54153
/utenriksokonomi/statistikker/muh/maaned
54153
Høyere handelsoverskudd
statistikk
2011-07-15T10:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
false

Utenrikshandel med varerjuni 2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Høyere handelsoverskudd

Det ble eksportert varer for 65,2 milliarder i juni, mens importen beløp seg til 40,4 milliarder. Overskuddet i handelsbalansen med varer ble dermed på 24,7 milliarder kroner, en oppgang på 4,3 prosent sammenlignet med juni 2010.

Vi viser til egen artikkel for omtale av 1. halvår 2011.

I juni i år ble det eksportert varer for 65,2 milliarder kroner. Det er en nedgang på 1,5 prosent sammenlignet med 66,1 milliarder i juni i fjor. Importen for juni i år beløp seg til 40,4 milliarder, en nedgang på 4,7 prosent.

Handelsoverskuddene i mai og juni har vært relativt lave sammenlignet med de fire første månedene i år. En del av årsaken var redusert eksportbidrag fra både råolje og naturgass grunnet vedlikeholdsarbeid på kontinentalsokkelen.

Lavere eksportvolum fra kontinentalsokkelen

Samlet eksportverdi for råolje, naturgass og naturlig kondensat var 35 milliarder kroner for juni i år. Det er en nedgang på 1,4 milliarder, eller 3,9 prosent, fra juni i fjor. Det ble eksportert 38 millioner fat råolje, mot 49 millioner i samme måned i fjor som følge av tidligere nevnte vedlikehold. Med langt høyere priser i juni i år ble eksportverdien for råolje likevel høyere. Prisen per fat råolje har gått opp fra 483 kroner i juni i fjor til 634 kroner i juni i år. Eksportvolumet for naturgass utgjorde 6,1 milliarder standard kubikkmeter, en reduksjon på 1,6 milliarder fra i fjor.

Utenrikshandelen med varer utenom skip og oljeplattformer. Millioner kroner
 
 Januar-juniEndring
i prosent
JuniEndring
i prosent
 2010201120102011
 
1 Import 217 296     244 22712,4     42 435     40 441-4,7
2 Eksport 387 312 429 64310,966 14665 183-1,5
Av dette      
Råolje 137 561 163 09518,623 64824 1632,2
Naturgass84 24582 638-1,912 25410 453-14,7
Kondensater2 7314 14851,9 488 364-25,4
3 Eksport uten råolje, naturgass og kondensater 162 774 179 76210,429 75630 2021,5
4 Handelsbalanse med varer (2-1) 170 016 185 4169,123 71124 7424,3
5 Handelsbalanse med varer uten eksport av råolje, naturgass og kondensater (3-1)-54 522-64 465.-12 679-10 239.
 

Økt eksport for raffinerte mineraloljeprodukter

I juni i år ble det eksportert varer utenom skip, plattformer, råolje, naturgass og naturlige kondensater for 30,2 milliarder kroner, mot 29,8 milliarder kroner i samme periode i fjor. Dette tilsvarer en økning på 1,5 prosent.

Årsaken til oppgangen var først og fremst en økning i eksportverdien av raffinerte mineraloljeprodukter på 1,6 milliarder kroner. Dette tilsvarer en vekst på 56,3 prosent. Eksporten hittil i år, for samme varegruppe, er 25,6 milliarder. Det er hele 40,2 prosent høyere enn for samme periode i fjor.

I motsatt retning trakk hovedgruppen maskiner og transportmidler, med en nedgang på 1,1 milliarder kroner, eller 16,5 prosent. Varegruppene generelle industrimaskiner og maskiner for spesielle industrier hadde begge en nedgang på en halv milliard kroner, eller henholdsvis 29,9 og 35,6 prosent. Elektriske maskiner, apparater og deler viste derimot en oppgang på i overkant av en halv milliard kroner, tilsvarende 57,1 prosent.

Eksportverdien for fisk har falt med 400 millioner kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med juni i fjor.

Nedgang i importen for maskiner og transportmidler

I juni ble det importert varer utenom skip og plattformer for 40,4 milliarder kroner, mot 42,4 milliarder samme periode i fjor. Dette var en nedgang på 4,7 prosent.

Hovedgruppen maskiner og transportmidler gikk ned med 726 millioner kroner, eller 4,7 prosent. Her sto kjøretøy for vei for mesteparten av nedgangen med 578 millioner kroner, mens elektriske maskiner samt kraftmaskiner og -utstyr gikk ned med henholdsvis 168 og 164 millioner. Maskiner for spesielle industrier trakk imidlertid i motsatt retning med en oppgang på 218 millioner kroner.

Andre betydningsfulle varegrupper er malmer og avfall av metall, samt mineraloljer og mineraloljeprodukter, med en nedgang i importverdien på henholdsvis 470 og 343 millioner kroner. Jern og stål hadde en oppgang på nesten 300 millioner kroner.

Tabeller:

Økt handel med utlandetÅpne og lesLukk

Vi eksporterte varer for 429,6 milliarder kroner i 1. halvår i år, og importerte for 244,2 milliarder kroner. Handelsoverskuddet endte dermed på 185,4 milliarder kroner, opp 15,4 milliarder i forhold til samme periode i 2010.

Handelsbalansen totalt for årets seks første måneder har styrket seg med 9,1 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Overskuddet dras opp av verdiøkning for råoljeeksporten. Ellers har både import og fastlandseksport økt, med henholdsvis 12,4 og 10,4 prosent.

Hovedtall og handelsbalanse, 1. halvår 2001-2011. Millioner kroner

Økt oljepris og produksjonsfall

Det har vært en verdiøkning på 18,6 prosent innenfor råoljeeksporten, fra 137,6 milliarder kroner i 1. halvår 2010 til 163,1 milliarder kroner hittil i år. Oppgangen på 25,5 milliarder kroner skyldes i hovedsak prisøkning. Oljeprisen har gått fra gjennomsnittlig 471 kroner til 629 kroner per fat råolje i de to halvårsperiodene. Samtidig faller produksjonen. Antall eksporterte fat ble redusert med 32,6 millioner i forhold til samme tidsperiode i fjor. Totalt ble det eksportert 259,4 millioner fat i 1. halvår 2011.

Liten nedgang i naturgasseksporten

Total eksportverdi for naturgass i gassform falt med 1,6 milliarder kroner, i underkant av 2 prosent, fra januar-juni 2010 til 2011. Den endte på 82,6 milliarder kroner, og nedgangen skyldes lavere eksportvolum. Så langt i år har vi eksportert 46,9 milliarder standard kubikkmeter (Sm 3 ) gass, mot 52,3 milliarder i 1. halvår i fjor.

Økende vareeksport

Hittil i år har det blitt eksportert varer unntatt skip, oljeplattformer, råolje, naturgass og kondensater tilsvarende en verdi på 179,8 milliarder kroner, opp 10,4 prosent.

Alle hovedgrupper bortsett fra maskiner og transportmidler viste vekst 1. halvår i år sammenlignet med 2010. Gruppene med størst absolutt økning fra i fjor var brenselsstoffer, bearbeidde varer, og kjemiske produkter.

Innenfor gruppen brenselsstoff hadde raffinerte mineraloljeprodukter en oppgang på 7,3 milliarder, litt over 40 prosent høyere enn fjorårets verdi. Total eksportverdi hittil i år endte på 25,6 milliarder kroner.

Gruppen bearbeidde produkter hadde 10,2 prosent høyere verdi i 1. halvår 2011 enn i 2010. Dette var en økning på 3,7 milliarder kroner, og total eksportverdi endte på 40 milliarder kroner. En oppgang på 15 prosent innenfor undergruppen metaller, unntatt jern og stål, dro verdien opp. Både metallpriser og etterspørsel har generelt vært høyere i år enn i fjor.

Totalverdien for maskiner og transportmidler beløp seg til 31,3 milliarder kroner, mot 33,5 milliarder i januar-juni i fjor. Nedgangen på 6,4 prosent skyldes spesielt reduksjon i kategorien generelle industrimaskiner, som gikk ned 2,2 milliarder kroner, eller 24,2 prosent.

Eksport av fisk og fiskevarer, 1. halvår 2001-2011. Millioner kroner og tonn

Rekordstor fiskeeksport

Solid laksepris kombinert med god volumvekst har ført til rekordhøy totaleksport av fisk sammenlignet med tilsvarende halvårsperioder tilbake i tid. Hittil i år har vi eksportert fisk for 25,1 milliarder kroner, opp 1,8 milliarder, eller 7,9 prosent, mot 1. halvår 2010.

Lakseprisen hadde toppnotering i april med en gjennomsnittlig månedspris på 42,73 kroner per kilo fersk hel laks. Etter dette har prisen falt, og lå på 32,73 kroner per kilo for juni. Årsakene til den høye prisen så langt har vært sterk etterspørselsvekst og redusert produksjon i Chile.

Siden 1. halvår 2010 har Frankrike tatt igjen Russland som det landet med størst importverdi på fisk fra Norge. Frankrike har importert fisk for 2,6 milliarder kroner hittil i år, nesten 10 prosent mer enn fjorårets verdi. Russland importerer fortsatt største mengde fisk, med totalt 144 000 tonn. Dette er likevel en betydelig nedgang på 51 000 tonn sammenlignet med de første seks månedene i 2010. På tredje plass verdimessig finner vi Danmark med 1,9 milliarder, etterfulgt av Polen på 1,8 milliarder kroner.

Styrket vareimport, spesielt for biler

Importen av varer unntatt skip og oljeplattformer for 1. halvår 2011 beløp seg til 244,2 milliarder kroner, opp fra 217,3 milliarder de første seks månedene i fjor. Økningen på 26,9 milliarder kroner tilsvarer en oppgang på sterke 12,4 prosent. Noe av økningen kan skyldes høye råvarepriser hittil i år, både for matvarer og innsatsfaktorer til industrien.

Alle hovedgruppene opplevde økning i januar-juni 2011. Størst vekst fant sted i gruppene maskiner og transportmidler, bearbeidde varer og ikke-spiselige råvarer.

Maskiner og transportmidler økte med 7,6 milliarder kroner, tilsvarende 9,6 prosent, der kjøretøyer for veg bidro mest. Denne undergruppen endte på 23,7 milliarder kroner for 1. halvår 2011, opp nærmere 10 prosent fra i fjor. Økningen fra 2009 var dog mye mer drastisk, med en import i 2011 som var nesten 50 prosent høyere enn 1. halvår 2009. Da nådde verdien ett lavpunkt på 16,1 milliarder kroner. Hittil i år har personbilimporten styrket seg med 1,3 milliarder kroner, til totalt 13,9 milliarder kroner.

Importverdien for bearbeidde varer viste også positiv utvikling, opp 4,5 milliarder til totalt 37,9 milliarder kroner for 1. halvår i år. Alle undergruppene hadde økning. Jern og stål økte mest, som med 6,8 milliarder kroner gikk opp 40,1 prosent.

Ut over dette steg importen av ikke-spiselige råvarer med 22,8 prosent, til totalt 22,1 milliarder kroner. Økningen var drevet av en oppgang for malmer og avfall av metall, som endte på 16,3 milliarder kroner.

Eksport unntatt skip, oljeplattformer, råolje, naturgass og naturlige kondensater. Januar-juni 2010 og 2011. Prosentvis etter bestemmelsesland

Import unntatt skip og oljeplattformer. Januar-juni 2010 og 2011. Prosentvis etter opprinnelsesland

Mest økning i handel med OECD-land

OECD- og EU-landene er våre viktigste handelspartnere. Mesteparten av varene våre, rundt 70 prosent, går til Europa, med Sverige som største handelspartner. Vi handler derimot lite med Afrika, Sør-Amerika og Oseania, disse utgjør til sammen kun rundt 4 prosent av total import og eksport.

Det har vært økning i handelen med alle viktige handelsområder. Størst oppgang fra 1. halvår i fjor ser man for OECD-land, som økte med 22,4 milliarder på import og 14,3 milliarder på eksport. Europa går som vanlig mest frem, med 10,8 prosent mer import og 16,9 prosent mer eksport. På verdensdelsnivå har det vært reduksjon i eksportverdien til Asia, Nord-Amerika og Sør-Amerika, og til Oseania på importen. Av enkeltland på importsiden går Spania mest frem og Romania mest tilbake. Når det gjelder eksporten øker Nederland mest, mens Sør-Korea har størst fall.

Overfor Asia ser man en oppgang på 10,7 prosent for importen, mens eksporten har falt med 3,8 prosent. Samhandelen med Kina, vår største asiatiske partner, holder importverdiene oppe og demper også fallet på eksportsiden. Importen derfra økte med 16,3 prosent, til totalt 18,9 milliarder kroner. Samtidig gikk eksporten opp med 27,4 prosent, til 7,6 milliarder kroner. Nedgangen i eksporten til Sør-Korea, Malaysia og Singapore gjør likevel at den totale eksporten til Asia faller.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB