9843_om_not-searchable
/kultur-og-fritid/statistikker/orgakt/hvert-3-aar
9843_om
statistikk
2014-12-04T10:00:00.000Z
Kultur og fritid;Kultur og fritid;Sosiale forhold og kriminalitet
no
false
Resultatene fra levekårsundersøkelsen 2014 viser høy organisasjonsaktivitet blant befolkningen, sterke sosiale bånd og at man har høy tillit til hverandre.

Organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk, levekårsundersøkelsen2014

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk, levekårsundersøkelsen
Emne: Kultur og fritid

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Organisasjonsmedlemskap: Organisasjonsmedlemskap omfatter for eksempel fagforeninger, politiske partier, korps og kor, idrettslag – i alt 11 ulike typer organisasjoner.

Organisasjonsaktivitet og gratisarbeid: Vi spør de som er medlem av en organisasjon om hvor aktive de er i organisasjonen, og teller opp hvor mange organisasjoner den enkelte er aktiv i. I tillegg kartlegges gratis arbeid for organisasjoner og politiske partier, og hvor mange timer de gratisarbeidene jobber gratis i året.

Religiøs tilhørighet: Her ser vi på om folk definerer seg som religiøse, og hvor ofte de religiøse deltar på gudstjenester og religiøse møter, utenom spesielle anledninger som bryllup, begravelser og dåp.

Politisk deltakelse: Politisk deltakelse omfatter selvrapportert stemmegivning ved siste Stortingsvalg og i hvilken grad folk deltar politisk gjennom å skrive leserinnlegg, delta i demonstrasjoner o.l.

Sosialt nettverk: Dette temaet er satt sammen av spørsmål om det sosiale nettverket man har i form av om man har noen å spørre om råd og praktisk hjelp.

Mellommenneskelig tillit: Her kartlegger vi den mellommenneskelig tilliten blant folk i form av en gjennomsnittlig skår. Skåren baseres på spørsmål om i hvor stor grad folk er til å stole på og i hvor stor grad folk vil utnytte deg om de får sjansen til det. Den intervjuede svarer på en skala fra 0 til 10, der 0 indikerer lav tillit, mens 10 indikerer høy tillit.

Samlet sett kan temaene politisk deltakelse, sosialt nettverk og mellommenneskelig tillit plasseres inn under samlebetegnelsen sosial kapital .

Standard klassifikasjoner

Alder

Personene er gruppert etter alder ved inngangen av året da intervjuene ble foretatt.

Bostedsstrøk

Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk i bestemte størrelsesgrupper. Som spredtbygd strøk regnes foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstiger 50 meter.

Landsdel

De enkelte landsdeler omfatter følgende fylker:

Oslo og Akershus

Østlandet ellers: Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark

Agder og Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland

Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Trøndelag: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark

Familiefase

Kjennemerket grupperer den intervjuede personen etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og barnas alder. Kjennemerket skiller mellom enslige og par der par både omfatter gifte og samboende. Enslig refererer altså til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om vedkommende bor alene. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år.

Utdanning

Grunnskole

Videregående

Universitet og høyskole kort (opp til 4 år).

Universitet og høyskole lang (mer enn 4 år).

Økonomisk status

Variabelen dekker personens egen oppfatning av viktigste aktivitet på intervjutidspunktet. Dette skiller seg fra ILO definisjonen som har en forhåndsdefinert klassifisering av økonomisk status.

Yrkesaktiv heltid: Består både av ansatte og selvstendig næringsdrivende

Yrkesaktiv deltid: Består både av ansatte og selvstendig næringsdrivende

Arbeidsledig

Student: inkluderer personer i arbeidsrettet opplæring og verneplikt

Alders- eller afp pensjonist

Ufør eller ikke i stad til å arbeide

Hjemmearbeidene

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Landsrepresentativt, gis tall for landsdeler og bostedsstrøk.

Hyppighet og aktualitet

Levekårsundersøkelsen EU-SILC gjennomføres årlig. Fra og med 2011 består undersøkelsen av en årlig av en fast kjerne av spørsmål og temabolker med varierende tema. Temaene gjentas med en syklus på tre år. Friluftsliv og organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk var tema i 2011, 2014 og 2017. De andre temabolkene omfatter idrettsaktiviteter, bolig og boforhold og utsatthet og uro for lovbrudd. Det blir også gjennomført egne undersøkelser for helse, omsorg og sosial kontakt og om arbeidsforhold og arbeidsmiljø.

Internasjonal rapportering

Fra og med 2011 er datafangsten for de nasjonale temaene i levekårsundersøkelsene samordnet med levekårsundersøkelsen Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC). EU-SILC er en europeisk utvalgsundersøkelse om inntekt, sosial ekskludering og levekår som er samordnet via EU’s statistikkorgan Eurostat, og forankret i det europeiske statistiske system (ESS).

Tverrsnitt- og panelfiler fra EU-SILC overføres til Eurostat årlig. EU-SILC mikrodata er gjort tilgjengelig for forskere og studenter gjennom Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med kodete variabler, tilkoplede opplysninger og vekter blir lagret. Anonymiserte filer er også tilgjengelige for forskere og studenter gjennom NSD – Norsk senter for forskningsdata.

Bakgrunn

Formål og historie

Det er to hovedformål levekårsundersøkelsene tar sikte på å tilfredsstille. De skal for det første gjøre det mulig å belyse hovedtrekkene ved ulike sider av befolkningens levekår og ulikheter i befolkningens levekår. For det andre skal levekårsundersøkelsen gjøre det mulig å følge utviklingen i befolkningens levekår, både utviklingen i levekårenes nivå og ulikheter.

Over en treårsperiode skal Levekårsundersøkelsen EU-SILC, sammen med undersøkelsene om arbeidsmiljø og helse, omsorg og sosial kontakt, dekke de viktigste levekårsområdene.

Det ble fra 1973 til 1995 gjennomført seks generelle levekårsundersøkelser. Undersøkelsene belyser levekårskomponentene økonomi, boforhold, fritid, sosialt nettverk, helse, utdanning, sysselsetting og arbeidsforhold.

I 1996 ble det innført et samordnet system for levekårsundersøkelser. Systemet besto av årlige levekårsundersøkelser med rullerende tema og en årlig panelundersøkelse. Arbeidsmiljø var tema i 1996, 2000, 2003, 2006 og 2009. Boforhold, fritidsaktiviteter og offer for lovbrudd var tema i 1997, 2001, 2004 og 2007. Helse, omsorg og sosial kontakt var tema i 1998, 2002, 2005 og 2008. Den årlige panelundersøkelsen dekket noen viktige hovedtema.

Fra og med 2011 er det innført et nytt system for surveybasert levekårsstatistikk. Et viktig formål med det nye systemet var bedre samordning med internasjonale rapporteringsbehov, EU-SILC. Det nye systemet dekker i stor grad tidligere tema, men det er også utviklet nye tema for å belyse politisk deltakelse, sosialt nettverk og økonomiske og sosiale problemer.

I tillegg til de faste levekårsundersøkelsene gjennomfører Statistisk sentralbyrå, på oppdrag utenfra, enkeltstående levekårsundersøkelser blant utvalgte grupper.

Brukere og bruksområder

De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskningsmiljøene innen områdene arbeidsmiljø, helse og omsorg, boforhold, fritid og nærmiljø og levekår generelt.

Utover dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på levekårsområdet.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling

Sammenheng med annen statistikk

Levekårsbegrepet spenner svært vidt og denne statistikken har derfor sammenheng med mange andre statistikker.

Opplysninger om boforhold får en også i registerbasert statistikk om boforhold. Denne gir mulighet for en vesentlig mer detaljert geografisk oppsplitting. Forbruksundersøkelsen samler også inn opplysninger om boforhold. Den gir bl.a. en mer fullstendig oversikt over alle typer boutgifter.

Opplysninger om arbeidsforhold får en fra flere kilder. Arbeidskraftundersøkelsen er en viktig kilde og gir en del opplysninger som supplerer opplysningene i levekårsundersøkelsen, f.eks. om opplæring i yrkeslivet, helgearbeid, arbeidstidsordninger og om funksjonshemmedes forhold til arbeidsmarkedet. En del registre som Arbeidstaker-/arbeidsgiver registret, sykefraværsregisteret m.m er også relevante. Opplysningene i disse registrene kan også utnyttes i LKU.

Formue og inntekt koples fra registeropplysningene i Inntekts- og formuesstatistikken. Dessuten benyttes enkelte demografiske opplysninger, og opplysninger om utdanning og stønader.

Levekårsundersøkelsen om fritidsaktiviteter inneholder ikke lenger opplysninger om kulturaktiviteter. Disse får en fra kultur- og medieundersøkelsene som SSB gjennomfører og fra annen kulturstatistikk.

 

Lovhjemmel

Frivillig undersøkelse

EØS-referanse

1177/2003

Produksjon

Omfang

Populasjonen er bosatte personer i alderen 16 år og over som ikke bor i institusjon.

Datakilder og utvalg

Datakildene er intervjuopplysninger fra de årlige representative utvalgsundersøkelsene og ulike tilkoblede registeropplysninger.

Bruttoutvalget til levekårsundersøkelsen EU-SILC består av om lag 11 500 personer.

Utvalget er trukket etter prosedyrer for tilfeldig utvalg.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling skjer i hovedsak ved telefonintervju (Computer Assisted Telephone Interview CATI) og i noen tilfeller ved besøksintervju (Computer Assisted Personal Interview CAPI). Datainnsamlingen til levekårsundersøkelsen EU-SILC foregår i hovedsak fra januar til mai i intervjuåret.

Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres det at bare gyldige koder for svaralternativer registreres.

I undersøkelser der næring og yrke samles inn kodes disse sentralt i SSB.

Til utvalget er det trukket personer. Analyseenheten er primært person, men i noen tilfeller også husholdning. Bruk av husholdning som analyseenhet krever bruk av vekter.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Levekårsundersøkelsen sitt tema organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk bygger delvis på tidligere levekårsundersøkelser. Organisasjonsaktivitet var tema i undersøkelsene i 1997, 2001, 2004, 2007, 2011, 2014 og 2017, mens temaene politisk deltakelse og sosialt nettverk var tema for første gang i undersøkelsen i 2011. Enkelte tidsserier om organisasjonsaktivitet kan føres tilbake til de generelle levekårsundersøkelsene 1980-1995.

Siden 1997 har Levekårsundersøkelsen kartlagt befolkningens organisasjonsaktiviteter omtrent hvert tredje år. I 2011 ble det gjort endringer i spørsmålene om organisasjonsmedlemsskap og -deltakelse. Endringene i spørsmålene om organisasjonsmedlemskap og -deltakelse i organisasjoner gjelder først og fremst at er organisasjonstypene inndelt i andre kategorier.

Kategoriene som kan sammenlignes med de tidligere levekårsundersøkelsene er:

Medlem/aktivt medlem av politisk parti

Medlem/aktivt medlem i idrettslag

Medlem/aktivt medlem i friluftslivorganisasjon

Sysselsatt og medlem i fag- eller arbeidstakerorganisasjon

Sysselsatt og medlem i bransje-, nærings- eller yrkesorganisasjon

Når kategoriene endres og blir færre, kan dette innvirke på hvor mange som telles som medlemmer eller som er aktive i organisasjoner. Resultatene for andel som ikke er medlemmer/aktive medlemmer i organisasjoner og andel som er medlemmer/aktive medlemmer i to eller flere organisasjoner kan derfor ikke sammenlignes direkte med resultatene fra tidligere år.

Statistikken om gratisarbeid for organisasjoner er også endret. Fra 1997 til 2007 viser tabellene andelen av medlemmer som utførte gratisarbeid. Fra 2011 viser tabellene andel av befolkningen som utførte gratisarbeid.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Frafallsfeil

Dersom frafallet ikke er like stort i alle grupper vil det skape et skjevt utvalg som ikke lenger fullt ut er representativt for den befolkningen som undersøkes. Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall i levekårsundersøkelsen, se dokumentasjonsrapport.

For å korrigere for at frafallet kan skape et skjevt utvalg er tallene i tabellene vektet. Referansen for vektingen er bruttoutvalget. Følgende kjennemerker inngår i vektingen: Kjønn, alder, utdanning og familiestørrelse.

Varians

Utvalgsusikkerhet får en fordi resultatene bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for størrelsen av utvalgsusikkerhet. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på. Det er laget en tabell som viser hvordan standardavviket i gjennomsnitt avhenger av antallet observasjoner (intervjuede personer) som ligger til grunn for et prosenttall.

For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-1,96*S) og (M+1,96*S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabell a til å finne konfidensintervaller. Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 70 er 3,2 når linjesummen (tallet på observasjoner) er 300. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 +/-(1,96*3,2), dvs. det strekker seg fra 63,7 til 76,3 prosent.

Tabell a. Størrelsen av standardavvik i prosent

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB