208061_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/offinnut/aar
208061
Reduserte petroleumsinntekter
statistikk
2015-02-26T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
offinnut, Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, statsforvaltningen, kommuneforvaltningen, skatter, avgifter, trygdepremier, pensjonspremier, inntekter etter art (for eksempel bøter, gebyrer, bompenger), utgifter etter art (for eksempel uførepensjoner, barnetrygd, subsidier), utgifter etter formål (for eksempel helse, miljøvern, kultur), offentlig underskudd, kommuneregnskap, kommuneøkonomi, kommunale finanser, nettofinansinvesteringer.Statlige finanser, Offentlig forvaltning , Kommunale finanser, Offentlig sektor
false
Inntekter og utgifter i stat og kommune. Skatter og avgifter, petroleumsinntekter, trygder, pensjoner, offentlige investeringer i vei og jernbane. Statens petroleumsinntekter falt med 50 milliarder i 2014.

Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter2014

Statistikken beskriver inntektene og utgiftene i stat og kommune. Sammen med statistikken over fordringer og gjeld gir den et helhetlig bilde av sektorens økonomiske stilling.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Reduserte petroleumsinntekter

Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten anslås til 297 milliarder kroner i 2014. Dette er en nedgang på 50 milliarder sammenlignet med året før.

Offentlig forvaltning. Inntekt, utgift og overskudd. Påløpte verdier. Mill. kr
20102011201220132014
Totale inntekter1 433 2831 580 5951 664 6771 679 3271 704 145
Totale utgifter1 148 1341 205 1221 254 1271 331 6571 418 697
Overskudd285 149375 474410 551347 670285 448
 
Overskudd i statsforvaltningen307 581394 979427 676371 209310 545
Overskudd i kommuneforvaltningen-22 432-19 505-17 126-23 539-25 098

Offentlig forvaltnings overskudd, målt ved nettofinansinvesteringene, beregnes til 285 milliarder kroner i 2014. Dette er en nedgang på 62 milliarder kroner fra året før. Det er fall i statens petroleumsinntekter som er hovedforklaringen på nedgangen. I 2014 utgjorde petroleumsinntektene 297 milliarder kroner, noe som var drøyt 50 milliarder lavere enn fjoråret. Reduksjonen startet i 2013, da petroleumsinntektene også sank med 50 milliarder kroner fra året før. Dette har sammenheng med lavere produksjon i petroleumssektoren og lavere priser på olje og gass.

Offentlig forvaltnings inntekter utenom petroleumsinntekter, økte med 76 milliarder fra 2013 til 2014. Økte skatter og avgifter fra Fastlands-Norge, i tillegg til renter og utbytte i Statens pensjonsfond utland, bidro til dette.

Økning i totale utgifter

Totale utgifter i offentlig forvaltning er estimert til 1 419 milliarder kroner i 2014. Dette er 87 milliarder mer enn i 2013. Stønader til husholdninger var den største utgiftsposten i forvaltningen, og beløp seg til 430 milliarder i 2014. Dette tilsvarer drøyt én tredel av totale utgifter. Utgiftsposten omfatter pensjoner og andre ytelser gjennom folketrygden, samt andre ordninger som barnetrygd, kontantstøtte, utdanningsstønader, økonomisk sosialhjelp og bostøtte.

Offentlig forvaltning investerte i realkapital for 145 milliarder kroner i 2014, dette er en økning på 11 prosent fra året før. Av de samlede investeringene stod statsforvaltningen for 84 milliarder, eller 58 prosent, mens kommuneforvaltningen stod for resten.

Kommuneforvaltningen

Foreløpige tall for kommuneforvaltningen viser at underskuddet for 2014 ble om lag 25 milliarder kroner, som er 3,5 milliarder kroner mer enn i 2013. De statlige rammeoverføringene er kommuneforvaltningens største inntektskilde, og økte med nesten 7 prosent. Skatteinntekter er den nest største, og denne økte langt mindre, drøyt 2 prosent, fra 2013. Veksten i skatteinntektene ble dermed noe lavere enn antatt. Den tredje største inntektskilden er betalinger for offentlige tjenester, som økte med knapt 5 prosent. De tre nevnte inntektskildene representerer over 90 prosent av kommuneforvaltningens totale inntekter. Blant utgiftene viser foreløpige tall at bruttoinvesteringer i fast realkapital økte med om lag 9 prosent, og vokste med det for andre år på rad mer enn noen av de andre utgiftspostene.

Datagrunnlag og usikkerhetÅpne og lesLukk

For statsforvaltningen bygger denne publiseringen på det foreløpige statsregnskapet, samt grove estimater for helseforetakene og nettobudsjetterende virksomheter (universiteter, statlige høgskoler, m.fl.). For kommuneforvaltningen ligger et utvalg av kvartalsregnskaper fra kommuner og fylkeskommuner til grunn. Tallene må derfor tolkes med forsiktighet.