10159
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knr/arkiv
10159
Moderat vekst i BNP for Fastlands-Norge
statistikk
2002-02-07T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
knr, Nasjonalregnskap, bruttonasjonalprodukt, BNP, verdiskaping, bruttoprodukt etter næring, bruttoinvesteringer, konsum i husholdninger, konsum i ideelle organisasjoner, offentlig konsum, vareproduksjon, tjenesteproduksjon, eksport, import, lønnskostnader, sysselsetting, timeverk, oljeinvesteringer, fastlands-NorgeNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false

Nasjonalregnskapdesember 2001

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Moderat vekst i BNP for Fastlands-Norge

Nye foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap viser svak vekst i BNP for Fastlands-Norge gjennom siste halvdel av fjoråret. For året sett under ett er det beregnet en årsvekst på 1,0 prosent. Årsveksten i 2000 er tidligere publisert til 1,8 prosent.

Veksten i 2001 ville imidlertid vært høyere, og veksten i 2000 lavere, hadde det ikke vært for den spesielle nedbørsituasjonen høsten 2000, som la forholdene til rette for spesielt høy kraftproduksjon dette året.

Liten endring i årsveksten for konsumet i husholdninger og ideelle organisasjoner

For året under ett er det beregnet en årsvekst på 2,2 prosent for konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner. Denne veksten er om lag den samme som beregnet for 2000. Ifølge de sesongjusterte kvartalstallene var utviklingen gjennom året ujevn. Tallene viser en vekst på hele 1,9 prosent fra 4. kvartal 2000 til 1. kvartal 2001. I de etterfølgende kvartaler var kvartalsveksten (vekst fra foregående kvartal i de sesongjusterte kvartalstallene) mer moderat. Kvartalsveksten i 3. og 4. kvartal er beregnet til henholdsvis 0,2 og 0,3 prosent. Noe av konsumøkningen i 1. kvartal skyldtes høyt elforbuk på grunn av unormalt kaldt vær. Reduksjonen i bensinavgiften fra 1. januar 2001 kan også ha påvirket vekstratene i samme periode. For konsum i offentlig forvaltning er det for 2001 beregnet en årsvekst på 1,5 prosent, som er marginalt høyere enn veksten beregnet for 2000.

 Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser. 1997=100

Lavere investeringer i Fastlands-Norge i 2001

De sesongjusterte tallene indikerer at nedgangen i investeringene i Fastlands-Norge fortsatte i 4. kvartal. For året som helhet er det beregnet en nedgang på 2,7 prosent. De tilsvarende årsvekstrater i 1999 og 2000 var henholdsvis -2,6 og 1,4 prosent. For industri og bergverk er årsveksten i fjoråret beregnet til 8,0 prosent, mens det for 1999 og 2000 er beregnet en nedgang i investeringene på 23,2 og 8,1 prosent.

En klar oppgang i investeringene innenfor oljevirksomheten i 4. kvartal bidro til at fallet i investeringene for året som helhet kun ble på 3,1 prosent. For 1999 og 2000 er det beregnet en nedgang på 19,9 og 17,1 prosent.

Høyere årsvekst i eksport av tradisjonelle varer i 2001

Årsveksten i eksport av tradisjonelle varer er for 2001 beregnet til 3,0 prosent, mens de tilsvarende vekstratene for 1999 og 2000 tidligere er beregnet til henholdsvis 3,2 og 2,1 prosent. Tallene viser at det i fjor var en klar vekst i eksporten av kjemiske råvarer, metaller og verkstedprodukter. Noe av den økte eksportveksten kan skyldes at metaller som faktisk er eksportert i 4. kvartal 2000, feilaktig kan ha blitt registrert som eksportert i 1. kvartal i statistikkgrunnlaget. De sesongjusterte tallene indikerer en svakere utvikling i eksporten av tradisjonelle varer i andre halvår enn i første halvår. Kvartalsvekstratene i 3. og 4. kvartal er beregnet til henholdsvis -5,6 og 2,4 prosent.

 Bruttoinvestering i fast kapital og konsum. Sesongjusterte volumindekser. 1997=100

Årsveksten i eksportvolumet av olje og gass er beregnet til 7,3 prosent, mens veksten i 1999 og 2000 tidligere er beregnet til -0,1 og 6,4 prosent. Eksporttallene for 4. kvartal viser forholdsvis sterk vekst. En mer moderat vekst i beregnet produksjon av råolje i samme kvartal bidrar til å redusere den samlede lagerbeholdning dette kvartalet. Årsveksten i importen av tradisjonelle varer er i 2001 beregnet til 3,1 prosent. For 1999 og 2000 er de tilsvarende vekstratene beregnet til henholdsvis -1,3 og 1,7 prosent.

Fortsatt produksjonsnedgang i industrien

Svak utvikling både i industrien og i tjenesteytende næringer eksklusive offentlig forvaltning bidro til den forholdsvis svake utviklingen i BNP for Fastlands-Norge i andre halvår. De foreløpige beregningene viser en kvartalsvekst på 0,2 prosent for både 3. og 4. kvartal. For 2001 under ett er det beregnet en nedgang i bruttoproduktet i industrien på 1,3 prosent, mens tidligere publiserte tall viser nedgang på 3,2 prosent i 1999 og 2,7 prosent i 2000. Årsveksten i bruttoproduktet innenfor kraftforsyning er for 2000 beregnet til 16,8 prosent. Dersom en trekker bruttoproduktet for kraftnæringen fra anslaget for BNP Fastlands-Norge i de tre årene 1999-2001, vil en kunne beregne hvordan BNP for Fastlands-Norge hadde utviklet seg dersom det ikke ble påvirket av den spesielle nedbørsituasjonen i 2000. Årsveksten i BNP Fastlands-Norge eksklusive kraftforsyning, var 1,4 prosent i 2000 og 1,3 prosent i 2001. Årsveksten i BNP totalt er beregnet til 1,4 prosent i 2001.

Årsvekst i sysselsatte personer lite endret fra 2000

For 2001 er det beregnet en årsvekst i sysselsatte personer på 0,4 prosent. Dette er om lag samme vekst som beregnet for 2000. Ifølge de foreløpige tallene har en stor del av sysselsettingsveksten i 2001 funnet sted i kommunesektoren. For industrien er det beregnet en nedgang på 1,7 prosent. Utførte timeverk i alt viste en nedgang på 0,8 prosent i fjor. Denne reduksjonen må ses i lys av innføringen av to ekstra feriedager for de fleste arbeidstakere og det forhold at fjoråret hadde en virkedag mindre enn 2000. Årsveksten i lønn per normalårsverk er for 2001 beregnet til 4,9 prosent. Tilsvarende vekst i 1999 og 2000 er tidligere publisert til henholdsvis 5,3 og 4,3 prosent.

Svak vekst i driftsresultatet for Fastlands-Norge

De foreløpige tallene fra kvartalsvis nasjonalregnskap anslår det samlede driftsresultatet for Fastlands-Norge for 2001 til 151 milliarder kroner (løpende kroneverdi). Dette er en oppgang på kun 1 milliard kroner fra 2000. For samlede lønnskostnader i Fastlands-Norge er det beregnet en vekst på 38 milliarder kroner fra 2000, som svarer til en vekst på 6,3 prosent.

Lavere disponibel inntekt i 2001

Foreløpige beregninger viser en svak reduksjon i disponibel inntekt for Norge sammenlignet med 2000. Størrelsen er et mål på den samlede økonomiske rammen som landet har til disposisjon til konsum og sparing. Reduksjonen i disponibel inntekt er i første rekke et resultat av prisfallet på olje og gass i 2001. Nedgangen i disponibel inntekt medvirket også til at anslaget for samlet sparing i Norge, definert som disponibel inntekt fratrukket samlet konsum, ble noe lavere i 2001 enn 2000. Spareraten, definert som samlet sparing som andel av disponibel inntekt, ble redusert fra 26 prosent i 2000 til 24 prosent i fjor.

Bruttonasjonalprodukt 1. til 4. kvartal 2001. Prosentvis volumendring fra forrige
kvartal (sesongjustert vekst)
 
 1999200020011. kv. 20012. kv. 20013. kv. 20014. kv. 2001
 
Bruttonasjonalprodukt (BNP)1,12,31,40,30,31,00,2
Fastlands-Norge1,01,81,00,50,50,20,2
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart1,44,43,7-0,6-0,34,70,4
Innenlandsk sluttanvendelse-0,72,2-0,60,90,3-0,11,2
Konsum i husholdninger mv.2,22,42,21,90,20,20,3
Konsum i offentlig forvaltning3,31,41,5-0,10,50,51,1
Bruttoinvestering i fast kapital-8,2-1,1-5,93,6-6,6-2,411,3
Eksport2,82,75,31,4-1,41,71,0
Import-1,62,50,33,6-2,0-1,03,9
        
Sysselsatte personer (prosentvis endring fra 2000)0,60,50,40,60,20,10,6
 

Usikkerhet i beregningene

Ved bruk av tallene må en ta i betrakting at resultatene fra kvartalsvis nasjonalregnskap bygger på beregninger der grunnlagsmaterialet er av varierende kvalitet. Særlig er anslaget for 4. kvartal 2001 usikkert siden det statistiske grunnlaget for dette kvartalet er svakere enn for de øvrige kvartalene.

Tabeller

Tabeller til publiseringen

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB