Moderat gjeldsutvikling i 2019

Det er gjennomført en tallrevisjon av finansregnskapet, og artikkelen beskriver de viktigste endringene for offentlig forvaltning og husholdningene. Hovedbildet er i liten grad berørt av revisjonene, men det reviderte regnskapet gir en mer presis statistisk beskrivelse av de to sektorenes finansielle eiendeler og gjeld. Blant annet er bomselskapene tatt inn i statsforvaltningen, mens EUs anbefalinger for behandling av husholdningenes opptjente pensjonsrettigheter nå er fullt ut innarbeidet i finansregnskapet.

Revisjoner tilbake til 1. kvartal 2012

Revisjonsperioden dekker årene fra og med 2012 til og med 2018, med noen få unntak hvor tidsseriene er revidert lengre tilbake. De første resultatene fra tallrevisjonen 2019 ble publisert samtidig med finansregnskapet for 2. kvartal 2019. Det publiserte finansregnskapet for 3. kvartal 2019 markerer avslutningen på tallrevisjonen. Øvrige deler av nasjonalregnskapssystemet er også revidert. Det henvises blant annet til inntekts- og kapitalregnskapet som nylig er publisert med reviderte tidsserier for inntekter, utgifter og sparing.

Data for husholdningene og offentlig forvaltning har vært mest etterspurt i finansregnskapet de siste årene. I den første delen av artikkelen gir vi en utdypende beskrivelse av revisjonene for disse to sektorene. Det vises til nyhetsartikkelen som ble publisert samtidig med tallene for 2. kvartal 2019. Artikkelen lister opp 11 av de viktigste endringene i tidsseriene og 7 av disse endringene berører husholdningene og offentlig forvaltning.

Bomselskapene inn i statsforvaltningen

Flyttingen av bomselskapene fra kommunale ikke-finansielle foretak til statsforvaltningen representerer en økning i statsforvaltningens sektoromfang. Det spesielle med bomselskapene er at de er etablert med det ene formålet å administrere finansieringen av offentlige samferdselsprosjekter. Offentlig forvaltning er eneste mottaker av tjenestene fra selskapene og klassifiseringen av bomselskapene er derfor endret fra ikke-finansielle foretak til hjelpeforetak i offentlig forvaltning. Siden mesteparten av bompengene går til utbygging av riksveinettet og Statens vegvesen har kontrollfunksjoner i alle selskapene, er bomselskapene flyttet til statsforvaltningen. Effekten av flyttingen i finansregnskapet er at statsforvaltningens gjeld er revidert opp.

Stats- og kommuneforvaltningens skattefordringer er også revidert opp. Årsaken er tilpasning til Eurostats anbefalinger for behandling av påløpt ikke betalt merverdiavgift i nasjonalregnskapet. En oppdatert beregningsrutine for påløpt ikke betalt skatt, - som omfatter merverdiavgiften -, er etablert.

Kommunale fordringer er revidert

Kommuneforvaltningens finansielle eiendeler er revidert, og revisjonen forklares av to fordringsforhold. Den ene revisjonen gjelder kommuneforvaltningens eierandeler i form av kapitalinnskudd i finansielle foretak. Her er kapitalinnskuddene oppjustert fordi verdsettingen er endret fra historisk kost til bokført egenkapital. Den andre revisjonen gjelder kommuneforvaltningens tilgodehavende i de kommunale tjenestepensjonsordningene. Disse fordringene er nedjustert, og årsaken er Eurostats anbefalinger for pensjonsforsikring som nå er innarbeidet på en mer presis og konsistent måte enn tidligere i finansregnskapet.

Pensjonsforsikring, - på linje med anbefalingene

Innarbeiding av regnskapsstatistikk for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser etter retningslinjene i den europeiske NR-manualen utgjorde en vesentlig del av tallrevisjonen for husholdningene i finansregnskapet. Den mest synlige endringen er tre nye finansobjekter som er implementert for innskudds- og ytelsesbaserte pensjonsforsikring og gruppelivsforsikring.

De nye beregningene har omfordelt opptjente reserver fra individuelle til kollektive kontrakter på livsforsikringsselskapenes balanse. På pensjonskassenes balanse er opptjente reserver knyttet til avtalefestet pensjon i næringslivet nå tatt inn som en del av husholdningenes opptjente pensjonsrettigheter. Endringene har ført til nedjusterte reserver i individuell livsforsikring, mens opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene er revidert opp. Nettoeffekten av endringene er oppjusterte beholdningstall for forsikringstekniske reserver på husholdningenes balanse. De samlede reservene er lik summen av skadeforsikringsreserver, reserver i livsforsikring, opptjente rettigheter i pensjonsforsikring og gruppelivsforsikring.

Husholdningenes lånegjeld er oppjustert

Tallrevisjonen 2019 har endret definisjon av gjeldsbegrepet i finansregnskapet skapt revisjoner i lånegjelda. Gjeldsbegrepet omfatter nå all gjeld, - både gjeld som betjenes gjennom betaling av renter og avdrag og gjeld som ikke betjenes (i hovedsak misligholdt gjeld). Tidligere omfattet gjeldsbegrepet bare den betjente delen av gjelda, mens misligholdt gjeld ble holdt utenfor. Definisjonsendringen har ført til at lånegjelda på husholdningenes balanse er oppjustert i revisjonsperioden.

Beskjedne revisjoner av nettofordringene

De reviderte tidsseriene for nettofordringene er illustrert i tabell 1. Nettofordringene eller finansiell nettoformue er differansen mellom de finansielle eiendelene på balansen og samlet gjeld. Ved utgangen av 3. kvartal 2019 utgjorde husholdningenes og offentlig forvaltnings nettofordringer henholdsvis 1 138 og 11 501 milliarder kroner. Det fremgår av tabellen at revisjonene er beskjedne.

Tabell 1. Nettofordringer/netto finansiell formue ved utgangen av kvartalet. Milliarder kroner

Til tabellen

Tabell 2. Nettofinansinvesteringer, sum siste fire kvartaler. Milliarder kroner

Til tabellen

Revisjonen av nettofordringene i det siste publiserte finansregnskapet er også påvirket av et oppdatert beregningsgrunnlag for årene 2017 og 2018. Blant annet er ny årsstatistikk tatt inn i grunnlaget for beregningene av unoterte aksjer. Det oppdaterte beregningsgrunnlaget førte til en oppjustering av nettofordringene for husholdningene med 43 og 48 milliarder kroner i de to siste årene i revisjonsperioden, mens nettofordringene for offentlig forvaltning er oppjustert med vel 1 milliard kroner i 2018. Ved utgangen av året utgjorde den samlede revisjonen av nettofordringene for husholdningene og offentlig forvaltning henholdsvis 72 og 42 milliarder kroner.

Marginale revisjoner av nettofinansinvesteringene

De reviderte tidsseriene for nettofinansinvesteringene er illustrert i tabell 2. Nettofinansinvesteringene er differansen mellom netto anskaffelser av finansielle eiendeler og økning i gjeld som forklares av transaksjoner. Det fremgår at revisjonene av nettofinansinvesteringene, - i likhet med nettofordringene -, er marginale. De summerte nettofinansinvesteringene i 6-årsperioden fra 2012 til 2018 ble oppjustert med 4 milliarder kroner for husholdningene, mens nettofinansinvesteringene for offentlig forvaltning ble nedjustert med det samme beløpet i perioden.

De løpende datarevisjonene påvirker beregningene av nettofinansinvesteringene for sektorene på samme måte som for nettofordringene. Det oppdaterte beregningsgrunnlaget for unoterte aksjer trakk husholdningenes nettofinansinvesteringer opp med henholdsvis 8 og 4 milliarder kroner i 2017 og 2018. For offentlig forvaltning bidro de løpende datarevisjonene til en oppjustering av sektorens nettofinansinvesteringer med 2 milliarder kroner i 2017, mens finansinvesteringene ble justert ned med 9 milliarder kroner i 2018.

Nettofinansinvesteringene til husholdningene og offentlig forvaltning var-39 og 280 milliarder kroner i 2018. Sektorenes nettofinansinvesteringer i 4-kvartalsperioden frem til og med 3. kvartal 2019 er beregnet til henholdsvis -6 og 248 milliarder kroner.

Husholdningenes opptjente pensjonsrettigheter

Finansregnskapets behandling av livs- og pensjonsforsikring er nå konsistent med anbefalingene i ESA 2010. Det reviderte finansregnskapet gir en mer presis beskrivelse enn tidligere av opptjente rettigheter i livs- og pensjonsforsikring og den løpende opptjeningen av rettigheter. Tidsseriene er oppdatert tilbake til 1. kvartal 2012, og de viktigste endringene er oppsummert i figurene 1 og 2.

En av endringene i det reviderte regnskapet er implementering av nye finansobjekter for opptjente rettigheter i kollektive pensjonsordninger i arbeidsmarkedet. Fordelingen av rettigheter etter finansobjekt er vist i figur 1. Figuren er avgrenset til husholdningenes fordringer overfor livsforsikringsselskapene og pensjonskassene, og verdien av rettighetene i livs- og pensjonsforsikring utgjorde 1552 milliarder kroner ved utgangen 2018. Figuren viser at nesten 91 prosent av husholdningenes rettigheter er opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene. Rettighetene i pensjonsordningene summerte seg til 1 408 milliarder kroner i 2018, som utgjør om lag 575 000 kroner per sysselsatt i kommuneforvaltningen og næringslivets foretakssektorer. De ytelsesbaserte ordningenes andel utgjorde over 83 prosent av de opptjente rettighetene i tjenestepensjonsordningene ved utgangen av 2018.

Figur 2 viser årlig økning i opptjente rettigheter i livs- og pensjonsforsikring. Husholdningenes opptjente rettigheter økte med 76 milliarder kroner i 2018 som er en liten nedjustering med 3 milliarder kroner fra det gamle regnskapet. Den løpende opptjeningen av rettigheter (transaksjonene) i revisjonsperioden har fått et jevnere forløp i det reviderte regnskapet. I den første del av 6-årsperioden er transaksjonene nedjustert, mens de er oppjustert i den siste del av perioden.

Gjeldsratene flater ut

Husholdningene hadde 3 701 milliarder kroner i gjeld ved utgangen av 2018, og gjeld per husholdning er anslått til 1 487 000 kroner ved utgangen av året. Kommuneforvaltningen hadde på samme tidspunkt 730 milliarder kroner i gjeld. Figurene 3 og 4 viser gjelda i prosent av disponibel inntekt og BNP for husholdningene og kommuneforvaltningen ved utgangen av årene i revisjonsperioden og i 3. kvartal 2019.

Hovedbildet for husholdningene er stigende gjeldsrater frem til utgangen av 2016. I løpet av 2017 flatet gjeldsratene ut, og ratene har stabilisert seg på om lag 105 og 245 prosent av BNP og disponibel inntekt. Gjeldsraten i prosent av disponibel inntekt er anslått til 245,2 prosent ved utgangen av 3. kvartal 2019 som 0,7 prosentpoeng lavere enn ved utgangen av 2018, da husholdningenes gjeldsrate ble beregnet til 245,9 prosent.

Hovedbildet for kommuneforvaltningen avviker i noen grad fra husholdningene. Gjeldsratene steg frem til utgangen av 2015 for deretter å stabilisere seg på om lag 21 og 166 prosent av henholdsvis BNP og disponibel inntekt. Gjeldsraten i prosent av disponibel inntekt økte imidlertid til 168,6 prosent i 2018 som er 2,3 prosentpoeng høyere enn kommunenes gjeldsrate i 2017 som var 166,3 prosent ved utgangen av året.

Gjeldsratene illustrerer at husholdningene har høyere gjeldsbelastning enn kommunene, og forholdet viser større sårbarhet for husholdningene ved en eventuell renteøkning.

Gjeldsveksten avtar i kommunene og husholdningene

Gjeldsveksten er illustrert i figur 5. Figuren viser årlig gjeldsvekst i revisjonsperioden samt gjeldsveksten til og med 3. kvartal 2019. Vekstratene er beregnet ved å ta det årlige netto gjeldsopptaket i prosent av gjeldsbeholdningen ett år tilbake i tid. 

Gjeldsveksten for begge sektorene har avtatt i løpet av revisjonsperioden. Ved inngangen til perioden ble den årlige veksten i husholdningenes gjeld beregnet til 7,6 prosent, men veksttakten har falt gradvis og veksten ble beregnet til 4,9 prosent i 3. kvartal 2019. Dette er 0,6 prosentpoeng lavere enn gjeldsveksten i 2018. Den årlige gjeldsveksten for kommuneforvaltningen steg fra 6,8 prosent i 2012 til 8 prosent i 2014 og 2015. De siste årene har gjeldsveksten avtatt, og gjeldsveksten falt til 5,4 prosent i 3. kvartal 2019. Dette er 0,9 prosentpoeng lavere enn årsveksten i kommunenes gjeld i 2018.

Flere faktorer kan forklare gjeldsutviklingen. Blant annet har rentenivået steget noe mot slutten av perioden som dekkes av figuren. En vesentlig forklaringsfaktor bak utviklingen i kommuneforvaltningens gjeld er inntektsveksten som har økt sparingen (driftsoverskuddet) og som i neste omgang har dempet låneopptaket til finansiering av kommunale ikke-finansielle investeringer. Utviklingen i husholdningenes gjeld må sees i sammenheng med boliglånsforskriften som ble implementert av Finanstilsynet i desember 2016 overfor banker og andre finansforetak som yter lån med pant i bolig og fritidseiendom. Mange enkelthusholdninger er i dag rasjonert i kredittmarkedet på grunn av forskriften.