Konjunkturtendensene til Norge og utlandet

Moderat konjunkturoppgang fra andre halvår 2016

Publisert:

Fall i etterspørselen fra petroleumsnæringen og lav internasjonal vekst har bidratt til at norsk økonomi har vært i konjunkturnedgang siden sommeren 2014. Kraftig økning i offentlig etterspørsel og omslag til investeringsvekst i fastlandsnæringene er viktige faktorer bak en moderat økning i aktivitetsveksten framover.

Til tross for lav aktivitetsvekst har sysselsettingen fortsatt å øke noe. Samtidig har veksten i antallet som ønsker arbeid vært større. Arbeidsledigheten har derfor økt klart siden våren 2014 og kan komme til å øke enda litt til før den begynner å gå ned mot slutten av 2016.

Veksten internasjonalt tar seg noe opp neste år

Den økonomiske veksten internasjonalt er fremdeles svak, men bildet er noe blandet. I euroområdet har veksten avtatt de siste kvartalene. I 3. kvartal falt veksten noe også i USA, men der har veksten vært såpass høy over tid at den første renteøkningen nærmer seg. Framvoksende økonomier som Russland og Brasil rammes hardt av de lave råvareprisene, mens veksten fortsatt er relativt høy i India og Kina. Den økte asyltilstrømmingen medfører en mer ekspansiv finanspolitikk i mange europeiske land. Dette vil forsterke utsiktene til noe høyere vekst framover. Norges handelspartnere sett under ett, vil komme inn i en ny oppgangskonjunktur neste år. Det ligger imidlertid ikke an til noen sterk oppgang, slik at vekstøkningen i norske eksportmarkeder framover vil bli meget moderat. Mange OECD-land er fortsatt preget av en kraftig lavkonjunktur med høy arbeidsledighet. Dette vil føre til fortsatt svært lave renter internasjonalt gjennom hele prognoseperioden.

Mange asylsøkere gir høy vekst i offentlig konsum

Innretningen av finanspolitikken har lenge stimulert norsk økonomi og bidratt til å dempe nedgangen vi er inne i. Målt ved økningen i strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd, var finanspolitikken svært ekspansiv i 2014, og like ekspansiv i år. Det blir betydelige lettelser i den direkte beskatningen av bedrifter og husholdninger i 2016, om lag på linje med i år. Den store tilstrømmingen av asylsøkere høsten 2015 bidrar til å løfte bruken av oljepenger ytterligere i 2016. Innstrammingstiltakene som «finansierer» det meste av utgiftsøkningen har trolig relativt beskjedne realøkonomiske effekter. Dermed blir den stimulerende virkningen på økonomien større enn det veksten i budsjettunderskuddet skulle tilsi. Vi legger til grunn at innretningen av finanspolitikken også i 2017 og 2018 vil virke ekspansivt, men klart mindre enn i 2016.

Investeringsnedgang i petroleumsnæringen stopper opp i 2018

Investeringene i utvinningsnæringen har fram til 3. kvartal 2015 falt med nærmere 25 prosent fra toppen i 3. kvartal 2013. Høy kostnadsvekst og lav lønnsomhet var noe av bakgrunnen, men nedgangen har blitt kraftig forsterket av oljeprisfallet etter sommeren 2014. Med 45 dollar per fat er oljeprisen i begynnelsen av desember 2015 om lag 60 prosent lavere enn nivået den lå på i nær tre år før fallet. Oljeprisen antas å ta seg langsomt opp til 60 dollar per fat ved utgangen av 2018. Vi regner med at nedgangen i petroleumsinvesteringene vil bli dempet framover, og anslår nedgangen målt som årsgjennomsnitt til 14 prosent både i 2015 og 2016, og klart mindre i 2017, før de så holder seg uendret fra 2017 til 2018.

Lavere rente og svak krone

Styringsrenta er rekordlav og vi venter at den settes ned med ytterligere 0,25 prosentpoeng innen utgangen av 1. kvartal 2016. Deretter ventes ingen endringer før mot slutten av vår prognoseperiode. Typiske boliglånsrenter kan derfor komme ned i 2,5 prosent i løpet av 2016 mot 3,9 prosent som årsgjennomsnitt i 2014. Krona har stort sett falt i verdi siden tidlig i 2013, blant annet som følge av forventninger om lavere norske renter. Det siste halvannet år har utviklingen vært nært knyttet til oljeprisfallet. Målt med den importveide kronekursen var krona i begynnelsen av desember 26 prosent svakere enn i januar 2013, etter å ha svingt rundt samme nivå i de tre siste månedene. Vi legger til grunn at krona vil holde seg på dette nivået gjennom 2016, for deretter gradvis å styrke seg noe etter hvert som oljeprisen øker og konjunkturene bedres. I slutten av 2018 vil krona importveid likevel være nær 20 prosent svakere enn i januar 2013. Den svake krona fører til en markert bedring av den kostnadsmessige konkurranseevnen, noe som bidrar til økt eksport og redusert import og dermed økt aktivitet i Norge.

Økte investeringer i fastlandsnæringene framover

Investeringene i fastlandsnæringene har falt med 6 prosent gjennom de tre første kvartalene i år, men vi regner med at et omslag er nært forestående. Den svake krona, økt vekst ute og lav rente er noen momenter som ligger bak. Noen store industriprosjekter vil bidra til en klar vekst i industriinvesteringene. Også i kraftforsyningen venter næringen selv høy vekst i 2016. Etter hvert vil bedrede konjunkturer stimulere til ytterligere noe vekst i fastlandsnæringenes investeringer. En kan imidlertid ikke regne med at veksten blir veldig sterk ettersom det er ledig kapasitet i mange næringer.

Høyere prisvekst i 2016

Veksten i konsumprisindeksen (KPI) trekkes i år kraftig opp av kronesvekkelsen, mens reduserte energipriser trekker ned. Til neste år vil både energiprisene og enkelte avgiftsøkninger trekke opp, i tillegg til tidsforsinkete effekter av kronesvekkelsen som alt har funnet sted. Samlet sett venter vi at KPI vil øke med 2,8 prosent i 2016, mot 2,2 prosent i 2015. Prisveksten neste år vil da være nesten ett prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet siste 10-20 år. Valutakursutviklingen vil bidra til at prisveksten kommer markert ned i 2017 og i enda større grad i 2018.

Svak reallønnsutvikling

To forhold driver lønnsomheten i industrien i hver sin retning. Leverandørvirksomheten til petroleumsnæringen går dårlig både med tanke på pris og volum, mens tradisjonell konkurranseutsatt virksomhet gjennomgående går godt på grunn av kronesvekkelsen. De isolerte konsekvensene av dette på lønnsveksten er ikke opplagt. Økningen i arbeidsledigheten bidrar imidlertid til at vi regner med en noe lavere lønnsvekst i år og neste år enn i fjor, hvor gjennomsnittlig årslønn økte med 3,1 prosent. Reallønnsveksten ligger an til å bli 0,6 prosent i år, og den kan komme til å bli svakt negativ i 2016. Selv om arbeidsledigheten trolig vil reduseres litt i 2017 og 2018, vil den fremdeles kunne oppfattes som høy og bidra til at lønnsveksten holder seg lav. Den reduserte prisveksten vil likevel innebære at reallønningene øker.

Moderat vekst i husholdningenes konsum

Beskjeden vekst i sysselsettingen og lav reallønnsvekst trekker utviklingen i husholdningenes inntekter ned i år og neste år, mens reduserte renter og skattelette trekker opp. Den økte prisveksten trekker inntektsveksten ned i 2016, som ventes å bli klart lavere enn i år og i fjor. Konsumet i husholdningene økte klart gjennom første halvår i år, men svært beskjedent i tredje kvartal. Vi venter at konsumet tar seg litt opp framover, men ikke mer enn at konsumet som årsgjennomsnitt vil vokse klart mindre i 2016 enn i år. Inntektsveksten ventes å ta seg klart opp i 2017 og 2018, først og fremst som følge av økt vekst i sysselsetting og reallønn. Offentlige stønader til husholdningene vil også ta seg opp som følge av de mange asylsøkerne som da ventes å komme inn i befolkningen. Dette vil bidra til at konsumveksten øker markert.

Lavere vekst i boligprisene

Boligprisene har økt klart gjennom 2014 og fram til 3. kvartal i år, men veksten har avtatt gjennom 2015. Høy inntektsvekst og utsikter til stadig lavere renter har vært drivkraften. Rentene ligger an til å fortsette å falle, mens inntektsveksten nå bremser klart opp. Økt arbeidsledighet trekker også i retning av økt usikkerhet knyttet til egen inntekt, som også kan virke dempende på etterspørselen i boligmarkedet.Også veksten i kreditt til husholdningene viser tegn til å avta ved utgangen av 2015.Vi venter at prisene gjennomgående vil falle noe ut året og inn i 2016. Som årsgjennomsnitt anslår vi likevel at boligprisene vil stige med 5,8 prosent i 2015 og 1,5 prosent i 2016. Økt inntektsvekst, bedrede konjunkturer og lave renter bidrar til at boligprisene ventelig tar seg klart opp igjen i 2017 og 2018. Boliginvesteringene falt gjennom fjoråret, men har økt klart så langt i år. Vi regner med at veksten i boligbyggingen vil holde seg relativt høy også framover og ut vår prognosehorisont.

Aktivitetsveksten tar seg forsiktig opp framover

Veksten i fastlandsøkonomien har vært jevnt svak etter i fjor sommer. Regnet som årlig rate økte BNP Fastlands-Norge fra 2. kvartal 2014 til 3. kvartal 2015 med bare 1,1 prosent. Vi regner med at veksten langsomt vil øke litt framover. I våre prognoser blir veksten i 3. kvartal 2016 høyere enn trendveksten, for tiden anslått til 2 ¼ prosent, slik at vi kan karakterisere det som en konjunkturoppgang. Som årsgjennomsnitt anslås BNP Fastlands-Norge å øke med 1,5 prosent i 2015 og 2,0 prosent i 2016. 0,2 prosentpoeng av denne veksten er knyttet til nettovirkningen av tilstrømmingen av asylsøkere ut over det normale. I 2017 og 2018 regner vi med at veksten kommer opp i overkant av 2,5 prosent. Den svake aktivitetsveksten har bidratt til at arbeidsledigheten i følge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) har økt fra 3,2 prosent i 2. kvartal 2014 til 4,6 prosent i perioden august til oktober 2015. Vi venter at ledigheten øker litt til før den begynner å gå litt ned mot slutten av 2016. Som årsgjennomsnitt antar vi at ledighetsraten blir 4,6 prosent neste år og at den faller til 4,3 prosent i 2018. Vi har i beregningene antatt at den økte tilstrømmingen av asylsøkere ikke vil påvirke arbeidstilbudet markert før etter vår prognosehorisont, som er 2018.

Kontakt