Etterforskede lovbrudd, 2005

Sammenliknet med året før var det nedgang i antall ferdig etterforskede tyverier og andre vinningsforbrytelser med 7,8 prosent og narkotikaforbrytelser med 2,5 prosent. Det var en økning i de andre forbrytelsesgruppene, hvor voldsforbrytelser hadde den største økningen i antall (450 flere), og seksualforbrytelsene hadde den største prosentvise økningen (5,6 prosent). Justerer vi for befolkningsmengden, må vi tilbake til 1994 for å finne et lavere antall etterforskede forbrytelser i alt (se figur).

Antallet ferdig etterforskede tyveriforbrytelser var i 2005 det laveste siden 1987. Når vi betrakter omfanget av lovbrudd i så lange tidsserier i kriminalstatistikken, bør det blant annet tas hensyn til befolkningsendringer og at det elektroniske straffesaksregisteret til politiet ble innført i løpet av 1980- og begynnelsen 1990-tallet (se også Anmeldte lovbrudd ). Tar vi hensyn til disse utviklingstrekkene, må vi mer enn 20 år tilbake for å finne et år hvor politiet og påtalemyndigheten avsluttet et tilsvarende eller mindre omfang av tyverisaker enn i 2005.

Høyere oppklaringsprosent

Samlet sett ble 49 prosent av alle lovbruddene, og 35 prosent av de 280 500 forbrytelsene, oppklart. Oppklaringsprosenten for forbrytelser var 1 prosentpoeng høyere enn året før, og vi må tilbake til 1968 for å finne en høyere andel enn i 2005. Ser vi antallet oppklarte lovbrudd i forhold til befolkningsmengden, har imidlertid nivået til forbrytelser oppklart av politiet og påtalemyndigheten vært relativt stabilt i perioden 1999-2005 (se figur). Blant de 195 700¹ oppklarte lovbruddene endte 89 000 med tiltale - hvor en av fire forseelser og en av fem forbrytelser havnet i domstolene. I 2005 endte 28 prosent av forbrytelsene og 67 prosent av forseelsene enten med forelegg eller tiltale.

Oppklaring og andel siktede varierer i fylke og distrikt

I 2005 ble 8 av 1 000 bosatte i Norge siktet for en eller flere forbrytelser. Oslo skiller seg ut ved å ha den høyeste andelen siktede for forbrytelser, med 11,3 per 1 000 innbyggere. I forhold til året før var det størst økning i antall siktede for forbrytelser blant bosatte i Østfold og Møre og Romsdal, men den prosentvise økningen var størst i Aust-Agder (15 prosent). Andelen av befolkningen som blir tatt for lovbrudd, bør imidlertid også vurderes i forhold til oppklaringen i de ulike regionene. Det er for eksempel grunn til å tro at andelen siktede bosatt i Oslo og Sør-Trøndelag ville vært betydelig høyere hvis politidistriktene i disse fylkene hadde like høy oppklaringsprosent som politidistriktene Øst-Finnmark, Helgeland og Sogn og Fjordane - det vil si at halvparten, og ikke en firedel, av alle de ferdig etterforskede forbrytelsene var oppklart.

Flere siktede for forseelser, men færre for tyveri

Samlet sett fikk 84 700 forskjellige personer en eller flere rettskraftige avgjørelser mot seg i løpet av 2005 (da er ikke forenklede forelegg for trafikk- og tollforseelser inkludert, se Straffereaksjoner ). At flere ble tatt for forseelser, bidro til at antall siktede for lovbrudd i alt var 1 prosent flere i 2005 enn i 2004. I forhold til året før økte antall siktede med hovedlovbrudd mot veitrafikk- og tolloven - samt ordensforseelser beskrevet i politivedtektene, løsgjenger- og alkoholloven.

36 200 av de siktede ble ilagt en eller flere avgjørelser for en eller flere forbrytelser. Selv om antallet siktede for forbrytelser var det samme, finner vi flere betydelige forskjeller mellom de siktedes type hovedlovbrudd i 2004 og 2005: Antall siktede med vinningsforbrytelse som hovedlovbrudd var 5 prosent færre enn året før. Nedgangen var først og fremst blant de under 25 år - og for siktede med brukstyveri av motorkjøretøy (12 prosent færre), simpelt og grovt tyveri (10 og 9 prosent færre) som hovedlovbrudd. På den annen side var det en betydelig økning i antall siktede for voldsforbrytelse (4 prosent), seksualforbrytelse (12 prosent) og bedrageri (36 prosent).

Flere voksne

Sammenliknet med året før økte omfanget av siktede som var 30 år eller eldre på gjerningstidspunktet, mens det var en nedgang blant de yngre - og da spesielt blant siktede under 21 år tatt for forbrytelser. I alle de eldste aldersgruppene ble flere tatt for både forbrytelser og forseelser, også når vi justerer for befolkningsendringer i disse gruppene. Ut fra kriminalstatistikkene i perioden 1960-2005 har det aldri tidligere blitt registrert så mange siktede i alderen 30 år og eldre, både i antall og andel av befolkningen. I 2005 var antallet siktede for forbrytelse i denne gruppen 5 prosent høyere enn i 2004 - og 20 prosent høyere enn i 2002. Aldersfordelingen blant gjerningspersonene har variert i ulike tidsperioder, men i løpet av årene 2000-2005 økte andelen av siktede for forbrytelser i alderen 30 år og over fra 36 til 41 prosent (se figurer).

Det er imidlertid fremdeles slik at 18-20 åringer er overrepresentert i statistikken over siktede for lovbrudd. I 2005 endte nærmere 5 prosent av alle bosatte menn i denne aldersgruppen opp som siktede for en eller flere forbrytelser, og i tillegg ble i overkant av 5 prosent tatt for forseelser. Samlet sett ble nesten 2 prosent av kvinner i alderen 18-20 år siktet for lovbrudd i 2005. Menn utgjorde 85 prosent av alle siktede for forbrytelser og 82 prosent av alle siktede for forseelser - de samme andelene som året før. Kjønnsfordelingen har vært stabil i løpet av tiårsperioden 1996-2005, hvor kvinneandelen har variert mellom 14-16 prosent blant siktede for forbrytelser og 16-18 prosent blant de siktede for forseelser.

Ni av ti er norske

Av alle siktede for forbrytelser i 2005 var 87 prosent norske statsborgere - og 7 prosent hadde statsborgerskap fra andre europeiske land. Andelen utenlandske statsborgere blant siktede for de ulike lovbruddskategorier og lovbruddsgrupper har vært relativt stabil i perioden 2002-2005 (jamfør tekstboks). Høyest andel utenlandske statsborgere finner vi blant siktede med tyveri, naskeri og annen vinningskriminalitet (19 prosent) som hovedlovbrudd. Utenlandske statsborgere utgjør også en større andel blant siktede med trafikk- og narkotikakriminalitet som hovedlovbrudd (omlag 13 prosent) enn for andre lovbruddsgrupper.

Mange blir tatt flere ganger

I 2005 var 36 prosent av de siktede registrert som gjerningsperson for mer enn ett lovbrudd. Også tilbakefallsundersøkelsen viser at mange av de siktede blir tatt for flere lovbrudd over en lengre tidsperiode: Av alle siktede for forbrytelser i 2000 (med registrert fødselsnummer) ble 61 prosent tatt for minst ett lovbrudd i løpet av de neste fem årene. Høyest tilbakefall, med 80 prosent, var det blant de med grove tyverier og ran som hovedlovbrudd i 2000. Statistikken for perioden 2000-2005 viser også andre likheter med tidligere tilbakefallsstatistikk, blant annet at menn har større andel med tilbakefall (50 prosent) enn kvinner (32 prosent). Som tidligere år reduseres andelen med tilbakefall betydelig med stigende alder blant menn, mens andelen med tilbakefall øker opp til aldersgruppen 30-39 år blant kvinner - hvor den er på sitt høyeste med 40 prosent.

¹Rettet 09.12.2008.