13540_not-searchable
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/fengsling/arkiv
13540
Flere sitter i fengsel - færre blir satt inn
statistikk
2006-02-16T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet;Innvandring og innvandrere
no
fengsling, Fengslinger, kriminalitet, straffesaker, innsatte i fengsler, fengslingsgrunn (for eksempel dom, varetekt, forvaring ), nyinnsettelser, løslatelser, soningstid, lovbruddsgrupper (for eksempel vold, narkotika, vinningskriminalitet ), lovbruddstyper (for eksempel tyveri, drap, voldtekt ), fengselSosiale forhold og kriminalitet, Kriminalitet og rettsvesen, Innvandring og innvandrere, Sosiale forhold og kriminalitet
false

Fengslinger2003

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Flere sitter i fengsel - færre blir satt inn

I 2003 var det i gjennomsnitt 2 944 innsatte. Dette er en økning på 4 prosent fra året før og 900 flere enn for 20 år siden - og betyr at det ble tilbrakt mer enn 1 million dager i de norske fengslene. Flere satt på fengselsdom og forvaring/sikring, men færre i varetekt og på bøtesoning. Det var færre korte innsettelser i varetekt, spesielt for narkotikalovbrudd.

Innsatte ved årets begynnelse, etter type reaksjon og alder. 2003

Gjennomsnittlig antall innsatte i norske fengsler. 1960-2003

Flere soner straff

På en gjennomsnittlig dag i 2003 sonet 2 194 personer fengselsdom, 69 forvaring/sikring, 644 satt i varetekt, og 38 gjennomførte bøtesoning. De som er dømt til straff i fengsel utgjør med andre ord 77 prosent av alle innsatte. Sammenlignet med året før er det 7 prosent flere på fengselsdom og 8 prosent flere på forvaring/sikring. Gjennomsnittlig antall varetektsfengslede gikk imidlertid ned med 3 prosent, og personer på bøtesoning med 27 prosent.

Sett i forhold til hvem som satt i fengsel ved årets begynnelse, var det noenlunde samme kjønn, alder og lovbruddsfordeling i 2002 og 2003. Av alle innsatte var narkotikaforbrytelser hovedlovbrudd til 27 prosent, tyveri til 19 prosent, 14 prosent til forbrytelser mot liv, legeme og helbred - de samme andeler som året før. 1. januar 2003 var 34 prosent av de innsatte i aldersgruppen 21-29 år og 36 prosent i aldersgruppen 30-39 år. Andelen av de innsatte som er varetektsfengslet er høyest for de yngste, og reduseres med stigende alder: Hver tredje under 21 år og hver sjette over 50 år var varetektsfengslet ved årets begynnelse (se figur).

Færre nyinnsettelser, spesielt i varetekt

Selv om det er blitt flere innsatte i norske fengsler, viser fengslingsstatistikken en nedgang i antall innsettelser de siste to årene. I 2003 mottok fengslene i underkant av 10 700 nyinnsettelser, som er 8 prosent færre enn året før - og 11 prosent lavere enn i 2001.

Løslatelser og overføringer fra varetekt, etter lengden på varetektsoppholdet og personens alder. 2003

Løslatelser og overføringer fra varetekt, etter lengden på varetektsoppholdet. 2002 og 2003

Nedgangen fra 2002 til 2003 skyldes færre fengslinger i varetekt og til bøtesoning - med henholdsvis 21 og 41 prosent. Nedgangen i varetektsinnsettelsene gjelder for alle aldersgrupper og begge kjønn. Varetektsfengsling blir sjeldnere brukt for de fleste typer lovbrudd, men mye av den totale nedgangen har sammenheng med reduksjonen i varetektsfengslinger på grunn av narkotikaforbrytelser: I alt var det 845 færre innsettelser i varetekt og 342 færre varetektsfengslinger med narkotika som hovedlovbrudd.

I 2003 var det 2 339 løslatelser fra varetekt og 1 162 overføringer fra varetekt til soning av dom. 61 prosent av løslatelsene og 15 prosent av overføringene skjedde etter et varetektsopphold på mindre enn en måned. Av alle som avsluttet varetekt i 2003 var 38 prosent i aldersgruppen 21-29 år og 34 prosent i aldersgruppen 30-39 år (se figur). Det er de kortere varetektsoppholdene som er redusert, og sammenlignet med året før var det 19 prosent færre som hadde sittet under to måneder. Antallet som sitter lenger i varetekt er imidlertid uendret. Eksempelvis avsluttet 128 personer et opphold i varetekt på mer enn ett år, mot 110 i 2002 (se figur).

Nye særreaksjonsformer

De nye særreaksjonsformene forvaring, tvungen psykisk helsevern og tvungen omsorg ble gjort gjeldende fra og med 1. januar 2002. Ordningen fikk tilbakevirkende kraft ved at sikringsdommer kan gjenopptas og bli omgjort til en av de nye særreaksjonsformene. Særreaksjonene avløste sikring som strafferettslig særtiltak, men det vil fortsatt være personer som soner med hjemmel i en sikringsreaksjon. I 2003 var det 3 nyinnsettelser og 15 overføringer fra varetekt til soning av nye forvaringsdommer.

 

Tabeller

Tabeller til publiseringen