37969
/utenriksokonomi/statistikker/muh/arkiv
37969
Rekordhøy lakseeksport
statistikk
2010-07-15T10:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
false

Utenrikshandel med varerjuni 2010

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Rekordhøy lakseeksport

I juni eksporterte vi varer for 67,2 milliarder kroner, mens importen beløp seg til 41,8 milliarder. Når det gjelder fisk, var lakseeksporten rekordhøy i juni i år. I tillegg er malmimporten på vei til å komme tilbake til nivået den lå på før finanskrisen.

Handelsbalansen som endte på 25,4 milliarder, gikk opp med over 4 milliarder sammenlignet med juni 2009. Hovedårsaken er økt råoljeeksport, men også naturgasseksporten økte noe. Veksten i eksporten fra fastlandet er noe lavere enn importveksten utenom skip og oljeplattformer og bidrar derfor til å svekke handelsbalansen noe.

Oljeeksporten opp igjen i juni

Verdien av oljeeksporten var i årets sjette måned omtrent på det nivået den har vært siden oktober i fjor. Vi ser da bort fra værforholdene i januar og driftsstopp i mai som ga lavere tall i disse månedene.

Det ble eksportert råolje for 24,2 milliarder kroner i juni. Dette er rundt 5,5 milliarder mer enn i juni i fjor.

Antall fat eksportert var 49,2 millioner, mot i overkant av 43 millioner samme måned i fjor. Gjennomsnittsprisen på olje var 492 kroner - nesten 60 kroner høyere enn på samme tid i fjor, og 16 kroner høyere enn i mai.

Naturgasseksporten noe opp

Verdien av naturgasseksporten var 12,7 milliarder kroner i juni i år. Sammenlignet med samme måned i fjor utgjør dette en oppgang på 6,2 prosent. Antall eksporterte kubikkmeter av naturgass i gassform var høyere - mens prisen var lavere. På grunn av lavere kvantum var den totale eksportverdien 11,4 prosent lavere enn i foregående måned.

Utenrikshandelen med varer utenom skip og oljeplattformer. Millioner kroner
 
 Januar-juniEndring
i prosent
JuniEndring
i prosent
 2009201020092010
 
1 Import 208 545       216 7443,9       36 143       41 78415,6
2 Eksport 374 181 390 4874,457 54967 23016,8
Av dette      
Råolje 108 106 140 27529,818 70724 22129,5
Naturgass 115 50884 259-27,111 97912 7186,2
Kondensater3 8642 731-29,31 137 488-57,1
3 Eksport uten råolje, naturgass og kondensater 146 703 163 22211,325 72529 80315,9
4 Handelsbalanse med varer (2-1) 165 636 173 7434,921 40625 44618,9
5 Handelsbalanse med varer uten eksport av råolje, naturgass og kondensater (3-1)-61 842-53 522.-10 418-11 981.
 

Høy lakse- og nikkeleksport

Eksporten av varer utenom skip, oljeplattformer, råolje, naturgass og kondensater kom opp i 29,8 milliarder kroner i juni. Dette tilsvarer en vekst på 4,1 milliarder kroner, eller 15,9 prosent, sett i forhold til juni 2009.

Oppgangen i eksportverdi fordelte seg på flere varegrupper. Størst var den for bearbeidde varer der

andre metaller enn jern og stål gikk opp med 1,3 milliarder. I denne varegruppen hadde nikkeleksporten en betydelig vekst sammenlignet med juni i fjor. De tre siste månedene i år har eksporten av nikkel vært tilbake på omtrent samme nivå som før finanskrisen.

Også aluminiumseksporten var høyere. Eksporten av jern og stål økte med i overkant av 300 millioner.

Fiskeeksporten økte med nesten 900 millioner sammenlignet med fjorårets sjette måned. Totallverdien for juni i år ble dermed 4,1 milliarder kroner. Lakseeksporten var rekordhøy i juni 2010, i overkant av 2 milliarder - nesten 500 millioner høyere enn samme måned i fjor og 200 millioner høyere enn måneden før. Hovedsakelig skyldes dette økt eksportert mengde.

Ellers gikk eksporten av kjemiske produkter opp med 525 millioner, mens eksporten av mineraloljeprodukter gikk ned med rundt 100 millioner.

Høyere import - økning for malmer og biler

Importverdien av varer utenom skip og oljeplattformer endte på 41,8 milliarder kroner. Dette er en oppgang på 5,6 milliarder kroner, eller 15,6 prosent, fra samme måned i fjor.

Malmer og avfall av metall var den varegruppen med størst oppgang sammenlignet med juni 2009 - økningen var på nesten 1,9 milliarder kroner. Også for denne varen er dermed importverdien på vei tilbake til nivået fra før finanskrisen. Importen av kjøretøy for veg økte med 1 milliard kroner - hvorav personbiler utgjorde 761 millioner.

Av andre varer som bidro til at importen steg denne måneden sammenlignet med juni 2009, var mineralolje og mineraloljeprodukter, med en importøkning på 948 millioner kroner. I samme periode gikk importen av kjemiske produkter opp med 827 millioner kroner, og andre metaller enn jern og stål viste en økning på 604 millioner.

I motsatt retning trakk andre transportmidler, importen var nesten 1,3 milliarder kroner lavere i juni i år enn i samme måned i fjor. Importen av industrimaskiner gikk også ned, generelle industrimaskiner viste størst nedgang, og importen av disse produktene falt med 320 millioner.

Tabeller:

Handelsoverskuddet økteÅpne og lesLukk

I første halvår 2010 kom vareeksporten opp i 390,5 milliarder kroner, mens vareimporten utgjorde 216,7 milliarder. Handelsoverskuddet i årets første halvår endte dermed på 173,7 milliarder kroner, en vekst på 8,1 milliarder i forhold til samme periode i 2009.

Fra første halvår av 2009 til første halvår av 2010 har handelsbalansen steget med 5 prosent. Det var særlig råoljeeksporten som bidro til den positive utviklingen i handelsoverskuddet. Både importen og fastlandseksporten har dessuten økt i perioden.

Råoljeprisen stiger

I første halvår 2010 endte eksportverdien for råolje på 140,3 milliarder kroner, mot 108,1 milliarder på samme tid i fjor. Den positive utviklingen i 2010 forklares hovedsakelig med høyere oljepris. Gjennomsnittlig pris per fat råolje steg fra 339 kroner i første halvår 2009 til 472 kroner i 2010. Derimot viste antall fat eksportert en negativ utvikling, fra 319 millioner fat i 2009 til 297 millioner fat råolje hittil i år.

Hovedtall og handelsbalanse. 1. halvår 2000-2010. Millioner kroner

Lavere naturgasspris

Samlet eksportverdi for naturgass utgjorde 84,3 milliarder kroner første halvår i år. Dette er en nedgang 31,2 milliarder, eller 27 prosent, fra samme periode i 2009. Hovedforklaringen til denne utviklingen er langt lavere gasspriser så langt i 2010. Eksportert mengde naturgass i gassform viste derimot positiv utvikling. Hittil i år har vi eksportert 52,3 milliarder standard kubikkmeter, det vil si 2,9 milliarder Sm3 mer enn i tilsvarende periode i 2009.

Mer vareeksport i første halvår

Den totale eksportverdien for varer unntatt skip, oljeplattformer, råolje, naturgass og naturlige kondensater beløp seg til 163,2 milliarder kroner i første halvår 2010, mot 146,7 milliarder ett år tidligere. Dette var en oppgang på 11 prosent.

De fleste hovedgruppene økte i første halvår 2010 sammenlignet med samme tidsrom året før. Eksporten av bearbeidde varer kom opp i 36,3 milliarder kroner første halvår 2010, opp hele 21 prosent fra 2009. I denne gruppen økte særlig metaller som samlet endte på 26,9 milliarder.

Eksporten av kjemiske produkter økte med 17 prosent og endte på 21,8 milliarder kroner. Det var vekst i de fleste undergruppene.

I kategorien brenselstoffer utenom råolje, naturgass og kondensat steg eksporten av varer som raffinerte mineralprodukter samt flytende propan og butan.

I negativ retning trakk eksporten av maskiner og transportmidler som gikk tilbake med 4,3 milliarder, og endte på 33,7 milliarder kroner i første halvår. Varegruppene med størst eksportnedgang var maskiner for spesielle industrier og generelle industrimaskiner. Også elektriske maskiner samt kraftmaskiner og utstyr viste nedgang.

I tillegg viste gruppen forskjellige ferdigvarer nedgang i første halvår 2010. Samlet eksportverdi her var 10,1 milliarder kroner. Dette er en reduksjon tilsvarende 627 millioner kroner, eller 6 prosent, fra 2009.

Eksport av fisk og fiskevarer, 1. halvår 2000-2010. Millioner kroner og tonn

Fiskeeksporten øker fortsatt

Eksportverdien for fisk hittil i år utgjorde 23,4 milliarder. Dette tilsvarer en oppgang på 3,5 milliarder, eller 18 prosent, sammenlignet med samme periode i 2009.

Russland har så langt i år vært det landet som har mottatt mest av vår fisk, både i volum og verdi. Hittil har vi eksportert fisk for 2,4 milliarder kroner til russerne. På andre- og tredjeplass finner vi Frankrike og Danmark.

Problemer med laksesykdom i Chile har gitt oss økt andel i det amerikanske markedet. Fiskeeksporten til USA i første halvår 2010 kom opp i 1,2 milliarder kroner. Dette er nær en dobling fra året før.

Vårt viktigste fiskeprodukt til eksport var hel fersk oppdrettslaks, med en samlet eksportverdi på 10,1 milliarder kroner i første halvdel av 2010. Vi eksporterte også store mengder fryst sild, lodde og makrell.

Import unntatt skip og oljeplattformer. Januar-juni 2009 og 2010. Prosentvis etter opprinnelsesland

Lav vareimport, men flere biler innført

Importen av varer unntatt skip og oljeplattformer endte på 216,7 milliarder kroner første halvår 2010, mot 208,5 milliarder ett år før, det vil si en økning på 4 prosent.

I 2010 importerte vi i løpet av årets seks første måneder bearbeidde varer for 33,4 milliarder kroner, opp 2 prosent sammenlignet med tilsvarende periode året før. For denne varegruppen økte importen av metallvarer, og importverdien for første halvår er mer enn doblet i forhold til perioden januar-juni 2009. Halvveis i 2010 utgjør verdien 5,9 milliarder.

Importen av ikke spiselige råvarer steg med 5,8 milliarder i 2010 og endte på 18 milliarder kroner. Det er særlig malmer og avfall av metall som styrker importtallene.

Også importen av matvarer og levende dyr samt kjemiske produkter viste en positiv utvikling i første halvår 2010.

I motsatt retning trakk importen av maskiner og transportmidler. Gruppen endte på 79,1 milliarder kroner, og gikk dermed ned 3 prosent fra samme periode året før. Alle undergrupper viste her nedgang, unntatt gruppen kjøretøy for veg. Importen av personbiler har økt betydelig. Årets seks første måneder viste en vekst både i verdi og antall, Det ble dermed importert over 34 000 flere biler i årets første halvår enn i samme periode i 2009. Tyske og japanske biler utgjorde alene halvparten av denne importen. Bilimporten er nå omtrent like omfattende som den var før finanskrisen– den tilsvarer altså nivået fra første halvår 2008.

Importverdien for forskjellige ferdigvarer ble også svekket i årets første seks måneder – ned 3 prosent til 31,7 milliarder. I denne kategorien økte møbelimporten svakt, mens importen av klær og sko gikk tilbake.

Eksport unntatt skip, oljeplattformer, råolje, naturgass og naturlige kondensater. Januar-juni 2009 og 2010. Prosentvis etter bestemmelsesland

EU-handelen viktigst, Asias andel øker

EU-området er vårt største og viktigste handelsområde. Handelen med EU utgjorde 66,3 prosent av vår import utenom skip og oljeplattformer i første halvår i år. Vår eksport til EU, utenom skip, oljeplattformer, råolje, naturgass og naturlige kondensater, utgjorde 61,7 prosent av samlet eksportverdi for denne type varer. Importen fra EU økte med 1,7 milliarder, mens første halvårs eksport steg med 10 milliarder kroner fra 2009 til 2010.

Holder vi skip, plattformer og sokkelvarer utenfor, er Sverige fremdeles vår viktigste handelspartner både på import- og eksportsiden. I første halvår av 2010 importerte vi varer fra vårt naboland for 31,8 milliarder kroner og eksporterte varer for 17,3 milliarder kroner.

Dersom vi også inkluderer sokkelvarer, eksporterer vi mest til Storbritannia fulgt av Nederland og Tyskland.

Importen fra Asia steg med 4 prosent fra første halvår 2009 til 2010 og utgjorde 15 prosent av vår handel. Blant de asiatiske landene importerer vi klart mest fra Kina, med Japan på andreplass. Sammenlignet med første halvår i fjor har importen fra Kina økt med 8 prosent og kom dermed opp i 16,2 milliarder kroner i år. De viktigste varene fra Kina var klær, kontormaskiner og datautstyr samt telekommunikasjonsapparater og -utstyr. Eksempelvis kommer nesten hver tredje mobiltelefon fra Kina.

Tabeller

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB