Dempet jobbfall i august

Publisert:

29. september 2020

Antallet jobber gikk ned med 3,5 prosent fra august 2019 til samme måned i 2020. Dette er en mindre nedgang enn det de tre foregående månedene viste, sammenlignet med året før.

Forfatter: Erik Horgen / Håkon Grini

Tallene er hentet fra
Antall arbeidsforhold og lønn

Artikkelen er en del av serien
Antall arbeidsforhold og lønn (arkiv)

Dette viser foreløpige tall fra den eksperimentelle månedsstatistikken basert på a-ordningen. Formålet med denne statistikken er å belyse konjunkturutviklingen i Norge, målt ved endringer i antall jobber (arbeidsforhold), antall lønnstakere og kontantlønn. Statistikken er opprettet for å gi informasjon om de store endringene som har oppstått på arbeidsmarkedet på grunn av koronakrisen. Disse store endringene medfører endret usikkerhet i sysselsettingsstatistikkene, les mer om dette i boks nederst i artikkelen.

Etter et bratt jobbfall i månedene etter innføringen av smittevernstiltakene mot korona i mars, som vist i figur 1, stoppet jobbfallet på rundt 5 prosent i juni og juli. I august 2020 var nedgangen i antallet jobber redusert til 3,5 prosent sammenlignet med samme måned året før. Konsekvensene av oppsigelser, langvarige permitteringer, mindre bruk av tilkallingsvikarer og færre nyansettelser ser altså ut til å ha vært mindre i august enn de var i perioden mai-juli.

Figur 1. Antall jobber (arbeidsforhold), endring i prosent fra året før. Foreløpige tall

	2019	2020
Januar	1.7	1.0
Februar	1.9	1.7
Mars	2.1	0.9
April	2.2	-2.4
Mai	2.0	-4.2
Juni	1.7	-5.1
Juli	2.0	-4.9
August	1.9	-3.5
September	1.9
Oktober	1.9
November	1.5
Desember	1.3

Unge voksne og ungdom hardt rammet

Koronakrisen har medført sterkest relativ nedgang i antall lønnstakere blant personer 67 år eller eldre og blant dem under 25 år. Det er få lønnstakere i alderen 67 år eller mer, så denne gruppen står for en liten del av nedgangen i antall lønnstakere. Unge voksne og ungdom utgjør derimot en mye større gruppe på arbeidsmarkedet, og hele 30 prosent av nedgangen i antallet lønnstakere fra august 2019 til august 2020 kom blant personer under 25 år. En betydelig del av nedgangen henger sammen med økt avgang fordi de er overrepresentert i en del type jobber og i næringer som er særlig rammet av koronakrisen, som tidligere kommentert. Men en stor del av nedgangen blant personer under 25 år henger sammen med færre nye jobber å begynne i. Den siste tidens store fall i antallet ledige stillinger og dermed i nyansettelser ser ut til å ha rammet unge voksne og ungdom hardt.

Tabeller: Foreløpige tall over lønnstakere, jobber og kontantlønn (Last ned, Excel)

Turbulente tider for mange lavtlønnede

De foreløpige tallene for august 2020 viser 2,4 prosent økning i gjennomsnittlig utbetalt kontantlønn fra samme måned året før. Bortfallet av lavere betalte jobber har bidratt til å holde gjennomsnittlig utbetalt kontantlønn oppe fordi de gjenværende jobbene har høyere utbetalt kontantlønn og oftere er heltidsjobber, som kommentert tidligere. Figur 2 illustrerer at det i stor grad er lønnstakere i jobber med lavere kontantlønn som den siste tiden har opplevd turbulente tider. Medianen er lønnen som ligger midt i fordelingen dersom vi sorterer alle jobber fra lavest til høyest kontantlønn, og kvartilsgrensenene er grensene som skiller ut fjerdedelen med henholdsvis høyest og lavest kontantlønn. Mens endringen i medianen og øvre kvartilsgrense ikke har variert så mye fra måned til måned har endringen i nedre kvartilgrense gått svært mye ned og deretter opp i løpet av månedene etter koronakrisen inntraff.

Figur 2. Utbetalt kontantlønn, endring i prosent fra 2019 til 2020. Median samt øvre og nedre kvartil. Foreløpige tall

	Nedre kvartil	Median	Øvre kvartil
Januar	3.8	3.7	3.1
Februar	4.0	3.8	3.4
Mars	0.9	3.1	2.7
April	-13.1	1.8	2.5
Mai	-6.5	3.7	3.9
Juni	10.1	6.0	5.1
Juli	7.0	4.0	2.4
August	3.7	2.9	1.4

I tillegg til disse variasjonene på grunn av koronakrisen, blir også nivået og utviklingen i gjennomsnittlig kontantlønn påvirket av sesongarbeid og sommerjobber.

Færre er permittert

Midlertidig fraværende skal regnes som sysselsatte ifølge internasjonale definisjoner. Det innebærer at personer som er permitterte i inntil tre måneder blir regnet som sysselsatte i denne statistikken. Permitterte med en forventet varighet på permitteringen utover tre måneder blir ikke regnet som sysselsatte i denne statistikken. I Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) blir permitterte utover tre måneder klassifisert som arbeidsledige. Det er altså noen forskjeller på hvordan permitterte fanges opp i denne statistikken og i AKU, se mer informasjon i boksen «Økt usikkerhet i sysselsettingstallene» nederst i artikkelen.

På grunn av koronasituasjonen ble svært mange permittert i mars 2020. Statistikk over permitterte fra NAV viser at antall permitterte går nedover, og ved utgangen av august var det ifølge tall fra NAV 37 000 helt ledige permitterte. Tall fra AKU for august viser også nedgang i antall permitterte.

Endelige tall for juli

Tallene omtalt over er foreløpige tall og mer usikre enn endelige tall fordi det i de foreløpige tallene er enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp (nærmere forklart i boks nederst). De endelige tallene for juli 2020 viser at antallet jobber gikk ned med 4,9 prosent og at antallet lønnstakere gikk ned med 3,6 prosent. Disse endringstallene er identiske med de foreløpige tallene for denne måneden.

Over en femtedel av nedgangen i antallet lønnstakere fra juli 2019 til samme måned i 2020 kom blant lønnstakere på korttidsopphold i Norge (ikke-bosatte). Dette omfatter personer som ikke er registrert som bosatt i Det sentrale folkeregisteret, bl.a. personer som pendler til arbeid i Norge for lengre eller kortere perioder av gangen. Det er normalt at antallet jobber blant lønnstakere på korttidsopphold varierer en del.

Tabeller: Endelige tall over lønnstakere, jobber og kontantlønn (Last ned, Excel)

Økt usikkerhet i sysselsettingstallene

Det er to hovedkilder som danner grunnlag for produksjon av statistikk over antall sysselsatte/lønnstakere:

1) data rapportert i a-ordningen, der virksomhetene rapporterer en rekke forhold knyttet til arbeidsforhold og lønn til det offentlige

2) den personbaserte intervjuundersøkelsen Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Disse kildene er utgangspunkt for flere ulike statikker: blant annet AKU, den eksperimentelle månedsstatistikken om jobber og kontantlønn (basert på a-ordningen), Antall arbeidsforhold og lønn (basert på a-ordningen) og Nasjonalregnskapet (basert på begge kildene). Forskjellige tilnærminger (befolkningens deltakelse på arbeidsmarkedet vs. virksomhetenes bruk av arbeidskraft) og ulike målemetoder medfører at tallet på sysselsatte/lønnstakere blir noe forskjellig i statistikkene. Koronasituasjonen påvirker også tallene og vi ser at det er noe større sprik/forskjeller enn normalt mellom ovennevnte statistikker. Det er flere mulige årsaker til dette som er relevant å trekke frem.

Den første årsaken er at statistikkene har ulike referansetidspunkt. AKU dekker alle ukene i kvartalet, statistikken Antall arbeidsforhold og lønn har 3. uke i kvartalets midtmåned som referansetidspunkt mens den eksperimentelle månedsstatistikken om jobber og kontantlønn har 3. uke i den aktuelle måned som referansetidspunkt. Store endringer fra uke til uke fanges dermed raskere opp i AKU, Nasjonalregnskapet og den eksperimentelle månedsstatistikken enn i Antall arbeidsforhold og lønn. For mer informasjon om forskjellene på statistikkene se artikkelen Ulike tall om lønnstakere.

Den andre årsaken er at AKU og statistikker basert på a-ordningen fanger opp permitteringer og endringer i permitteringer på litt ulik måte. En av forskjellene er at permitterte med en forventet varighet på permitteringen på over 90 dager ikke blir regnet som lønnstakere i statistikkene basert på a-ordningen, mens de blir regnet som lønnstakere i AKU de første 90 dagene uansett.

En tredje årsak gjelder forskjellene i målemetode. Rapporteringen til a-ordningen har vært god i månedene med korona, men det har vært et noe større innslag av mangelfull rapportering ved at datoer for start og slutt for en permittering ikke er oppdatert eller utfylt. Tilsvarende utfordringer kan også gjelde sluttdatoer for arbeidsforhold som faktisk er avsluttet. I tillegg kan enkelte ha jobbet noe selv om de har vært permittert og svart slik at de blir regnet som sysselsatte i AKU.

Disse forholdene er med på å forklare et noe større sprik mellom statistikkene fra og med 2. kvartal 2020. Usikkerheten i tallene er derfor større enn normalt. Det betyr at endringer må tolkes med forsiktighet.

Når det gjelder rapportering til a-ordningen er det lite som tyder på at frafall har påvirket tallene i særlig grad. Svært mye av nedgangen i jobber/lønnstakere i statistikkene basert på a-ordningen har kommet i eksisterende virksomheter og ikke som følge av at virksomheter som tidligere har vært med i datagrunnlaget ikke lenger rapporterer. Nedgangen i antallet jobber/lønnstakere henger i stor grad sammen med nedgang i tilgangen av jobber og virksomheter. Dette underbygges også av statistikken over ledige stillinger, som har vist et stort fall i 2. kvartal.

Månedstall fra a-ordningen – eksperimentell statistikk

Denne artikkelen er basert på en «første versjon» av månedstall fra a-ordningen der det er enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen. Vi omtaler derfor tall basert på denne versjonen som foreløpige tall. I endelige tall benytter vi en «andre versjon» fra a-ordningen som er tilgjengelig en måned senere og der de ovennevnte jobbene/lønnstakerne er med. De ordinære arbeidsmarkedsstatistikkene fra a-ordningen er alle basert på andre versjon fra a-ordningen. Å kun benytte første versjon fra a-ordningen muliggjør tidligere publisering.

Lønnstakere/jobber vi ikke fanger opp som følge av at vi benytter første versjon fra a-ordningen er forsinkede meldinger, erstatningsmeldinger for tidligere måneder samt arbeidsforhold med ulike tidsforsinkelser. Det siste omfatter a) arbeidsforhold med fersk startdato uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn måneden etter, samt b) arbeidsforhold uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn både måneden før og etter. Statistikkmånedens referanseuke er den tredje uken i måneden (uken som inneholder datoen den 16).

Gruppen vi ikke fanger opp varierer fra om lag 25 000 til 100 000 arbeidsforhold, altså rundt 1-3 prosent av alle arbeidsforhold. At antallet vi ikke fanger opp varierer såpass mye fra måned til måned betyr at både endringstall og nivåtall i denne eksperimentelle statistikken vil være forskjellig fra de endringstall og nivåtall vi får ved å benytte andre versjon.

Usikkerheten knyttet til endringstall fra en måned til den etterfølgende er høyere enn for endringstall fra samme måned året før på grunn av sesongmønstre i ovennevnte arbeidsforhold. Vi sammenligner derfor med samme måned året før i denne eksperimentelle statistikken.

Denne eksperimentelle statistikken omfatter alle jobber (arbeidsforhold) i virksomheter hjemmehørende i Norge uansett alder og om man er registrert bosatt eller ikke. Det er krav om at det er utbetalt lønn for arbeid eller det foreligger permitteringer eller permisjoner eller ytelser (fødselspermisjon, foreldrepenger eller sykepenger) der det kompenseres med godtgjørelser til erstatning for lønn.Selvstendig næringsdrivende er ikke inkludert. Denne statistikken har samme populasjon som den kvartalsvise statistikken Arbeidsforhold og lønn.