SSB analyse 2019/03: Førstefødsel blant kvinner med og uten innvandrerbakgrunn

Døtre av innvandrere får sitt første barn senere enn kvinner i resten av befolkningen

Publisert:

Døtre av innvandrere får sitt første barn senere enn kvinner uten innvandrerbakgrunn. Det å være i arbeid øker sannsynligheten for å bli mor for alle kvinner, men sammenhengen er sterkest blant kvinner uten innvandrerbakgrunn.

Norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde litt over 3 prosent av befolkningen i Norge per 1. januar 2018. Selv om de fleste av disse fortsatt er unge, er det nå en betydelig andel som enten er på vei inn i voksenlivet eller som allerede er voksne. Livsvalgene barn av innvandrere tar, blir ofte sett på som selve lakmus-testen på hvordan det går med integreringen i Norge, og ofte ligger de midt mellom sin foreldregenerasjon og resten av befolkningen. Norskfødte med innvandrerforeldre ligger for eksempel atskillig nærmere ungdom uten innvandrerbakgrunn når det gjelder andelen yrkesaktive enn det innvandrerne gjør. Barn av innvandrere fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam føler også mer tilhørighet til Norge enn til foreldrenes fødeland. I denne artikkelen undersøker vi hvorvidt kvinner med innvandrerbakgrunn ligner på kvinner i resten av befolkningen når det gjelder å få sitt første barn.

Tre grupper barn av innvandrere

Vi tar utgangspunkt i kvinner som er født mellom 1985 og 1998, siden barna av innvandrere da utgjør store nok grupper til å analyseres. Vårt utvalg består av omtrent 389 000 kvinner født mellom 1985 og 1998, som var bosatt i Norge ved 18 års alder. Disse blir fulgt ut 2017, og vi fanger opp alder ved første fødsel for dem som har blitt mødre. Vi skiller mellom tre grupper barn av innvandrere, avhengig av deres innvandrerbakgrunn:

  1.       norskfødte kvinner med to innvandrerforeldre
  2.       tidliginnvandrere
  3.       kvinner med én utenlandsfødt forelder

De sammenlignes med jevnaldre kvinner fra resten av befolkningen.

Den første gruppen, kvinner født i Norge 1985-1998 med to innvandrerforeldre, består av omtrent 14 000 kvinner og utgjør 3,7 prosent av utvalget. En stor andel av dem har foreldre fra Pakistan (22 prosent) og Vietnam (12 prosent). Samlet sett har 84 prosent i denne gruppen foreldre med en landbakgrunn i Afrika, Asia eller Sør- og Mellom-Amerika.

Den andre gruppen, tidliginnvandrere, består av omtrent 6 400 kvinner født mellom 1985 og 1998. De utgjør 1,7 prosent av utvalget. Samlet sett har 58 prosent av de utvalgte tidliginnvandrerne foreldre fra Afrika, Asia, eller Sør- og Mellom-Amerika.

I overkant av 28 000 kvinner med én norskfødt og én utenlandsfødt forelder danner den tredje gruppen, som utgjør 7,3 prosent av utvalget. Blant disse har mer enn 70 prosent en mor eller far fra et annet europeisk land eller Nord-Amerika, mens rundt 29 prosent har en forelder fra Afrika, Asia eller Sør- og Mellom-Amerika.

Felles for de tre utvalgte gruppene med innvandrerbakgrunn er at de har kunnet gjennomføre hele grunnskoleutdanningen i Norge. Deres førstefødsel blir sammenlignet med resten av befolkningen som består av kvinner født i Norge mellom 1985 og 1998 med to norskfødte foreldre. Med omtrent 340 100 kvinner utgjør de 87,4 prosent av utvalget. 

Hvor er tallene hentet fra?

De fleste opplysningene, blant annet kvinnenes fødselsår, bostedskommune, alder, ekteskap, fødeland og fødsler, samt foreldrenes landbakgrunn, er hentet fra Det sentrale folkeregisteret (DSF).

Å leve i et parforhold er for de fleste unge voksne en forutsetning for å få barn. For å kunne inkludere samboerpar i tillegg til ektepar bearbeides folkeregisteropplysningene i Statistisk sentralbyrå. Til hjelp i dette arbeidet hentes også inn opplysninger fra Matrikkelen og Enhetsregisteret. Data om samboere uten felles barn er tilgjengelig fra 2005. For å regnes som samboere må to ugifte personer av motsatt kjønn være bosatt i samme bolig. De kan ikke være i slekt og aldersforskjellen mellom dem kan ikke være større en 15 år. Siden data om samboerskap ikke blir oppdatert fortløpende, og ikke alle samboerpar melder flytting til en felles bolig, blir om lag 10 prosent av alle samboerskap ikke fanget opp gjennom disse registeropplysningene.

Opplysningene om høyest fullført utdanningsnivå og om man er under utdanning, er hentet fra Den Nasjonale utdanningsdatabasen. Opplysninger om aktivitetsstatus er laget basert på data og variabler fra inntektsstatistikken og Den Nasjonale utdanningsdatabasen.

Hvilken metode bruker vi i artikkelen?

I våre analyser gjør vi bruk av forløpsanalyse, det vil si vi følger de utvalgte kvinnene over tid, fram til og med det året de får første barn eller innen utgangen av 2017. Kvinnene som inngår i utvalget er født mellom 1985 og 1998. For å være del av utvalget, må de være bosatt ved alder 18 år og ikke ha fått barn ennå. Et unntak er de to eldste kohortene, som følges fra alder 19 år (kohort 1986) eller 20 år (kohort 1985), siden opplysninger om samboerskap foreligger først fra året 2005. Vi lager en såkalt person-år fil, som består av en observasjon for hvert år for hver person. Observasjonsperioden er fra 2005 til 2017. Det betyr at en kvinne født i 1985 vil kunne ha maksimalt 13 person-år observasjoner. Kvinnene er inkludert i analysefilen med nye person-år observasjoner inntil de får sitt første barn, inntil siste observasjonsår, inntil de ikke lenger er bosatt i Norge eller dør, avhengig av hva som kommer først.

At kvinnene som ikke har fått sitt første barn innen utgang av 2017 tas ut av datasettet samtidig, kalles også type-I-høyresensurering. Det vil si at sensureringen ikke er påvirket av selektivt frafall, som blant annet kan forekomme i spørreundersøkelser som går over flere runder. Derimot vil observasjonstid for kvinnene variere etter fødselskohort. De som er født i 1985 har fylt 32 år i løpet av 2017, mens den yngste kohorten i utvalget, som er født i 1998, har fylt 19 år ved slutten av observasjonsperioden. Vi antar at sannsynligheten for å få sitt første barn ved en gitt alder er lik i alle kohortene. I modellene kontrolleres det fortløpende for alder ved begynnelsen av året, samt alder kvadrert for å fange opp ikke-lineare effekter av alder. I tillegg kontrollerer vi for aktivitetsstatus og utdanningsnivå målt året før en mulig fødsel, og samlivsstatus og bostedskommune målt ved begynnelsen av året for en mulig fødsel.

Den avhengige variabelen måler om en kvinne får sitt første barn i et gitt år. Referansekategorien er å forbli uten barn. For å kunne tallfeste betydningen av ulike forklaringsvariabler, bruker vi en diskret-tids hazard model. Dette er en mye brukt metode når en studerer fødselshistorier og hazarden gir uttrykk for sannsynligheten for å få første barn i det året vi ser på. Resultatene fra forløpsanalysene blir i figurene 2 og 3 presentert i form av predikerte sannsynligheter, som kan tolkes som absolutte effektstørrelser og sammenlignes på tvers av modeller. Figur 3 viser for eksempel en predikert sannsynlighet på 0,1 for kvinner fra resten av befolkningen med en yrkesaktiv partner med samme bakgrunn. Det betyr at disse kvinnene i gjennomsnitt har 10 prosent sjanse for å få sitt første barn i ett gitt år, under kontroll av de andre forklaringsvariablene.

Det er langt færre døtre av innvandrere enn kvinner fra resten av befolkningen i utvalget. For å oppnå balanserte resultater for alle grupper, brukes det et tilfeldig utvalg av 50 000 kvinner fra resten av befolkningen i de felles forløpsmodellene. Ellers ville en felles modell av for eksempel betydningen av utdanning eller samboerskap blitt preget av kvinnene fra resten av befolkningen og ikke gjenspeile at disse variablene kan ha en annen betydning blant døtre av innvandrere.

Ved hjelp av forløpsanalyser følger vi kvinnene over tid, fra 18-årsalderen fram til det året de eventuelt får sitt første barn i tidsperioden fra 2005 til 2017. De eldste kvinnene i utvalget, som er født i 1985, har fylt 32 år ved utgangen av 2017, mens de som er født i 1998 har ikke rukket å bli eldre enn 19 på samme tidspunkt. Det betyr at de fleste kvinner i utvalget vil få sitt første barn på et senere tidspunkt, men dette tas hensyn til i diskret-tids hazard modellene og resultatene derfra viser sannsynligheten for å få sitt første barn i et gitt år fram til alder 32 år.

Senere førstefødsler blant de med innvandrerbakgrunn

Før vi kommer til betydningen av ulike bakgrunnsvariabler for sannsynligheten for en første fødsel, beskriver vi andelen kvinner med minst ett barn i alderen 18-30 år i vårt utvalg og etter deres innvandrerbakgrunn. Vi ser i figur 1 at andelen mødre er størst blant kvinner i resten av befolkningen. 

Figur 1

Figur 1. Andel kvinner med barn i alderen 18 til 30 år etter innvandrerbakgrunn

Tidliginnvandrere ligger nærmest resten av befolkningen, men avstanden til dem øker med alder. Ved 30 års alder har over halvparten av tidliginnvandrere og kvinner i resten av befolkningen rukket å få sitt første barn, mens andelen er rundt 45 prosent for norskfødte med to innvandrerforeldre og kvinner med én utenlandsfødt forelder.

Resultater fra en forløpsmodell viser at forskjellene mellom gruppene opprettholdes når vi samtidig kontroller for kvinnenes aktivitetsstatus, samlivsstatus, deres høyeste fullførte utdanning, bostedskommune og alder. Vi finner at kvinner med én utenlandsfødt forelder i gjennomsnitt har 22 prosent lavere sannsynlighet for å få første barn før fylte 32 år enn kvinner i resten av befolkningen. Det samme gjelder norskfødte kvinner med to innvandrerforeldre, som har 18 prosent mindre sannsynlighet for å få sitt første barn før fylte 32 år enn resten av befolkningen. Tidliginnvandrere har omtrent den samme sannsynlighet for en førstefødsel som jevnaldrende kvinner uten innvandrerbakgrunn. 

Yrkesdeltakelse har mindre å si blant de med innvandrerbakgrunn

Fra analyser som omfatter alle bosatte kvinner i Norge, vet vi at de fleste kvinner velger å få sitt første barn etter at de har fullført utdanning og tatt steget inn i arbeidslivet (Dommermuth & Lappegård, 2017; Hart, Syse og Rønsen, 2015). Ved å kombinere kvinners aktivitetsstatus med deres innvandrerbakgrunn kan vi undersøke om dette også gjelder for de tre gruppene med innvandrerbakgrunn vi ser på her. Resultatene av en slik modell er vist i figur 2 i form av såkalte predikerte sannsynligheter. 

Figur 2

Figur 2. Predikerte sannsynligheter for førstefødsel etter aktivitetsstatus blant kvinner født 1985-1998

I alle fire gruppene er hovedmønsteret likt: Sannsynligheten for første fødsel er lavest blant kvinner som er under utdanning (se de nederste punktene i figur 2). Sannsynligheten for å få et første barn er betydelig høyere blant dem som verken er i arbeid eller under utdanning sammenlignet med dem under utdanning. Sannsynligheten for førstefødsel er høyest hvis de er i arbeid (se de øverste punktene i figur 2). Dette samsvarer med tidligere funn og er i tråd med politiske virkemidler, siden man opparbeider seg rettigheten til betalt foreldrepermisjon gjennom yrkesdeltakelse.

Imidlertid er det noen forskjeller mellom gruppene. For det første ser vi at sammenhengen mellom yrkesdeltakelse og førstefødsel varierer mellom de fire gruppene, som vist i figur 2. Sammenlignet med resten av befolkningen har yrkesaktivitet mindre betydning for førstefødsler blant norskfødte kvinner med to innvandrerforeldre og kvinner med én utenlandsfødt mor eller far (se de øverste punktene i hver gruppe i figur 2). Tidliginnvandrere som er i arbeid har omtrent den samme predikerte sannsynligheten for en førstefødsel som yrkesaktive kvinner uten innvandrerbakgrunn.

For det andre viser figur 2 at avstanden mellom å være i arbeid og kategorien «annet» er ulik i de fire gruppene. Dette innebærer at sannsynligheten for en førstefødsel er omtrent like høy for kvinner i arbeid og kvinner som tilhører kategorien «annet» blant tidliginnvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre. At det å være i arbeid ikke er relatert med en signifikant høyere sannsynlighet for førstefødsel enn å tilhøre kategori «annet», er et tydelig avvik fra mønsteret i resten av befolkningen. Men, det er viktig å merke seg at det å verken være i arbeid eller under utdanning bare gjelder for et mindretall. Etter vår definisjon er omkring 13 prosent av kvinnene fra resten av befolkningen og rundt 17 prosent i de tre andre gruppene verken i arbeid eller under utdanning ved 23-årsalder. Noen av disse kvinnene er mest sannsynlig yrkesaktive, men med en årlig inntekt under to ganger grunnbeløpet fra folketrygden. Samtidig bidrar de heller ikke til en sterk økning i den totale andelen kvinner med barn blant tidliginnvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre, siden det er en forholdsvis liten gruppe.

Som vist i figur 1 er andelen med barn størst og omtrent like høy blant kvinner i resten av befolkningen og tidliginnvandrere. I figur 2 har vi sett at betydningen av yrkesaktivitet er sterkest og omtrent like høy for disse to gruppene. Derimot er den positive sammenhengen mellom yrkesaktivitet og førstefødsel svakere blant norskfødte med to innvandrerforeldre og kvinner med én utenlandsfødt mor eller far. Dette er tilsynelatende en viktig årsak til at færre kvinner i disse to gruppene er blitt mor ved 30-års alder enn kvinner i resten av befolkningen (se figur 1).

Partners yrkesdeltakelse har mindre betydning for førstefødsel blant de med innvandrerbakgrunn 

De fleste kvinner får barn mens de er samboer eller er gift. I tråd med dette finner vi også her en sterk positiv sammenheng mellom det å leve i et parforhold og førstefødsler. I tillegg kan vi undersøke om det har en betydning om partneren er yrkesaktiv eller ikke, og om han har innvandrerbakgrunn eller ikke, som vist i figur 3. 

Figur 3

Figur 3. Predikerte sannsynligheter for førstefødsel etter samlivsstatus og egenskaper av partneren blant kvinner født 1985-1998

De nederste punktene i figur 3 viser at sannsynligheten for å få et første barn er minst hvis man ikke har en partner. Dette gjelder for kvinner i alle fire gruppene. Blant de uten innvandrerbakgrunn (til venstre i figur 3) er den årlige sannsynligheten for en førstefødsel før fylte 32 år høyest hvis de har en yrkesaktiv samboer eller ektefelle som ikke har innvandrerbakgrunn. Hvis partneren ikke er i arbeid eller har innvandrerbakgrunn, er sannsynligheten signifikant lavere. Mønsteret er omtrent likt blant kvinner med én norskfødt og én utenlandsfødt forelder (til høyre i figur 3), bortsett fra at færre underkategorier er signifikant forskjellig fra hverandre.

Blant tidliginnvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre (de to midterste gruppene i figur 3) er sannsynligheten for en førstefødsel høyest hvis de selv har en partner med innvandrerbakgrunn. Om partneren er i arbeid eller ikke, er derimot mindre relevant for disse to gruppene.

I tillegg vet vi fra en tidligere analyse at samboerskap er mindre utbredt blant norskfødte med innvandrerforeldre, og at en større andel av dem har en partner med innvandrerbakgrunn, sammenliknet med personer uten innvandrerbakgrunn. Alder ved første samliv er som regel lavere blant samboere enn blant dem som gifter seg direkte. Siden barn av innvandrere sjeldnere velger samboerskap, kan det også bidra til at de starter samlivsinngåelse og familiedanning noe senere enn kvinner uten innvandrerbakgrunn.

Utdanning, hvor du bor og alder har betydning for førstefødslene 

I snitt får kvinner med høgskole eller universitetsutdanning sitt første barn senere enn kvinner uten høyere utdanning. Sannsynligheten for en første fødsel er noe lavere hvis man er bosatt i en av de ti største kommunene i Norge, sammenlignet med andre kommuner. Sannsynligheten for en førstefødsel øker med alderen, omtrent til fylte 29 år, for så å flate ut. Foreldrenes landbakgrunn, om de er født i Afrika, Asia eller Sør- og Mellom-Amerika eller ikke, har imidlertid ingen eller liten betydning. Bare blant tidliginnvandrere har de med foreldre fra Afrika, Asia eller Sør- og Mellom-Amerika, og som mest sannsynlig også er født der selv, en svak signifikant høyere sannsynlighet for å få første barn tidligere enn tidliginnvandrere med en annen landbakgrunn.

Siden innvandrerkvinner har en høyere fruktbarhet enn kvinner i resten av befolkningen, kunne man anta at dette var tilfellet også for deres døtre. Samlet sett viser imidlertid våre resultater at døtre av innvandrere får sitt første barn senere enn kvinner uten innvandrerbakgrunn og at færre av disse derfor er mødre ved 30-års alder. Samtidig er det verdt å legge merke til at de fleste kvinner i vår analyse fortsatt er forholdsvis unge. Det kan hende at forskjellene mellom døtre av innvandrere og kvinner uten innvandrerbakgrunn i endelig antall barn per kvinne, som først kan måles ved 45 års alder, vil bli mindre eller til og med omvendt.

Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet.

Dalgard, A. B. (2018). Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016 (Rapporter 2018/20). Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/_attachment/352917?_ts=163f3c45b50

Dommermuth, L. & Lappegård, T. (2017). Nedgangen i fruktbarheten fra 2010. Betydningen av utdanning, økonomisk aktivitet og økonomiske ressurser for førstefødsler og tredjefødsler (Rapporter 2017/12). Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/307281?_ts=15be7159110

Hart, R., Syse, A. & Rønsen, M. (2015). Hvem velger å få (flere) barn? (Økonomiske analyser 4/2015). Hentet fra https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/oa/4-2015

Olsen, B. (2018). Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2016 (Rapporter, 2018/04). Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/unge-med-innvandrerbakgrunn-i-arbeid-og-utdanning-2016

Statistisk sentralbyrå. (2018, 5. mars). 14 prosent av befolkningen er innvandrere. Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/14-prosent-av-befolkningen-er-innvandrere

Tønnessen, M. (2014). Fruktbarhet og annen demografi hos innvandrere og deres barn født i Norge (Rapporter 2014/4). Hentet fra https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/159524?_ts=143d903c2f8 

Wiik, K. A., Dommermuth, L. & Holland, J. (2018). Transitions from first unions among immigrants and their descendants: The role of partner choice (Discussion Papers no. 887). Hentet fra https://www.ssb.no/en/forskning/discussion-papers/_attachment/368150?_ts=166f37f2500

Faktaside

Kontakt