53724
/energi-og-industri/statistikker/kis/arkiv
53724
Moderat vekst i industriinvesteringene
statistikk
2011-09-02T10:00:00.000Z
Energi og industri;Energi og industri
no
kis, Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, antatte investeringer, utførte investeringer, investeringsnivå, investeringsanslagEnergi, Industri og bergverksdrift, Energi og industri
false

Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning3. kvartal 2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Moderat vekst i industriinvesteringene

Samlede investeringer i industrien ligger an til å bli noe høyere i 2011 enn hva de var i 2010, og det er ventet ytterligere oppgang i 2012. Fortsatt registreres det svært sterke tall for kraftforsyning.

Investeringsanslag 2001-2011 registrert i 3. kvartal samme år. Millioner løpende kroner

Nye anslag for 2011 viser at samlede investeringer i industri, bergverksdrift og kraftforsyning vil beløpe seg til 39,9 milliarder kroner - målt i løpende verdi. Resultatet ligger 12 prosent over tilsvarende tall for 2010. Et høyt investeringsnivå innenfor kraftforsyning er hovedårsaken til økningen. I tillegg bidrar oppjusterte anslag for industrien til å trekke opp tallene. Anslagene for 2012 antyder ytterligere vekst i investeringene.

Oppjusterte anslag for industrien

Samlede investeringer i industrien anslås til 19,8 milliarder kroner i 2011 - målt i løpende verdi. Resultatet ligger 4 prosent over tilsvarende tall for 2010. Oppjusterte anslag for næringsmiddel- og drikkevareindustri er hovedårsaken til oppgangen, mens fallende investeringer i næringen oljeraffinering, kjemisk- og farmasøytisk industri trekker i motsatt retning. Anslagene for 2012 antyder ytterligere vekst i industriinvesteringene. Forventning om økte investeringer i næringene metallindustri, metallvareindustri samt oljeraffinering, kjemisk- og farmasøytisk industri veier opp for et lavere investeringsnivå i næringsmiddel- og drikkevareindustrien.

Sesongjusterte tall for kvartalsvise utførte investeringer i industrien steg med 5 prosent fra 1. til 2. kvartal 2011.

Utførte investeringer per kvartal i kraftforsyning. 1. kvartal 2001-2. kvartal 2011. 2005=100

Utførte investeringer per kvartal i industrien. 1. kvartal 2001-2. kvartal 2011. 2005=100

Lavere investeringsnivå i bergverksdrift

Målt i løpende verdi anslås samlede investeringer innenfor bergverksdrift i 2011 til 1,1 milliarder kroner. Resultatet ligger 28 prosent under tilsvarende tall for 2010. Anslagene for 2012 antyder et høyere investeringsnivå neste år.

Fortsatt sterke tall for kraftforsyning

Nye anslag for 2011 viser at samlede investeringer i kraftforsyning vil beløpe seg til 19 milliarder kroner - målt i løpende verdi. Resultatet ligger hele 26 prosent over tilsvarende tall for 2010. Et høyere investeringsnivå innenfor produksjon av elektrisitet samt overføring og distribusjon av elektrisitet forklarer denne utviklingen. Anslaget for 2012 er noe høyere enn tilsvarende tall for 2011. Forventning om ytterligere vekst i investeringer innenfor produksjon av elektrisitet er årsaken til dette

Sesongjusterte tall for kvartalsvise utførte investeringer i kraftforsyning steg med 1 prosent fra 1. til 2. kvartal 2011.

Utførte og antatte investeringer i alt i industri, bergverksdrift og kraftforsyning. Millioner løpende kroner
  Antatt 2010,
registrert i
3. kv. 2009
Antatt 2011,
registrert i
3. kv. 2010
Antatt 2012,
registrert i
3. kv. 2011
Utført og antatt 2010,
registrert i 3. kv. 2010
Utført og antatt 2011,
registrert i 2. kv. 2011
Utført og antatt 2011,
registrert i 3. kv. 2011
Industri, bergverksdrift og kraftforsyning 33 652 36 500 38 010 35 598 38 558 39 923
Bergverksdrift  519  364  798 1 597 1 001 1 149
Industri 17 740 15 999 16 476 18 943 18 822 19 758
Kraftforsyning 15 393 20 136 20 736 15 058 18 735 19 015

Kilder til avvik mellom KIS og KNR

Kvartalsvis investeringsstatistikk for industri, bergverksdrift og kraftforsyning (KIS) inngår i datagrunnlaget til Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) . Likevel kan det forekomme at resultatene spriker noe for de to undersøkelsene. Kilder til avvik er:

  • Svarprosent ved frigivning av KIS er høyere enn ved frigivning av KNR.

  • KIS benytter SN2007 som standard for næringsgruppering, mens KNR benytter SN2002.

  • KIS estimerer populasjonsnivået ved å bruke strukturdata som oppblåsingsgrunnlag, mens KNR fremskriver siste tilgjengelige tall fra nasjonalregnskapet med endringstall fra KIS.

  • KIS benytter direkte metode ved sesongjustering, mens KNR benytter indirekte metode.

  • Fant du det du lette etter?

    Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

    Send e-post til SSB