232904
/inntekt-og-forbruk/statistikker/ifhus/aar
232904
Eldre har bedre inntektsvekst enn unge
statistikk
2015-12-16T10:00:00.000Z
Inntekt og forbruk;Innvandring og innvandrere
no
ifhus, Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, inntektsstatistikk, inntekter, formuesstatistikk, formuer, husholdningssinntekt, husholdningsstyper (for eksempel aleneboende, par med og uten barn), inntektsregnskap, yrkesinntekter, kapitalinntekter, overføringer (for eksempel pensjon, sosialhjelp, kontantstøtte), fattigdom, barnefattigdom, lavinntekt, gjeldInntekt og formue , Inntekt og forbruk, Inntekt og forbruk, Innvandring og innvandrere
false
Statistikken viser husholdningenes inntektsnivå, inntektsfordeling, formue og gjeld. I 2014 var medianinntekt etter skatt for husholdningene 478 700 kroner og gjennomsnittsinntekten var på 563 700 kroner.

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger2014

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Eldre har bedre inntektsvekst enn unge

Eldre par uten barn har hatt en inntektsvekst på 21 prosent de siste fem årene. Småbarnsfamiliene økte sine inntekter med 8 prosent i samme periode.

Inntekt etter skatt for husholdninger etter husholdningstyper. Median1
Median inntekt etter skattProsent2
20142013 - 20142009 - 2014
1Personer i studenthusholdninger er utelatt.
2I faste kroner
Alle husholdninger478 7001,010,8
Aleneboende under 45 år275 0000,75,5
Aleneboende 45-64 år309 2001,110,5
Aleneboende 65 år og eldre248 4002,117,4
Par uten barn, eldste person under 45 år569 1001,01,5
Par uten barn, eldste person 45-64 år707 6002,016,3
Par uten barn, eldste person 65 år og eldre533 1002,221,1
Par med barn, yngste barn 0-6 år721 7001,18,2
Par med barn, yngste barn 7-17 år831 4001,411,8
Par med voksne barn, yngste barn 18 år og eldre924 6001,614,1
Enslig mor/far med barn 0-17 år391 6000,75,5
Enslig mor/far med voksne barn, 18 år og eldre513 3001,010,1
Figur 1. Andel av totalinntekten som disponeres av ulike tidelsgrupper (desiler). Inntekt etter skatt per forbruksenhet

Husholdningenes inntekter økte klart svakere i 2014 enn året før. Gjennomsnittlig husholdningsinntekt etter skatt økte med 1,8 prosent i 2014, mens medianinntekten økte med 1 prosent. Tilsvarende inntektsvekst i 2013 var på henholdsvis 2,5 og 1,9 prosent. Alle inntekter er da omregnet til faste priser. I tillegg er personer i studenthusholdninger utelatt.

Medianinntekten etter skatt for husholdningene var på 478 700 kroner i 2014, mens gjennomsnittsinntekten var på 563 700 kroner.

Eldre par uten barn har hatt sterkest inntektsvekst

Det er klare forskjeller mellom ulike husholdningstypers inntektsutvikling de fem siste årene. De eldste husholdningene har økt inntektene mest. Par uten barn, der eldste person er 65 år eller eldre, hadde en medianinntekt som var 21,1 prosent høyere i 2014, sammenlignet med hva tilsvarende husholdningstype hadde i 2009. Dette var en nesten dobbelt så sterk inntektsvekst som den generelle veksten i denne perioden, som var 10,8 prosent. Også enslige pensjonister og par uten barn, der eldste person er i alderen 45-64 år, har økt inntektene klart mer enn alle husholdningene sett under ett.

Gruppene med svakest realvekst i husholdningsinntektene de siste fem årene var unge aleneboende og unge par uten barn, samt småbarnsfamilier og enslige forsørgere. Alle disse gruppene hadde en økning i inntektene mellom 2009 og 2014 som var lavere enn den generelle inntektsveksten i samfunnet.

Større inntektsulikheter

Rangerer en befolkningen i ti like store grupper sortert etter inntekt etter skatt og etter å ha justert for ulikheter i husholdningsstørrelse - såkalt inntekt etter skatt per forbruksenhet - så disponerte tidelen med lavest inntekt 3,8 prosent av all inntekt i 2014, en nedgang fra 3,9 prosent i 2013.

Tidelen med høyest inntekt har på sin side økt sin andel av totalinntekten fra 20,7 prosent i 2013 til 21,2 prosent i 2014. Også summariske ulikhetsmål som beskriver hele inntektsfordelingen, f.eks. Gini-koeffisienten viser at ulikheten ble større i 2014. Denne koeffisienten økte fra 0,241 i 2013 til 0,247 i 2014.

Økningen i ulikhet skyldes blant annet at kapitalinntektene økte i 2014, og da først og fremst mottatt aksjeutbytte. Dette er inntekter som i stor grad tilfaller husholdningene i toppen av inntektsfordelingen. Inntektsveksten til husholdningene nederst i fordelingen har på sin side vært klart svakere enn resten av befolkningen de siste årene. Mange her har innvandrerbakgrunn. I de siste ti årene har andelen personer med innvandrerbakgrunn i laveste inntektsklasse fordoblet seg fra 23 til 46 prosent. Husholdninger nederst i inntektsfordelingen er ellers kjennetegnet av å ha en svak tilknytning til arbeidsmarkedet, og stønadsandelen er stor.

Siden 2009 har ulikheten økt for hvert eneste år ved at tidelen av befolkningen med høyest inntekt disponerer en økende andel av totalinntektene, mens tidelen med laveste inntekt har fått redusert sin andel. 

Mer gjeld og formue

Beregnet bruttoformue til norske privathusholdninger utgjorde 7 730 milliarder kroner i 2014, som er en nominell økning på 5,2 prosent fra året før. Beregnet markedsverdi på de fleste nordmenns viktigste formuesobjekt, egen bolig, var på 5 179 milliarder kroner. Av dette utgjør beregnet verdi av sekundærbolig 539 milliarder kroner. Andelen husholdninger som eier en bolig i tillegg til den man bor i, gikk ned fra 10,8 prosent i 2013 til 10,4 prosent i 2014.

Verdien av husholdningenes finanskapital økte nominelt med 9,3 prosent til 2 140 milliarder kroner i 2014. Bankinnskudd alene utgjorde 988 milliarder kroner. Til tross for lavere renter på innskudd er det en økning på 8,4 prosent fra året før. Aksjer, andeler i fond og andre verdipapirer utgjorde til sammen 947 milliarder kroner, som er 12,8 prosent høyere enn året før.

Norske husholdningers gjeld økte med 5,8 prosent i 2014 til 2 819 milliarder kroner. Sum beregnet nettoformue, det vil si summen av realkapital og finanskapital, fratrukket gjeld, var på 4 911 milliarder kroner i 2014. Det er en økning på 4,8 prosent fra året før. Dette utgjør i underkant av 1 million kroner per innbygger.

Økte formuesforskjeller

Nettoformuen er svært skjevt fordelt mellom husholdningene, og formuesforskjellene fortsetter å øke. Rangerer en husholdningene etter størrelsen på nettoformuen, disponerte tidelen med høyest nettoformue 50,2 prosent av all nettoformue i 2014. Dette er en større andel enn i 2013, da den rikeste tidelen disponerte 49,5 prosent. I 2012 var andelen 48,8 prosent.

Statistikken for 2014 viser også en økt konsentrasjon av formue helt i toppen av fordelingen. De 1 prosent rikeste privathusholdningene i Norge eide 19 prosent av all formue i 2014, mens de rikeste 0,1 prosent av husholdningene eide 8,8 prosent av all nettoformue. Tilsvarende andeler året før var henholdsvis 18,3 og 8,3 prosent.

Den økte formueskonsentrasjonen henger blant annet sammen med en sterk økning i verdiene på aksjer og andeler i ulike verdipapirfond. Dette er formuesobjekter som i stor grad eies av husholdninger med de høyeste formuene.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB