Utenrikshandel med varer, juni 2009

I første halvår 2009 kom vareeksporten opp i 367,6 milliarder kroner, mens vareimporten utgjorde 207,8 milliarder. Handelsoverskuddet i årets seks første måneder endte dermed på 159,9 milliarder kroner, ned med 33,5 prosent i forhold til samme periode i 2008.

Fra første halvår 2008 til første halvdel av 2009 er handelsbalansen svekket med 80,5 milliarder. Det lave handelsoverskuddet i 2009 forklares med en nedgang for råoljeeksporten.

Lav råoljepris

I første halvår 2009 endte eksportverdien for råoljen på 105 milliarder kroner, nær en halvering fra samme periode i fjor. Nedgangen forklares hovedsakelig med lavere oljepris, men også færre eksporterte fat. Gjennomsnittlig pris per fat råolje har gått ned fra 580 kroner i første halvår 2008, til 346 kroner i 2009. I løpet av årets seks første måneder har vi eksportert over 303 millioner fat råolje, mot 337 millioner fat i 2008.

Oppgang for eksport av naturgass

Eksportverdien for naturgass utgjorde 111,3 milliarder kroner første halvår i år, opp 11,9 prosent fra samme periode i 2008. Eksportert mengde naturgass i gassform endte på 49,4 milliarder standard kubikkmeter første halvår 2009, om lag det samme som i 2008.

Mindre annen vareeksport

Den totale eksportverdien for varer utenom skip, oljeplattformer, råolje, naturgass og naturlige kondensater beløp seg til 147,4 milliarder kroner i første halvår 2009, mot 179,9 milliarder i samme periode i 2008. Dette tilsvarer en nedgang på 18 prosent i forhold til perioden januar - juni i fjor.

Hovedgruppen maskiner og transportmidler endte på 38,6 milliarder kroner første halvår 2009, opp kun 2,9 prosent fra 2008. Varegrupper med liten endring i eksportverdiene var blant andre generelle industrimaskiner, maskiner for spesielle industrier, elektriske maskiner samt kraftmaskiner og utstyr.

Også gruppen forskjellige ferdigvarer endte om lag uendret i første halvår 2009, med en eksportverdi på 10,7 milliarder kroner. Dette gir en nedgang på 1,4 prosent fra 2008.

I negativ retning trakk eksporten av bearbeidede varer som gikk ned med 35,8 prosent og endte på 30,1 milliarder kroner. Så vel metaller unntatt jern og stål som jern og stål viste betydelig nedgang på henholdsvis 11 og 4,4 milliarder kroner i årets første halvdel.

Vår eksport av kjemiske produkter gikk tilbake med 13,9 prosent og endte på 18,8 milliarder kroner. Her var det særlig eksporten av plastråstoffer, organiske kjemiske produkter og kunstgjødsel som gikk tilbake.

I kategorien brenselstoffer utenom råolje, naturgass og kondensat var det en nedgang for varer som raffinerte mineralprodukter, elektrisk strøm samt flytende propan og butan.

Fisken gir økte eksportinntekter

Eksportverdien for fisk hittil i år endte på 19,9 milliarder. Dette tilsvarer en vekst på 2,9 milliarder eller 17,4 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i 2008.

Vårt største eksportmarked for fisk så langt i 2009 er Russland, både i volum og verdi. Hittil har vi eksportert fisk til en verdi av 2,3 milliarder kroner til dette landet, mot 1,6 milliarder i samme periode året før. På andreplass kommer det franske markedet, tett fulgt av Danmark og Polen.

Fersk oppdrettslaks var det viktigste fiskeproduktet i første halvår 2009, og eksportinntektene økte fra 6,4 milliarder i første halvår i fjor til 8,1 milliarder i samme periode i år. Dette skyldes hovedsakelig økte priser.

Nedgang i vareimporten

Total importverdi for varer unntatt skip og oljeplattformer endte på 207,8 milliarder kroner første halvår i 2009, mot 240,2 milliarder i 2008, en nedgang på 13,5 prosent.

Import av maskiner og transportmidler utgjorde 80,6 milliarder kroner, ned med mer enn 15 prosent fra samme periode året før. Det var nedgang i importen av generelle industrimaskiner, maskiner for spesielle industrier og kjøretøy for veg. I denne siste gruppen viste importen av personbiler i årets seks første måneder en nedgang både i verdi (41,1 prosent) og antall (40 prosent, eller ca. 36 800 biler) i forhold til tilsvarende periode i 2008.

I 2009 importerte vi i løpet av årets seks første måneder bearbeidede varer for 32,8 milliarder kroner. Både metallvarer og jern og stål viste lavere importverdier. Videre finner vi at importverdien for metaller, unntatt jern og stål, er mer enn halvert sammenlignet med første halvår i fjor. Halvveis i 2009 utgjør verdien 2,7 milliarder.

Hovedgruppen ikke spiselige råvarer falt 37,6 prosent i 2009 og endte på 12,2 milliarder kroner. Det er særlig malmer og avfall av metall som drar ned importen.

Importverdien for hovedgruppene forskjellige ferdigvarer, kjemiske produkter samt matvarer og levende dyr var omtrent uendret fra første halvår 2008 og endte på henholdsvis 32,7, 21,7 og 13,1 milliarder kroner.

EU viktigste handelsområde

Vårt viktigste handelsområde er EU. Handelen med EU utgjorde 68,3 prosent av vår import utenom skip og oljeplattformer i første halvår i år, ned med 15,2 prosent fra 2008. EUs import fra Norge utenom skip, oljeplattformer, råolje, naturgass og naturlige kondensater utgjorde 61,5 prosent av samlet eksportverdi for denne type varer. Varehandelen med EU viste et importfall på 25,4 milliarder, mens eksporten gikk ned med 31,7 milliarder kroner fra første halvår 2008 til første halvdel av 2009.

Holder vi skip, plattformer, råolje, naturgass og kondensat utenfor, er Sverige fortsatt vår viktigste handelspartner både på import- og eksportsiden. I første halvår 2009 importerte vi varer fra vårt naboland for 30 milliarder kroner og eksporterte varer for 15,1 milliarder kroner – noe som utgjorde henholdsvis 14,4 og 10,3 prosent av vår import og eksport. For importen finner vi Tyskland, Kina, Danmark og USA på de neste plassene. På eksportsiden etterfølges Sverige av Tyskland, USA, Nederland og Storbritannia.

Dersom vi også inkluderer eksport av råolje og naturgass, eksporterer vi mest til Storbritannia fulgt av Tyskland, Nederland, Frankrike og Sverige.

Importen fra Asia er nær uendret, opp kun 0,5 prosent, fra første halvår 2008 til samme periode i 2009. Kina dominerer, med Japan som en god nummer to. Kina økte sin eksport til Norge med 7,5 prosent og endte på 15 milliarder kroner i første halvår 2009. Landet sto for 7,2 prosent av Norges import hittil i år. Klær for 3 milliarder kroner var den viktigste handelsvaren i første halvår 2009, og deretter følger varer som kontormaskiner og datautstyr samt telekommunikasjonsapparater og -utstyr, med henholdsvis 2,1 og 1,8 milliarder kroner.