33507
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/straff/arkiv
33507
224 000 personer ble straffet i fjor
statistikk
2004-08-23T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet;Innvandring og innvandrere;Svalbard
no
straff, Straffereaksjoner, kriminalitet, straffesaker, type reaksjon (for eksempel fengselsdom, samfunnsstraff, forelegg), straffeutmåling (for eksempel botens størrelse, fengselsdager), straffede, rettsinstans, lovbruddsgrupper (for eksempel vold, narkotika, vinningskriminalitet), lovbruddstyper (for eksempel tyveri, drap, voldtekt)Sosiale forhold og kriminalitet, Sosiale forhold og kriminalitet, Kriminalitet og rettsvesen, Innvandring og innvandrere, Sosiale forhold og kriminalitet, Svalbard
false

Straffereaksjoner2003

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

224 000 personer ble straffet i fjor

Det har ikke noe tidligere år blitt registrert så mange straffereaksjoner som i 2003, hele 25 prosent flere enn året før og 7 prosent flere enn det tidligere toppåret 2001. Nær 224 000 personer ble ilagt en eller flere straffereaksjoner i 2003. Dette utgjør 6 prosent av befolkningen i straffbar alder. 27 000 personer pådro seg flere straffereaksjoner, og det samlede antall reaksjoner var 257 000.

Straffereaksjoner registrert i 2003 fordelte seg med 29 400 reaksjoner for forbrytelser og 228 000 for forseelser. Narkotikakriminalitet utgjorde den største andelen av forbrytelsessakene med 42 prosent, mens brudd på veitrafikkloven utgjorde 88 prosent av forseelsessakene.

Det har ikke noe tidligere år blitt registrert så mange straffereaksjoner som i 2003, hele 25 prosent flere enn året før og 7 prosent flere enn det tidligere toppåret 2001. Den store økningen skyldes i første rekke at trafikkforseelser avgjort med forenklet forelegg gikk opp med over 30 prosent. 172 000 slike forelegg ble vedtatt i 2003. Økningen behøver ikke bare skyldes at det skjer flere overtredelser i trafikken, men kan også være resultat av intensivert kontroll fra politiets side. Stor økning, mer enn en fordobling, finner vi ellers for samfunnsstraff. Dette har sammenheng med at denne reaksjonsformen ble innført i 2002. Både ubetinget og betinget fengsel økte med 14 prosent og vanlig forelegg økte med 12 prosent. For øvrige reaksjonsformer finner vi en mindre økning eller til og med nedgang, slik tilfellet var for bot ved dom. Siden enheten i statistikken er registrert reaksjon, kan endringer fra år til år til en viss grad skyldes uregelmessig registrering.

Straffereaksjoner, etter type reaksjon. Absolutte tall og per 1 000
innbyggere 15 år og over. 1998-2003 (Revidert 14.12.2005)
 
 199819992000200120022003
 
 Absolutte tall
Alle reaksjoner    218 138    215 070    206 367    239 240    205 988    257 046
Betinget påtaleunnlatelse 319 233 219 219 159 164
Forenklet forelegg 158 105 153 338 142 420 158 637 139 587 181 960
Forelegg40 65641 28445 48556 63946 94252 587
Dom19 05820 21518 24323 74519 30022 335
 Per 1 000 innbyggere
Alle reaksjoner61,2260,0157,3166,1356,5670,16
Betinget påtaleunnlatelse0,090,070,060,060,040,04
Forenklet forelegg44,3842,7839,5543,8538,3349,63
Forelegg11,4111,5212,6315,6612,8914,34
Dom5,355,645,076,565,306,09
 

Ni av ti fikk bøtestraff

Bøter ved dom eller i form av forelegg utgjorde 92 prosent av straffereaksjonene i 2003. Den hyppigste reaksjonsformen var forenklet forelegg som brukes for mindre alvorlige trafikk- og tollforseelser. Forenklede forelegg utgjorde 182 000 tilfelle eller 71 prosent av alle reaksjoner. Deretter fulgte vanlig forelegg med 52 600 tilfelle. Videre 18 700 fengselsdommer, hvorav 10 300 ubetingede, snaut 2 000 dommer på bot, 1 650 dommer på samfunnsstraff og 160 tilfelle av påtaleunnlatelse.

Over halvdelen av forbrytelsessakene og nesten alle forseelsessakene - 96 prosent - i 2003 ble avgjort med bøter, i de aller fleste tilfelle i form av forelegg eller forenklet forelegg.

Det har over tid vært en markert økning i bruk av bøter i stedet for fengselsstraff i forbrytelsessaker. I 1992 kom i tillegg reaksjonsformen samfunnstjeneste, i 2002 avløst av samfunnsstraff, som et alternativ i saker som ellers ville innebære inntil ett års fengsel. Tall for den siste tiårsperioden viser at andelen fengselsdommer i forbrytelsessaker gikk ned fra 61 til 43 prosent.

Fortsatt flest narkotikaforbrytelser

Den vedvarende økningen av straffereaksjoner som gjaldt narkotikakriminalitet, har flatet ut. Men fortsatt var det denne forbrytelsesgruppen som var årsak til flest straffereaksjoner, med 42 prosent av forbrytelsessakene i 2003. Etter narkotikaforbrytelser fulgte vinningsforbrytelser med 28 prosent og voldsforbrytelser med 16 prosent. Økonomiske forbrytelser utgjorde 5 prosent av forbrytelsessakene, skadeverksforbrytelser utgjorde 3 prosent og seksualforbrytelser 2 prosent.

Straffereaksjoner, etter lovbruddsgruppe. Absolutte tall og prosent. 2003.
(Rettet 23.09.2004) (Revidert 14.12.2005)
 
LovbruddsgruppeAbsolutte tallProsent
   I alt   Forbrytelser   Forseelser         I alt   Forbrytelser   Forseelser
 
Alle typer lovbrudd 257 04629 380 227 666 100,0 100,0 100,0
økonomisk kriminalitet1 6961 382 3140,74,70,1
Vinningskriminalitet23 2808 21315 0679,127,96,6
Voldskriminalitet4 6964 68791,816,00,0
Seksualkriminalitet 577 57160,22,00,0
Narkotikakriminalitet12 26512 265-4,841,7-
Skadeverk 980 867 1130,43,00,0
Miljøkriminalitet 8267 8190,30,00,4
Arbeidsmiljøkriminalitet 112- 1120,0-0,0
Trafikkriminalitet 200 307- 200 30777,9-88,0
Annen kriminalitet12 3071 38810 9194,84,74,8
 

Flere kvinner straffes

19 prosent av reaksjonene i 2003 var rettet mot kvinner, dvs. ett prosentpoeng mer enn året før og den høyeste kvinneandelen registrert til nå. Økningen det siste året har sammenheng med den store økningen i reaksjoner for trafikkriminalitet der kvinneandelen var høy fra før. Høyest kvinneandel hadde tradisjonell vinningskriminalitet med 23 prosent. Deretter fulgte trafikkriminalitet med 19 prosent og narkotikakriminalitet med 18 prosent. Få kvinner er det derimot blant straffede for seksualkriminalitet og voldskriminalitet . Det er likevel for voldskriminalitet kvinneandelen har økt mest de siste seks årene.

Størst økning for aldersgruppen førti år og over

Sett i forhold til befolkningen var det tjueåringene som pådro seg flest straffereaksjoner i fjor. 132 reaksjoner per 1 000 innbyggere ble ilagt personer som var tjue år på gjerningstidspunktet. Deretter fulgte 21-29-åringene med jevnt synkende forholdstall fra 122 til 103 reaksjoner per 1 000. Befolkningen 40 år og eldre sett under ett hadde 50 reaksjoner per 1 000 innbyggere. Det var imidlertid denne aldersgruppen som hadde størst økning med 35 prosent flere straffereaksjoner per

1 000 innbyggere i 2003 enn i 2002. Økningen var størst når det gjaldt forenklede forelegg for veitrafikkforseelser, men betydelig også for andre reaksjonsformer.

Hver annen var straffet også i foregående femårsperiode

Av de 211 000 straffede i 2003 med sikre identifikasjonsopplysninger var 105 000, dvs. 49 prosent, straffet også i ett eller flere av de fem foregående årene. 56 000 eller 27 prosent var straffet i ett av årene, mens 1 600 personer, en snau prosent, var straffet i alle fem årene.

Straffede i 2003, etter antall år med
straff i foregående femårsperiode
 
           Absolutte tall            Prosent
 
Alle straffede1  211 080 100,0
0 år78 53537,2
1 '55 88926,5
2 '28 10713,3
3 '13 3836,3
4 '5 4932,6
5 '1 5660,7
 
1  Unntatt 12 286 personer med usikker identitet
og 281 firma.

Tilbøyeligheten til å pådra seg gjentatte straffereaksjoner var størst hos de som i 2003 ble straffet for narkotikakriminalitet. Tre av fire straffede for narkotikakriminalitet var straffet også i foregående femårsperiode. For de store gruppene straffet for vinningskriminalitet og trafikkriminalitet var andelen tidligere straffet henholdsvis 66 og 47 prosent.

Det bør tas i betraktning at en del av de straffede i 2003 kan ha vært forhindret fra å pådra seg straff i deler av foregående femårsperiode, for eksempel ved at de sonet fengselsstraff, ikke oppholdt seg i landet eller ikke hadde oppnådd straffansvarlig alder.

Hver tiende reaksjon til en utenlandsk statsborger

23 400 straffereaksjoner, dvs. nær hver tiende reaksjon ble gitt til utenlandske statsborgere. Utenlandske statsborgere må ikke forveksles med innvandrere. En innvandrer kan som kjent ha norsk statsborgerskap, mens en utenlandsk statsborger ikke behøver å være innvandrer.

Tabeller

Tabeller til publiseringen

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB