Norsk kulturbarometer

Ikke relevant

Alder

Personene er gruppert etter alder ved intervjutidspunkt.

Landsdel

De enkelte landsdeler omfatter følgende fylker:

Oslo/Akershus

Østlandet ellers: Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark

Agder/Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland

Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal

Trøndelag: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark

Bostedsstrøk

Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk i bestemte størrelsesgrupper. Som spredtbygd strøk regnes foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstige 50 meter.

Familiefase

Kjennemerket grupperer den intervjuede personen etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og barnas alder. Kjennemerket skiller mellom enslige og par der par både omfatter gifte og samboende. Enslig refererer altså til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om vedkommende bor alene. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år.

Husholdningstype

Husholdning er definert som kosthusholdning. Den omfatter alle personer som er fast bosatt på samme adresse og som har felles kost. Adresse er faktisk adresse, ikke formell. Husholdningene er gruppert etter type etter om de omfatter én eller flere personer, om de omfatter ett par (gift eller samboende) og om paret bor sammen med egne barn i alderen 0-19 år. Par uten egne barn er gruppert etter eldste persons alder.

Sosioøkonomisk status

Grupperingen av yrker fra og med 2000 bygger på Standard for yrkesklassifisering (NOS C 521).

Yrkesgruppe 1-2: (1) Administrative ledere og politikere, (2) Akademiske yrker

Yrkesgruppe 3: Yrker med kortere høgskole- og universitetsutdanning og teknikere

Yrkesgruppe 4-5: (4) Kontor- og kundeserviceyrker, (5) Salgs-, service- og omsorgsyrker

Yrkesgruppe 6-9: (6) Yrker innenfor jordbruk, skogbruk og fiske, (7) Håndverkere o.l., (8) Prosess- og

maskinoperatører og transportarbeidere o.l., (9) Yrker uten krav til utdanning

I yrkesgruppe 0: Militære yrker og uoppgitte, plasseres Menige i yrkesgruppe 9, Befal 1 plasseres i yrkesgruppe 3 og Befal 2 plasseres i yrkesgruppe 1-2 .

Grupperingen bygger ellers på Standard for inndeling etter sosioøkonomisk status (Standard for norsk statistikk nr. 5). Yrkesstatus er beregnet for aldersgruppen 16-79 år.

Utdanning (16-79 år)

Utdanningsnivå er basert på egne spørsmål i undersøkelsen. De er kategorisert ifølge Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000), publisert i NOS C 617.

Ungdomsskolenivå: Inkluderer barne- og ungdomsskoleutdanning, 1.-10. klassetrinn

Videregående skolenivå: Inkluderer videregående utdanning11.-13. klassetrinn og nivået 'Påbygging til videregående utdanning' som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning.

Universitets- og høgskolenivå kort: inkluderer høyere utdanning t.o.m. 4 år.

Universitets- og høgskolenivå lang: inkluderer utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.

Navn: Norsk kulturbarometer
Emne: Kultur og fritid

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Landsrepresentativ, det gis tall for landsdeler og bostedsstrøk.

Mediebruksundersøkelse hvert år. Kulturbruksundersøkelse, som er et tillegg til mediebruksundersøkelsene, er blitt gjennomført i 1991, 1994, 1997, 2000, 2004 og 2008.

Ingen

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling

Formålet har vært å samle inn data for befolkningen for å måle bruk og tilgang til medier og kulturtilbud. Denne typen undersøkelser ble første gang gjennomført i 1991 og har deretter blitt fulgt opp med små endringer. Tidligere har SSB gjennomført lytter- og seerundersøkelser for NRK siden siste halvdel av 1960-tallet. Det har også vært noen spørsmål i levekårsundersøkelsene om kultur bruk siden 1970-tallet.

Viktige brukere har vært Kulturdepartementet og Norsk kulturråd. Begge instanser har vært med på å finansiere kulturbruksundersøkelsene. Telenor har finansiert spørsmålene om bruk av IKT og brukt disse dataene jevnlig. De seinere åra er det Medietilsynet som har ansvaret for tildeling av midler til mediedelen av undersøkelsen og Kulturdepartementet tar deg av kulturdelen. Ellers har Institutt for journalistikk brukt dataene jevnlig og de går inn som en vesentlig del i NORDICOMs medierapportering "MedieNorge". Ellers blir dataene mye brukt blant personer innen medieprofesjonen og på kulturområdet.

Dataene blir særlig brukt til å vise hvem som er brukere av medie- og kulturtilbud og utviklingen på disse feltene fra år til år.

Ikke relevant

Kultur- og mediebruksdataene er egne avgrensede undersøkelser og kan derfor ikke kobles direkte til annen statistikk.

Frivillig

Ingen

Populasjonen er et representativt utvalg av den norske befolkningen i alderen 9-79 år. hver person som er med i undersøkelsen blir intervjuet om sin medie- og kulturbruk og hva slags tilgang de har til slike tilbud. Intervjuet til mediebruksundersøkelsen varer i gjennomsnitt om lag 25 minutter. Spørsmålene om kulturbruk tar i gjennomsnitt 10-15 minutter og kommer i tillegg.

Kultur- og mediebruksundersøkelsen er en egen uavhengig surveyundersøkelse. I de siste undersøkelsen er utanning og fødeland koblet til fra utanningsregisteret og folkeregisteret.

Til undersøkelsene trekkes det et landsrepresentativt utvalg på fra 2600 til 2800 personer i alderen 9-79 år. Etter frafall blir nettoutvalget på i underkant av 2000 personer.

Datainnsamling

Telefonintervju med CATI.

Revisjon

Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres at bare gyldige koder for svaralternativer registreres.

Beregninger

Undersøkelsen er basert i svar fra respondenter og beregninger blir ikke gjort i tilknytning til svarene.

Ikke relevant

Alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. Undersøkelsen gjennomføres etter lovpålagte regler og SSB er underlagt kontroll både fra Datatilsynet og vårt eget personvernombud. Det vil aldri bli kjent utenfor SSB hva enkeltpersoner har svart på spørsmålene.

I hovedtrekk er det sammenlignbarhet fra og med undersøkelsen i 1991. I de tilfelle sammenlignbarheten avviker, er dette påpekt i publikasjonene.

Varians

Utvalgsusikkerhet får en fordi resultatene bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for størrelsen av utvalgsusikkerhet. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på. Det er laget en tabell som viser hvordan standardavviket i gjennomsnitt avhenger av antallet observasjoner(intervjuede personer) som ligger til grunn for et prosenttall og prosenttallet.

For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-2*S) og (M+2*S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabell a til å finne konfidensintervaller. Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 70 er 3,2 når linjesummen (tallet på observasjoner) er 300. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 + 2*3,2, dvs. det strekker seg fra 63,6 til 76,4 prosent.

Tabell a. Størrelsen av standardavvik i prosent

Frafall og skjevhet

Svarprosenten i Kultur- og mediebruksundersøkelsene har i de seinere åra ligget mellom 60 og 65 prosent. Dersom frafallet ikke er like stort i alle grupper vil det skape et skjevt utvalg som ikke lenger fullt ut er representativt for den befolkningen som undersøkes. Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall i de ulike undersøkelsene se publikasjonene for de enkelte undersøkelsene.

Undersøkelsene dekker de fire månedene mars, juni, september og desember og alle dager i uka. For å korrigere for at frafallet i disse periodene kan skape et skjevt utvalg, er tallene i tabellene vektet, slik at alle periodene teller like mye. I de åra da undersøkelsen omfatter både kulturbruk og mediebruk, er det brukt et doblet utvalg av barn fra 9-15 år. I tabellene er denne aldersgruppen vektet ned til å ha halv verdi, slik at utvalget blir i overensstemmelse med den reelle befolkningen.

Ikke relevant