143674
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knr/maaned
143674
Fortsatt moderat vekst i Fastlands-BNP
statistikk
2014-11-20T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
knr, Nasjonalregnskap, bruttonasjonalprodukt, BNP, verdiskaping, bruttoprodukt etter næring, bruttoinvesteringer, konsum i husholdninger, konsum i ideelle organisasjoner, offentlig konsum, vareproduksjon, tjenesteproduksjon, eksport, import, lønnskostnader, sysselsetting, timeverk, oljeinvesteringer, fastlands-NorgeNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false
Kvartalsvis nasjonalregnskap gir tall for norsk realøkonomi. BNP Fastlands-Norge hadde en sesongjustert volumvekst på 0,4 prosent i 3. kvartal 2014.

Nasjonalregnskapseptember 2014

Hovedrevisjon fra 1. kvartal 1995 frem til 3. kvartal 2014.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Fortsatt moderat vekst i Fastlands-BNP

Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge økte med 0,4 prosent i 3. kvartal. Etter sterk vekst i 2. kvartal er vi tilbake til den samme moderate veksten som har preget fastlandsøkonomien i over halvannet år.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert volumendring fra foregående periode
201314. kvartal 20131. kvartal 20142. kvartal 20143. kvartal 2014
1Tall for 2013 er foreløpige.
Bruttonasjonalprodukt0,7-0,10,51,10,5
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge2,30,50,61,20,4
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart-4,4-2,30,30,41,1
Innenlandsk sluttanvendelse3,60,8-0,21,70,3
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,10,30,80,7-0,1
Konsum i offentlig forvaltning1,71,10,81,00,6
Bruttoinvestering i fast realkapital6,81,2-0,80,3-0,2
Eksport i alt-3,0-1,20,8-1,42,1
Import i alt4,31,5-1,4-0,32,2
 
Sysselsatte personer1,20,20,30,30,2
Utførte timeverk0,70,40,40,40,3

Bruttoproduktet i petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart gikk opp med 1,1 prosent i 3. kvartal, og bidro til at BNP totalt økte med 0,5 prosent i samme kvartal.

Elektrisitetsproduksjonen dempet veksten

Produksjon og distribusjon av elektrisitet gikk ned med 9,3 prosent i 3. kvartal, og dempet veksten i BNP Fastlands-Norge med nær 0,2 prosentpoeng. Det var imidlertid god vekst i andre vareproduserende næringer, hovedsakelig i bygge- og anleggsvirksomhet og varehandel.

Industriproduksjonen økte samlet med 0,7 prosent. Vekst i verftsindustrien, reparasjon- og installasjonsvirksomhet og produksjon av maskiner og annet utstyr bidro til oppgangen. Også næringsmiddelindustrien, som bearbeiding og konservering av fisk, økte.

Aktivitetsnivået for tjenesteytende næringer utenom offentlig forvaltning økte med 0,9 prosent i 3. kvartal. Dette er den høyeste kvartalsveksten siden 4. kvartal 2012. Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning gikk for øvrig ned for fjerde kvartal på rad, mens det var generell vekst for tjenestenæringene ellers.

Bruttoproduktet i offentlig forvaltning økte med 0,4 prosent, om lag samme økning som tidligere. Statlig og kommunal forvaltning vokste med henholdsvis 0,6 og 0,2 prosent. Bruttoproduktet i kommuneforvaltningen ble noe dempet av lærerstreiken i 3. kvartal.

Nedgang i varekonsumet

Husholdningenes samlede konsum gikk ned med 0,2 prosent i 3. kvartal, etter en vekst på 0,7 prosent i kvartalet før. Varekonsumet hadde en nedgang på 0,8 prosent, mot en tilsvarende oppgang i 2. kvartal. Mye av nedgangen kom fra mindre kjøp av varige goder som møbler, hvitevarer og biler. Også elektrisitetsforbruket var klart lavere i 3. enn i 2. kvartal.

For andre kvartal på rad økte tjenestekonsumet med 0,7 prosent. Nordmenns konsum i utlandet, som har hatt en sterk vekst over en lengre periode, gikk derimot ned med 0,6 prosent.

Svak nedgang i bruttoinvesteringene

Bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge var 0,6 prosent lavere i 3. enn i 2. kvartal. Lavere forsvars- og sykehusinvesteringer førte til at investeringene i statsforvaltningen gikk ned med 8,2 prosent. Husholdningenes boliginvesteringer har utviklet seg svakt etter 4. kvartal i 2013, og de ble ytterligere redusert i 3. kvartal. Industriinvesteringene var derimot på samme nivå som i 2. kvartal.

Den høye veksten i petroleumsinvesteringene stoppet opp for et år siden, og har deretter falt. I 3. kvartal var petroleumsinvesteringene om lag på samme nivå som kvartalet før.

Økning i eksport og import

Eksporten av varer og tjenester økte med 2,1 prosent etter en nedgang kvartalet før.

Olje- og gasseksporten, som utgjør nesten halvparten av den total eksporten, bidro til denne utviklingen. Eksporten av tradisjonelle varer økte med 0,9 prosent, etter en vekst på 2,9 prosent i 2. kvartal. Økt eksport av fisk og fiskeprodukter forklarer mye av veksten i begge kvartalene. Foreløpige tall viser fortsatt vekst i eksport av tjenester.

Etter en nedgang i 2. kvartal økte importen av tradisjonelle varer med 1,8 prosent. Import av raffinerte oljeprodukter bidro sterkt både til nedgangen i 2. kvartal og til veksten i 3. kvartal.

Samlet import av varer og tjenester økte med 2,2 prosent i 3. kvartal.

Beskjeden sysselsettingsvekst

Korrigert for sesongsvingninger økte antall sysselsatte personer med 6 000 personer, eller 0,2 prosent, i 3. kvartal, etter en vekst på 0,3 prosent i både 1. og 2. kvartal. Veksten i utførte timeverk er beregnet til 10,3 prosent.Sterkere vekst i timeverkene enn i sysselsatte personer har sammenheng med at det har vært en overgang fra deltids- til heltidsansatte. Timeverkene økte mest i næringene bygg og anlegg og teknisk konsulentvirksomhet.

Revisjon av tidligere kvartaler

I forbindelse med frigiving av tall for 3. kvartal, publiserer nasjonalregnskapet også nye tidsserier tilbake til 1995 som følge av en hovedrevisjon av nasjonalregnskapet. Kvartalstall tilbake til 1978 vil bli frigitt samtidig med publiseringen av de første foreløpige anslagene for 2014 11. februar 2015.

Hovedrevisjonen og ny detaljert statistikk for 2012 har ikke endret det makroøkonomiske bildet for noen av årene i forhold til tidligere anslag. En oversikt over revisjoner i makroøkonomiske hovedstørrelser fremgår i egen tabell.

For en oversikt over utviklingen i bruttonasjonalprodukt for noen av våre handelspartnere, se statistikk fra OECD.

1 Rettet 20.11.2014 kl. 13.10

Gjennomført hovedrevisjon av nasjonalregnskapetÅpne og lesLukk

Statistisk sentralbyrå har gjennomført en hovedrevisjon av nasjonalregnskapet og tilhørende statistikker. De første resultatene ble publisert 20. november 2014. Revisjonen har sin bakgrunn blant annet i nye internasjonale retningslinjer som Norge er forpliktet til å følge. Også nye beregningsmetoder og nye kilder er tatt i bruk.

Begreper og klassifisering i nasjonalregnskapetÅpne og lesLukk

Utfyllende informasjon om definisjoner av begreper, variabler og klassifisering i nasjonalregnskapet finner du i Om statistikken under definisjoner.

Slik beregnes talleneÅpne og lesLukk

Foreløpige årstall beregnes ved å summere fire kvartaler i kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR). Tallene er foreløpige frem til endelig årlig nasjonalregnskap (NR) publiseres i november to år senere. Disse tallene innarbeides deretter som nytt basisår (modellgrunnlag) i KNR. Det vil si at endelige årstall for 2011 er basisår i KNR ved publisering i mai 2014.

Både i NR og KNR blir effekten av prisutviklingen fjernet. Dette gjøres for å kunne identifisere den underliggende konjunkturutviklingen i økonomien.

I tidsseriene er tall fra basisår og bakover kjedede volumtall, mens fra basisåret er volumtallene beregnet i faste priser, det vil si i basisårpriser. Dette betyr at additivitet i komponentene i volum bare forekommer fra basisår (fastprisår) og fremover. I de kjedede volumtallene forekommer kjedingsavvik fordi volumtallene er beregnet med skiftende fastprisår (t-1 i alle årgangene).

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB