Liten økning i uføreandelen
Publisert:
I 2017 ble det 6 400 flere uføre. Antallet nærmer seg nå 340 000 og utgjør 9,8 prosent av befolkningen. Uføreandelen blant innvandrere er lavere enn i befolkningen ellers, blant annet fordi de er yngre.
- Tallene er hentet fra
- Uføretrygdede
- Artikkelen er en del av serien
- Uføretrygdede (arkiv)
Antallet bosatt i Norge som var uføretrygdede i Folketrygden, økte til 337 600 personer fra 2016 til 2017. Det utgjør 9,8 prosent av alle 18-67 åringer og innebærer en økning på 0,1 prosentpoeng fra året før. Også i 2017 fortsatte en langvarig trend med at andelen uføre blant de eldste faller. Siden 2015 har andelen blitt redusert med 1,2 prosentpoeng for menn og 1,6 prosentpoeng for kvinner i alderen 62-67 år. Dette var likevel ikke nok til å veie opp for en økning i andelen uføre blant dem under 55 år viser statistikken over uføretrygdede.
I 2017 var 4,9 prosent av innvandrerne i alderen 18-67 år uføretrygdede. Innvandrere fra EU/EØS etc. er sjeldnere uføre enn innvandrer fra Asia, Afrika etc.
Store forskjeller mellom innvandrergrupper
I tråd med utviklingen generelt har andelen uføre innvandrere økt med 0,2 prosentpoeng årlig fra 2015 til 2017. I 2017 var 31 300 innvandrere i alderen 18-67 år uføre. Her er det imidlertid tydelige forskjeller mellom ulike grupper av innvandrere, blant personer innvandret fra EU/EØS etc. var uføreandelen 2,1 prosent i 2017, tilsvarende andel blant dem fra Asia, Afrika etc. var 7,2 prosent, og i befolkningen ellers var den 10,9 prosent. Det er da viktig å merke seg at et flertall av innvandrerne fra EU/EØS etc. har kommet som arbeidsinnvandrere, og det er en gruppe der uføreandelen er svært liten, 0,4 prosent.
Deler av forskjellen mellom innvandrere og befolkningen ellers kan forklares av ulik kjønns- og alderssammensetning. Dersom vi beregner uføreandeler blant innvandrere fra Asia, Afrika etc. som om kjønns- og alderssammensetningen var lik befolkningens ellers, ville andelen vært 11,7 prosent. Blant innvandrere fra EU/EØS etc. gir ikke tilsvarende øvelse like stort utslag: I denne gruppen ville andelen vært 3,9 prosent.
For alle innvandrere er andelen uføre liten opp til 45-års alder, godt under det vi finner i befolkningen ellers. Blant innvandrere fra EU/EØS etc. holder andelen seg liten også i eldre aldersgrupper. For eksempel er uførenivået blant 62-67 åringer i denne gruppen på 18,5 prosent, betydelig mindre enn de 29,4 prosentene vi finner i befolkningen ellers.
For innvandrere fra Asia, Afrika etc. finner vi uføreandeler tilsvarende befolkningen ellers i aldersgruppen 45-54 år, rundt 12 prosent, mens andelene er betydelig større i eldre aldersgrupper. I alt 26,1 prosent av innvandrerne fra Asia, Afrika etc. i alderen 55-61 år er uføre, mot 20,1 prosent i befolkningen ellers. Forskjellen blir enda større i aldersgruppen 62-67 år, 41,0 mot 29,4 prosent.
Noe av forklaringen på den relativt store andelen uføre innvandrere over 54 år fra Asia, Afrika etc., er at relativt mange menn i denne landgruppen er uføre. Generelt er kvinner langt oftere uføre enn menn når vi ser på dem som er 55-67 år. Blant innvandrerne fra Afrika, Asia etc. er uføreandelene derimot noe større for menn enn for kvinner.
Figur 1. Uføretrygdede, etter kjønn, alder og landbakgrunn, 2017
EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand | Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unnt. Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS | Befolkningen ellers | |
62-67 år | 15.7 | 41.6 | 23.3 |
55-61 år | 5.5 | 25.6 | 15.7 |
45-54 år | 1.5 | 11.8 | 9.3 |
35-44 år | 0.4 | 2.9 | 5.7 |
25-34 år | 0.2 | 1.3 | 3.4 |
18-24 år | 0.6 | 1.0 | 1.8 |
Menn | |||
62-67 år | 22.0 | 40.4 | 35.5 |
55-61 år | 10.8 | 26.6 | 24.5 |
45-54 år | 3.8 | 11.8 | 15.0 |
35-44 år | 0.8 | 2.8 | 7.9 |
25-34 år | 0.3 | 0.8 | 3.5 |
18-24 år | 0.4 | 0.8 | 1.3 |
Kvinner |
Mindre arbeid blant uføre innvandrere
Et av formålene med uførereformen i 2015 var å gjøre det lettere å kombinere uføretrygd med arbeid. I alt 76,0 prosent av alle uføretrygdede hadde ikke arbeid samtidig med at de var uføre i 2017, og hadde det vi kaller ingen arbeidsintensitet. På den andre siden hadde 14,4 prosent full arbeidsintensitet, som betyr at de var i arbeid alle måneder de var uføre. Dette har endret seg lite i den korte perioden etter uførereformen i 2015.
Innvandrere fra EU/EØS etc. skiller seg lite fra befolkningen ellers når det gjelder kombinasjonen av uføretrygd og arbeid, mens innvandrere fra Afrika, Asia etc. langt sjeldnere kombinerer uføretrygd med arbeid. I denne gruppen hadde 86,8 prosent ingen arbeidsintensitet, mens 6,8 prosent hadde full arbeidsintensitet. Tilsvarende andeler i befolkningen ellers er 75,1 og 15,1 prosent.
Deler av forklaringen ligger i at en større andel av de de uføre fra Asia, Afrika etc. er 100 prosent uføre og har lav utdanning sammenlignet med innvandrere fra EU/EØS etc. og befolkningen ellers. Begge disse forholdene bidrar til lavere arbeidsintensitet. Den relativt store andelen uføre blant menn over 54 blant innvandrere fra Asia, Afrika etc., trekker også i samme retning fordi uføre menn over 54 år generelt sett arbeider mindre enn uføre kvinner i samme aldersgruppe.
En fullstendig forklaring på ulikhetene i arbeidsintensitet vil likevel kreve at flere faktorer trekkes inn. Det er til dels ulike årsaker til innvandring i de to landgruppene, og vi antar at blant annet ulikheter i yrke og forskjellig tilknytning til arbeid forut for uførheten vil være viktige faktorer for å forklare ulikheter i arbeidsintensitet for uføretrygdede.
Figur 2. Arbeidsintensitet for uføretrygdede 18-67 år etter landbakgrunn, 2017
Full | Høy | Lav | Ingen | |
Alle uføre | 14.4 | 3.8 | 5.7 | 76 |
EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand | 13.3 | 3.6 | 5.5 | 77.6 |
Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS | 6.8 | 2.4 | 4.0 | 86.8 |
Befolkningen ellers | 15.1 | 3.9 | 5.9 | 75.1 |
Faktaside
Kontakt
-
Tor Morten Normann
-
Aslak Hetland
-
SSBs informasjonstjeneste