Færre oppklarte lovbrudd i reformåret 2017

Alle de 12 nye politidistriktene (se tekstboks) hadde færre ferdig etterforskede lovbrudd i enn i 2016, viser nye tall fra statistikken over etterforskede lovbrudd i 2017. Reduksjonen var da særlig stor i distriktene på Sør- og Østlandet.

For hele landet samlet var det en stor nedgang for de fleste av lovbruddsgruppene (se tekstboks), og sammenliknet med året før var nedgangen mer enn 10 prosent for rusmiddellovbrudd, trafikklovbrudd og eiendomstyveri. I tillegg var det 5 prosent færre lovbrudd i kategorien vold og mishandling – til tross for en samtidig økning av anmeldelser i denne lovbruddsgruppen. Antallet ferdig etterforskede seksuallovbrudd var derimot 16 prosent flere enn året før.

At det totale antallet ferdig etterforskede lovbrudd i 2017 er så lavt, har dels sammenheng med at det ble anmeldt historisk få lovbrudd i 2017. Siste års reduksjon er imidlertid betydelig større for de avsluttede straffesakene enn for anmeldelsene, og da særlig omfanget av oppklarte lovbrudd og de som ender med tiltale i domstolene.

Færre oppklarte lovbrudd i de sørøstlige politidistriktene

De i alt 146 000 oppklarte lovbruddene i 2017 er hele 20 000 færre enn i 2016, og vi må tilbake til midten av 1990-tallet for å finne et mindre antall.  Målt i antall registrerte lovbrudd og folketall er Sør-Øst, Øst og Oslo landets tre største politidistrikter, og samlet hadde disse distriktene 14 400 færre oppklarte lovbrudd i 2017 enn i året før.

Blant de oppklarte lovbruddene var det 58 700 som endte med tiltale i domstolene. Dette er drøyt 9 900, eller 14 prosent, færre enn i 2016. Antallet ferdig etterforskede lovbrudd som ble overført til domstolene for en endelig avgjørelse der, var dermed langt færre i 2017 enn i noen av de siste 20 årene – som det fremgår av figur 1. De 56 700 lovbruddene som endte med forelegg er også betydelig færre enn i de foregående årene, og 13 prosent færre enn i 2016.

Få tyverier blir oppklart

Samlet sett ble 142 700 lovbrudd avgjort som uoppklarte i 2017, som er 10 500 færre enn året før. Blant de uoppklarte lovbruddene var det 69 500 eiendomstyveri, som er 11 prosent færre enn året før. De 18 400 oppklarte tyveriene er imidlertid 12 prosent færre enn i 2016, og vi må tilbake til første halvdel av 1980-tallet for å finne færre oppklarte tyverier enn i 2017.

Lavere oppklaringsprosent

Mye av økningen til den samlede oppklaringsprosenten i perioden 2012–2016 var forårsaket av nedgangen i anmeldte tyverier, da særlig de typene som ofte blir henlagt på grunn av manglende opplysninger om gjerningsperson. I 2017 er imidlertid den samlede oppklaringsprosenten 50,6 og betydelig lavere enn i de to foregående årene.

Siste års nedgang kommer dels på grunn av den store reduksjonen i antallet rusmiddel- og trafikklovbrudd, det vil si lovbruddstyper som ofte er anmeldt av politiet selv og har en høy andel med oppklaring. Det var imidlertid også en nedgang i oppklaringsprosenten for de fleste lovbruddsgruppene og mange underliggende typer av lovbrudd, da særlig for ordens- og integritetskrenkelser og vold og mishandling.

Færre siktede for vold og mishandling, også i nære relasjoner

Etter lovendringene og de første registreringene av mishandling i nære relasjoner i 2006, har antallet anmeldte og etterforskede tilfeller av denne typen voldslovbrudd økt hvert etterfølgende år. Til tross for ytterligere økning i antallet anmeldte tilfeller og registrerte ofre, ble det i 2017 for første gang ikke ferdig etterforsket flere tilfeller enn i året før.

I alt 2 714 tilfellene av mishandling i nære relasjoner ble ferdig etterforsket i 2017, hvorav 659 ble regnet som oppklarte og 535 av disse endte med tiltale i domstolene. Dette resulterte i 424 siktede personer med dette som hovedlovbrudd. For mishandling i nære relasjoner var det dermed både en lavere oppklaringsprosent og færre oppklarte lovbrudd, siktelser, tiltaler og siktede gjerningspersoner enn i 2016.

Tilsvarende var det også for trusler, kroppskrenkelser og kroppsskader. Alle disse typene av voldslovbrudd hadde en betydelig lavere oppklaringsprosent sammenliknet med året før, og samlet sett var det hele 10 prosent færre oppklarte tilfeller og 9 prosent færre siktede med disse voldstypene som hovedlovbrudd.

Flere oppklarte seksuallovbrudd mot barn

Det var 1 774 forskjellige personer med i alt 3 134 siktelser for seksuallovbrudd i 2017, henholdsvis 7 og 15 prosent flere enn i året før.

Politiet registrerte i 2017 langt flere anmeldelser av seksuallovbrudd relatert til barn og ungdom under 18 år, og sammenliknet med alle tidligere år ble det i 2017 også ferdig etterforsket og oppklart flere slike lovbrudd.

Dette medførte i alt 1 218 siktelser for seksuell handling og seksuell omgang med barn under 16 år, som er hele 33 prosent flere enn året før. Ut fra hovedlovbruddet var det 10 prosent flere siktede for disse typene av seksuallovbrudd mot barn, og denne økningen er noe mer moderat fordi en større andel av seksuallovbryterne i 2017 ble tatt for flere enn ett lovbrudd.

Nedgang i alle aldergrupper, unntatt for gjerningspersoner under 18 år

Som følge av nedgangen for antallet oppklarte lovbrudd i alt var det også færre siktelser og siktede gjerningspersoner. I 2017 resulterte politi- og påtalemyndighetens etterforskning i 149 600 siktelser mot 73 800 forskjellige personer. Dette er nær 12 prosent færre siktelser og 8 prosent færre siktede enn året før, og mange av de generelle nedgangene fra de foregående år ble dermed ytterligere forsterket.

I den voksne befolkningen er det en stor nedgang av siktede gjerningspersoner i alle aldersgruppene – som det fremgår av figur 2. For aldersgruppen 18–39 år forlenges dermed den klare trenden fra de ti foregående årene. Samlet sett var det 41 700 siktede i denne aldersgruppen i 2017, som er 22 prosent færre enn i 2007. At det i 2017 også er færre siktede i de eldre aldersgruppene, samt at det er flere i de yngste aldersgruppene, representerer imidlertid brudd med de utviklingstrekk vi har sett i de foregående årene.

Butikktyverier utgjør mye av økningen blant barn og unge

I tiårsperioden 2007–2016 ble antall siktede i aldersgruppen 5–14 år mer enn halvert. De 3 824 siktelsene mot de 2 740 forskjellige siktede personer i denne aldersgruppen i 2017 er imidlertid hele 41 og 36 prosent flere enn i 2016.

Hvilke lovbrudd de aller yngste blir tatt for, skiller seg mye fra sammensetningen av lovbrudd til de eldre gjerningspersonene – som figur 3 illustrerer. For eksempel utgjør siktelsene for butikktyveri så mye som en tredel av alle siktelsene i aldersgruppen 5–14 år og en femdel av alle siktelsene i aldersgruppen 15–17 år. Siste års økning i antall barn og unge tatt for butikktyveri tilsvarer da også mer enn hele økningen i det totale antallet siktelser og siktede i aldersgruppen 15–17 år og om lag 40 prosent av den samlede økningen i aldersgruppen 5–14 år.

I antall var da økningen størst for siktede under 15 år blant de bosatte i Rogaland, Hordaland og Akershus. Med 6 siktede per 1 000 innbyggere hadde dermed Rogaland den nest høyeste andelen siktede i aldersgruppen 5–14 år i 2017, etter Oslo med 7 siktede per 1 000 innbyggere.