11141_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/offinnut/arkiv
11141
Sterk inntektsvekst mellom 1995 og 2005
statistikk
2007-01-10T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
offinnut, Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, statsforvaltningen, kommuneforvaltningen, skatter, avgifter, trygdepremier, pensjonspremier, inntekter etter art (for eksempel bøter, gebyrer, bompenger), utgifter etter art (for eksempel uførepensjoner, barnetrygd, subsidier), utgifter etter formål (for eksempel helse, miljøvern, kultur), offentlig underskudd, kommuneregnskap, kommuneøkonomi, kommunale finanser, nettofinansinvesteringer.Statlige finanser, Offentlig forvaltning , Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter1995-2005

Statistikken beskriver inntektene og utgiftene i stat og kommune. Sammen med statistikken over fordringer og gjeld gir den et helhetlig bilde av sektorens økonomiske stilling.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Sterk inntektsvekst mellom 1995 og 2005

Mellom 1995 og 2005 har offentlig forvaltning vært preget av inntekts- og utgiftsvekst, men også av reformer som har endret forvaltningens sammensetning. Statistisk sentralbyrå publiserer nå reviderte tall for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter for årene 1995 til 2005.

Det siste tiåret har det vært en sterk vekst i forvaltningens inntekter. Totale inntekter beløp seg til over 1 000 milliarder kroner i 2005, mer enn dobbelt så mye som i 1995 da de var på 474 milliarder kroner (alle beløp er i løpende priser). Veksten de siste årene skyldes først og fremst høye oljepriser som genererer store inntekter fra petroleumssektoren. Økningen i oljeinntektene kommer gjennom inntektsoverføringer fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumssektoren (SDØE) og gjennom skatteinntekter.

Økte overskudd tross utgiftsvekst

Utgiftene har også steget betydelig i det samme tidsrommet, fra 444 milliarder kroner i 1995 til 766 milliarder kroner i 2005. Overføringer til private utgjorde 192 milliarder i 1995, og økte til 318 milliarder i 2005. Pensjonsstønader står for størst andel av de totale overføringene, og har vært jevnt økende i hele perioden. Sykepenger, fødselspenger og attføringsstønader har økt mest relativt sett. Konsum i offentlig forvaltning utgjorde henholdsvis 204 og 391 milliarder i 1995 og 2005, men inntektene har økt relativt sett mer enn utgiftene. Nettofinansinvesteringene som andel av BNP utgjorde 3,2 prosent i 1995, mens den tilsvarende andelen i 2005 var på 15,2 prosent. Dette tallet svinger en del, særlig på grunn av inntektene fra petroleumsvirksomheten, og utviklingen fra år til år må tolkes med varsomhet.

Sammenlignet med andre land står Norge i en særstilling på grunn av verdiskapningen i petroleumsvirksomheten. Siden denne virksomheten bidrar til en stor del av bruttonasjonalproduktet (BNP), er størrelsen på offentlig forvaltning målt ved for eksempel totale utgifter i prosent av BNP forholdsvis lav i Norge.

Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter. 1995-2005. Milliarder kroner

Betydelig omorganisering i stat og kommune

Siden begynnelsen av 1990-tallet har det foregått en betydelig omorganisering i offentlig sektor, både i stats- og kommuneforvaltningen. Omorganiseringen har blitt gjennomført med ulike virkemidler, der nettobudsjettering, flytting av virksomheter mellom forvaltningsnivåer og ulike former for fristilling av virksomheter har vært de viktigste.

Statsforvaltningen har vært preget av at flere forvaltningsvirksomheter har blitt nettobudsjetterende i perioden. Nettobudsjettering innebærer at statlige forvaltningsinstitusjoner som krever høy grad av faglig eller verdimessig uavhengighet gis særskilte fullmakter med hensyn til både ressursforvaltning og intern organisering. I praksis innebærer dette blant annet at virksomhetene får sine løpende bevilgninger i en samlet og uspesifisert form. Blant disse finner vi blant annet forskningsrådet, universiteter og høgskoler og kapitalforvaltningsenheter som Statens pensjonsfond - Utland (tidligere Petroleumsfondet) og Statens pensjonsfond - Norge (tidligere Folketrygdfondet). Utviklingen for disse enhetene finnes i tabellene for Andre stats- og trygderegnskap, en undersektor av statsforvaltningen.

Omdanning av forvaltningsvirksomhet til statlig eide foretak innebærer at den aktuelle virksomheten skal drives på forretningsmessig grunnlag og skilles fra staten som juridisk enhet. Disse virksomhetene er derfor ikke med i tabeller og statistikk for offentlig forvaltning. Det er flere eksempler på slike omdanninger i perioden, blant annet ble Statens vegvesens produksjonsvirksomhet i 2003 omdannet til statsaksjeselskapet Mesta AS.

Det har også vært offentlig eide foretak som har blitt helt eller delvis privatisert i løpet av perioden. De største er Telenor og Statoil. Telenor ble omformet fra et statlig monopol til et kommersielt selskap da Televerket ble omdannet til et statsaksjeselskap i 1994. I 2000 ble Telenor delprivatisert og børsnotert, Statoil ble det samme i 2001.

Kommuneforvaltningen har i deler av perioden hatt en relativt vanskelig økonomisk situasjon. Dette har blant annet ført til at en rekke kommuner og fylkeskommuner har søkt effektivisering gjennom nye måter å organisere aktivitetene på, for eksempel ved å fristille virksomhet fra kommunenes og fylkeskommunenes primære virksomhet. Dette kan blant annet gjøres ved utskilling av virksomhet i kommunale foretak (KF), samarbeid i interkommunale selskaper (IKS), eller opprettelse av kommunale aksjeselskaper. Sistnevnte regnes per definisjon som markedsrettede virksomheter og faller derfor utenfor kommuneforvaltningen. Slik omorganisering har foregått i stor utstrekning og er for eksempel vanlig innenfor kommunal eiendomsforvaltning, kraftforsyning, attføring og vann-, avløps- og renovasjonsvirksomhet.

Flere oppgaver til staten

Fordelingen av velferdsoppgaver mellom statlig og kommunal forvaltning er stadig gjenstand for justeringer. I de siste årene har staten overtatt flere oppgaver som fylkeskommunene tidligere hadde ansvaret for. Dette gjelder ikke minst ansvaret for landets sykehus, som ble overført fra fylkeskommunene til staten 1. januar 2002. Sykehusreformen medførte at om lag 100 000 sysselsatte ble flyttet fra fylkeskommunal og kommunal forvalting til statlig forvaltning. I statistikken er helseforetakene plassert i undersektoren Andre stats- og trygderegnskap.

Endret tabelloppsett

Som følge av revisjonen er det gjort to endringer i artsgrupperingen i forhold til tidligere publiserte tabeller. Det første gjelder en utvidelse av tabellene med beregnede størrelser for indirekte målte bank- og finanstjenester (kalt frie banktjenester). Finansielle foretak produserer tjenester som de ikke direkte tar betalt for gjennom gebyrer. De skaffer seg i stedet inntekter ved rentemarginer. Med det menes at finansinstitusjoner har lavere rente på innskudd på innlån enn på utlån. Siden det er knyttet administrasjon og ressursbruk til disse indirekte betalte bank- og finanstjenestene, betraktes de som produksjon i finansinstitusjonene. I tidligere publiseringer av nasjonalregnskapet har de frie banktjenestene blitt beregnet og telt som produksjon i finansnæringene, men ikke fordelt på anvendelse. Dette har ført til at verken offentlig forvaltnings og eller sektorers andeler har vært synliggjort i tabeller.

I tabellene vil nå offentlig forvaltnings anvendelse av de frie banktjenestene inngå som en del av produktinnsatsen under konsumet. En korreksjon med tilsvarende beløp er inntektsført under formuesinntekter. På denne måten påvirkes ikke overskuddet. De indirekte målte bank- og finanstjenestene utgjorde drøyt 4 milliarder for offentlig forvaltning i 2005, og den største andelen finnes i kommuneforvaltningen.

Den andre revisjonen innebærer en tilpasning til internasjonale standarder og innebærer at netto inntekter fra offentlig forretningsdrift plasseres under "Formuesinntekter" og ikke under "Andre løpende overføringer".

I tillegg har en ny metode for beregning av påløpt moms ført til lavere momsinntekter for staten. Sparingen i offentlig forvatning blir dermed lavere enn tidligere publisert. Nettofinansinvesteringen for offentlig forvaltning er imidlertid ikke påvirket av metodeendringen.

Under "tabeller" finner man tall for perioden 1999-2005. Tidligere årganger finnes i statistikkbanken.