Store kursgevinster øker finansformuen

Publisert:

Ved utgangen av 2019 hadde offentlig forvaltning en finansformue på drøyt 11 800 milliarder kroner. Dette er 1 850 milliarder mer enn ved inngangen til året.

Nye tall fra statistikken offentlig forvaltnings fordringer og gjeld viser at økningen i stats- og kommuneforvaltningens samlede finansformue i 2019 først og fremst var er resultat av store kursgevinster. Av den totale økningen i formuen, skyldes 232 milliarder overskudd i inntektsregnskapet. Resten av økningen, hele 1 619 milliarder, kom som følge av kursgevinster på beholdningen av aksjer, obligasjoner og andre finansobjekter. 

Petroleumsinntektene betyr stadig mindre

Den oppbyggingen av finansformue som har funnet sted i offentlig forvaltning de siste 25 årene henger sammen med forvaltningen av petroleumsressursene og retningslinjene for den offentlige finanspolitikken. Statens petroleumsinntekter, det vil si skatter og utbytte fra petroleumsselskapene, overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland (SPU), mens handlingsregelen begrenser uttak fra fondet. Dermed bidrar petroleumsinntektene direkte til oppbygging av finansformue i offentlig forvaltning.

Fram til 2012 var økningen i finansformue hovedsakelig et resultat av svært høye petroleumsinntekter. Fra 1995 til 2012 økte formuen med nesten 4 700 milliarder kroner. Petroleumsinntektene stod for mer enn 80 prosent av denne økningen. Fra 2013 har disse inntektene vært lavere, mens kursøkningen på aksjer og obligasjoner i SPU har vært stor. Finansformuen økte med om lag 6 800 milliarder fra 2012 til 2019 og petroleumsinntektene stod for en fjerdedel av dette. Resten, det vil si tre fjerdedeler av økningen, var hovedsakelig et resultat av kursgevinster.

Figur 1. Akkumulert endring i offentlig forvaltnings finansformue.

Kursgevinster Overskudd (uten petroleumsinntekter) Petroleuminntekter
1995 -1 -9 40
1996 25 -19 110
1997 66 -8 188
1998 89 3 228
1999 134 -2 292
2000 217 15 488
2001 275 67 675
2002 57 36 835
2003 246 -35 1004
2004 339 -44 1223
2005 636 -64 1519
2006 812 -35 1881
2007 694 58 2195
2008 161 111 2617
2009 430 94 2880
2010 643 86 3172
2011 501 75 3542
2012 646 89 3939
2013 1664 89 4272
2014 2843 65 4563
2015 3703 70 4748
2016 3727 70 4877
2017 4732 45 5065
2018 4225 43 5347
2019 5844 35 5587

Store verdier i aksjer

Stats- og kommuneforvaltningens totale fordringer var om lag 13 500 milliarder kroner ved utgangen av 2019, mens gjelden var på 1 660 milliarder. Nettoformuen på drøyt 11 800 milliarder tilsvarer mer enn 3 ganger størrelsen på BNP. Som andel av BNP har formuen doblet seg siden 2010 og tredoblet seg siden 2004.

Av den totale nettoformuen i 2019 utgjør aksjer og kapitalinnskudd 75 prosent. SPUs beholdning av aksjer utgjør en mer enn tre fjerdedeler av dette, men her finner vi også aksjene i Statens pensjonsfond Norge (tidligere Folketrygdfondet), samt verdien av statens eierandeler i norske foretak, som for eksempel Equinor, Telenor, DNB og Statkraft.

Figur 2. Netto finansformue i offentlig forvaltning

Aksjer og kapitalinnskudd Sertifikater, obligasjoner og utlån Bankinnskudd og andre fordringer
1997 28.6 5.6 18.6
1998 35.6 7.6 15.0
1999 38.2 7.8 15.8
2000 40.4 10.8 20.3
2001 50.1 20.7 17.0
2002 45.5 22.2 14.7
2003 56.6 22.8 17.6
2004 58.6 30.6 16.0
2005 69.1 36.0 17.9
2006 75.1 42.2 18.7
2007 82.5 40.5 17.6
2008 70.8 39.7 14.0
2009 105.2 34.5 15.1
2010 110.7 38.1 15.4
2011 104.5 41.4 14.3
2012 112.0 41.0 16.7
2013 139.8 53.9 14.1
2014 166.8 67.4 15.1
2015 192.4 78.7 14.3
2016 199.4 74.7 17.4
2017 221.4 69.5 18.5
2018 201.8 61.8 18.8
2019 249.4 65.1 19.6

Kontakt