Forskning og utvikling i næringslivet, 2011, endelige tall

Endelige tall for FoU-kostnadene i 2011 er noe høyere enn de foreløpige tallene som ble publisert 25. oktober 2012, mens de endelige tallene for FoU-personale og utførte FoU-årsverk avviker lite fra de foreløpige tallene. Det ble utført i overkant av 15 500 FoU-årsverk i 2011. Dette er en økning på 1 prosent fra året før. Til sammen 23 300 personer deltok i næringslivets FoU-aktivitet.

Selv om næringslivet har økt sin FoU-aktivitet, har det de siste årene vært en nedgang i andelen foretak som utfører dette. I 2011 utførte 18 prosent av foretakene FoU, 2 prosentpoeng lavere enn i 2008.

Ulik utvikling i næringene

Industrien og tjenesteytende næringer bidro til veksten i næringslivets FoU-aktivitet med vekst på henholdsvis 11 og 10 prosent. Utvinning av råolje og naturgass samt utvinningstjenester har FoU-kostnader på 1,2 milliarder kroner, men hadde i 2011 en nedgang på 7 prosent sammenliknet med 2010. Fiske, fangst og akvakultur utførte FoU for 294 millioner kroner i 2011, 16 prosent lavere enn i 2010.

Økt bruk av innleid personell

Foretakene bruker i all hovedsak eget personell i sin FoU-virksomhet. Lønnskostnader til eget personell utgjorde nesten 12,7 milliarder kroner i 2011, en vekst som samsvarer med utviklingen i utførte FoU-årsverk. Det blir også brukt noe innleid personell i FoU-virksomheten. Kostnadene til innleid personell utgjorde 1,6 milliarder kroner i 2011. Dette er en økning på 370 millioner kroner, nær 30 prosent fra 2010.

I tillegg til å utføre egen FoU, kjøper foretakene FoU-tjenester av andre. Kjøpte FoU-tjenester fra andre utgjorde 5,4 milliarder kroner i 2011, en nedgang på 1 prosent sammenliknet 2010. Det er hovedsakelig kjøp fra andre norske foretak som står for nedgangen, med en reduksjon på 175 millioner kroner. Kjøp av FoU-tjenester fra utlandet har økt med 134 millioner kroner. Mesteparten av kjøpene fra utlandet kommer fra utenlandske foretak i eget konsern. Slike kjøp utgjorde nesten 1,3 milliarder kroner i 2011.

Det kan være vanskelig å skille mellom kjøp av FoU-tjenester og bruk av innleid personell, og dette kan gi variasjoner i hvordan slike kostnader rapporteres.

Næringslivet finansierer forskning og utvikling selv

Foretakene i næringslivet finansierte mesteparten av sin FoU-aktivitet med egne midler i 2011, om lag 14,7 milliarder kroner. Dette utgjorde 73 prosent av samlet finansiering, og er 3 prosentpoeng lavere enn året før. I tillegg sto finansiering fra norske og utenlandske foretak i eget konsern for 14 prosent, dette er 2 prosentpoeng høyere enn året før. Denne typen finansiering kan ses på som en form for egenfinansiering i konsernet.

Øvrig finansiering kommer fra andre norske foretak, andre utenlandske kilder og offentlig finansiering inkludert SkatteFUNN.

Mye FoU innenfor IKT og petroleumsvirksomhet

Næringslivets driftsutgifter til FoU utgjorde i overkant av 18,5 milliarder kroner i 2011, 1,3 milliarder mer enn i 2010. Investeringer i bygninger, maskiner med videre, til FoU, utgjorde 1,5 milliarder kroner. Av økningen i driftsutgifter var 68 prosent relatert til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Totalt går 45 prosent av driftsutgiftene til IKT-relatert FoU. I tjenestenæringene var denne andelen på 72 prosent, mens andelen for industrinæringene var 17 prosent. 7 prosent av næringslivets driftsutgifter til FoU var knyttet til FoU innenfor bioteknologi. For annen materialteknologi var prosentandelen den samme, mens den for nanoteknologi var 0,6 prosent.

Energi er det tematiske området som blir oppgitt å være det viktigste for næringslivets FoU-innsats. 4,4 milliarder kroner ble brukt innenfor dette feltet i 2011, hvilket er 24 prosent av de totale driftsutgiftene til egenutført FoU. Av dette utgjorde petroleumsvirksomhet 3,2 milliarder kroner. Helse er det nest største tematiske området, og det ble brukt 1,5 milliarder kroner på dette.

Høyere vekst enn de andre nordiske landene

Tradisjonelt er næringslivets FoU-aktivitet lav i Norge sammenliknet med andre land. En grunn til dette er at norsk næringsliv i stor grad er råvarebasert, men med relativt lav produksjon i næringer med typisk høy FoU-intensitet. Justerer vi til en lik næringsstruktur for alle land, kommer Norge bedre ut, men ligger likevel lavere enn de andre nordiske landene. Næringslivet i Norge har likevel hatt en bedre utvikling i FoU-aktivitet de siste årene enn de øvrige nordiske landene. Finanskrisen i 2009 rammet i mindre grad norsk næringslivs FoU-aktivitet, og har de siste to årene hatt høyest vekst i FoU-utgifter av de nordiske landene.