161380
/offentlig-sektor/statistikker/eiendomsskatt/aar
161380
Flere kommuner med eiendomsskatt i hele kommunen
statistikk
2014-06-24T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
eiendomsskatt, Eiendomsskatt, kommuneskatt, skattesats, bunnfradrag, kommunale inntekter, driftsregnskapKommunale finanser, Skatteregnskap, KOSTRA, Offentlig sektor
false

Eiendomsskatt2014

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Flere kommuner med eiendomsskatt i hele kommunen

Det er i år 341 av Norges 428 kommuner som benytter seg av eiendomsskatt. Av disse har 199 kommuner eiendomsskatt i hele kommunen, mot 177 kommuner i fjor. Kommunene fikk til sammen 8,9 milliarder i inntekter fra denne skatten i 2013. Dette utgjør en økning på om lag 10 prosent fra 2012.

Eiendomsskatt i kommunene
20132014Prosent
2012 - 20132013 - 2014
1Regnskapstall for eiendomsskatt publiseres året etter regnskapsåret, mens øvrige tall for eiendomsskatt fra og med 2014, publiseres per inneværende år. Derfor er det ikke regnskapstall for eiendomsskatt for siste publiserte årgang av eiendomsskattestatistikken.
Kommuner med eiendomsskatt3303411,93,3
Kommuner med eiendomsskatt kun på verk og bruk113961,8-15,0
Kommuner med eiendomsskatt på verk, bruk og områder utbygd på byvis14120,0-14,3
Kommuner med eiendomsskatt i hele kommunen1771991,712,4
Eiendomsskatt, totalt (1 000 kr)18 875 831..9,9..
Eiendomsskatt fra annen eiendom (1 000 kr)15 185 838..10,8..
Eiendomsskatt fra boliger og fritidseiendommer (1 000 kr)13 689 994..8,6..
Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter12,5..4,2..

For 2014 har 341 kommuner valgt å benytte eiendomsskatt som inntektskilde, mot 330 kommuner i 2013. Blant disse er det 229 kommuner som har eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. Det er 24 flere enn i 2013.

Flere kommuner velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. For 2014 valgte 22 nye kommuner dette, og dermed er det 199 kommuner som har eiendomsskatt i hele kommunen. Denne økningen skyldes både at de fleste nye kommuner som vedtar å innføre eiendomsskatt, innfører den for hele kommunen, og at kommuner som for eksempel tidligere bare hadde eiendomsskatt på verk og bruk, endrer det til eiendomsskatt for hele kommunen.

Totalt sett blir det skrevet ut eiendomsskatt for stadig større områder av Norge, og flere eiere av boliger og fritidseiendommer må betale eiendomsskatt.

86 kommuner med differensiert skattesats

Den gjennomsnittlige generelle skattesatsen har holdt seg stabil over flere år og er i 2014 på 5,8 promille. Den generelle skattesatsen skal ligge mellom 2 og 7 promille av taksten på eiendommen. Innenfor denne rammen er det kommunene som bestemmer nivået på skattesatsen.

Det er imidlertid stadig flere kommuner som innfører en differensiert og lavere sats for boliger og fritidseiendommer. Det er nå 86 kommuner som har slik differensiert sats, noe som er 11 flere enn i 2013.

Det er også en jevn økning i antall kommuner som innfører et bunnfradrag før beregning av eiendomsskatt for boliger og fritidseiendommer. 93 kommuner har nå slikt bunnfradrag.

En tredje ting som letter byrden for boligeiere, er at stadig flere kommuner gir fritak for eiendomsskatt et gitt antall år for nye boliger, noe som nå gjelder i 81 kommuner.

3,7 milliarder i eiendomsskatt fra boliger og fritidseiendommer

Siste avlagte kommuneregnskap viser at kommunenes inntekter fra eiendomsskatt økte med om lag 800 millioner kroner fra 2012 til 2013, eller i underkant av 10 prosent, til om lag 8,9 milliarder kroner. Inntektene utgjorde 2,5 prosent av kommunenes totale brutto driftsinntekter i 2013, om lag den samme andelen som i 2012. Inntektene fra eiendomsskatt kan inndeles i inntekter fra næringseiendom, herunder verk og bruk, benevnt som «annen eiendom», og i inntekter fra boliger og fritidseiendommer. I 2013 var 58,4 prosent, eller i overkant av 5,2 milliarder kroner, inntekter fra eiendomsskatt på næringseiendom, mens rundt 3,7 milliarder kom fra eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer.

Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hvor store inntekter de får fra eiendomsskatt, og hvor stor andel den utgjør av den enkelte kommunes brutto driftsinntekter. Det kan også være store forskjeller på hvor stor del av eiendomsskatten kommunene får fra henholdsvis næringseiendom og boliger og fritidseiendommer. De 330 kommunene med eiendomsskatt fikk i 2013 i gjennomsnitt nærmere 27 millioner kroner i inntekter når vi ser bort fra størrelser som skattesats, kommunestørrelse og i hvilken type områder kommunene har innført eiendomsskatt.

I gjennomsnitt betaler en eier av en enebolig på 120 kvadratmeter nær et kommunesenter, omkring 3 300 kroner i eiendomsskatt i 2014, mot rundt 3 100 kroner året før. Høyeste rapporterte skattebeløp på en slik eiendom er 8 000 i 2014, og det laveste er 430 kroner.

Ulike årganger for regnskap og øvrige tall for eiendomsskattÅpne og lesLukk

Kommuneregnskapstall for eiendomsskatt publiseres året etter regnskapsåret, mens øvrige tall for eiendomsskatt fra og med 2014 publiseres per inneværende år. Derfor er det ikke regnskapstall for eiendomsskatt for siste publiserte årgang av eiendomsskattestatistikken.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB