357476
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/srjakt/aar
357476
statistikk
2019-08-07T08:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri
no
srjakt, Småvilt- og rådyrjakt, felte dyr, rypejakt, rypejegere, rådyrjakt, småvilt (for eksempel ringdue, hare, ender)Jakt, Jord, skog, jakt og fiskeri
true

På grunn av vedlikehold kan innholdet på ssb.no være ustabilt fra kl. 17.00. Vi beklager ulempene dette måtte medføre.

Småvilt- og rådyrjakt

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

181 900

ryper felt i jaktåret 2018/2019

Antall felte rådyr og utvalgte småviltarter
AntallProsent
2018-20192017-2018 - 2018-20192013-2014 - 2018-2019
Lirype124 00015,724,2
Fjellrype57 900-2,912,0
Storfugl13 09034,176,9
Orrfugl19 9301,436,3
Ringdue29 580-15,0-32,3
Stokkand10 700-16,3-21,3
Hare17 19025,311,0
Rødrev25 05017,526,4
Rådyr29 520-11,314,8

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Antall felte skogsfugl og ringdue. Fylke

Antall felte skogsfugl og ringdue. Fylke1
StorfuglOrrfuglJerpeRingdue
1Tallene ble rettet 30. april 2015.
2009-201011 48026 2103 09056 870
2010-201114 04031 4303 11052 530
2011-201211 76024 3503 30044 630
2012-20135 83014 5601 73042 410
2013-20147 40014 6201 40043 690
2014-20159 18020 1202 04039 960
2015-20164 60013 1501 14039 460
2016-20177 71016 2701 28037 570
2017-20189 76019 6601 61034 800
2018-201913 09019 9302 29029 580
 
2018-2019
Østfold180180:4 670
Akershus380500705 900
Oslo3060:80
Hedmark5 4604 3002405 600
Oppland7601 3001002 830
Buskerud1 0702 0402002 620
Vestfold4060202 520
Telemark5401 740701 270
Aust-Agder3201 390:450
Vest-Agder90850:520
Rogaland20170:1 090
Hordaland2017020100
Sogn og Fjordane40130:70
Møre og Romsdal70450:60
Trøndelag3 5905 1601 3901 720
Nordland23091013080
Troms - Romsa70470::
Finnmark - Finnmárku18050:20
Uoppgitt jaktfylke2030::

Tabell 2 
Antall felte ryper. Fylke

Antall felte ryper. Fylke
LirypeFjellrype
2009-2010110 20054 050
2010-2011127 85066 850
2011-2012150 35078 650
2012-201377 50042 400
2013-201499 85051 700
2014-2015140 00082 450
2015-2016111 45063 500
2016-2017118 10063 800
2017-2018107 20059 600
2018-2019124 00057 900
 
2018-2019
Østfold--
Akershus--
Oslo--
Hedmark14 3001 600
Oppland10 0503 650
Buskerud8 6002 200
Vestfold--
Telemark3 3501 600
Aust-Agder2 2501 000
Vest-Agder2 800950
Rogaland7001 400
Hordaland2 8504 350
Sogn og Fjordane1 5002 200
Møre og Romsdal2 1502 700
Trøndelag37 0008 650
Nordland12 40010 600
Troms - Romsa12 50010 350
Finnmark - Finnmárku13 4506 600
Uoppgitt jaktfylke10050

Tabell 3 
Antall felte stokkender og grågjess. Fylke

Antall felte stokkender og grågjess. Fylke
StokkandGrågås
2009-201016 89012 800
2010-201114 75014 630
2011-201212 99013 320
2012-201312 83013 710
2013-201413 60015 690
2014-201515 20016 140
2015-201613 47019 020
2016-201711 51014 720
2017-201812 79015 460
2018-201910 70015 630
 
2018-2019
Østfold1 3901 330
Akershus620140
Oslo:-
Hedmark940100
Oppland29030
Buskerud390130
Vestfold5401 120
Telemark280240
Aust-Agder440280
Vest-Agder670690
Rogaland2 380900
Hordaland370380
Sogn og Fjordane140230
Møre og Romsdal3101 440
Trøndelag1 0804 920
Nordland5202 290
Troms - Romsa2201 150
Finnmark - Finnmárku100250
Uoppgitt jaktfylke:20

Tabell 4 
Antall felte rådyr. Fylke

Antall felte rådyr. Fylke
Rådyr
2010-201130 780
2011-201228 780
2011-201225 890
2012-201326 690
2013-201425 710
2014-201526 590
2015-201627 700
2016-201730 380
2017-201833 280
2018-201929 520
 
2018-2019
Østfold3 630
Akershus2 330
Oslo90
Hedmark2 220
Oppland1 330
Buskerud1 670
Vestfold1 820
Telemark1 410
Aust-Agder2 050
Vest-Agder2 330
Rogaland1 580
Hordaland170
Sogn og Fjordane:
Møre og Romsdal1 710
Trøndelag5 770
Nordland1 370
Troms - Romsa30
Finnmark - Finnmárku:
Uoppgitt jaktfylke-

Om statistikken

Statistikken gir en oversikt over antall felte småvilt, villsvin og rådyr.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

 

Småvilt

Viltartene som inngår i statistikken over småviltjakt. Inkluderer 35 småviltarter (fugler og pattedyr), villsvin og rådyr.

Jaktåret

Ett jaktår går fra og med 1. april til og med 31. mars året etter.

Jegeravgift

Alle som skal jakte i Norge, må betale jegeravgift til Viltfondet. Avgiften gjelder for hele jaktåret. Avgiften er et vilkår for å utøve jakt, men gir ikke jaktrett på noe område.

Jegerregisteret

Jegerregisteret er et register over personer som har kvalifisert seg til å drive jakt i Norge og gir samtidig en oversikt over hvilke av disse personene som har betalt jegeravgiften. For mer informasjon, se hjemmesiden til Jegerregisteret .

 

Standard klassifikasjoner

Klassifisering av småvilt.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Regionalt nivå

Kommune.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Dataene er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikk over småviltjakt har blitt utarbeidet siden jaktåret 1971/1972. For perioden 1971/1972-1992/1993 bygget statistikken på oppgaver fra et utvalg av jegere som løste viltrygdavgift, senere jegeravgift, for jaktåret. Fra og med jaktåret 1993/1994 ble rapportskjemaet sendt ut sammen med innbetalingskortet for jegeravgiften, og jegerne ble oppfordret til å rapportere. Ettersom det var en frivillig undersøkelse, ble svarprosenten lav, og det ble nødvendig å foreta en supplerende utvalgsundersøkelse blant dem som ikke hadde rapportert innen fristen. For å øke svarprosenten til et tilfredstillende nivå fikk  daværende Direktoratet for naturforvaltning (DN) innført et gebyr for manglende rapportering. Gebyret ble innført med virkning fra jaktåret 2000/2001.

Fra 1927 til 1984 baserte rådyrstatistikken seg først på rapporter fra lensmennene, senere fra kommunale viltnemnder. Fra og med 1984/1985 følger rådyrstatistikken samme opplegg som for småviltjaktstatistikken. Siden tallene fram til og med jaktåret 1999/2000 er beregnet, er det knyttet en viss usikkerhet til dem.

Brukere og bruksområder

Statistikken blir laget på oppdrag for Miljødirektoratet. Den er et viktig hjelpemiddel i den nasjonale forvaltningen av småviltet. Sentrale brukere er sentral og lokal viltforvaltning, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, media, interesseorganisasjoner og interesserte jegere.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Det publiseres tall over jegere på jakt og antall personer som har løst jegeravgiften.

Lovhjemmel

Annen lovhjemmel og Statistikkloven § 2-1.

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter 36 småviltarter (fugler og pattedyr), villsvin og rådyr.

Datakilder og utvalg

Rapport fra den enkelte jeger.

Alle som har løst jegeravgiften for et jaktår, må senere rapportere for det samme jaktåret.

Datainnsamling, editering og beregninger

Hver enkelt jeger rapporterer på tilsendt rapportskjema eller via Internett til Statistisk sentralbyrå.

Det blir foretatt faste kontroll- og editeringsrutiner av det innkomne materialet. Under optisk lesing blir alle skjema kontrollert mot jegerregistret. Skjemaene blir kontrollert for absolutte og mulige feil, og slike feil blir rettet. Eksempel på mulige feil er unormalt høye fellingstall og oppgaver for arter utenfor deres vanlige utbredelsesområde. Om nødvendig tas det kontakt med Direktoratet for naturforvaltning og andre fagfolk for å belyse spesielle forhold.

Antall felt vilt blir summert opp og fordelt på fylke. Kommunetallene blir estimert. Dette er beskrevet nærmere i et eget notat .

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Bruk av innsamlede data fra oppgavegiverne vil skje i samsvar med krav stilt i statistikklovens bestemmelser. Det medfører at det ikke publiseres tall for kommuner der hvor færre enn 3 jegere har deltatt på jakt. For kommunetallene har en en satt som ekstrakrav at flere enn tre jegere skal ha rapportert utbytte for at det kan publiseres fellingstall. I tillegg er det satt en grense på minst 15 felte vilt. For li- og fjellrype er grensen satt til 100 felte ryper, mens for ringdue er grensen 50. Dette er også beskrevet nærmere i et eget notat .

Sammenlignbarhet over tid og sted

Som følge av endret beregningsrutine er det brudd i tidsserien i 1993/1994, 1999/2000 og 2001/2002. En regner med at de to siste bruddene har hatt marginale utslag for resultatet. For å kontrollere den ordinære rådyrstatistikken fra kommunene for jaktårene 1982/1983-1989/1990, innhentet Statistisk sentralbyrå også opplysninger om rådyrjakt direkte fra jegerne ved å ta inn spørsmål om antall felte rådyr på skjema for småviltjakt. Resultatene fra disse undersøkelsene viste så stort avvik fra den ordinære rådyrstatistikken at fellingstall for rådyr ikke ble publisert i perioden 1984-1986. Fra 1987 er rådyrstatistikken utarbeidet etter det samme opplegget som småviltstatistikken. Antallet for disse årene vil ikke være sammenliknbare med tall fra tidligere år.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det blir kjørt feilrettingsrutiner som skal fange opp oppgaver for arter utenfor deres vanlige utbredelsesområde, men det kan likevel forekomme at oppgaver med feil slipper igjennom feilrettingsprosedyren. En del papirrapporter er utydelig utfylt, og det kan gi feil under optisk lesing. Der hvor jaktfylket ikke er oppført, blir rapporten utfylt med bostedsfylket til jegeren hvis arten finnes i fylket. Det kan i noen tilfeller føre til at viltet blir ført opp i et fylke hvor de ikke er felt.

Fra og med jaktåret 2001/2002 har svarprosenten kommet så høyt (over 90) at det ikke er foretatt noen beregninger av frafallet. Det er grunn til å tro at andelen jegere uten utbytte eller med lite utbytte er atskillig større blant dem som ikke rapporterer, enn blant dem som har rapportert. Frafallet av felte dyr skulle derfor bli betydelig mindre enn frafallet av jegere som ikke rapporterer, men vi har ikke sikre holdepunkter for å kvantifisere etter dette.

Fram til jaktåret 2000/2001 ble utbyttet fra småviltjakten beregnet med ulike statistiske metoder. På fylkesnivå vil det for enkelte være variasjoner som dels kan skyldes de benyttede beregningsrutinene. Det gjelder særlig for arter med liten utbredelse.

Jegere som har rapportert via Internett danner utvalget for kommunestatistikken. Det vil si at det bare estimeres kommunetall for de kommunene det er rapportert utbytte for via Internett. Hvis det bare er rapportert på papirskjema, kan det derfor forekomme at det er felt småvilt og rådyr i kommuner som ikke blir med i statistikken. I slike tilfeller vil resten av kommunetallene i det aktuelle fylket bli noe overestimert.

Resultatene kan være beheftet med feil som skyldes mangelfulle og uriktige oppgaver.

Revisjon

Ikke relevant

Faktaside

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB