220028
/offentlig-sektor/statistikker/eiendomsskatt/aar
220028
Eiendomsskatten øker i omfang og verdi
statistikk
2015-06-19T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
eiendomsskatt, Eiendomsskatt, kommuneskatt, skattesats, bunnfradrag, kommunale inntekter, driftsregnskapKommunale finanser, Skatteregnskap, KOSTRA, Offentlig sektor
false
For 2015 har 355 kommuner valgt å benytte eiendomsskatt som inntektskilde, mot 341 kommuner i 2014.

Eiendomsskatt2015

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Eiendomsskatten øker i omfang og verdi

355 av Norges 428 kommuner skriver i år ut eiendomsskatt. Det er 14 flere enn i 2014. Kommunene fikk til sammen 9,6 milliarder i inntekter fra denne skatten i 2014, en økning på vel 8 prosent fra året før.

Eiendomsskatt i kommunene
20142015Prosent
2013 - 20142014 - 2015
1Regnskapstall for eiendomsskatt publiseres året etter regnskapsåret, mens øvrige tall for eiendomsskatt fra og med 2014, publiseres per inneværende år. Derfor er det ikke regnskapstall for eiendomsskatt for siste publiserte årgang av eiendomsskattestatistikken.
Kommuner med eiendomsskatt3413553,34,1
Kommuner med eiendomsskatt kun på verk og bruk9688-15,0-8,3
Kommuner med eiendomsskatt på verk, bruk og områder utbygd på byvis1210-14,3-16,7
Kommuner med eiendomsskatt i hele kommunen19922112,411,1
Eiendomsskatt, totalt (1 000 kr)19 626 585..8,4..
Eiendomsskatt fra annen eiendom (1 000 kr)15 444 101..5,0..
Eiendomsskatt fra boliger og fritidseiendommer (1 000 kr)14 182 484..13,3..
Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter, konsern12,5..4,2..

For 2015 har 355 kommuner valgt å benytte eiendomsskatt som inntektskilde, mot 341 kommuner i 2014. Det er 14 kommuner som har innført eiendomsskatt i 2015, mens det ikke er noen kommuner som har gått bort fra eiendomsskatt. Av de 14 som har innført eiendomsskatt, har 12 kommuner eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer, 2 kommuner har bare eiendomsskatt på verk og bruk. Av de 12 kommunene med eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer har 7 kommuner også eiendomsskatt på næringseiendommer, herunder verk og bruk, mens 5 kommuner bare har eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer.

Totalt sett blir det skrevet ut eiendomsskatt for stadig større områder av Norge, se kart (figur 3).

Mange varianter av eiendomsskatt

Kommunene kan velge mellom sju ulike områder som de kan pålegge eiendomsskatt. Som vist i figur 1 har stadig flere kommuner valgt å ha eiendomsskatt i hele kommunen, mens stadig færre velger bare å ha eiendomsskatt på verk og bruk, som stort sett vil si eiendom som huser industriproduksjon. Når kommunen har eiendomsskatt i hele kommunen, innebærer det eiendomsskatt både på næringseiendom og på boliger og fritidseiendommer og da både i tettbebygde og spredtbygde strøk.

Økningen i antall kommuner med eiendomsskatt i hele kommunen skyldes både at de fleste kommuner som vedtar å innføre eiendomsskatt, innfører den for hele kommunen, og at kommuner som for eksempel tidligere bare hadde eiendomsskatt på verk og bruk, endrer det til eiendomsskatt for hele kommunen.

Fra og med 2011 fikk kommunene anledning til å pålegge eiendomsskatt på all næringseiendom uten samtidig å pålegge eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. Dermed vil ikke bare verk og bruk få eiendomsskatt, men også annen næringseiendom som kontorlokaler, parkeringshus, butikker og ellers andre eiendommer som huser tjenesteproduksjon. Næringseiendom benyttes her som samlebetegnelse for verk og bruk og annen næringseiendom.

Det er en forholdsvis liten, men økende, andel av kommunene som har valgt bare å ha eiendomsskatt på næringseiendom. Spesielt for kommuner med store områder utbygd på byvis vil en slik utvidelse fra bare å ha eiendomsskatt på verk og bruk til å ha det på all næringseiendom kunne gi forholdsvis stor økning i inntekter fra eiendomsskatt. Og da uten at kommunen pålegger eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer.

Det blir stadig færre kommuner som bare har eiendomsskatt på verk og bruk og områder utbygd på byvis. Også de andre variantene av eiendomsskatt i områder utbygd på byvis synes å være på vikende front.

Økning i antall kommuner med eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer

Av de 355 kommunene i 2015 som har eiendomsskatt, er det 250 kommuner som har eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. Det er 21 flere enn i 2014. 23 kommuner innførte eiendomsskatt på bolig og fritidseiendommer i 2015, mens 2 kommuner gikk bort fra slik eiendomsskatt. Blant de 23 kommunene som har innført eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer i 2015, finner vi 12 kommuner som innførte eiendomsskatt i 2015, 10 som har gått fra å ha eiendomsskatt på bare verk og bruk i 2014 til eiendomsskatt i hele kommunen og 1 kommune som har gått fra å ha bare eiendomsskatt på all næringseiendom til å ha eiendomsskatt i hele kommunen. Begge de to kommunene som gikk bort fra å ha eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer i 2015, gikk over til å ha eiendomsskatt bare på næringseiendommer, herunder verk og bruk.

Det er eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer som har hatt den sterkeste tilveksten i de siste årene. Figur 2 viser at eiendomsskatt lenge har vært ensbetydende med å ha eiendomsskatt på næringseiendom. Men den sterkeste veksten kommer i kommuner med eiendomsskatt på bolig, og noen kommuner har valgt å ha eiendomsskatt utelukkende på boliger og fritidseiendommer da dette ble en mulighet fra og med 2013.

101 kommuner med differensiert skattesats

Den gjennomsnittlige generelle skattesatsen har holdt seg stabil over flere år og er i 2015 på 5,7 promille. Den generelle skattesatsen skal ligge mellom 2 og 7 promille. Innenfor denne rammen er det kommunene selv som bestemmer skattesatsen.

Det er imidlertid stadig flere kommuner som innfører en differensiert, og vanligvis lavere, sats for boliger og fritidseiendommer enn den generelle skattesatsen for eiendommer i kommunen. Det er nå 101 kommuner som har slik differensiert sats, noe som er 15 flere enn i 2014.

Det er også en jevn økning i antall kommuner som innfører et bunnfradrag før beregning av eiendomsskatt for boliger og fritidseiendommer. 99 kommuner har nå slikt bunnfradrag.

En tredje ting som letter byrden for boligeiere, er at stadig flere kommuner gir fritak for eiendomsskatt et gitt antall år for nye boliger, noe som nå gjelder i 87 kommuner.

52 kommuner benytter formuesgrunnlag

Fra og med 2014 kan kommunene benytte seg av Skatteetatens formuesgrunnlag, som ligningsverdien beregnes av, ved verdsettelse av boliger i forbindelse med utregning av eiendomsskatt på boliger. Øvrige eiendommer skal, som tidligere, verdsettes ved takst. Det skal som hovedregel være en allmenn taksering i kommunen hvert tiende år, ifølge eiendomsskatteloven. Det er 52 kommuner som benytter formuesgrunnlag ved beregning av eiendomsskatt på boliger i 2015.

Vel 4 milliarder i eiendomsskatt fra boliger og fritidseiendommer

Siste avlagte kommuneregnskap viser at kommunenes inntekter fra eiendomsskatt økte med om lag 747 millioner kroner fra 2013 til 2014, eller om lag 8 prosent, til 9,6 milliarder kroner. Inntektene utgjorde 2,5 prosent av kommunenes totale brutto driftsinntekter (konserntall) i 2014, cirka den samme andelen som i 2013.

Inntektene fra eiendomsskatt kan inndeles i inntekter fra næringseiendom, herunder verk og bruk, og annen eiendom og i inntekter fra boliger og fritidseiendommer. I 2014 var 56,6 prosent, eller i overkant av 5,4 milliarder kroner, inntekter fra eiendomsskatt på næringseiendom, mens rundt 4,2 milliarder kom fra eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. Eiendomsskatten fra boliger og fritidseiendommer økte med vel 13 prosent fra 2013 til 2014, mens inntekten fra eiendomsskatt på næringseiendommer økt med 5 prosent.

Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hvor store inntekter de får fra eiendomsskatt, og hvor stor andel den utgjør av den enkelte kommunes brutto driftsinntekter. Det varierer også hvor stor del av eiendomsskatten kommunene får fra henholdsvis næringseiendom og boliger og fritidseiendommer. For de 341 kommunene med eiendomsskatt i 2014 varierte eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter fra 0,1 prosent som lavest til 38,3 prosent som høyest. Blant kommunene med de høyeste verdiene kommer størstedelen av eiendomsskatten fra næringseiendom. Spesielt i kraftkommunene utgjør eiendomsskatt fra næringseiendom en høy andel av brutto driftsinntekter.

I gjennomsnitt betaler en eier av en enebolig på 120 kvadratmeter nær et kommunesenter omkring 3 488 kroner i eiendomsskatt i 2015, rundt det samme som som året før. Høyeste rapporterte skattebeløp på en slik eiendom er 8 400 i 2015 og det laveste er 480 kroner.

Ulike årganger for regnskap og øvrige tall for eiendomsskattÅpne og lesLukk

Kommuneregnskapstall for eiendomsskatt publiseres året etter regnskapsåret, mens øvrige tall for eiendomsskatt fra og med 2014 publiseres per inneværende år. Derfor er det ikke regnskapstall for eiendomsskatt for siste publiserte årgang av eiendomsskattestatistikken.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB