Færre oppklarte lovbrudd i reformåret 2017

Publisert:

Politi og påtalemyndigheten avsluttet etterforskningen av 288 800 lovbrudd i 2017. Dette er 9,6 prosent færre enn det rekordlave året før, og for antall oppklarte lovbrudd og siktelser er nedgangene enda større.

Alle de 12 nye politidistriktene (se tekstboks) hadde færre ferdig etterforskede lovbrudd i enn i 2016, viser nye tall fra statistikken over etterforskede lovbrudd i 2017. Reduksjonen var da særlig stor i distriktene på Sør- og Østlandet.

For hele landet samlet var det en stor nedgang for de fleste av lovbruddsgruppene (se tekstboks), og sammenliknet med året før var nedgangen mer enn 10 prosent for rusmiddellovbrudd, trafikklovbrudd og eiendomstyveri. I tillegg var det 5 prosent færre lovbrudd i kategorien vold og mishandling – til tross for en samtidig økning av anmeldelser i denne lovbruddsgruppen. Antallet ferdig etterforskede seksuallovbrudd var derimot 16 prosent flere enn året før.

At det totale antallet ferdig etterforskede lovbrudd i 2017 er så lavt, har dels sammenheng med at det ble anmeldt historisk få lovbrudd i 2017. Siste års reduksjon er imidlertid betydelig større for de avsluttede straffesakene enn for anmeldelsene, og da særlig omfanget av oppklarte lovbrudd og de som ender med tiltale i domstolene.

Færre oppklarte lovbrudd i de sørøstlige politidistriktene

De i alt 146 000 oppklarte lovbruddene i 2017 er hele 20 000 færre enn i 2016, og vi må tilbake til midten av 1990-tallet for å finne et mindre antall.  Målt i antall registrerte lovbrudd og folketall er Sør-Øst, Øst og Oslo landets tre største politidistrikter, og samlet hadde disse distriktene 14 400 færre oppklarte lovbrudd i 2017 enn i året før.

Figur 1. Etterforskede lovbrudd, etter politiets avgjørelse. Absolutte tall

Henlagt, manglende opplysning om gjerningsperson Henlagt, manglende bevis Henlagt, manglende saksbehandlingskapasitet og andre uoppklarte Henlagt, siktede ikke strafferettslig ansvarlig Overført til konfliktråd Forelegg Tiltale Påtaleunnlatelse og andre oppklarte
1998 195778 42280 5082 7680 2251 51605 73177 24242
1999 193843 44545 4372 8531 2109 56543 84165 24901
2000 199808 44253 4889 9024 2227 60830 78764 25531
2001 183762 44066 4214 9004 2272 69774 87466 25495
2002 182894 38280 7251 7894 1614 62054 77989 24068
2003 181182 40776 7998 7539 1883 64161 85101 26272
2004 169435 42718 6175 8718 2170 69839 86359 27792
2005 158296 40448 4602 9290 2624 70005 88962 24847
2006 153336 37385 4560 7974 2578 71971 82842 21797
2007 152919 37238 6663 9664 2620 75811 79794 21642
2008 147174 38562 6745 14116 2803 71941 79178 21883
2009 155804 37661 8436 8172 2737 68675 71082 21824
2010 142257 40081 9282 7838 2550 70783 74144 22967
2011 137436 39345 10185 7587 2426 68568 74957 22685
2012 139540 37706 12141 6600 2319 66960 69944 24593
2013 133482 38835 12774 6470 2381 69226 68598 25373
2014 120640 40997 13304 7148 2129 66691 70015 28401
2015 108735 40104 11237 7007 2079 66274 67131 26597
2016 100805 42141 10282 7305 2194 65032 68632 23012
2017 90282 41200 11241 7639 2147 56684 58691 20953

Blant de oppklarte lovbruddene var det 58 700 som endte med tiltale i domstolene. Dette er drøyt 9 900, eller 14 prosent, færre enn i 2016. Antallet ferdig etterforskede lovbrudd som ble overført til domstolene for en endelig avgjørelse der, var dermed langt færre i 2017 enn i noen av de siste 20 årene – som det fremgår av figur 1. De 56 700 lovbruddene som endte med forelegg er også betydelig færre enn i de foregående årene, og 13 prosent færre enn i 2016.

Få tyverier blir oppklart

Samlet sett ble 142 700 lovbrudd avgjort som uoppklarte i 2017, som er 10 500 færre enn året før. Blant de uoppklarte lovbruddene var det 69 500 eiendomstyveri, som er 11 prosent færre enn året før. De 18 400 oppklarte tyveriene er imidlertid 12 prosent færre enn i 2016, og vi må tilbake til første halvdel av 1980-tallet for å finne færre oppklarte tyverier enn i 2017.

Lavere oppklaringsprosent

Mye av økningen til den samlede oppklaringsprosenten i perioden 2012–2016 var forårsaket av nedgangen i anmeldte tyverier, da særlig de typene som ofte blir henlagt på grunn av manglende opplysninger om gjerningsperson. I 2017 er imidlertid den samlede oppklaringsprosenten 50,6 og betydelig lavere enn i de to foregående årene.

Siste års nedgang kommer dels på grunn av den store reduksjonen i antallet rusmiddel- og trafikklovbrudd, det vil si lovbruddstyper som ofte er anmeldt av politiet selv og har en høy andel med oppklaring. Det var imidlertid også en nedgang i oppklaringsprosenten for de fleste lovbruddsgruppene og mange underliggende typer av lovbrudd, da særlig for ordens- og integritetskrenkelser og vold og mishandling.

Færre siktede for vold og mishandling, også i nære relasjoner

Etter lovendringene og de første registreringene av mishandling i nære relasjoner i 2006, har antallet anmeldte og etterforskede tilfeller av denne typen voldslovbrudd økt hvert etterfølgende år. Til tross for ytterligere økning i antallet anmeldte tilfeller og registrerte ofre, ble det i 2017 for første gang ikke ferdig etterforsket flere tilfeller enn i året før.

I alt 2 714 tilfellene av mishandling i nære relasjoner ble ferdig etterforsket i 2017, hvorav 659 ble regnet som oppklarte og 535 av disse endte med tiltale i domstolene. Dette resulterte i 424 siktede personer med dette som hovedlovbrudd. For mishandling i nære relasjoner var det dermed både en lavere oppklaringsprosent og færre oppklarte lovbrudd, siktelser, tiltaler og siktede gjerningspersoner enn i 2016.

Tilsvarende var det også for trusler, kroppskrenkelser og kroppsskader. Alle disse typene av voldslovbrudd hadde en betydelig lavere oppklaringsprosent sammenliknet med året før, og samlet sett var det hele 10 prosent færre oppklarte tilfeller og 9 prosent færre siktede med disse voldstypene som hovedlovbrudd.

Flere oppklarte seksuallovbrudd mot barn

Det var 1 774 forskjellige personer med i alt 3 134 siktelser for seksuallovbrudd i 2017, henholdsvis 7 og 15 prosent flere enn i året før.

Politiet registrerte i 2017 langt flere anmeldelser av seksuallovbrudd relatert til barn og ungdom under 18 år, og sammenliknet med alle tidligere år ble det i 2017 også ferdig etterforsket og oppklart flere slike lovbrudd.

Dette medførte i alt 1 218 siktelser for seksuell handling og seksuell omgang med barn under 16 år, som er hele 33 prosent flere enn året før. Ut fra hovedlovbruddet var det 10 prosent flere siktede for disse typene av seksuallovbrudd mot barn, og denne økningen er noe mer moderat fordi en større andel av seksuallovbryterne i 2017 ble tatt for flere enn ett lovbrudd.

Nedgang i alle aldergrupper, unntatt for gjerningspersoner under 18 år

Som følge av nedgangen for antallet oppklarte lovbrudd i alt var det også færre siktelser og siktede gjerningspersoner. I 2017 resulterte politi- og påtalemyndighetens etterforskning i 149 600 siktelser mot 73 800 forskjellige personer. Dette er nær 12 prosent færre siktelser og 8 prosent færre siktede enn året før, og mange av de generelle nedgangene fra de foregående år ble dermed ytterligere forsterket.

Figur 2. Siktede for lovbrudd, etter alder

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
5-14 år 6.73 6.57 6.21 5.34 4.39 3.89 3.19 3.38 3.07 3.17 4.29
15-17 år 39.46 37.54 33.50 30.77 27.44 24.24 24.11 22.52 20.67 20.86 22.79
18-20 år 63.74 58.52 55.92 55.29 50.76 49.80 51.00 47.20 44.10 42.26 38.18
21-24 år 52.90 48.06 45.42 44.73 42.76 41.17 42.01 40.50 38.87 37.02 32.62
25-29 år 38.36 36.05 34.89 35.42 34.55 33.34 33.91 32.13 30.89 29.58 26.48
30-39 år 27.51 26.21 25.02 25.26 25.23 25.03 25.29 24.42 24.53 24.36 21.58
40-49 år 19.40 18.93 18.60 18.71 18.42 18.32 18.14 18.36 18.42 18.64 16.93
50-59 år 10.40 10.84 10.14 10.69 10.72 10.90 11.10 11.58 11.91 12.27 11.14
60 år og over 4.10 4.01 3.76 3.96 3.95 3.99 4.05 4.13 4.38 4.56 4.19

I den voksne befolkningen er det en stor nedgang av siktede gjerningspersoner i alle aldersgruppene – som det fremgår av figur 2. For aldersgruppen 18–39 år forlenges dermed den klare trenden fra de ti foregående årene. Samlet sett var det 41 700 siktede i denne aldersgruppen i 2017, som er 22 prosent færre enn i 2007. At det i 2017 også er færre siktede i de eldre aldersgruppene, samt at det er flere i de yngste aldersgruppene, representerer imidlertid brudd med de utviklingstrekk vi har sett i de foregående årene.

Butikktyverier utgjør mye av økningen blant barn og unge

I tiårsperioden 2007–2016 ble antall siktede i aldersgruppen 5–14 år mer enn halvert. De 3 824 siktelsene mot de 2 740 forskjellige siktede personer i denne aldersgruppen i 2017 er imidlertid hele 41 og 36 prosent flere enn i 2016.

Figur 3. Siktelser, etter alder, kjønn og lovbruddsgrupper. 2017

Annet lovbrudd Trafikkovertredelse Ordens- og integritetskrenkelse Rusmiddellovbrudd Seksuallovbrudd Vold og mishandling Eiendomsskade Annet vinningslovbrudd Eiendomstyveri
5-14 år 0.2 1.4 7.5 3.9 7.0 19.9 18.3 1.4 40.6
15-17 år 0.6 14.4 10.6 20.9 4.7 17.1 5.9 2.0 23.8
18-20 år 0.5 22.7 15.1 31.4 2.6 10.4 3.2 3.4 10.7
21-24 år 0.8 19.2 17.9 32.4 1.7 10.9 2.3 5.3 9.4
25-29 år 0.8 19.7 15.7 30.6 1.2 9.7 2.2 7.7 12.3
30-39 år 1.0 21.3 15.1 27.4 1.3 9.3 1.8 7.9 14.9
40-49 år 1.5 26.2 13.9 22.2 2.4 9.0 1.5 9.4 13.9
50-59 år 2.9 32.6 14.5 19.5 1.8 8.5 1.2 8.2 10.8
60 år og over 5.0 46.8 11.1 11.8 3.0 4.8 0.8 4.7 11.9
Menn 1.3 23.7 15.2 26.2 2.4 10.1 2.7 6.7 11.7
Kvinner 1.2 19.5 11.7 22.5 0.3 9.6 1.6 7.5 26.0
I alt 1.3 23.1 14.7 25.7 2.1 10.0 2.6 6.8 13.8

Hvilke lovbrudd de aller yngste blir tatt for, skiller seg mye fra sammensetningen av lovbrudd til de eldre gjerningspersonene – som figur 3 illustrerer. For eksempel utgjør siktelsene for butikktyveri så mye som en tredel av alle siktelsene i aldersgruppen 5–14 år og en femdel av alle siktelsene i aldersgruppen 15–17 år. Siste års økning i antall barn og unge tatt for butikktyveri tilsvarer da også mer enn hele økningen i det totale antallet siktelser og siktede i aldersgruppen 15–17 år og om lag 40 prosent av den samlede økningen i aldersgruppen 5–14 år.

I antall var da økningen størst for siktede under 15 år blant de bosatte i Rogaland, Hordaland og Akershus. Med 6 siktede per 1 000 innbyggere hadde dermed Rogaland den nest høyeste andelen siktede i aldersgruppen 5–14 år i 2017, etter Oslo med 7 siktede per 1 000 innbyggere.

Nye politidistrikt fra 1. januar 2016

Norsk politi gikk fra 1. januar 2016 over til ny regional inndeling der 27 politidistrikt ble redusert til 12. Selve den interne organiseringen av de nye politidistriktene vil skje gradvis i løpet av 2017 og 2018, men fra og med 2016-årgangen publiserer SSB kun tall fordelt etter den nye inndelingen av politidistrikt i Statistikkbanken.

De nye politidistriktene består av sammenslåinger av de tidligere distriktene. Tidligere Midtre Hålogaland politidistrikt er imidlertid etter ny inndeling delt ved fylkesgrensa mellom nye Nordland PD og Troms PD. For en detaljert oversikt over nye politidistrikt, inkludert kommunerelasjon, se Klassifikasjoner og kodelister og Om statistikken.

Nye statistikker med ny klassifisering av lovbrudd 2002–2017

SSB publiserer nå tall etter ny Standard for lovbruddstyper. Lovbruddstyper 2015 er utarbeidet som følge av at straffeloven av 2005, og nytt kodeverk for registrering av lovbrudd, ble innført i politiets register fra 1.10.2015. Standarden har nye grupperinger av både Type lovbrudd og Lovbruddsgruppe, men Lovbruddskategoriene forbrytelse og forseelse kan ikke videreføres. Ny inndeling av lovbrudd er gjort tilgjengelig for årganger tilbake til 2002 i Statistikkbanken. Tidligere inndeling er fremdeles tilgjengelig for alle årganger fram til og med 2014. Detaljert oversikt, med korrespondanse til politiets koder for lovbrudd, er nå tilgjengelig i Klassifikasjoner og kodelister.

At lovgivningen, registreringen og klassifiseringen av kriminaliteten i Norge ble endret fra og med 2015, medfører delvise brudd i tidsseriene som fordeler på lovbruddstyper. Dette skjer ulikt for de ulike kriminalstatistikkene og ulike lovbruddstypene, og medfører noen ekstra utfordringer for brukerne og deres tolkninger av denne typen statistikk. Les mer i artikkelen om De nye kriminalstatistikkene.

Kontakt