20632_not-searchable
/utenriksokonomi/statistikker/ur/arkiv
20632
Rekordhøyt overskudd for driftsbalansen overfor utlandet
statistikk
2006-03-16T10:00:00.000Z
Utenriksøkonomi;Utenriksøkonomi;Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
ur, Utenriksregnskap, driftsbalanse, direkteinvesteringer, drifts- og kapitalregnskap, finansregnskap, investeringer i utlandet, utenlandske investeringer, transaksjoner, beholdninger, fordringer, gjeld, porteføljeinvesteringer, finansinvesteringer, omvurderinger, driftsbalansen overfor utlandet, rente- og stønadsbalansen, reinvestert fortjeneste, nettofordringer, import, eksport, landfordelt utenriksregnskap, varebalanse, tjenestebalanse, formuesinntekter, primærinntekter, UR, nettofinansinvesteringFordringer og gjeld overfor utlandet , Nasjonalregnskap, Utenriksregnskap, Utenriksøkonomi, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false

Utenriksregnskap4. kvartal 2005

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Rekordhøyt overskudd for driftsbalansen overfor utlandet

Foreløpig driftsregnskap overfor utlandet viser et overskudd på 105 milliarder kroner i 4. kvartal 2005. Dette er det høyeste kvartalsvise overskuddet som noensinne er beregnet. Totalt for 2005 viser driftsbalansen et overskudd på 320 milliarder kroner, som tilsvarer en vekst på 37 prosent sammenlignet med 2004.

Driftsbalansen overfor utlandet. 4. kvartal 2004-4. kvartal 2005. Milliarder kroner

Høye oljepriser gjennom 2005

Vare- og tjenestebalansen med utlandet ga Norge et overskudd på 94,2 milliarder kroner i 4. kvartal 2005, 29 milliarder mer enn i 4. kvartal 2004. Tallene for 2005 viser et overskudd på vare- og tjenestebalansen på 332 milliarder kroner, en økning på 36,7 prosent fra 2004.

Verdien av samlet vareeksport var i 4. kvartal 2005 på 184,6 milliarder kroner, 35,8 milliarder høyere enn i samme kvartal 2004. Økte priser på råolje og naturgass bidro sterkt til denne veksten. Importverdien av varer er foreløpig beregnet til 98,2 milliarder kroner, 7,6 milliarder høyere enn i samme kvartal 2004. For flere detaljer om eksport og import av varer, se statistikk over utenrikshandelen med varer .

På grunn av den høye eksportverdien av råolje og naturgass endte varebalansen med et overskudd på 86,4 milliarder kroner, hele 49 prosent høyere enn i 4. kvartal 2004. De økte eksportinntektene er også årsaken til en tilsvarende vekst på 41 prosent for året sett under ett.

Verdien av tjenesteeksporten for 4. kvartal 2005 er beregnet til 48,8 milliarder kroner, mens tjenesteimporten endte på 40,9 milliarder. Sammenlignet med samme periode året før viste eksporten av tjenester en vekst på 5,3 prosent, mens importen viste en vekst på 4,1 prosent. Inntekter fra oljeboring økte mest, mens på importsiden var det sterk vekst i oljerelaterte tjenester, i tillegg til finans- og forretningsmessige tjenester og tjenester ellers.

Eksport og import av tjenester bidro med et overskudd på 7,8 milliarder kroner i 4. kvartal 2005. For 2005 ga tjenestebalansen et overskudd på 25,2 milliarder kroner, en reduksjon på 0,6 milliarder sammenlignet med 2004.

For tabeller som beskriver pris- og volumutvikling i eksport og import av varer og tjenester, inklusive sesongjusterte tall, se kvartalsvis nasjonalregnskap .

Høye avkastninger

Rente- og stønadsbalansen totalt viste et overskudd på 10,4 milliarder kroner i 4. kvartal 2005, 9,3 milliarder høyere enn i 4. kvartal 2004. Økningen skyldes hovedsakelig høye aksjeutbytter fra utlandet i 4. kvartal 2005, som også førte til en sterk vekst i inntektene totalt fra 3. til 4. kvartal 2005.

De foreløpige tallene for 2005 viste et underskudd på rente- og stønadsbalansen på 12,3 milliarder kroner, mot et underskudd på 9,8 milliarder i 2004. Det var først og fremst økte løpende overføringer til utlandet som forårsaket det økte underskuddet. Lønn og formuesinntekter netto viste en nedgang på kun 0,1 milliarder kroner fra 2004 til 2005.

Aksjeutbytte til og fra utlandet svinger mer enn de andre inntekts- og utgiftsstørrelsene. Utviklingen i aksjeutbyttene til og fra utlandet har stor betydning for utviklingen i rente- og stønadsbalansen totalt sett. Figuren "Rente- og stønadsbalansen og netto aksjeutbytte. 1. kvartal 2003-4. kvartal 2005. Milliarder kroner", illustrerer sammenhengen mellom aksjeutbytte til og fra utlandet netto og rente- og stønadsbalansen de siste årene.

Vi gjør oppmerksom på at gevinster og tap som følge av valutakurs- og andre prissvingninger ikke inngår i de løpende inntektspostene, men føres som omvurderinger.

Rente- og stønadsbalansen og netto aksjeutbytte. 1. kvartal 2003-4. kvartal 2005. Milliarder kroner

Økte fordringer på utlandet

Finansregnskapet for 4. kvartal viste at Norge gjennom kjøp og salg av finansielle poster økte sine fordringer på utlendinger med 139,7 milliarder kroner. Norsk næringsliv økte verdien av sitt direkte engasjement i beslektede selskaper i utlandet med 65,2 milliarder kroner. Norske porteføljeinvesteringer i utlandet var på 3,4 milliarder kroner, mens andre finansinvesteringer endte på 66,9 milliarder.

Utenlandske finansinvesteringer i Norge var i 4. kvartal 2005 på 61,4 milliarder kroner. Utlendinger sine direkte investeringer i norske selskaper var på 35,7 milliarder. Utenlandske porteføljeinvesteringer i Norge var på 61,4 milliarder kroner, mens andre finansinvesteringer var negative med 35,8 milliarder.

For året sett under ett var norske investeringer i utlandet 627,3 milliarder kroner, mens utenlandske investeringer i Norge var på 320,9 milliarder.

I tillegg til resultatet av transaksjoner er det foreløpig beregnet at våre nettofordringer overfor utlendinger i 4. kvartal økte med 82,2 milliarder kroner som følge av valutakurssvingninger og ulike regnskapsmessige omvurderinger. Norges nettofordringer på utlandet var dermed 184,5 milliarder kroner høyere ved utgangen av 4. kvartal enn ved inngangen. Endringen i Norges nettofordringer gjennom 2005 totalt sett var på 387,3 milliarder kroner, og verdien av nettofordringene ved utgangen av året er foreløpig beregnet til 1 227 milliarder kroner.

Revisjoner av foregående kvartaler 2005

På grunnlag av ny og bedre informasjon er driftsbalansen overfor utlandet for årets tre første kvartaler revidert med henholdsvis 1,6, 1,9 og -0,5 milliarder kroner. For 1. kvartal skyldes dette i hovedsak en oppjustering av eksport av råolje og naturgass. For 2. kvartal finner vi de største revisjonene under eksport av oljevirksomhet, diverse varer og rente- og stønadsbalansen. 3.-kvartalstallene har revisjoner på både eksport og import av varer og tjenester samt relativt store revisjoner av rentestrømmene. Revisjonene utligner derimot hverandre som gjør at nettoendringen blir relativt liten for dette kvartalet.

For rente- og stønadsbalansen er det i hovedsak rentestrømmene og løpende overføringer til og fra utlandet som er revidert. For finansregnskapet er det særlig porteføljeinvesteringer i både Norge og utlandet som er revidert. Endringene skyldes bruk av oppdaterte datagrunnlag og forbedrede beregningsmetoder.

Utenriksregnskap. 4. kvartal 2004-4. kvartal 2005. Milliarder kroner
  2004 2005 4. kvartal
2004
1. kvartal
2005
2. kvartal
2005
3. kvartal
2005
4. kvartal
2005
Vare- og tjenestebalansen  243        332 65 80 77 81 94
Rente- og stønadsbalansen -10 -12 1 -5 -19 1 10
Driftsbalansen overfor utlandet  233  320 66 75 58 82  105
Kapitaloverføringer mv., netto 1 1 - -3 1 1 2
Netto finansinvestering  232  319 66 72 57 81  103
Direkte investeringer, netto 8 71 -4 7 19 16 29
Porteføljeinvesteringer, netto  192 93 55 14  202 -64 -58
Andre finansinvesteringer, netto -63  113 -17 42 -190  158  103
Omvurderinger, netto 27 69 8 -1 8 -20 82
økning i Norges nettofordringer  259  387 74 76 66 61  185
Nettofordringer overfor utlandet  839 1 227  839  915  981 1 042 1 227

Ny datainnsamling til utenriksregnskapet

Mens utenriksregnskapet inntil i fjor ble publisert hver måned, blir statistikken fra og med 1. kvartal 2005 publisert hvert kvartal. Samtidig er innsamlingen av informasjon til utenriksregnskapet grunnleggende lagt om. Det gjøres oppmerksom på at den nye datafangsten betyr større usikkerhet i tallene i en overgangsperiode. Tallene for eksport og import av varer er ikke påvirket av omleggingen.

For nærmere informasjon om omleggingen, se Omlegging