Nasjonalregnskap, juni 2006

BNP for Fastlands-Norge økte med 1,1 prosent fra 1. til i 2. kvartal i år. Varehandel og forretningsmessig tjenesteyting bidro mest. BNP for Fastlands-Norge var nesten 4 prosent høyere første halvår i år sammenliknet med samme periode i fjor. Siden konjunkturomslaget våren 2003 har BNP for Fastlands-Norge økt med nesten 12 prosent.

Etter en lengre periode med økning i industriproduksjonen, var produksjonen i 2. kvartal tilnærmet på samme nivå som i 1. kvartal. Det var økning innenfor skipsbygging og verkstedsindustri, mens det var nedgang for trelast og treforedling, metaller og kjemisk og mineralsk industri.

For tredje kvartal på rad var det produksjonsnedgang i olje- og gassvirksomheten. Det medførte at BNP totalt økte med bare 0,5 prosent fra 1. til 2. kvartal.

Fortsatt sysselsettingsvekst

Antall sysselsatte personer fortsatte å øke i 2. kvartal. Det var om lag 57 000 flere sysselsatte enn for et år tilbake. En tredel av økningen har kommet i forretningsmessig tjenesteyting. I tillegg har sysselsettingen økt mye i offentlig forvaltning, varehandel, bygg og anlegg . Totalt utførte timeverk steg med 0,6 prosent fra 1. til 2. kvartal.

Avdempet vekst i husholdningenes konsum

Husholdningenes forbruk økte med 0,6 prosent i 2. kvartal. Tjenestekonsumet gikk opp med 1,2 prosent. Det var husholdningenes økte etterspørsel etter fritidstjenester, personlige tjenester samt hotell- og restauranttjenester som bidro mest til veksten i tjenestekonsumet. Varekonsumet vokste med 0,6 prosent. Flere bilkjøp forklarer mye av denne veksten.

Offentlig konsum var omtrent 2 prosent høyere første halvår i år enn tilsvarende periode i fjor. Veksten skyldes først og fremst økte sykehustjenester og helse- og sosialtjenester i kommunene.

Økte investeringer

Etter en nedgang i 1. kvartal økte bruttoinvesteringene i fast realkapital med over 5 prosent i 2. kvartal. Industriinvesteringen vokste med over 6 prosent etter en kraftig nedgang i 1. kvartal. Det var investeringer i fisk - og fiskevareindustrien samt kjemisk og mineralsk industri som økte mest.

Oljeinvesteringene steg med nærmere 6 prosent etter en nedgang på nesten 16 prosent i 1. kvartal. Samlet sett var investeringene første halvår i år nesten 7 prosent høyere enn første halvår 2005.

Boliginvesteringene i 2. kvartal var omtrent på samme nivå som i 1. kvartal. Boliginvesteringene har vokst kraftig over lengre tid, og de var over 7 prosent høyere første halvår 2006 enn første halvår 2005.

Det var sterk vekst i investeringene i offentlig forvaltning i 2. kvartal. Mye av økningen skyldes at forsvaret overtok den første av 5 nye fregatter.

Sterk vekst i eksporten av tradisjonelle varer

Etter en nedgang i 1. kvartal var det igjen sterk vekst i eksporten av tradisjonelle varer i 2. kvartal. Eksport av verkstedprodukter, kjemiske råvarer og metaller forklarer det meste av veksten. Samlet eksport var om lag uendret fra forrige kvartal. Sammenliknet med første halvår i fjor, økte eksporten med nærmere 3 prosent i første halvår i år.

Tall for importen viser sterk vekst i 2. kvartal. Tradisjonelle varer økte med 1,7 prosent. Økt import av elektrisk kraft og verkstedprodukter bidro mest. Importen totalt var over 9 prosent høyere første halvår i år, sammenliknet med samme periode i fjor.

Revisjoner av tall for 1. kvartal 2006

Resultatene fra kvartalsvis nasjonalregnskap bygger på beregninger basert på et foreløpig informasjonsgrunnlag. Ny informasjon innarbeides fortløpende og kan medføre revisjoner av tidligere publiserte tall.

Nivået for BNP Fastlands-Norge og BNP totalt er justert opp med 0,2 prosentpoeng i 1. kvartal. Revisjonene skyldes først og fremst ny informasjon om forretningsmessige tjenester og post og telekommunikasjon. På bakgrunn av dette er også konsumet i husholdningen revidert opp med 0,2 prosentenheter i 1. kvartal. For total eksport og import har det vært mindre revisjoner. Bruttoinvesteringer i fast realkapital er revidert opp med 1,0 prosentpoeng i 1. kvartal. Denne endringen skyldes i hovedsak ny informasjon om investeringene i utenrikssjøfart.

Endringer i ujusterte nasjonalregnskapstall vil medføre revisjoner av sesongjusterte nasjonalregnskapstall. I tillegg kan innarbeidingen av et nytt kvartal endre sesongjusterte tall bakover, selv om det ikke har vært revisjoner i de ujusterte tallene.

For begrepsforklaringer etc, se nasjonalregnskapets temaside.

Tabeller

Tabeller til publiseringen