Konjunkturtendensene til Norge og utlandet:

I starten av en moderat konjunkturoppgang?

Publisert:

Oppsvinget i fastlandsøkonomien i 1. kvartal i år markerer trolig slutten på konjunkturnedgangen i kjølvannet av oljeprisfallet i 2014. Litt høyere inntektsvekst vil bidra til økt konsumvekst.

Oppsvinget i norsk økonomi henger sammen med at fallet i etterspørselen fra petroleumsnæringen avtar, samtidig som det lenge har vært meget høy vekst i boligbyggingen og ganske høy vekst i etterspørselen fra offentlig forvaltning. Også veksten i husholdningenes konsum har tatt seg litt opp det siste halvåret. Framover vil veksten i eksport og næringsinvesteringer på fastlandet øke og overta som viktige drivkrefter for oppgangen, mens boligpriser og boliginvesteringer ventes å falle i 2018 og de neste årene. Veksten i offentlig etterspørsel dempes noe. Etter et rekordstort fall i gjennomsnittlig reallønn i fjor, ventes en liten økning i år og litt høyere vekst i de neste årene. Dette bidrar til at veksten i husholdningenes konsum tar seg noe opp.

Trolig omslag til oppgang, men lavkonjunktur en god stund til

Aktivitetsveksten i fastlandsøkonomien økte gjennom 2016 og de siste tallene fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) viser en vekst i BNP Fastlands-Norge for 1. kvartal 2017 på 2,6 prosent regnet som årlig rate. Det er høyere enn anslått trendvekst på 2 prosent og kan dermed defineres som konjunkturoppgang hvis dette fortsetter. Selv om våre beregninger tyder på at vi har fått et omslag etter to og et halvt år med nedgang, er det for tidlig å fastslå at dette er en konjunkturoppgang. Det kan også være et tilfeldig blaff. Det er ledig produksjonskapasitet i mange næringer, arbeidsledigheten er fortsatt klart høyere enn gjennomsnittet de siste tjue årene, og sysselsettingen målt som andel av befolkningen i arbeidsdyktig alder ventes å holde seg på et lavt nivå, nær 2 prosentpoeng lavere enn i årene 2010-2013.

Fall i arbeidsstyrken har gitt nedgang i arbeidsledigheten

Konjunkturnedgangen fra 2014 slo raskt ut i en svak sysselsettingsutvikling. Arbeidsledigheten økte derfor klart og kom ifølge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) opp i nesten 5 prosent av arbeidsstyrken i 3. kvartal 2016. Deretter har arbeidsledighetsraten gjennomgående gått litt ned og gjennomsnittet for februar til april 2017 var 4,5 prosent. Ifølge KNR startet sysselsettingen å ta seg litt opp i begynnelsen av 2016, men nedgangen i arbeidsledighet skyldes først og fremst at arbeidsstyrken har gått ned. Våre beregninger peker i retning av at både sysselsettingen og arbeidsstyrken skal øke framover, og at arbeidsledigheten derfor bare vil komme beskjedent ned. Som årsgjennomsnitt regner vi med at ledighetsraten blir 4,3 prosent i år, før den gradvis faller til 4,0 prosent i 2020.

Lav rente og svak krone

Konjunkturnedgangen har blitt dempet av en aktiv pengepolitikk. Styringsrenta har i over ett år ligget på rekordlave 0,5 prosent. Det har isolert sett stimulert både investeringer og konsum. Sammen med de direkte følgene av nedgangen i oljepris har de lave rentene bidratt til at krona i et historisk perspektiv har blitt meget svak. Dette bidrar til økt produksjon og økt lønnsomhet i eksportnæringene. Norsk produksjon blir også stimulert av at import blir dyrere og dermed lettere å konkurrere mot. En typisk boliglånsrente, som rammelån med pant i bolig, ventes å falle litt det kommende halvåret til i underkant av 2,5 prosent og forbli der fram til neste økning i styringsrenten i 2020. Eurorentene vil sannsynligvis heves tidligere slik at forskjellen til norske renter reduseres, og med en viss stigning i oljeprisen, kan det medføre en stabilt svak kronekurs i hele prognoseperioden, om lag 18 prosent svakere enn årsgjennomsnittet i 2013.

Klart fall i prisveksten og økt reallønn

Kronesvekkelse og høye elektrisitetspriser bidro til at veksten i konsumprisindeksen (KPI) i fjor var på hele 3,6 prosent. Fra en topp i juli 2016 er prisveksten kraftig redusert etter hvert som veksten i elektrisitetsprisene har kommet ned og ikke minst fordi inflasjonsvirkningene av tidligere kronesvekkelse stadig blir mindre. Beregningene våre viser en KPI-vekst som årsgjennomsnitt på 2,1 prosent i år, litt lavere i 2018 og deretter svakt stigende. Lønnsoppgjøret i frontfaget endte som i fjor med en ramme på 2,4 prosent. Lønnstilleggene i andre næringer ser ut til å følge denne rammen. Veksten i gjennomsnittlig årslønn er anslått til 2,3 prosent, mot 1,7 prosent i fjor. Dette gir en reallønnsvekst i år på 0,2 prosent, mot -1,8 prosent i fjor. Noe lavere arbeidsledighet og bedret lønnsomhet i industrien bidrar til at reallønnsveksten gradvis øker i årene framover til 1,7 prosent i 2020.

Reduserte boligpriser og boligbygging

De lave rentene og flere år med høy inntektsvekst har lenge bidratt til en meget høy vekst i etterspørselen etter boliger og dermed til at boligprisene har steget mye. Dette har ført til en kraftig vekst i boligbyggingen. Våre beregninger viser at den store økningen i beholdningen av boliger sammen med litt tilstramming i kredittgivning, vil få boligprisene til å utvikle seg svakt framover, og falle gjennom 2018 og de neste to årene. Boligbyggingen vil dermed også reduseres, men fortsatt være på et historisk høyt nivå.

Konsumveksten tar seg opp

Reallønnsfallet og høye skattemotiverte utbytteutbetalinger i 2015, bidro til at husholdningenes disponible realinntekter falt markert i fjor. Utenom aksjeutbytte økte disponibel realinntekt med 1,1 prosent, den klart laveste økningen på nær 30 år. Dette bidro til at konsumet i husholdningen økte ganske beskjedent. Når reallønna nå øker og bidrar til høyere inntektsvekst, vil veksten i konsumet ta seg litt opp. Fallet i boligprisene medfører imidlertid en svak utvikling i husholdningenes formue, noe som vil virke dempende på konsumveksten.

Redusert nedgang i oljeinvesteringene før omslag til moderat vekst

Fram til 4. kvartal 2016 falt investeringene i petroleumsnæringen med nærmere 37 prosent fra toppen i 2013. De foreløpige tallene fra KNR viser en liten økning i 1. kvartal 2017, men vi regner med at disse investeringene gjennomgående vil falle i resten av inneværende år. Fallet ventes imidlertid å bremse opp utover i året og igangsetting av mange nye prosjekter vil bidra til en moderat økning deretter. Våre anslag her er basert på en oljepris som gradvis stiger fra 50 dollar per fat i begynnelsen av juni 2017, til 64 dollar per fat ved utgangen av 2020.

Moderat økning i fastlandsnæringenes investeringer

Investeringene i fastlandsnæringene økte noe gjennom 2016, og etter en nedgang i 1. kvartal viser beregningene et forsiktig oppsving framover. Den største veksten ligger an til å komme innen kraftforsyning, hvor oppgradering av overføringsnettet og gamle kraftstasjoner, utbygging av vindmølleparker og innstallering av nye smarte strømmålere bidrar. De bedrede vekstutsiktene for norsk og internasjonal økonomi, konkurranseevneforbedringen samt lave renter og redusert skatt for foretak, er faktorer som trekker næringsinvesteringene opp på relativt bred basis. Veksten er imidlertid ikke ventet å bli kraftigere enn at investeringsnivået i 2020 fremdeles vil ligge klart under nivået før finanskrisen i 2008.

Bedring i norske eksportmarkeder bidrar til økt eksport

Vi legger til grunn at Norges handelspartnere har passert konjunkturbunnen og at veksten i norske eksportmarkeder vil ta seg opp. Ettervirkningene av finanskrisen er imidlertid ikke over og det høye nivået på privat og offentlig gjeld i mange land bidrar til at oppsvinget forventes å bli moderat. Blant annet knyttet til valgene som er gjennomført i flere europeiske land denne våren, oppfatter vi usikkerheten og nedsiderisikoen til den internasjonale økonomiske utviklingen som redusert sammenliknet med vår forrige konjunkturrapport.

Etter en meget svak utvikling i norsk eksport gjennom fjoråret, tok den seg klart opp i 1. kvartal i år. Dette var riktignok i hovedsak en korreksjon tilbake etter en stor nedgang kvartalet før. Framover viser beregningene våre at det internasjonale oppsvinget sammen med tidsforsinkede virkninger av bedringen i kostnadsmessig konkurranseevne, vil få eksporten til å øke. 

Makroøkonomiske hovedstørrelser 2005-2020. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår

Til tabellen

Kontakt