9151_om_not-searchable
/inntekt-og-forbruk/statistikker/ifhus/aar
9151_om
statistikk
2015-12-16T10:00:00.000Z
Inntekt og forbruk;Innvandring og innvandrere
no
false
Statistikken viser husholdningenes inntektsnivå, inntektsfordeling, formue og gjeld. I 2014 var medianinntekt etter skatt for husholdningene 478 700 kroner og gjennomsnittsinntekten var på 563 700 kroner.

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger2014

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger
Emne: Inntekt og forbruk

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Husholdning / privathusholdning

Som en husholdning regnes alle personer som er fast bosatt i boligen. Statistikken omfatter bare personer i privathusholdninger. Privathusholdninger inkluderer ikke personer som er registrert bosatt på institusjon.

Studenthusholdning

En studenthusholdning er definert som en husholdning der hovedinntektstaker ikke er yrkestilknyttet/trygdemottaker, men mottar studielån fra Lånekassen.

Hovedinntektstaker

Hovedinntektstakar er den personen i husholdningen som har fått registrert høyest samlet inntekt. I de tilfellene der det ikke er noen inntektstakere i husholdningen, er eldste person hovedinntektstaker.

Samlet inntekt

Summen av yrkesinntekter, kapitalinntekter, skattepliktige og skattefrie overføringer i løpet av kalenderåret. Fastsatt skatt og andre negative overføringer er ikke trukket fra.

Inntekt etter skatt

Samlet inntekt der fastsatt skatt og negative overføringer er trukket fra.

Yrkesinntekter

Yrkesinntekter er summen av lønnsinntekter og næringsinntekter i løpet av kalenderåret. Sykepenger og foreldrepenger er ikke inkludert i yrkesinntekt etter 2006.

Næringsinntekter

Næringsinntekter er overskudd fra næringsvirksomhet

Kapitalinntekter

Kapitalinntekter omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster og andre kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap.

Skattepliktige overføringer

Skattepliktige overføringer omfatter blant annet pensjoner fra folketrygden, tjenestepensjon, avtalefestet pensjon og syke- og foreldrepenger.

Skattefrie overføringer

Skattefrie overføringer omfatter blant annet barnetrygd, bostøtte, studiestipend, sosialhjelp, grunn- og hjelpestønad og kontantstøtte.

Fastsatt skatt og negative overføringer

Inntekts- og formuesskatt og negative overføringer (for eksempel pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag) i løpet av kalenderåret.

Beregnet realkapital

Beregnet verdi av eiendom, anlegg, eiendeler mv. For primær- og sekundærboliger, næringseiendom, skog og gårdsbruk gjelder beregnet markedsverdi. For annen fast eiendom, driftsløsøre og andre eiendeler i næring samt innbo og løsøre gjelder skattemessig formuesverdi.

Primærbolig

Omfatter beregnet markedsverdi av primærboligen, som er den bolig hvor eier har folkeregistrert adresse ved årets utgang. Man kan kun eie én primærbolig. I inntekts- og formuesstatistikken regnes ikke våningshus på gårdsbruk som primærbolig.

Sekundærbolig

Omfatter beregnet markedsverdi av sekundærboliger. Dette gjelder blant annet pendlerbolig, utleiebolig og helårsbolig brukt som fritidsbolig.

Beregnet bruttofinanskapital

Omfatter bankinnskudd, andeler i aksje-, obligasjons- og pengemarkedsfond, aksjer, formue i aksjesparekonto, obligasjoner og andre verdipapirer.  Det er fra 2017 beregnet markeds-/omsetningsverdi av produkter med skattemessige verdsettelsesrabatter. Før 2017 var skattepliktig bruttofinanskapital lik beregnet bruttofinanskapital.

Beregnet bruttoformue

Summen av beregnet realkapital og beregnet bruttofinanskapital.

Gjeld

Gjeld til fordringshavere samt andel av boligselskapets gjeld for eiere i borettslag. Det er fra 2017 beregnet markedsverdi av gjeld med skattemessige verdsettelsesrabatter. Før 2017 det ingen forskjell mellom skattepliktig gjeld og beregnet gjeld.

Beregnet nettoformue

Beregnet bruttoformue fratrukket gjeld.

Medianinntekten

Det inntektsbeløpet som deler en fordeling i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med inntekt over som under medianinntekten.

Inntekt per forbruksenhet / Ekvivalentinntekt

For å kunne sammenligne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig at man justerer husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Forbruksvektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, men også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (f.eks. TV, vaskemaskin, avis, bredbåndstilknytning, elektrisitetsutgifter etc.). Det eksisterer flere typer ekvivalensskalaer, og det er ingen enighet om hvilken skala som er den beste. I inntekts- og formuesstatistikken benyttes i hovedsak den såkalte EU-skalaen (se under).

EU-skalaen

tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd.

OECD-skalaen

tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,7 og barn under 17 år vekt=0,5. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,7 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd.

Lavinntektsgrense

Definert som en gitt andel av median ekvivalentinntekt etter skatt. For eksempel 50 eller 60 prosent av median ekvivalentinntekt for alle personer.

Person med lavinntekt

Personer som har en årlig ekvivalentinntekt under lavinntektsgrensen.

Yrkestilknyttet

Person som har lønn og/eller næringsinntekt større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp. Fram til og med inntektsåret 2010 ble folketrygdens minsteytelser til enslige alders- og uførepensjonister brukt som grense.

Enslige forsørgere

Hovedinntektstaker i husholdningstypen "mor/far med barn der yngste barns alder er 0-17 år".

Alderspensjonister

Personer som har status som alderspensjonist ifølge NAV.

Uføretrygdede

Personer som har status som uføretrygdet ifølge NAV. Før 2015 var tilsvarende definisjon mottakere av varig uførepensjon, foreløpig uførestønad, tidsbegrenset uførestønad og behovsprøvd barnetillegg til de med tidsbegrenset uførestønad. Barnetillegg er inkludert fra og med 2007.

Pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP-pensjonister)

Personer som har status som AFP-pensjonist ifølge NAV.

Etterlattepensjonister (gjenlevende ektefelle)

Personer som har status som etterlattepensjonist ifølge NAV (gjenlevende ektefelle).

Minstepensjonister

Personer som mottar pensjon med minste pensjonsnivå, eller som mottar særtillegg eller pensjonstillegg ifølge NAV. I NAV sin egen definisjon av minstepensjonist regnes kun de som mottar pensjon med minste pensjonsnivå.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)

Personer som har nedsatt arbeidsevne og mottar arbeidsavklaringspenger fra NAV.  Til og med inntektsåret 2009, var tilsvarende definisjon «langtidssyke», som ble definert som personer som mottok rehabiliterings- og attføringspenger, var yrkeshemmet under utredning/i ventefase og yrkeshemmede på tiltak. Frem til 2005 omfattet ikke yrkeshemmede de på tiltak under folketrygden (skole, egen etablering og hospitering) og yrkeshemmede på arbeidspraksis som mottar attføringspenger.

Langtidsledige

Personer som har vært registrert som arbeidsledig i sammenhengende 6 måneder eller mer i løpet av året.

Sosialhjelpsmottakere

Personer som har mottatt sosialhjelp i løpet av året.

Aleneboende

Personer som er aleneboende ifølge Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger.

Innvandrere

er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre

er personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Flyktning

Personer som har innvandret til Norge av flyktgrunner.

Alder

er satt lik fylte år ved utgangen av året.

Sosioøkonomisk status

beskriver yrkestilknytning. En person er yrkestilknyttet dersom inntekt fra næringsvirksomhet og lønnsinntekt til sammen er større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (for inntektsåret 2010 og tidligere ble folketrygdens minsteytelser til enslige alders- og uførepensjonister brukt som grense).

Gruppen yrkestilknyttede deles i selvstendige og ansatte. Dersom næringsinntekten er større enn lønnsinntekten, blir personen klassifisert som selvstendig næringsdrivende, i motsatt tilfelle som ansatt.

Vi har følgende sosioøkonomiske grupper i Inntektsstatistikken:

  • Yrkestilknyttede
    - Selvstendig næringsdrivende i primærnæringer
    - Selvstendig næringsdrivende i andre næringer
    - Ansatte
  • Ikke yrkestilknyttede
    - Pensjonister og trygdede
    - Andre ikkeyrkestilknyttede

Nærmere om inntektsbegrepene

Inntekt etter skatt omfatter summen av alle yrkesinntekter (lønn- og næringsinntekter), kapitalinntekter (renteinntekter av bankinnskudd og avkastning på diverse verdipapirer) samt ulike overføringer (for eksempel pensjoner, barnetrygd, bostøtte og sosialhjelp). Til fratrekk kommer utlignet skatt og negative overføringer (det vil si pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag).

Dette inntektsbegrepet ligger tett opp til den ”praktiske” definisjonen av inntekt, slik blant annet Canberra-rapporten anbefaler (United Nations Economic Commision for Europe 2011).

Selv om inntektsbegrepet omfatter de fleste kontante inntekter som husholdningene mottar, vil det også være andre faktorer som i stor grad påvirker inntektsnivået til barn og voksne, men som ikke omfattes av denne inntektsdefinisjonen. Dette gjelder følgende komponenter:

  • Verdien av alle offentlige tjenester, som for eksempel verdien av alle kommunale og statlige helsetjenester og støtte til utdanning. Det har blitt vist at den økonomiske verdien av slike tjenester er betydelig for husholdningene (Nørgaard 2001), og at slike inntekter er med på å jevne ut inntektsforskjeller (Aaberge m.fl. 2010, OECD 2011). ·
  • Verdien av hjemmeproduksjon. Dette kan omfatte ubetalte omsorgstjenester fra slektninger, naboer og venner, eller verdien av den egeninnsatsen en selv utfører i egen bolig og som en ellers måtte kjøpe i markedet. Beregninger har vist at verdien av ulønnet husarbeid er betydelig i det norske samfunnet (Reiakvam og Skoglund 2009). Det er også grunn til å tro at denne inntektskomponenten har en betydelig utjevnende effekt på inntektsfordelingen (Mattila-Wiro 2004, Tsakloglou m.fl. 2010, UNECE 2017).
  • Verdien av boligtjenester og andre varige konsumgoder. Dette omfatter den økonomiske fordelen husholdningen har av å bo i egen bolig, framfor å være leietakere. I tillegg omfatter denne inntektsposten tilsvarende fordel en har av å eie ulike varige forbruksgoder som for eksempel vaskemaskin, komfyr, kjøleskap etc. (UNECE 2011).

Det er bare de registrerte kontante inntektene som inngår i inntektsbegrepet. Inntekter som unndras beskatning eller inntekter opptjent ved ulovlig virksomhet vil derfor ikke være med.

Prinsipielt skulle inntektsbegrepet omfatte alle kapitalinntekter, herunder avkastningen av egen bolig og husholdningskapital, mens kapitalutgifter, typisk renteutgifter, skulle bli trukket fra. Når dette ikke er gjort, skyldes det at inntektsstatistikken ikke har gode nok opplysninger om den økonomiske fordelen en har av å bo i egen bolig. Derimot foreligger det fullstendige opplysninger om husholdningenes renteutgifter, som i sin helhet kan trekkes fra på selvangivelsen. Som en grov korreksjon for at inntekt av egen bolig ikke er med i inntektsbegrepet, har en valgt ikke å gjøre fratrekk for renteutgifter.

Nye regler for utregning av barnebidrag ble innført fra og med 1. oktober 2003. Mottatte barnebidrag ble fra denne datoen skattefri inntekt. Fra og med 2004 omfatter inntektsstatistikken kun mottatte og betalte barnebidrag som er underlagt offentlig avtale. Mottatte barnebidrag gjennom private avtaler inngår ikke i inntektsbegrepet, og betalt privat bidrag trekkes heller ikke fra yterens inntekt.

Skattefrie leieinntekter som utleie av bolig når eieren har brukt minst halvparten av den til egen bolig, inngår heller ikke i inntektsstatistikken. En del kommunale ytelser inngår heller ikke i inntektsbegrepet, som f.eks. kommunal bostøtte eller kommunal kontantstøtte. Det er heller ikke gjort fratrekk for kommunal eiendomsskatt.

Standard klassifikasjoner

Husholdningstyper

følger standard klassifikasjon, se oversikt over husholdningstyper her:  https://www.ssb.no/a/metadata/conceptvariable/vardok/2016/nb

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå, fylkes- og kommunenivå samt bydeler for de fire største byene.

Hyppighet og aktualitet

Årlig. Statistikken blir frigitt 4. kvartal ett år etter det aktuelle inntektsåret.

Internasjonal rapportering

Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger blir brukt i framstillingen av Eurostat sine strukturelle indikatorer over lavinntekt og inntektsfordeling (EU-Silc - Statistics on Income and Living Conditions). Mikrodata for utvalgte år inngår i tillegg i databasen Luxembourg Income Study (LIS). I tillegg inngår inntektsdata i den nordiske publikasjonen "Social trygghed i de nordiske lande" (Nordisk Socialstatistiske Komite), og i utvalgte publikasjoner fra OECD.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler med inntektsdata som har gått i gjennom koplings- og estimeringsprogram blir lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å presentere inntektsmål som levekårsindikatorer og data som måler de økonomiske ressursene husholdningene har til sparing og forbruk. Statistikken presenterer ellers generell inntekts- og formuesutvikling og dens fordeling blant ulike husholdningstyper.

Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger var en representativ utvalgsundersøkelse som ble gjennomført årlig fra 1986 til 2004. Undersøkelsen benyttet opplysninger om husholdningenes sammensetning fra ulike utvalgsundersøkelser om levekår og forbruk. Inntekter ble innhentet på papir fra Skattedirektoratet frem til 1992. I tillegg ble en rekke skattefrie inntekter hentet inn elektronisk fra ulike etater som for eksempel NAV, Husbanken og Lånekassen. Fra 1993 har SSB kunnet motta alle inntekter elektronisk, siden også Selvangivelsesdata ble tilgjengelig i elektronisk form. Fra 2005 har man også etablert husholdninger ved hjelp av registeropplysninger. Dette innebærer at det nå kan presenteres en heldekkende inntekts- og formuesstatistikk også på husholdningsnivå.

Brukere og bruksområder

De viktigste brukerne er Finansdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Sosial- og helsedirektoratet og forskningsmiljøene innen områdene husholdningsøkonomi, skatteforskning og levekår generelt.

Skattemodellen LOTTE blir årlig oppdatert med data fra inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Skattestatistikk for personer er et viktig grunnlag for inntekts- og formuesstatistikk i Statistisk sentralbyrå. Skattestatistikken inneholder opplysninger fra alle postene i skattemeldingen for alle personer med et skatteforhold til Norge, samt fastsatte skatter. Statistikken ble først tilgjengelig som totaltelling fra register fra og med årgangen 1993.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer).

EØS-referanse

Ikke relevant.

Produksjon

Omfang

Alle bosatte personer i landet og bosatte personer i privathusholdninger per 31.12 i inntektsåret. Fra og med 2013 er bosatte som studerer i utlandet utelatt fra privathusholdningene.

Den registerbaserte inntekts- og formuesstatistikken er fra og med 2004 en totaltelling. Faktiske husholdninger er avledet fra formelle husholdninger, se statistikken "familier og husholdninger". Med faktisk husholdning menes de som til daglig bor sammen og har en felles økonomi. Med utgangspunkt i formell husholdning dannes faktisk husholdning ved at borteboende studenter skilles ut fra foreldrehusholdningen. Utvalgsundersøkelser tyder på at mindre enn 10 prosent av landets vel 200 000 studenter faktisk bor hjemme. I tillegg benyttes en del annen informasjon for å få flere samboere registrert i felles husholdning, og data fra NAV for å identifisere flere institusjonsbeboere.

Datakilder og utvalg

Inntekts- og formuesopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret. Inntektsopplysninger og biografiske opplysninger er hentet inn fra følgende kilder:

  • Opplysninger fra skattemeldingene (lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, pensjon, formue, eiendom, skatter med videre)
  • SkatteoppgjørsregisteretA-meldingen (arbeidsledighetstrygd, diverse skattefrie overføringer)
  • NAV (barnetrygd, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte med videre)
  • KOSTRA (sosialhjelp)
  • Lånekassen (studielån og studiestipend)
  • Husbanken (bostøtte)
  • Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk (høyeste fullførte utdanning)
  • Statistisk sentralbyrås husholdningsstatistikk

Representativ utvalgsundersøkelse i perioden 1986-2004. Fulltelling fra og med 2004. Dette innebærer at det for 2004 foreligger statistikk både på basert på utvalgsundersøkelse og fulltelling basert på register.

Datainnsamling, editering og beregninger

Opplysninger blir innhentet fra ulike registre, jf. avnittet om Datakilder og utvalg.

Det blir foretatt konsistenskontroller ved å sammenligne opplysninger fra ulike kilder.

Den utvalgsbaserte statistikken ble veid ved hjelp av et kalibreringsprogram. Denne estimeringsmetoden gjør at utvalget viser de samme størrelser som en kjenner fra registerstatistikken (for populasjonen) for utvalgte variabler.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Bruk av innsamlede data fra oppgavegiverne vil skje i samsvar med krav stilt i Statistikklovens bestemmelser. Opplysningene vil bli tatt vare på en forsvarlig måte.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Gjennom tidene har det skjedd endringer i inntektsbegrepet som følge av endringer i skattesystemet og tilgang til nye inntektskomponenter fra registre.

En slik endring gjelder barnebidrag. I forbindelse med endringer i bidragsreglene fra og med 1. oktober 2003, ble denne inntektskomponenten skattefri. Etter denne endringen inneholder Inntektsstatistikk for husholdninger kun betalt barnebidrag underlagt offentlig avtale. Betalt barnebidrag gjennom private avtaler inngår ikke.

Fra og med inntektsåret 2006 er sykepenger skilt ut fra lønnsinntekt og næringsinntekt, og lagt til skattepliktige overføringer. Sykepengene omfatter utbetalinger fra folketrygden inklusive feriepenger på tidligere utbetalte sykepenger. Før 2006 inngår sykepenger i yrkesinntekt.

Det har også skjedd flere endringer i beregningen av husholdningenes formue. Fra og med 2010 har SSB for eksempel estimert markedsverdi av primær- og sekundærboliger, mens det tidligere bare ble gitt statistikk for den skattemessige verdien. Fra og med inntektsåret 2013 inkluderer også statistikken beregnet markedsverdi av næringseiendom, mens det fra og med 2017 også har blitt beregnet markedsverdi på skog- og gårdsbruk.

I 2017 ble en del finansprodukter, som aksjer og andeler i aksjefond, gitt verdsettelsesrabatter i den skattemessige vurderingen. Fra og med 2017, har derfor SSB oppjustert disse produktene til antatt omsetningsverdi i inntekts- og formuesstatistikken, mot skattemessig verdi som ble vist tidligere.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Feilkilder og usikkerhet etter 2004

Opplysningene i skattemeldingene kan inneholde feil ved innsending fra den enkelte skattyter. En rekke slike feil blir oppdaget og rettet av skatteetaten. Feil som ikke har praktisk betydning for selve fastsettingen av skatten, blir ofte ikke rettet av skatteetaten. Dette kan føre til skjevheter i materialet. Særlig vil små beløp som ligger under skattefrie grenser, lett bli stående selv om de ikke er riktig utfylt.

En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, feil i it-behandlingen etc. Det er utført et omfattende arbeid for å minimalisere disse feilene, og vi anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige.

Etablering av faktiske husholdninger er omtalt i avsnittet Omfang. Det blir brukt registeropplysninger for å kartlegge husholdningssammensetning. Registeropplysningene vil i enkelte tilfeller avvike fra reell husholdningssammensetning.

Feilkilder og usikkerhet før 2004

Fra og med inntektsåret 2004 er statistikken en totaltelling. For tidligere år med utvalgsbasert statistikk vil følgende gjelde:

Varians

Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Resultater som bygger på mindre enn 20 observasjoner blir derfor ikke publisert.

Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil være meget sterkt influert av ekstreme observasjoner, dvs. observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet. I denne statistikken er ekstreme observasjoner i de fleste tilfeller tatt med, men utslagene til slike observasjoner er blitt forsøkt redusert ved justering (reduksjon) av husholdningsvektene. Et mål for variansen får vi ved å beregne størrelsen på standardfeilen på gjennomsnittet. Vi viser til NOS Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger for slike beregninger.

Skjevhet

Utvalgsskjevhet kan oppstå når fordelingen mellom visse grupper i utvalget ikke er den samme som den tilsvarende fordeling i totalpopulasjonen. En slik utvalgsskjevhet kan oppstå gjennom frafall. De fleste opplysningene til Inntekts- og formuesundersøkelsen er hentet fra administrative registre. Frafall er ikke noe problem for denne delen av materialet. Husholdningssammensetningen ble tidligere basert på intervju, og da var det frafall. Det ble imidlertid justert for frafallet ved å erstatte husholdningsopplysninger med opplysninger om familiesammensetning.

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB