286630_not-searchable
/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/bygningsmasse/aar
286630
Liten vekst i bygningsmassen
statistikk
2017-02-22T08:00:00.000Z
Bygg, bolig og eiendom;Bygg, bolig og eiendom;Svalbard
no
bygningsmasse, Bygningsmassen, bygninger, boligbygninger, fritidsbygninger, hytter, næringsbyggBygg, bolig og eiendom, Bolig og boforhold, Bygg og anlegg, Bygg, bolig og eiendom, Svalbard
false
Antall bygninger i Norge, eksisterende bygningsmasse, bygninger etter bygningstype, bygg.

Bygningsmassen, 1. januar 2017

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Liten vekst i bygningsmassen

Bygningsmassen økte netto med snaut 28 000 bygninger i 2016. Akershus stod for den største andel av veksten med 11 prosent.

Eksisterende bygningsmasse, etter bygningstypePublisert 22. februar 2017
201320172013 - 2017
I alt4 015 7184 141 421125 703
Boligbygg1 488 9791 534 92945 950
Andre bygg enn boligbygg2 526 7392 606 49279 753
 
Boligbygg
Enebolig1 143 5091 163 42619 917
Tomannsbolig154 092164 11410 022
Rekkehus, kjedehus og andre småhus151 289163 35512 066
Boligblokk35 43738 9223 485
Bygning for bofellesskap4 6525 112460
 
Andre bygg enn boligbygg
Fritidsbygg, boliggarasje mv.1 777 8621 855 04777 185
Av dette:
Hytter, sommerhus o.l.413 318426 93213 614
Helårsboliger og våningshus benyttet som fritidsbolig32 60032 808208
Industri- og lagerbygning103 919108 7884 869
Fiskeri- og landbruksbygning506 765501 801-4 964
Kontor- og forretningsbygning38 78138 87695
Samferdsels- og kommunikasjonsbygning10 62911 609980
Hotell- og restaurantbygning31 38831 837449
Undervisnings-, kultur- og forskningsbygning46 97047 9961 026
Helsebygning5 6305 65929
Fengsels-, beredskapsbygning mv.4 7954 87984

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Per 1. januar 2017 var det registrert 4,14 millioner bygninger i Norge. Bygningsmassen økte netto med 0,7 prosent i 2016. Dette er den laveste veksten siden starten av statistikken i 1997.

Endringer i bygningsmassen skyldes både nybygg, riving og endret bygningsbruk. 12 700 bygninger fikk endret bygningstype i 2016. 50 100 bygninger registrert per 1.1.2017 fantes ikke per 1.1.2016. Omvendt var det 22 300 bygninger registrert per 1.1.2016 som ikke lenger eksisterte per 1.1.2017.

Kun nedgang i landbruksbygg

Landbruksbygninger den eneste større gruppen av bygninger som har hatt netto nedgang på landsbasis det siste året. Netto nedgang har vært på 1 700 bygninger.

Små boligbygg, fritidsbygg og garasjer står for den aller største andel av netto vekst i bygningsmasse, med til sammen 26 700 bygninger. Dette tilsvarer 96 prosent av netto vekst i bygningsmasse.

Bygningsmassen på kartet

Bygningsmassen telles også på kartet innen ruter. Rutenettstatistikken viser bygningsmassens geografiske spredning og sier noe om hvor store deler av Norge som er bygningspåvirket, eller hvor bygningstettheten er størst.

Rutenettstatistikken for bygninger bør sees i sammenheng med annen statistikk, som for eksempel antall boliger eller bosatte. Dette vil gi et bedre uttrykk for menneskelig aktivitet og utnyttingsgrad i et område. Statistikk på rutenett kan lastes ned geodatasiden, eller vises i SSBs egen kartportal.

Statistikkens omfangÅpne og lesLukk

Statistikken bygger på opplysninger som er registrert i Matrikkelen av kommunene. Alle bygninger i Norge over 15 kvadratmeter skal være registrert med bygningstype og koordinater. Statistikken kan inneholde bygninger som er revet, brent eller utgått på annen måte, dersom dette ikke er meldt til kommunen.

Sammenbygde enheter registreres som separate bygninger når bygningsdelene kan rives uavhengig av hverandre. Den enkelte boligenhet i rekkehus og vertikaldelte tomannsboliger registreres som én bygning.

Årsaker til endringer i bygningsmassenÅpne og lesLukk

Endringer i bygningsmassen fra et år til et annet kan være relativt store. Dette har flere årsaker, for eksempel nybygging, rivning, ombygging og endret bruk av bygninger. Endringene kan også skyldes ujevnt etterslep i registreringer eller endring i bygningstypekoder. Flere kommuner foretar opprydninger for å bedre kvaliteten i Matrikkelen. Dette kan igjen føre til at bygninger som året før var feilklassifisert, kan ha fått tildelt sin riktige bygningstype, eller at antallet registrerte bygninger i kommunene endres. Tallene for enkelte kommuner og fylker kan derfor være ikke-sammenlignbare med tidligere publiserte tall.