Økt tilbud av arbeidskraft på arbeidsmarkedet

Publisert:

I andre kvartal 2020 var 66,9 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år sysselsatt. Det er ned 0,9 prosentpoeng sammenlignet med samme kvartal året før. I samme periode økte arbeidsledigheten til 4,6 prosent, opp 1,2 prosentpoeng fra året før.

Økningen i arbeidsledigheten var større enn nedgangen i sysselsettingen. Det store bildet er da at personer som tidligere har stått utenfor arbeidsmarked har kommet inn i arbeidsstyrken. Dette viser de nyeste kvartalstallene fra arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Formålet med kvartalsstatistikken er å belyse i hvilken grad kortvarige svingninger gir utslag i mer vedvarende endringer i arbeidsmarkedet – og fører til nivåskifter i konjunkturindikatorene på arbeidsmarkedet. For informasjon om de kortvarige svingningene se månedstallene fra AKU.

Figur 1. Arbeidsmarkedsstatus, personer 15-74 år. 2. kvartal 2019-2020

Sysselsatte Arbeidsledige Personer utenfor arbeidsstyrken
2019 2719 97 1196
2020 2699 129 1204

Færre sysselsatte og færre utførte ukesverk

I andre kvartal 2020 var 2 699 000 personer sysselsatte, som tilsvarer en sysselsettingsandel på 66,9 prosent. Det er 0,9 prosentpoeng ned fra samme kvartal året før. Samtidig ser vi at andelen som var midlertidig borte hele referanseuken var noe høyere i andre kvartal 2020 enn i 2019 (16,9 prosent mot 13,7 prosent). Se visualisering av hvor mange som er midlertidig fraværende her.

En konsekvens av at det var færre sysselsatte til stede på jobb er at antall utførte ukeverk også gikk noe ned. I andre kvartal 2020 ble det utført 1 967 000 ukeverk, som er 86 000 færre ukesverk enn samme kvartal året før. Den største nedgangen er blant lønnstakere (ned 56 000 ukeverk). Nedgangen i antall utførte ukeverk skyldes mest sannsynlig ikke bare at det har vært en nedgang i antall sysselsatte som er til stede på jobb, men også at ikke alle de som var til stede på jobbet fulle arbeidsuker, f.eks. pga. ferie, omsorg for barn eller at de var syke deler av uken.

Figur 2. Sysselsatte i alt, sysselsatte til stede på jobb og antall utførte timeverk (á 37,5 timer) blant personer 15-74 år. 2. kvartal 2006-2020

Sysselsatte i alt (1000 personer) Sysselsatte på jobb (1000 personer) Utførte ukeverk (a 37.5 timer) (1000 timer)
2006 2348 2031 1809
2007 2432 2099 1864
2008 2510 2236 2074
2009 2511 2157 1925
2010 2505 2193 1971
2011 2543 2188 1936
2012 2591 2249 1995
2013 2600 2296 2043
2014 2641 2294 2043
2015 2656 2298 2034
2016 2647 2336 2098
2017 2656 2298 2023
2018 2697 2407 2122
2019 2719 2346 2053
2020 2699 2243 1967

Flere arbeidsledige

Samtidig som det var en nedgang i sysselsettingen økte arbeidsledigheten. I andre kvartal 2020 var 129 000 personer arbeidsledige, som tilsvarer en arbeidsledighetsrate på 4,6 prosent.

Forskjellen mellom ledighetstallene fra Nav og SSB

For raskere å fange opp endringene som skjer på arbeidsmarkedet i statistikkgrunnlaget, har SSB valgt å frigi en artikkel basert på sesongjusterte rene månedstall. Til sammenligning er de ordinære månedstallene fra AKU basert på et sesongjustert tremåneders glidende gjennomsnitt. Siden det har skjedd store endringer på arbeidsmarkedet som følge av koronakrisen, er de rene månedstallene informative til tross for stor utvalgsusikkerhet. Oppsummert publiserer SSB tre arbeidsledighetstall:

- Rene månedstall (4,9 prosent i juni 2020)

- Tremåneders glidende gjennomsnitt (4,6 prosent i mai 2020, gjennomsnitt av perioden april-juni)

- Kvartal (4,6 prosent i 2. kvartal 2020)

Selv om SSB nå midlertidig frigir rene månedstall fra AKU, er det fortsatt en forskjell mellom ledighetstallene fra SSB (AKU) og Nav som blant annet er pga. at noen personer blir definert som arbeidsledig i AKU, selv om de ikke melder seg som arbeidsledig hos Nav. I tillegg, i kjølvannet av utbruddet av korona-viruset, har forskjellen blitt større. Det skyldes primært at de permitterte håndteres ulikt i de to statistikkene. I AKU blir permitterte regnet som sysselsatte, og ikke som arbeidsledige, de første tre månedene av permitteringen, i motsetning til i Nav sine tall hvor de permittert blir regnet som arbeidsledige fra dag én. Les mer om hvordan de permitterte blir målt i de ulike statistikkene her.  

Da økningen i arbeidsledigheten var større enn nedgangen i sysselsettingen betyr det at personer som tidligere har stått utenfor arbeidsmarked har kommet inn i arbeidsstyrken. Dette kan være studenter eller andre som tidligere har gitt opp å søke arbeid under korona-krisen, som igjen tilbyr sin arbeidskraft på arbeidsmarkedet. Dette viser at det har vært mer å gå på fra tilbudssiden i arbeidsmarkedet enn det selve ledighetsraten har indikert. For informasjon om utviklingen i arbeidsmarkedsreserven i Norge sammenlignet med andre land i Europa se Eurostat sin artikkel om "Labour market slack".

Strømmene i arbeidsmarkedet har endret seg

Tall for arbeidsmarkedsstrømmene i AKU viser det samme bildet, at arbeidsstyrken har økt, men samtidig viser tallene også at strømmene i arbeidsmarkedet har endret seg, spesielt strømmene mellom sysselsetting og arbeidsledighet. Av de som var sysselsatt i første kvartal 2020 var 1,4 prosent blitt arbeidsledig i andre kvartal. I perioden 2006-2019 lå tilsvarende andelen på mellom 0,6 og 0,9 prosent.  Og av de som var arbeidsledige i første kvartal 2020 var 18,6 prosent gått fra å være arbeidsledige til å bli sysselsatte i andre kvartal, som er 13,5 prosentpoeng lavere enn i de samme kvartalene året før. I perioden 2006-2019 lå andelen mellom 25 og 37 prosent. I tillegg, i 2020 var det flere som var arbeidsledig på begge tidspunkt, dvs. både i første og andre kvartal, enn i 2019 (42,2 mot 31,2 prosent).

Korona-krisen har altså ikke bare påvirket nivåtallene, men også dynamikken i arbeidsmarkedet. I midlertidig gjenstår det å se om endringene vedvarer – og gir permanente nivåskift i arbeidsmarkedet. 

Ny forordning for AKU trer i kraft januar 2021

Før årsskiftet vedtok EU-parlamentet en ny forordning for integrert europeisk sosialstatistikk som også Norge har sluttet seg til. Den nye forordningen trer i kraft fra 2021. Forordningen har som formål å øke relevansen til sosialstatistikken gjennom en samordning av variable på tvers av eksisterende statistikker og på tvers av land. I innledningen til forordningen fremheves det at bedre og mer samordnet statistikk på dette området er grunnlaget for bærekraftig utvikling, jobbskaping, bekjempelse av fattigdom, og likebehandling.

De ulike statistikkene som inngår i den vedtatte rammeverksforordningen innebærer enkelte endringer i enkeltstatistikkene. De viktigste endringene i Arbeidskraftundersøkelsen er at aldersgruppen utvides fra 15 – 74 år i dag til 15 – 89 år fra 2021. Videre vil informasjon om lønn og om husholdningen komme til som ny informasjon. I den nye rammeverksforordningen ligger det nye krav til aktualitet. For Norge betyr det spesielt endringer i de månedlige ledighetstallene. Utviklingen av dette vil ta noe tid og vil ikke komme samtidig med de andre endringene.