Utenriksregnskap, 3. kvartal 2006

Overskuddet på driftsbalansen er 4 milliarder kroner høyere enn i 2. kvartal i år, og 16 milliarder kroner høyere enn resultatet i 3. kvartal 2005. Forbedringen av resultatet sammenlignet med 2. kvartal skyldes i hovedsak at det er blitt overskudd på rente- og stønadsbalansen. Vare- og tjenestebalansen trekker overskuddet på driftsbalansen ned sammenlignet med 2. kvartal 2006.

Lavere aksjeutbytte

Rente- og stønadsbalansen er 14,8 milliarder høyere enn i forrige kvartal. En viktig forklaring er at aksjeutbyttet til utenlandske eiere av norsk næringsliv har gått ned med 13,5 milliarder sammenlignet med 2. kvartal 2006.

Det gjøres oppmerksom på at gevinster og tap som følge av valutakurssvingninger og andre prissvingninger ikke inngår i de løpende inntektspostene, men føres som omvurderinger.

Redusert overskudd på vare- og tjenestebalansen

Vare- og tjenestehandelen med utlandet ga Norge et overskudd på 86,5 milliarder kroner i 3. kvartal i år. Overskuddet ble redusert med 10,8 milliarder sammenlignet med 2. kvartal 2006.

Verdien av samlet vareeksport var på 188,8 milliarder kroner, 1 prosent lavere enn i forrige kvartal, og redusert volum av råolje og naturgass forklarer størsteparten av nedgangen. Importverdien av varer er foreløpig beregnet til 101,5 milliarder kroner, ubetydelig under importen i 2. kvartal i år, men vel 11 prosent høyere enn i tilsvarende kvartal året før. For flere detaljer om eksport og import av varer, se statistikk over utenrikshandelen med varer . Varebalansen endte med et overskudd på 87,2 milliarder kroner, 2 prosent lavere enn i 2. kvartal 2006.

Tjenestebalansen var nesten i balanse i 3. kvartal, med en eksportverdi på vel 54 milliarder kroner og en importverdi på nesten 55 milliarder. Sjøfartens fraktinntekter og reisetrafikk var noen av de postene som økte mest sammenlignet med 2. kvartal 2006, mens det var en nedgang i blant annet inntekter fra oljeboring og eksport av finans- og forretningsmessige tjenester. På importsiden var det reisetrafikken som bidro mest til veksten i total import.

For tabeller som beskriver pris- og volumutvikling i eksport og import av varer og tjenester, inklusive sesongjusterte tall, se kvartalsvis nasjonalregnskap .

Finansregnskapet

Ifølge finansregnskapet for 3. kvartal 2006, økte Norge gjennom kjøp og salg av finansielle poster sine fordringer på utlendinger med 297 milliarder kroner. Norsk næringsliv økte verdien av sitt direkte engasjement i beslektede selskaper i utlandet med 51,9 milliarder kroner. Norske porteføljeinvesteringer i utlandet var på 268 milliarder kroner, mens andre finansinvesteringer beløp seg til negative 30,9 milliarder kroner.

Utenlandske finansinvesteringer i Norge var i 3. kvartal i år på 220,5 milliarder kroner. Utlendingenes direkte investeringer i norske selskaper var samtidig på 14,8 milliarder kroner. Utenlandske porteføljeinvesteringer i Norge var på 79 milliarder kroner, mens andre finansinvesteringer var 126,8 milliarder kroner.

I tillegg til resultatet av transaksjoner, er det foreløpig beregnet at Norges nettofordringer overfor utlendinger i 3. kvartal steg med 240 milliarder kroner, som følge av valutakurssvingninger og ulike regnskapsmessige omvurderinger. Norges nettofordringer på utlandet var dermed 240 milliarder kroner høyere ved utgangen av 3. kvartal enn ved inngangen. Verdien av nettofordringene ved utgangen av 3. kvartal 2006, er foreløpig beregnet til 1 679 milliarder kroner.

Endelig årsregnskap 2004

Driftsbalansen overfor utlandet er i endelig årsregnskap 2004 beregnet til 222 milliarder kroner, og er dermed revidert ned med 11 milliarder kroner fra det foreløpige regnskapet.

Eksport av varer er revidert opp med 1,7 milliarder kroner, mens eksport av tjenester er revidert ned med 1,4 milliarder kroner. Import av varer er revidert opp med 0,2 milliarder kroner, mens import av tjenester er revidert opp med 6,9 milliarder kroner. Vare- og tjenestebalansen totalt er dermed revidert ned med 7 milliarder kroner. Hovedårsaken til den økte tjenesteimporten er bruk av en ny metode for beregninger av eksport og import av banktjenester. For mer om den nye metoden, se Nasjonalregnskap, reviderte tall, 1970-2005.

Rente- og stønadsbalansen totalt er i endelig årsregnskap for 2004 revidert ned med 4,4 milliarder kroner. I hovedsak skyldes denne nedjusteringen nye beregninger av lønn til utlandet, som er revidert opp med 5,9 milliarder kroner. Renteinntekter til og fra utlandet er på bruttonivå også revidert opp. Dette skyldes en overgang fra netto- til bruttoføring av rentestrømmer for Statens pensjonsfond - Utland, som gir ingen revisjon på netto renteinntekter.

Norske investeringer i utlandet er i endelig årsregnskap for 2004 revidert opp med 13 milliarder kroner, mens utenlandske investeringer i Norge er revidert opp med 0,5 milliarder kroner. Hovedårsaken til disse endringene er nye beregninger av nordmenns anskaffelse av feriehus i utlandet og utlendingers anskaffelse av feriehus i Norge.

Verdien av Norges nettofordringer ved utgangen av 2004 er beregnet til 954 milliarder kroner.

Revisjoner av 2005

Overskuddet på driftsbalansen er revidert ned med 15,7 milliarder kroner for 2005. Vare- og tjenestebalansen er redusert med 9,1 milliarder og rente- og stønadsbalansen 6,7 milliarder kroner. Import av reisetrafikk og finans- og forretningstjenester er revidert opp, og gjør at import av tjenester er 12,2 milliarder kroner høyere. Den største revisjonen av eksport av tjenester gjelder finans- og forretningstjenester. Årsaker til revisjonene er ny og bedre informasjon.

De største revisjonene på rente- og stønadsbalansen gjelder på renteinntekter og renteutgifter. Lønn til utlandet er revidert opp 7,8 milliarder kroner på grunn av ny beregningsmåte.

I finansregnskapet er norske investeringer i utlandet og utenlandske investeringer i Norge revidert opp med henholdsvis 16,4 milliarder kroner og 75,3 milliarder kroner. Endring i nettofordringer er revidert opp med 54,2 milliarder kroner, og beholdningen av nettofordringer på utlandet er ved utgangen av 2005 beregnet til 1 379 milliarder kroner. Revisjonene skyldes et mer oppdatert datagrunnlag, nye beregninger av beholdninger av nordmenns feriehus i utlandet og utlendingers feriehus i Norge, samt ny metode for beregning av markedsverdier på aksjer.

Utenriksregnskapet er også revidert for alle år tilbake til 1994 i forbindelse med Nasjonalregnskapets hovedrevisjon. For generell informasjon om revisjonen av nasjonalregnskapet, se http://www.ssb.no/nr/

For mer om norsk utenriksøkonomi, se temaside

For nærmere informasjon om omleggingen, se: Omlegging