Skatt for personer

Bruttoinntekt og kapitalinntekt for 2019 er korrigert den 17. mars 2021.

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

30 500

gjennomsnittlig formuesskatt i kroner for de med beløp, bosatte 17 år og eldre

Skattestatistikk for bosatte personer 17 år og eldre
 2019Prosentvis endring i gjennomsnitt
 Antall personer med beløpGjennomsnitt for personer med beløp (kr)2018 - 20192014 - 2019
1Bruttoinntekt for 2019 er korrigert den 15. mars 2021.
Bruttoinntekt14 264 297488 6003,614,7
Toppskatt-/trinnskattegrunnlag4 110 641473 6003,915,2
Alminnelig inntekt etter særfradrag4 134 551379 3003,918,3
Skattepliktig bruttoformue4 261 8211 349 2006,333,3
Gjeld3 181 8481 152 4003,220,5
     
Trinnskatt3 747 05020 70021,8.
Formueskatt534 29730 5001,730,3
Fastsatt skatt3 843 994136 3003,014,2

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Skatteoppgjøret for bosatte personer 17 år og eldre. Millioner kroner, antall personer med beløp og gjennomsnitt

Skatteoppgjøret for bosatte personer 17 år og eldre. Millioner kroner, antall personer med beløp og gjennomsnitt
20182019
Bosatte personer 17 år og eldre med beløpMillioner kroner for bosatte personer 17 år og eldreBosatte personer 17 år og eldre med beløpMillioner kroner for bosatte personer 17 år og eldreGjennomsnitt for bosatte personer 17 år og eldre med beløp (kr)
 
Toppskatt-/trinnskattegrunnlag4 075 4061 857 1524 110 6411 946 649473 600
Alminnelig inntekt etter særfradrag4 098 3901 496 0784 134 5511 568 172379 300
Personinntekt lønn3 102 9321 392 0833 123 4401 459 516467 300
Personinntekt pensjoner1 014 213293 7991 028 665308 069299 500
Personinntekt uføretrygd398 25594 843409 384101 614248 200
Personinntekt fiske og fangst11 3046 57812 7586 794532 500
Personinntekt fra annen næring239 69173 642239 20975 093313 900
 
Skatt formue kommune511 53812 639534 29613 41925 100
Skatt inntekt kommune og fylke3 737 242187 0483 775 487192 09750 900
 
Skatt formue stat510 9492 704533 6332 8715 400
Toppskatt.....
Trinnskatt3 579 29161 9683 620 42175 70520 900
Fellesskatt3 737 163110 6733 775 389106 56728 200
 
Medlemsavgift til folketrygden3 891 192144 0603 933 714150 92438 400
Forsinkelsesavgift:::::
Tilleggsskatt:::::
 
Finnmarksfradrag68 79593968 82996013 900
Fradrag for boligsparing359 4321 304374 9481 4163 800
Skattebegrensning10 6592349 10820222 200
Skattefradrag for alderspensjonister859 18613 450871 93913 39615 400
Fradrag for utenlandsskatt20 3411 48016 9541 61295 100
 
Fastsatt skatt3 792 038501 6063 843 994524 102136 300
Antall personer4 268 8754 268 8754 311 0234 311 0234 311 023

Tabell 2 
Skattepliktige inntekter for bosatte personer 17 år og eldre. Millioner kroner, antall personer med beløp og gjennomsnitt

Skattepliktige inntekter for bosatte personer 17 år og eldre. Millioner kroner, antall personer med beløp og gjennomsnitt
 20182019
 Bosatte personer 17 år og eldre med beløpMillioner kroner for bosatte personer 17 år og eldre (mill. kr)Bosatte personer 17 år og eldre med beløpMillioner kroner for bosatte personer 17 år og eldre (mill. kr)Gjennomsnitt for bosatte personer 17 år og eldre med beløp (kr)
1Bruttoinntekt og kapitalinntekt for 2019 er korrigert den 17. mars 2021.
Bruttoinntekt14 221 3891 991 1854 264 2972 083 430488 600
Personinntekt lønn3 102 9321 392 0833 123 4401 459 516467 300
Lønn og honorarer2 970 0091 292 3213 024 3741 361 466450 200
Skattepliktig del av ulykkes- og yrkesskadeforsikring1 927 6555 4391 962 8865 7232 900
Fri bil83 5506 08487 5136 12670 000
Beregnet fordel ved elektronisk kommunikasjon792 8993 295816 7643 3174 100
Dagpenger120 60510 618104 4719 02986 400
Arbeidsavklaringspenger180 75332 059168 59529 098172 600
      
Personinntekt pensjoner1 014 213293 7991 028 665308 069299 500
Alderspensjon fra folketrygden889 334212 125909 513222 671244 800
Avtalefestet pensjon, offentlig sektor36 1827 48236 9787 946214 900
Avtalefestet pensjon, privat sektor75 7473 96584 7814 50953 200
      
Personinntekt uføretrygd398 25594 843409 384101 614248 200
      
Næringsinntekt266 14286 554265 36388 713334 300
      
Kapitalinntekter4 168 410119 2244 226 356120 12728 400
Renteinntekter4 155 02312 9334 218 08316 0973 800
Skattepliktig utbytte363 75060 621341 14059 686175 000
Skattefritt utbytte og gevinst458 4981 793448 8311 9724 400
Skattepliktig gevinst ved salg av verdipapir233 71418 413233 26217 49375 000
      
Inntektsfradrag4 082 658511 9384 186 503555 085132 600
Minstefradrag3 818 881332 6384 055 522360 74889 000
Reiseutgifter279 4634 962267 2724 59017 200
Renteutgifter3 042 423103 4993 074 838117 11638 100
Tap ved salg av verdipapirer127 7297 116111 6007 34765 800
      
Særfradrag159 4146 105156 3765 97838 200
      
Alminnelig inntekt etter særfradrag4 098 3901 496 0784 134 5511 568 172379 300
      
Antall personer4 268 8754 268 8754 311 0234 311 0234 311 023

Tabell 3 
Skattepliktig formue for bosatte personer 17 år og eldre. Antall personer med beløp, millioner kroner og gjennomsnitt.

Skattepliktig formue for bosatte personer 17 år og eldre. Antall personer med beløp, millioner kroner og gjennomsnitt.
20182019
Antall personer med beløpMillioner kronerAntall personer med beløpMillioner kronerGjennomsnitt for personer med beløp (kr)
1Fra 2017 av kan man via aksjesparekonto eie børsnoterte aksjer, verdipapirfond med en aksjedel på minst 80 prosent og børsnoterte fond i selskap hjemmehørende i land innenfor EØS. Denne formuen inngår da i aksjesparekonto.
Skattepliktig bruttoformue4 220 0475 357 2294 261 8215 750 1181 349 200
 
Skattepliktig bruttofinanskapital4 210 6172 748 3224 252 8312 996 763704 700
Bankinnskudd4 205 3721 237 2234 248 0591 294 102304 600
Andeler i verdipapirfond1888 261113 473835 808118 725142 000
Aksjesparekonto1382 755104 278536 936146 378272 600
Aksjer og verdipapirer1557 5491 155 618554 8311 199 4142 161 800
 
Skattepliktig realkapital2 936 7962 608 9083 074 8612 753 356895 400
Skatteverdi av primærbolig2 301 2281 530 9802 345 4421 589 177677 600
Skatteverdi av sekundærbolig319 337642 291314 139654 4062 083 200
 
Gjeld3 140 6883 508 7793 181 8483 666 9111 152 400
Skattepliktig nettoformue4 238 9581 848 4504 280 1942 083 208486 700
 
Antall personer4 268 8754 268 8754 311 0234 311 0234 311 023

Om statistikken

Statistikk for personer gir en oversikt over skattepliktige inntekter, inntektsfradrag og skattepliktig formue, samt skatter og skattefradrag for personer med et skatteforhold til Norge. Statistikken bygger på uttrekk av data fra Skatteetaten.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

 

Sum forskudd

Summen av avregnet forskuddstrekk, avregnet forskuddsskatt og betalt tilleggsforskudd.

Fastsatt skatt

Sum inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat, samt medlemsavgifter til folketrygden.

Skatt til gode

Differansen når sum forskudd overstiger sum beregnet skatt.

Restskatt

Differansen når sum beregnet skatt overstiger sum forskudd. Frafalt restskatt er inkludert.

Frafalt restskatt

Restskatt som ikke kreves innbetalt. Frem til og med inntektsåret 1999 ble restskatt under 300 kroner ikke krevd innbetalt. Denne grensen ble endret til 100 kroner fra inntektsåret 2000.

Rentetillegg

Renter på restskatt.

