332211
/transport-og-reiseliv/statistikker/vtu/aar
332211
statistikk
2018-05-29T08:00:00.000Z
Transport og reiseliv
no
vtu, Trafikkulykker med personskade, trafikkulykker, drepte, skadde, dødsulykker, ulykkestyper (for eksempel møteulykker, utforkjøringer, påkjørsler bakfra), vogntogulykker, trafikantgrupper (for eksempel bilførere, syklister, fotgjengere), kjøretøytyper (for eksempel personbiler, busser, motorsykler), dekktyperLandtransport, Transport og reiseliv
true

Trafikkulykker med personskade

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

106

personer ble drept på veiene i 2017

Drepte og hardt skadde1
2017Snitt siste 5 år
DreptHardt skaddDreptHardt skadd
1Hardt skadde er summen av alvorlig og meget alvorlig skadde.
I alt106665138678
Menn74450103442
Kvinner3221536236
Trafikanter
Bilførere5122265231
Bilpassasjerer129421101
Motorsyklister og mopedister2115522145
Gående, syklende og akende2017624184
Andre trafikanter218517
Alder
0-15 år428438
16-24 år1312625127
25-44 år2417531189
45-64 år3320643207
65 år eller eldre3212936116
Uoppgitt alder0101

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Alder på drepte og skadde

Alder på drepte og skadde1
2017
DrepteSkadde i altHardt skadd
I altMennKvinnerI altMennKvinnerI altMennKvinner
1Hardt skadde er summen av alvorlig og meget alvorlig skadde.
Alder
I alt10674325 2623 1282 134665450215
0-5 år211432419440
6-15 år211255132123241113
16-17 år22035922813148408
18-19 år54138322216120137
20-24 år660608359249584513
25-34 år1064833513320866323
35-44 år14113731430301896128
45-54 år191457604672931158332
55-64 år14122575352223916526
65-74 år1367380205175623626
75-84 år14104230112118542232
85 år eller eldre5144625211367
Uoppgitt alder00059590110

Tabell 2 
Drepte og skadde i ulike trafikantgrupper

Drepte og skadde i ulike trafikantgrupper
I altBilførereBilpassasjererFørere og passasjerer påFotgjengereAkende o.l.Andre trafikanter
MotorsykkelMopedSykkel
Personer drept
201613557182211214110
2017106511220191102
 
2017
0-5 år201000100
6-15 år201001000
16-17 år200110000
18-19 år541000000
20-24 år630300000
25-34 år1061200100
35-44 år1480401100
45-54 år1971703001
55-64 år1471202200
65-74 år1371100400
75-84 år1493001001
85 år eller eldre502001200
Uoppgitt alder000000000
 
Personer skadd
20165 5392 6761 137494239490406295
20175 2622 5511 127452241410378895
 
2017
0-5 år430270031210
6-15 år255213064575501
16-17 år359780951341018015
18-19 år383218108151851216
20-24 år6083341533214283809
25-34 år83348315074115147215
35-44 år73142711146236937018
45-54 år76038911710318833938
55-64 år575295101608693219
65-74 år38020980163273807
75-84 år230122574463502
85 år eller eldre4618120001501
Uoppgitt alder59471142004

Tabell 3 
Type trafikkulykke

Type trafikkulykke
2017
I altBilførereBilpassasjererFørere og passasjerer påFotgjengereAkendeAndre
Lett motorsykkelAnnen motorsykkelMopedSykkel
Personer drept
I alt1065112218191102
Påkjøring bakfra, andre ulykker samme kjøreretning6200004000
Møteulykker483280710000
Kryss- og svinguylykker3021000000
Fotgjengerulykker110000001100
Singelulykker, bl.a. utforkjøringer2913211003000
Andre ulykker9400102002
 
Personer skadd
I alt5 2622 5511 127134318241410378895
Påkjøring bakfra, andre ulykker samme kjøreretning1 101625278176550540012
Møteulykker93555627020242139005
Kryss- og svingulykker837336148285774185009
Fotgjengerulykker407105010537880
Singelulykker, bl.a. utforkjøringer1 5858463685515476350051
Andre ulykker39717858141720920018

Om statistikken

Statistikken omfatter dødsulykker og andre ulykker med personskade som er meldt til politiet. Trafikkulykkene som inngår i statistikken har skjedd på offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig trafikk.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Personer: Personer innblandet i ulykker med personskade.

Annen enhet: Kjøretøy innblandet i ulykker med personskade.

Skadegrad: Omfatter gruppene drept, meget alvorlig skadd, alvorlig skadd og lettere skadd.

Drept: En person som dør med en gang eller innen 30 dager som et resultat av en veitrafikkulykke.

Meget alvorlig skadd: Alle skader som truer pasientens liv eller som fører til varig mén.

  • Hode:

Åpne hodeskader med blottet hjernemasse.

Blødninger, knusninger eller sønderrivninger i eller ved hjernen.

Brudd på hodeskallen med betennelse.

Skade på hjernenerver.

  • Rygg:

Brudd med permanent eller langvarig lammelse.

  • Bryst:

Alvorlig lungeskade som krever operasjon eller behandling med respirator (maskin for kunstig åndedrett).

Skader av hjertet eller store blodårer.

Brystveggskader som krever behandling med respirator eller operasjon.

  • Mage:

Åpne sår inn til bukhulen.

Innvendig blødning som fører til operasjon.

Store nyre- eller urinveisskader som fører til varig mén.

  • Armer og bein:

Større knusningsskader med tap av vesentlige deler av arm/bein.

Skader med meget stor blødning.

  • Andre skader:

Andre skader som i seg selv eller på grunn av komplikasjoner gjør respiratorbehandling nødvendig.

Alvorlig skadd:

  • Hode:

Kraftig hjernerystelse som fører til permanente eller langvarige følgesymptomer.

Kraniebrudd (med eller uten blødninger gjennom øre, nese eller munn).

  • Ansiktsbrudd:

Større bløtdelsskader i ansiktet med følger av kosmetisk art.

  • Ryggrad:

Brudd uten lammelser, men så betydelige at de krever lengre tids behandling i sykehus.

  • Bryst:

Lungeskader med luft- eller blodlekkasje til brysthulen og som kan behandles med drenasje uten ytterligere kirurgisk inngrep.

  • Mage:

Mindre blødninger.

Mindre skader av nyrer.

Mindre skader av tarm eller blære.

  • Armer eller bein:

Større brudd som må settes på plass og gipses eller må behandles med strekk eller operasjon.

Skader av større ledd (ikke fingre eller tær).

Lettere skadd:

  • Hode:

Lettere hjernerystelse.

Mindre sårskader som ikke antas å få vesentlige kosmetiske følger.

  • Ryggrad:

Små brudd som ikke krever innleggelse på sykehus.

Rygg og bryst for øvrig:

Mindre muskelblødninger og overrivninger.

Mindre hudsår som behandles uten innleggelse i sykehus.

Enkle ribbeinsbrudd med stabil brystvegg.

  • Armer eller bein:

Brudd som kan behandles uten innleggelse på sykehus.

Mindre leddbånds- og leddkapselskade som ikke krever operasjon.

Huds-, underhuds- og mindre muskelsår som ikke krever innleggelse på sykehus.

Mindre sene- og muskelskader.

Skadegradering av forbrenninger:

  • Meget alvorlig skadd: Tredjegradsforbrenning av betydelig omfang som truer pasientens liv.
  • Alvorlig skadd: Andre- og tredjegradsforbrenning som ikke truer pasientens liv, men som kan kreve langvarig behandling.
  • Lettere skadd: Første- og andregradsforbrenning som ikke får kosmetiske følger av betydning.
  • Hardt skadd: En fellesbetegnelse på meget alvorlig- og alvorlig skadde.

Standard klassifikasjoner

Standard for politidistrikt,  https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/109 

Standard for skadegrad, https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/12 

Standard for trafikanttype, https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/13 

Standard for veitrafikkulykke, https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/14 

Rettledning for anmeldelse av veitrafikkulykker.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Regionalt nivå

Politidistrikt, fylke og nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Månedlig.

Aktualitet: Foreløpige tall: Om lag to uker etter utgangen av referansemåneden

Endelige tall: Om lag fem måneder etter utgangen av referanseåret

Internasjonal rapportering

Data blir rapportert til UNECE, Eurostat og International Transport Forum. Grunndata leveres også til EUs ulykkesdatabase CARE. Data som leveres til CARE er mikrodata kodet på en spesiell måte. Ulykkesdatabasen CARE: http://ec.europa.eu/idabc/en/document/2281/5926.html 

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata er lagret i Oracle-databaser og som filer i SAS.

Produksjonsdata og historisk data lagres som flate filer på LINUX.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over veitrafikkulykker er å gi informasjon om ulykker og skader i trafikken som er rapportert til Politiet. Statistikken er et viktig for å beskrive trafikksikkerheten og utviklingen over tid. Statistikken skal gi underlag for å analysere problemområder samt effekten av tiltak som iverksettes.

Statistikken over veitrafikkulykker med personskade ble etablert i 1939. På denne tiden omfattet statistikken også alvorlige materiellskadeulykker. Meldeplikten til Politiet for ulykker som ikke hadde ført til personskade ble stort sett opphevet i 1957. Fra 1964 ble bare ulykker med personskade tatt med i statistikken.

Det ble gjort store endringer i rapporteringsskjemaet i 1954 og 1964. Fra 1977 ble skjemaet fullstendig revidert og ble gjort felles for politiet, Statistisk sentralbyrå og veimyndighetene.

En fyldig oversikt over utviklingen i arbeidet med veitrafikkulykkesstatistikken i årene 1930 - 1977 er gitt i publikasjonen NOS Veitrafikkulykker 1977. Publikasjonen finnes her: https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_b046.pdf Fram til mai 2001 var statistikken basert på manuelle rapporter Statistisk sentralbyrå hver måned mottok fra Politiet. Siden 2001 har statistikken blitt produsert med utgangspunkt i et månedlig maskinelt uttak fra Politiets database over ulykker med personskade

 

Brukere og bruksområder

Statistikken anvendes i trafikksikkerhetsarbeidet og benyttes blant annet av forsknings- og utredningsinstitutter, internasjonale organisasjoner, media, forsikringsselskaper, høgskoler og universitet, kommuner og andre offentlige etater.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

For blant annet å kunne si noe om risiko kan statistikken ses i forhold til bestanden av motorkjøretøyer, kjørte kilometer og folkemengde. Det er også mulig å kople ulykkesstatistikken sammen med andre registre, for eksempel Vegdirektoratets registre over motorkjøretøyer og førerkort, og data om rusmiddelbruk fra Folkehelseinstituttet. Statistikken kan til en viss grad også sammenliknes mot dødsårsaksstatistikken i Folkehelseinstituttet, selv om det er avvikende omfang på noen områder, http://statistikkbank.fhi.no/dar/ (tabell D8). Statistikken over veitrafikkulykker omfatter f.eks. alle personer som omkommer i ulykker på det norske veinettet uavhengig av nasjonalitet. Dødsårsaksstatistikken omfatter norske statsborgere som omkommer i veitrafikkulykker i Norge så vel som i utlandet.

Lovhjemmel

Statistikklovens §§ 2-2 og 3-2.

EØS-referanse

Rådsvedtak (EF) nr. 93//704/EC, Council Decision of 30 November 1993 on the creation of a Community database on road accidents.

Produksjon

Omfang

Statistikken gir informasjon om omkomne og skadde personer, dødsulykker og ulykker med meget alvorlig eller lettere personskade, innblandede trafikkenheter i politirapporterte ulykker med dødelig utgang og meget alvorlig eller lettere personskade.

Statistikken omfatter bare ulykker som er meldt til politiet. Mindre alvorlige ulykker og lettere skader er underrepresentert i skadetallene fordi de ofte ikke blir rapportert. Statistikken er begrenset til ulykker som har skjedd på offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig trafikk.

I en ulykke må minst ett kjøretøy ha vært innblandet. Som kjøretøy regnes sivile og militære motorkjøretøyer, skinnegående kjøretøyer og ikke-motordrevne kjøretøyer.

I statistikken over veitrafikkulykker blir bare dødsfall som inntreffer inntil 30 dager etter ulykkesdato tatt med. Selvmordsaker og ulykker som skyldes illebefinnende blir tatt ut av statistikken.

Datakilder og utvalg

Datakilden er Politiets database over ulykker med personskade. Tallene for drepte for Danmark, Finland og Sverige er hentet fra de statistiske sentralbyråene i de respektive landene.

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Politiet registrerer data om veitrafikkulykker med personskade i eget registreringssystem for intern bruk i Politiet. Dataene tas ut første virkedag etter månedens utløp og sendes kryptert til SSB.

Gjennom et samarbeid mellom SSB og Politiets datatjeneste, er det er etablert et sett kontroller i Politiets registreringsløsning. Dette for å hindre at åpenbare feil og inkonsistens i datamaterialet oppstår i dataregistreringsfasen. I klargjøringsfasen utfører SSB dublettkontroller og andre logiske kontroller. Det blir i liten grad korrigert for partielt frafall, bortsett fra opplysninger om skadegrad. Det foretas ingen beregninger i datamaterialet.

 

Sesongjustering

Tallene er ikke sesongkorrigert.

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken over veitrafikkulykker gir sammenlignbare tidsserier fra 1977 til 2001. Hovedtrekkene i ulykkesutviklingen kan følges tilbake til 1939.

I 2002 ble personer med uoppgitt skadegrad skilt ut som egen gruppe i tabellene, mens de tidligere var fordelt på skadegrad, i hovedsak lettere skadd. Dette gjør at tallene for skadegrad fra 2002 og fremover ikke er helt sammenliknbare med tallene for 2001 og eldre årganger.

Alle tall for drepte og skadde er foreløpige inntil endelige tall blir publisert, normalt i slutten av mai i året etter statistikkåret. Det er normalt få endringer mellom foreløpige og endelige tall for de drepte. Tallet på lettere skadde og dels også alvorlig og meget alvorlig skadde endrer seg betydelig, som følge av etterslep i registreringene. Størst endringer er det i tallene for en til tre måneder bakover i tid i forhold til en ny månedspublisering. Ved sammenlikning av tallene for drepte og skadde mellom årganger bør det derfor tas hensyn til at de foreløpige tallene kan bli justert fram mot publisering av endelige tall. Tallene i Statistikkbanken oppdateres fortløpende bakover ved hver ny publisering. De foreløpige tallene som publiseres som tabeller hver måned, er tilgjengelige i statistikkens arkiv og under lenken Tidligere publisert.

I november 2012 tok Politiet i bruk en ny registreringsrutine. Det har ført til en økning i andelen med uoppgitt skadegrad ved publisering av foreløpige tall men ført til en bedring ved publisering av endelige tall. Som en følge av dette har SSB valgt å endre månedspubliseringen av foreløpige tall. Den siste endringen ble gjennomført fra og med 2019. På grunn av treghet i innrapporteringen frigis følgelig ikke detaljerte tall for antall ulykker og skadde før etter 4 måneder etter referansemåneden (januar-tallene blir først oppdatert med opplysninger om antall ulykker og skadegrad i statistikken som publiseres i mai for april).

Ved sammenlikning og vurdering av tall for veitrafikkulykker fra forskjellige land, må det tas hensyn til blant annet befolkningsstørrelse, kjøretøybestand, veilengde, veitype og lovverk. Forskjeller i definisjoner og i registreringsmetoder påvirker også sammenliknbarheten. De nordiske landene, som de fleste andre europeiske land, følger imidlertid de samme definisjonene av drepte (30-dagers regelen).

Som i Norge er underrapportering et problem i de fleste landene, dvs. at særlig de mindre alvorlige ulykkene med lettere personskade ikke blir meldt til Politiet. Det kan derfor være vanskelig å sammenlikne antall lettere skadde. Kvaliteten på opplysningene om omkomne og hardt skadde vil vanligvis være meget god. 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Statistikken over veitrafikkulykker med personskade baserer seg på data som rapporteres til SSB fra Politiet hver måned. Alle ulykker med personskade rapporteres imidlertid ikke til Politiet og kommer da følgelig heller ikke med i statistikken. Det er særlig de mindre alvorlige ulykkene som er underrepresentert i statistikken. For eksempel resulterer singelulykker med sykkel ofte i lettere skade, og slike ulykker blir som regel ikke rapportert til Politiet.

En del rapporter er ufullstendig utfylt og mangler enkelte opplysninger (partielt frafall). Det er særlig skadegrad som er mangelfullt rapportert. Informasjon om skadegrad blir gjennom ulike rutiner tilført materialet i påfølgende måneder, og ved publisering av endelige tall mangler normalt kun om lag 7 prosent av involverte personer opplysninger om skadegrad. 

Revisjon

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert. De månedlige tallene over veitrafikkulykker er foreløpige fram til endelige tall publiseres i mai året etter referanseåret. For hver måned publiseres reviderte tall inntil 12 måneder tilbake i tid, før tallene for en årgang låses i forbindelse med publisering av de endelige tallene.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB