International Comparison Program 2011 – Samveldet av uavhengige stater

Store velstandsforskjeller i tidligere Sovjetunionen

Publisert:

Landene i Samveldet av uavhengige stater (SUS) utgjorde i 2011 4,8 prosent av verdensøkonomien. I Russland, Kasakhstan og Hviterussland lå bruttonasjonalprodukt (BNP) og personlig konsum per innbygger godt over verdensgjennomsnittet, men regionen omfatter også noen av verdens fattigste land.

Dette fremgår av International Comparison Program (ICP) 2011, et internasjonalt statistikksamarbeid som kartlegger prisnivået i deltakerlandene. Hensikten med denne kartleggingen er først og fremst å prisnivåjustere for eksempel BNP og personlig konsum. I internasjonale sammenlikninger er dette nødvendig for å unngå at land med høyt prisnivå får overvurdert sine tall i forhold til land med lavt prisnivå. Resultatene fra ICP 2011 ble lagt frem av Verdensbanken tidligere i år.

Russland: En økonomisk stormakt

SUS-regionen som helhet utgjorde i 2011 4,8 prosent av verdensøkonomien når vi legger ICPs prisnivåjusterte BNP-tall til grunn. Tilsvarende tall for EU var 18,6 prosent og for USA 17,1 prosent.

Ikke overraskende utgjorde Russland hele tre firedeler av SUS-landenes BNP. Også i global målestokk er det grunn til å betegne Russland som en økonomisk stormakt. Med en andel på 3,5 prosent av verdensøkonomien inntar landet sjette plass blant verdens største økonomier - etter USA, Kina, India, Japan og Tyskland.

Innenfor SUS-regionen er Ukraina og Kasakhstan relativt store økonomier, selv om de kun stod for til sammen 16,8 prosent av regionens samlede BNP.

Figur 1

Andel av regionens totaløkonomi

Klare forskjeller mellom fattige og rike land

Prisnivåjustert BNP per innbygger og personlig konsum per innbygger brukes ofte som mål for velstandsnivået i ulike land. Blant SUS-landene er prisnivåjustert BNP per innbygger høyest i Russland og Kasakhstan. Disse to ligger på omtrent samme nivå som EU-landene Estland, Latvia og Litauen. Hviterussland og Aserbajdsjan ligger noe lavere enn dette, men likevel over verdensgjennomsnittet. Til sammenlikning er Norges BNP per innbygger hele 2,7 ganger høyere enn Russlands. Kasakhstan og Aserbajdsjan er store petroleumseksportører med en forholdsvis liten befolkning, noe som langt på vei kan forklare de relativt høye tallene for disse to landene.

Blant SUS-landene finner vi også noen av verdens fattigste land. Dette gjelder Tadsjikistan og Kirgisistan i Sentralasia i tillegg til Moldova i Europa. I disse landene er BNP per innbygger mindre enn en tredel av verdensgjennomsnittet. I verden for øvrig er det hovedsakelig landene i Afrika sør for Sahara som faller i denne kategorien. Armenia og Ukraina er noe bedre stilt.

Figur 2

BNP og personlig konsum per innbygger. 2011. Indeks. Verden=100

Mengden varer og tjenester som innbyggerne i et land faktisk konsumerer, kan måles ved personlig konsum per innbygger. Dette kan ofte være et bedre mål for befolkningens faktiske levestandard enn BNP per innbygger. Blant SUS-landene er personlig konsum per innbygger høyest i Russland som ligger klart foran Hviterussland og Kasakhstan. Igjen ligger Russland på omtrent samme nivå som de tre baltiske republikkene. Likevel er personlig konsum per innbygger i Russland bare om lag halvparten av nivået vi nordmenn kan glede oss over.

I Aserbajdsjan og Ukraina ligger personlig konsum per innbygger noe under verdensgjennomsnittet, med andre ord rundt halvparten av nivået i Russland. Personlig konsum per innbygger er lavest i Kirgisistan og Tadsjikistan, mens Moldova kommer noe bedre ut enn disse.

BNP og personlig konsum per innbygger er selvsagt på ingen måte et uttømmende mål for velstandsnivå da de for eksempel ikke sier noe om hvordan velstanden er fordelt innad i det enkelte land. Et land med høyt BNP eller personlig konsum per innbygger kan likevel ha stor fattigdom internt på grunn av forskjeller mellom regioner eller ulikheter mellom samfunnslag.

Ikke så høye priser som mange tror?

Et påfallende trekk ved SUS-landene er at prisnivået for varer og tjenester til personlig konsum gjennomgående ligger langt under verdensgjennomsnittet. Dette gjelder også Russland, noe som kanskje kan komme overraskende på nordmenn og andre utlendinger som har besøkt landet. Vi må imidlertid huske at ICPs tall er basert på et gjennomsnittlig forbruksmønster hos innbyggerne i hvert land. Dette forbruksmønsteret vil nødvendigvis skille seg betydelig fra forbruksmønsteret til en tilfeldig besøkende som gjerne vil handle varer og tjenester spesialtilpasset turister og forretningsreisende. Dessuten kan det være betydelige regionale forskjeller, for eksempel mellom sentrale storbyer som Moskva eller Sankt Petersburg og mer perifere deler av landet.

Figur 3

Prisnivå for personlig konsum. 2011. Indeks. Verden=100

Prisnivåjusterte eller nominelle tall?

Siden ICP måler priser på varer og tjenester til sluttbruker internt i det enkelte land, er det ikke åpenbart at størrelsen på et lands økonomi alltid bør måles i prisnivåjusterte tall. Dette vil avhenge av formålet med analysen. Prisnivåjustert BNP forteller noe om mengden varer og tjenester som kan kjøpes for verdien av det som produseres i et gitt land, mens nominelt BNP godt kan være bedre egnet i analyser av det enkelte lands relative tyngde i internasjonalt økonomisk samkvem. Prisnivåjusterte tall kommer først og fremst til sin rett i sammenlikninger av velstandsnivå, målt ved BNP eller konsum per innbygger.

Flere artikler om BNP og konsum verden over

Denne artikkelen er en del av en serie. I perioden 12. august-9. september omtaler SSB hver tirsdag ICP-resultater fra de forskjellige regionene. Finn datoen for regionen som du er interessert i .

Kontakt