Rentegodtgjørelse

Renter på overskytende forskudd.

Skattefradrag på pensjonsinntekt

Fra og med 2011 ble det innført skattefradrag på pensjonsinntekt. Samtidig ble særfradrag for alder fjernet.

Trinnskattegrunnlag

Trinnskattegrunnlaget omfatter personinntekt fra lønnet arbeid, beregnet personinntekt fra næring og personinntekt fra pensjoner. Grunnlag for trinnskatt.

Alminnelig inntekt etter særfradrag

Beregningsgrunnlag for kommune-, fylkes- og fellesskatt.

De enkelte inntekts- og formuesskattene til kommune, fylke og stat samt medlemsavgiften til folketrygden er oppgitt med brutto beløp, dvs. før fradrag og nedsettelser i skatt er trukket fra.

I noen tilfeller vil  ektefeller med felles skattefastsettelse bli slått sammen til én enhet (teller som én skattyter). I slike tilfeller er dette spesielt oppgitt i tabell eller figur.

Medianinntekt

Det inntektsbeløpet som deler en mengde i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med inntekt over som under medianinntekta.

Bruttoinntekt

Omfatter lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter.

Personinntekt lønn

Omfatter lønn for utført arbeid og ulike pensjonsgivende stønader.

Lønn og honorarer

Utbetalt kontantytelse til arbeidstaker, som ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet

Personinntekt pensjoner

Omfatter tjenestepensjon og pensjoner fra folketrygden.

Næringsinntekt

Skattemessig overskudd fra næringsvirksomhet.

Kapitalinntekter

Omfatter renteinntekter, aksjeutbytte (skattepliktig og skattefritt), realisasjonsgevinster og andre kapitalinntekter gjennom et kalenderår.

Inntektsfradrag

Sum fradrag i tilknytning til arbeid, næringsaktivitet samt ulike kapitalkostnader.

Skattepliktig nettoformue

Nettoformue er skattepliktig bruttoformue fratrukket gjeld.

Skattepliktig realkapital

Omfatter faste eiendommer, anlegg og skog, driftsløsøre og andre eiendeler i næring og innbo og løsøre.

Formuesverdi av boligeiendom

Fra og med 2010 ble det nye regler for bestemmelse av formuesverdi på boligeiendom. Fra 2010 skiller statistikken på formuesverdi på primær og sekundærbolig.

Skattepliktig bruttofinanskapital

Omfatter bankinnskudd, andeler i aksjefond, obligasjons- og pengemarkedsfond, aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer.

Statistikken omhandler skattepliktige inntekter, samt skjermet (skattefritt) utbytte og gevinst. Størrelsen på beløpene er derfor fastsatt av skattereglene som gjelder til enhver tid.

 

Standard klassifikasjoner

Statistikken gjelder bosatte personer 17 år og eldre per 31.12 i inntektsåret.

Skattekommune er satt lik kommunenummeret per 01.01.året etter.

Bostedskommune er satt lik kommunenummeret per 01.01.året etter.

Alder er satt lik tallet på fylte år ved utgangen av inntektsåret.

Sivilstand er registrert sivilstand ved utgangen av inntektsåret.

Det blir skilt mellom ni ulike grupper av sivilstand. Dette er ugift, gift, separert, skilt, enke/enkemann, registrert partner, separert partner, skilt partner og gjenlevende partner. Registrert partner, separert partner, skilt partner og gjenlevende partner er slått sammen til respektive gift, separert, skilt og enke/enkemann.

Sosioøkonomisk status

En person blir klassifisert som yrkesaktiv dersom lønn og/eller næringsinntekt er større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (for inntektsåret 2010 og tidligere ble folketrygdens minsteytelser til enslige alders- og uførepensjonister brukt som grense).

For å bli klassifisert som selvstendig i jord-, skogbruk og fiske, må sum næringsinntekt være større enn lønn, og større enn pensjonen. Samtidig må næringsinntekt fra jord-, skogbruk og fiske være større enn næringsinntekt fra andre næringer. Tilsvarende gjelder for å bli klassifisert som næringsdrivende i andre næringer. Denne gruppen er tilnærmet lik Statistisk sentralbyrås Standard for inndeling etter sosioøkonomisk status (SNS 5/84).

I gruppa pensjonister og trygdede inngår personer som har pensjon større enn lønn eller næringsinntekt. Denne gruppa omfatter også personer som ikke er folketrygdpensjonister.

Gruppa "andre" er ei restgruppe som har lønn og/eller næringsinntekt som er mindre enn minsteytelsen fra folketrygden. Dette kan være studenter, personer med kapitalinntekter uten lønn-/næringsinntekter og ektefeller uten lønns- og/eller næringsinntekt.

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Regionalt nivå

Hele landet, fylker, kommuner og bydeler.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Tall fra utkast til skattemelding frigis 2. kvartal året etter det aktuelle inntektsåret.

Endelige tall frigis 4.kvartal i året etter det aktuelle inntektsåret.

Internasjonal rapportering

Ingen.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ligningsregisteret/skatteoppgjørsregisteret slik det overføres fra Skattedirektoratet blir lagret. I tillegg lagres de bearbeidede statistikkfilene. Alle filene fra skattemeldingen og Lønns- og trekkoppgaven (LTO) fra 1993 og ligningsregisteret/skatteoppgjørsregisteret fra 1967 har blitt lagret.

 

 

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over skatteoppgjøret for personer, med oversikt over skattepliktige inntekter, inntektsfradrag, formue, gjeld og fastsatt skatt for personer med skatteplikt i Norge. Statistikken gir summer, gjennomsnittstall og antall personer med ulike skatter, inntekter, inntektsfradrag, formue og gjeld. Statistikken er et viktig grunnlag for Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk.

Statistikken benyttes i datagrunnlaget til Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som beregner endringer i skatteprovenyet som følge av diverse endringer i skattereglene. Statistikken benyttes også til egne beregninger av skatteprovenyet på oppdrag for Finansdepartementet.

Sammen med skattestatistikk for selskaper, blir skattestatistikken for personer også presentert i et eget kapittel i statsbudsjettet hvert år (St.prp. nr 1).

Statistisk sentralbyrå har helt siden 1884 utarbeidet årlig statistikk over kommuneskatteligningen og fra 1936 også over statsskatteligningen.

Frem til inntektsåret 1948 var kilden for skattestatistikken skjemaer med summariske oppgaver som ble fylt ut av skattenemdene i hvert skattedistrikt, men fra og med dette året begynte man i tillegg å innhente kopier av skattelistene og bearbeide disse maskinelt slik at man også hadde opplysninger om den enkelte skattyter. Dette ble likevel et for omfattende arbeid for SSB og man gikk i begynnelsen av 1950-årene over til å trekke et representativt utvalg fra skattelistene.

Fra og med 1967 endret skattestatistikken seg ved at man fikk registerbaserte ligningsresultater for den enkelte person på magnetbånd. Ligningsregisteret er et av de eldste elektroniske registrene i SSB og innhentes hver høst fra Skattedirektoratet.

Fra og med inntektsåret 1993 gikk alle likningskontorene over til bruk av IT i likningsbehandlingen, og opplysninger fra den personlige selvangivelsen ble tilgjengelig på elektronisk form. Statistisk sentralbyrå innhenter årlig uttrekk fra Skattedirektoratet etter ordinær likning i oktober året etter likningsåret. For tidligere år hadde Statistisk sentralbyrå bare opplysninger fra et lite utvalg av husholdninger, der det ble innhentet opplysninger fra den personlige selvangivelsen. Fra og med 2004 ble husholdningsstatistikken også publisert for hele befolkningen.

 

 

Brukere og bruksområder

Sentral bruker er Finansdepartementet som benytter mye statistikk fra kilden til analyser av regelendringer og provenyberegninger. Andre departement, kommuner og fylkeskommuner, forsknings- og utredningsinstitusjoner, media, private foretak og privatpersoner er også flittige brukere av statistikken.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Skattestatistikk for personer viser skattepliktig inntekt, inntektsfradrag, formue, gjeld, utlignede skatter og fradrag og nedsettelser i skatt for personer. Denne statistikken inngår også i andre statistikker i Statistisk sentralbyrå:

Inntektsstatistikk for husholdninger ( http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/statistikker/ifhus )

Inntekter, personlig næringsdrivende ( http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/statistikker/ifpn )

I tillegg inngår opplysninger fra skattestatistikken i en rekke andre undersøkelser, som for eksempel

  • Levekårsundersøkelsen
  • Helseundersøkelsen
  • Folke- og boligtellingene
  • Forbruksundersøkelsen
  • Boforholdsundersøkelsen

Lovhjemmel

Statistikklovens §§ 2-1, 3.2.

EØS-referanse

Ingen.

Produksjon

Omfang

Skattestatistikk for personer er en totaltelling og bygger på oppgaver fra den ordinære fastsettingen av formues- og inntektsskatt. Datagrunnlaget inneholder individdata for alle personer 13 år og eldre med et skatteforhold til Norge i det aktuelle inntektsåret. Skillet på 13 år kommer av at barn som er 13 år eller eldre i inntektsåret skal føre arbeidsinntekt i egen skattemelding. Hvis barnet er 12 år eller yngre i inntektsåret skal arbeidsinntekten føres i foreldrenes skattemelding.

Statistikken omfatter alle individer i skattefastsettingen, også de som er bosatt utenfor landet og som har et skatteforhold til Norge. Fra og med inntektsåret 1999 er også personer skattlagt på Svalbard inkludert i statistikken.

For inntektsårene 2003-2008 og 2010 ble statistikk for lønnstakere og pensjonister frigitt i juni. Resten av de forskuddspliktige får skatteoppgjøret til høsten. Dette gjelder næringsdrivende, lønnstakere og pensjonister som er gift med næringsdrivende, samt lønnstakere og pensjonister med mer kompliserte skatteforhold. Fra og med inntektsåret 2011 er det løpende skatteoppgjør gjennom sommeren, og frigiving av skattestatistikk for lønnstakere og pensjonister i juni opphører. Fra og med innteksåret 2011 blir det frigitt foreløpige tall over skattepliktig lønn og andre ytelser fra arbeidsgiver som er grunnlag for den personlige skattemeldingen. Denne statistikken omfatter ikke skattepliktige kapital- og næringsinntekter.

I sammenheng med publisering av statistikken, blir populasjonen ofte avgrenset til personer 17 år og eldre som er registrert  bosatt i landet per 31.12 i inntektsåret. Skillet ved 17 år er satt fordi en fra fylte 17 år normalt skal føre skattemelding. Alle personer bosatt i landet er inkludert i skattestatistikken for personer, uavhengig av om de har levert skattemelding eller ikke.

Datakilder og utvalg

Skatt for personer bygger på data fra Skattedirektoratets registre. Skatteoppgjørsregisteret inneholder opplysninger på individnivå om alle beregningsgrunnlagene (ansettelsene) for de ulike direkte skattene, inntekts- og formuesskattene til kommune, fylke og stat samt medlemsavgifter til folketrygden, i tillegg til de ulike fradragene og nedsettelsene i skatt. SL (System for ligning) viser skattepliktige inntekter, inntektsfradrag, formue og gjeld for personer med skatteplikt i Norge.

Demografiske opplysninger  er hentet fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk.

Fra og med 2009 ble skatteoppgjøret og skattestatistikk for personer, inntekt og formue slått sammen til én statistikk med felles publisering.

For inntektsårene 2010 til 2014 ble LTO også publisert under dette produktet. Fra inntektsåret 2015 hentes tilsvarende opplysninger fra skattemeldingsopplysningene i SL.

Fra og med inntektsåret 2018 hentes opplysninger delvis fra skattemeldingen fra modernisert løsning hos Skatteetaten (Sirius) og SL. I 2018 var en pilot med rundt 250 000 skattepliktige i modernisert løning. Fremover ble stadig flere skattepliktige overført til ny løsning, med 3 millioner i 2019. På sikt vil den moderniserte løsningen overtal alle skattepliktige fra SL.

Skatt for personer er en totaltelling og omfatter alle personer med et skatteforhold til Norge.

Tidligere frigivinger:

Skattestatistikk - arkiv

http://www.ssb.no/selvangivelse/

http://www.ssb.no/lonnltreg

 

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Skatteoppgjørsregisteret blir innhentet på elektronisk form året etter inntektsåret.

SL blir hentet inn på elektronisk form fra Skattedirektoratet på samme tidspunkt som skatteoppgjørsregisteret. Sirius hentes inn løpende via API.

I Statistisk sentralbyrå blir det foretatt en rekke maskinelle kontroller for å sikre konsistens i datamaterialet. Det blir foretatt flytting av beløp mellom poster dersom det er mulig for å oppnå konsistens mellom beregningsgrunnlaget (ansettelsen) for skatten og skattebeløpet. Det blir kontrollert at summen av delposter stemmer med hovedpostene fra skattemeldingen. Makrotall fra skattestatistikken blir til slutt sammenlignet med den summariske oversikten til Skattedirektoratet for å avdekke eventuelle store avvik.

På grunn av størrelsen til datamaterialet, både når det gjelder antall observasjoner og antall beløpsfelt, er det ikke praktisk mulig å gjennomføre alle typer konsistenskontroller på individnivå. Flere av de oppgitte variablene kan heller ikke kontrolleres mot andre statistikker, da de bare er oppgitt i dette uttrekket fra Skattedirektoratet. Kontrollene vil derfor ikke avdekke alle feil i datamaterialet.

Statistikken gir oversikt over antall personer med ulike beløpsfelt, og sum, gjennomsnitt og median for de ulike postene. Det blir også laget tabeller på inntekt, formue og skatt etter intervall, desiler og kvartiler.

Alle gjennomsnitt er avrundet til nærmeste 100 kroner.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Bruk av innsamlede data vil skje i samsvar med krav stilt i Statistikklovens bestemmelser. Opplysningene blir lagret og publisert på en forsvarlig måte.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Ligningsregisteret er sammenlignbart tilbake til 1948. For tidligere år skilles det ikke mellom forskuddspliktige og etterskuddspliktige. Både datagrunnlaget og prinsippene for statistikken er endret over tid. De endringer som skattesystemet har gjennomgått i årenes løp, reflekteres i datagrunnlaget og påvirker kontinuiteten i tidsseriene.

Det har vært noen endringer i inndelingen av postene i skattemeldingen. Endringene i skattesystemet reflekteres i datagrunnlaget og påvirker sammenhengen over flere år.

Verdipapirfond og aksjesparekonto:
Fram til 2015 ble formue i fond delt to deler i skattemeldingen: "4.1.4 andeler i aksjefond", der alle fond med minst én aksje inngikk og "4.1.5 andeler i obligasjons- og pengemarkedsfond", der alle fond uten noen aksjer inngikk. I 2016 ble disse slått sammen til "4.1.4 andeler i verdipapirfond". I 2017 ble posten delt i "4.1.4 andeler i verdipapirfond - aksjedel" og "4.1.5 andeler i verdipapirfond - rentedel" grunnet innføring av verdsettingsrabatt på aksjedelen av verdipapirfond.

Fra 2017 av kan man via aksjesparekonto eie børsnoterte aksjer, verdipapirfond med en aksjedel på minst 80 prosent og børsnoterte fond i selskap hjemmehørende i land innefor EØS. Denne formuen inngår da i aksjesparekonto. Før 2019, måtte man skatte fortløpende av aksjeutbytte fra aksjer i aksjesparekontoer. Fra 2019 av, må dette kun skattes ved uttak fra kontoen. I tillegg til at informasjon om forløpende utbytte da bortfaller, greier vi heller ikke skille mellom inntekt fra gevinst ved salg av aksjer og utbytte.

Overgangen til ny skattemelding gjorde at skillet mellom "Verdipapir registrert i Verdipapirsentralen" og "Verdipapir registrert utenfor Verdipapirsentralen" bort. Dermed er disse to fra 2019 av slått sammen.

Flere detaljer om ulike endringer er dokumentert i notat nr. 99/13 Selvangivelsesstatistikk 1993-1996.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

En mulig feilkilde er feilrapportering fra oppgavegiver til skattemyndighetene. Det vil si at personer fører opp feil beløp for inntekt, formue eller fradrag i skattemeldingen og i underliggende regnskapsskjemaer, eller at beløpene blir plassert på feil sted i skjemaet. Dette vil i de aller fleste tilfellene bli oppdaget og rettet opp av skattekontoret.

Det blir utført kontroller i datamaterialet for å avdekke manglende konsistens mellom skattene og beregningsgrunnlagene for skatt. På grunn av datamaterialets store omfang er det ikke mulig å avdekke alle slike feil for den enkelte person.

Fra og med skattefastsettingsåret 2003 har SSB innhentet dataene i forbindelse med at skattelistene legges ut. Nytt fra 2003 var også at skattemelding for forskuddspliktige som driver næring kan endres frem til mai året etter ordinær ligning. De publiserte tallene tar ikke hensyn til at enkelte beløp kan bli endret på et senere tidspunkt på grunn av klager eller at skattemyndighetene selv oppdager feil og mangler. For inntektsåret 2002 og tidligere ble uttrekket tatt i november slik at en del klager var behandlet.

 

 

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB