Etterforskede lovbrudd, 2004

Justerer vi for befolkningsmengden må vi tilbake til 1997 for å finne et lavere antall ferdig etterforskede forbrytelser i alt. Sammenlignet med året før var det 3,4 prosent færre vinnings- og narkotikaforbrytelser - samt 3 prosent færre forbrytelser med skadeverk. Volds- og seksualforbrytelsene økte derimot med henholdsvis 7,3 og 13 prosent (se tabell). Nedgangen i antall grove tyverier og brukstyveri av motorkjøretøy bidrar til at omfanget av tyveriforbrytelser var det laveste siden 1994.

Det var en økning i antall forseelser mot alle de spesifiserte lovene i kriminalstatistikken, men i antall var økningen størst for veitrafikkloven (fra 58 500 til 61 500).

Høyere oppklaring - også for tyveri

Samlet sett ble 47 prosent av lovbruddene, og 34 prosent av de 295 000 forbrytelsene, oppklart. Oppklaringsprosenten for forbrytelser var 2 prosentpoeng høyere enn i året før, og vi må tilbake til 1970 for å finne en høyere oppklaring enn i 2004 (se figur).

Tyveri og andre vinningslovbrudd utgjør en stor andel av alle ferdig etterforskede lovbrudd (65 prosent av alle forbrytelsene i 2004), og har en lavere oppklaringsprosent enn de fleste andre typer av lovbrudd. En nedgang i antallet anmeldte tyverier kan derfor i seg selv medføre at den totale oppklaringsprosenten stiger. Dette er imidlertid ikke forklaringen på den økte oppklaringsprosenten fra 2003 til 2004, da oppklaringsprosenten til alle forbrytelser unntatt tyverier også økte med 2 prosentpoeng (fra 60 til 62 prosent). Både brukstyveri av motorkjøretøy (19 prosent), simpelt tyveri (13 prosent) og grovt tyveri (10 prosent) hadde en relativt høy oppklaring i 2004 - og samlet sett ble 13 prosent av alle tyveriforbrytelsene oppklart, den høyeste andelen siden 1994.

Blant de 195 000 oppklarte lovbruddene endte 86 400 med tiltale, og samlet sett havnet en femdel av alle etterforskede lovbrudd i domstolene. 27 prosent av forbrytelsene og 65 prosent av forseelsene resulterte enten med forelegg eller tiltale.

Flere voldtekter, men færre oppklart og tiltalt

Antall ferdig etterforskede voldtekter var historisk høyt i 2004, også hvis vi tar høyde for at voldtektsbestemmelsen er utvidet¹. De 634 voldtektene som ble avgjort i 2004, er 8 prosent flere enn året før og 26 prosent flere enn i 1999 - året før den nye seksuallovgivningen ble innført. Til tross for økningen i antallet ferdig etterforskede voldtekter, var antall tilfeller som endte i domstolene langt færre i 2004 enn i de tre foregående årene. Antall tiltalte voldtekter var for eksempel 30 prosent færre enn i 2003. I 2004 endte 14 prosent av alle ferdig etterforskede voldtekter med tiltale, en langt lavere andel enn i for eksempel 2002 - hvor tilsvarende andel var 24 prosent.

12 prosent av voldtektene ble henlagt på grunn av manglende opplysninger om gjerningsperson og 69 prosent på grunn av manglende bevis. Samlet sett ble 18 prosent av voldtektene oppklart i 2004, og oppklaringsprosenten var dermed langt lavere enn i alle de ti foregående årene - hvor den var mellom 24 og 28 prosent.

I 2004 ble saksbehandlingen også avsluttet for 50 drap. Dette er dobbelt så mange som i 2002, og det er kun i enkelte år rundt 1990 at rettssystemet har ferdigbehandler tilsvarende mange drap i løpet av ett år.

Flere gjerningspersoner

Samlet sett fikk 83 800 forskjellige personer en eller flere rettskraftige avgjørelser mot seg i løpet av 2004, og da er ikke forenklede forelegg for trafikk- og tollforseelser inkludert (se Straffereaksjoner ). Av disse ble 36 100 ilagt en eller flere avgjørelser for en eller flere forbrytelser - som var 10,5 prosent flere enn året før.

Sammenliknet med året før var det en økning i alle aldersgrupper, både blant de som ble tatt for forbrytelser, og de som kun ble tatt for forseelser. Den prosentvise økningen var størst i de yngste (under 18 år) og de eldste (50 år og over) aldersgruppene. Selv med økningen på 13 prosent i forhold til året før, ble betydelig flere under 18 år tatt for forbrytelser i årene 2000-2001. 18-20 åringer blir oftest tatt for lovbrudd, og 3,3 prosent av alle bosatte i denne aldersgruppen ble siktede for forbrytelser i 2004. Av alle siktede for forbrytelser var 31 prosent 20 år eller yngre og 30 prosent i alderen 21-29 år (se figurer). Menn utgjorde 85 prosent av de siktede for forbrytelser, og 82 prosent av alle siktede for forseelser.

I 2004 var 8 av 1 000 bosatte i Norge siktede for en eller flere forbrytelser. Bosatte i Oslo (11,5), Vestfold (10,2), Telemark (10,0), Vest-Agder (9,4), Finnmark (9,0) og Buskerud (8,3) hadde da en høyere andel enn landet som helhet. Andelen av befolkningen som blir tatt for lovbrudd bør blant annet vurderes i forhold til oppklaring i de ulike regionene. Det er for eksempel grunn til å tro at andelen siktede oslobeboere ville vært enda høyere hvis Oslo politidistrikt hadde like høy oppklaringsprosent som Sogn og Fjordane: Det vil si at mer enn halvparten, og ikke under en firedel, av alle de ferdig etterforskede forbrytelsene ble oppklart.

Ni av ti er norske

87,4 prosent av alle tatt for forbrytelser var norske statsborgere, og 6,8 prosent hadde statsborgerskap fra andre europeiske land. Andelen statsborgere fra andre europeiske land var den samme som gjennomsnittet til de to foregående årene (jamfør tekstboks).

Mange blir tatt flere ganger

Av de siktede for forbrytelser i 1999 (med registrert fødselsnummer) ble 60 prosent tatt for minst ett lovbrudd i løpet av de neste fem årene. Høyest tilbakefall, med rundt 80 prosent, var det blant de med grove tyverier og ran som hovedlovbrudd i 1999. Statistikken for perioden 1999-2004 viser også at tilbakefall er betydelig høyere for menn (50 prosent) enn for kvinner (31 prosent). Sammenhengen mellom alder og tilbakefall var også forskjellig etter kjønn: Andelen med tilbakefall reduseres betydelig med stigende alder blant menn, mens andelen med tilbakefall blant kvinner øker opp til aldersgruppen 30-39 år - hvor den er på sitt høyeste med 40 prosent.

¹Alle tall om voldtekt inkluderer de tidligere bestemmelsene om seksuell omgang ”med bevisstløs” og ”ved trusler, underfundig adferd o.l.” - til forskjell fra tabellene, hvor de spesifiseres som egne typer lovbrudd.