Konjunkturtendensene 2018/2

Konjunkturoppgangen er skjør

Publisert:

I litt over ett år har norsk økonomi vært inne i en moderat konjunkturoppgang. Selv om oppgangen forventes å fortsette som følge av økte oljeinvesteringer og internasjonal oppgang, er det lite som skal til før perioden med lavkonjunktur forlenges.

Makroøkonomiske hovedstørrelser 2009-2021. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår

Til tabellen

Internasjonal og norsk økonomi (PDF)

Se hele presentasjonen av konjunkturbildet

Den internasjonale oppgangskonjunkturen fortsetter

Vi ser for oss at veksten internasjonalt vil fortsette å ligge i overkant av det vi regner som trendvekst. Etter våre beregninger vil våre handelspartnere være ute av lavkonjunkturen og gå inn i en høykonjunktur en gang i løpet av 2019. Siden vår forrige konjunkturrapport har oppgangen imidlertid avtatt i styrke. Faren for handelskrig er stor. Kombinert med tendenser til internasjonal kapitalflukt (fra framvoksende økonomier), et mindre stabilt politisk klima i Europa og amerikanske sanksjonspolitikk, skaper dette betydelig nedsiderisiko i våre internasjonale prognoser.

Nedgangen i petroleumsinvesteringene ser ut til å være over

Høyere oljepris og lavere investeringskostnader gjør flere petroleumsinvesteringer lønnsomme. Operatørene på norsk sokkel planlegger å øke investeringene de neste årene, men sammenliknet med vår forrige konjunkturrapport er oppgangen i petroleumsinvesteringene nedjustert blant annet som følge av at noen prosjekter er blitt skjøvet fram i tid. Det ventede omslaget i petroleumsinvesteringene er en viktig driver bak den moderate konjunkturoppgangen.

Mer nøytral finanspolitikk

Framover ventes handlingsrommet i finanspolitikken å bli betydelig mindre og vi venter at veksten i både offentlig konsum og investeringer blir lavere enn trendveksten i økonomien. Veksten i stønader vil derimot trolig ta seg opp som følge av aldringen i befolkningen og dette medfører at finanspolitikken som helhet blir om lag nøytral i den forstand at det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet (SOBU) som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge ventes å holde seg nær uendret gjennom prognoseperioden.

Krona ventes å styrke seg

Svekkelsen av krona fra 2014, i takt med fallet i oljeprisen, har bidratt til å motvirke effekten av oljeprisfallet på realøkonomien. Siden årsskiftet har krona blitt sterkere og vi legger til grunn at krona vil fortsette å styrke seg moderat i årene som kommer. Kronestyrkelsen modererer konjunkturoppgangen gjennom å svekke den kostnadsmessige konkurranseevnen for konkurranseutsatte virksomheter. I 2021, som er det siste året i vår prognoseperiode, legger vi til grunn at en euro vil koste rundt 9,0 kroner, mot dagens rundt 9,5 kroner.

Boligmarkedet demper oppgangen

Etter flere år med sterk vekst falt boligprisene gjennom det meste av fjoråret. Fra utgangen av fjoråret og gjennom årets første måneder ser vi klare tegn til at boligprisutviklingen nå har snudd og framover venter vi en moderat boligprisvekst. Økningen i boligprisene blir drevet fram av høyere inntekter og et fremdeles lavt rentenivå, men dempes av høyt tilbud av boliger, noe lavere befolkningsvekst og etterhvert av økte renter. At boligprisene nå har sluttet å falle bidrar til at nedgangen i boliginvesteringene gjennom de to foregående kvartalene snart flater ut. I 2018 anslår vi at boliginvesteringene vil være om lag 9 prosent lavere sammenliknet med i fjor. For 2019 anslår vi nær uendrede boliginvesteringer. Deretter ventes de å stige, men ikke mer enn at boliginvesteringene i 2021 vil være om lag 4 prosent lavere enn nivået i toppåret 2017.

Styringsrenten blir sannsynligvis satt opp i høst

Selv om styringsrenten har vært holdt uendret på rekordlave 0,5 prosent siden mars 2016 har tremåneders pengemarkedsrente økt noe så langt i 2018, og er ved inngangen til juni nesten 0,2 prosentpoeng høyere enn ved inngangen til året. Hvis våre prognoser slår til vil norsk økonomi ha vært i en oppgangskonjunktur i seks eller syv kvartaler før styringsrenten settes opp. I takt med konjunkturoppgangen vil styringsrenten heves gradvis, men ikke mer enn at pengemarkedsrenten øker med i overkant av ett prosentpoeng de neste tre årene. Renten for rammelån ventes å ligge på 3,7 prosent i 2021. Realrenten vil dermed fortsatt være på historisk lave nivåer, også godt inn i kommende høykonjunktur.

Næringsinvesteringene i fastlandsøkonomien fortsetter å vokse

I inneværende år ventes det økte investeringer i kraftforsyning både gjennom økt vindkraftutbygging og distribusjon av elektrisitet. I industrien ventes det økte investeringer spesielt innen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri. Det rapporteres også om økte investeringer innen tjenesteyting ifølge Norges Banks regionale nettverk. Vi anslår en investeringsvekst på rundt 5 prosent i inneværende år. Deretter ventes veksten å avta noe som følge av økte renter, sterkere krone og at konjunkturoppgangen modnes.

Konsumveksten blir moderat

Konsumveksten i husholdningene ventes å ta seg opp etter et svakt førstekvartal som i hovedsak må ses i lys av de svært høye bilkjøpene gjennom andre halvår i fjor som følge av ventede avgiftsøkninger. Framover vil økende realinntektsvekst løfte konsumet noe, men svak formuesutvikling bidrar til at årsveksten holder seg godt under 3 prosent i årene framover. Dette er likevel nok til at veksten i fastlandsøkonomien holder seg over trendvekst.

Lønnsveksten blir høyere framover

I 2016 var årslønnsveksten kun 1,7 prosent, noe som innebar en klar reallønnsnedgang på 1,8 prosent. Dette var den laveste reallønnsveksten i Norge på 70 år. I 2017 tok lønnsveksten seg derimot opp igjen, også reelt sett. Vi regner med at den nominelle lønnsveksten vil ta seg videre opp i takt med den bedrede konjunktursituasjonen, men i 2018 modereres reallønnsveksten av at høyere energipriser øker inflasjonen. Med en relativt stabil inflasjon i årene deretter, i underkant av 2 prosent, vil reallønnsveksten ta seg opp fra om lag 0,5 prosent i 2018 til rundt 2 prosent i 2021.

Det meste av fallet i arbeidsledigheten er trolig unnagjort

Etter en topp på i overkant av 5 prosent i begynnelsen av 2016 er ledigheten nå kommet ned i 3,9 prosent, ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Nedgangen i ledigheten gjelder for store deler av landet. Som årsgjennomsnitt venter vi at ledigheten vil bli 3,9 prosent i 2018 for deretter å reduseres gradvis til 3,7 prosent i 2021. I et historisk perspektiv må dette anses å være nært et normalt ledighetsnivå. Gjennom 2017 har det vært en utflating i yrkesandelen og framover venter vi at den vil øke noe, i hovedsak på grunn av at konjunktursituasjonen bedres.

Høyere inflasjon på kort sikt

Høye energipriser og avgiftsøkninger fra nyttår har bidratt til at veksten i konsumprisindeksen (KPI) har vært klart høyere enn veksten i KPI-JAE og differansen mellom prismålene har vært tiltakende gjennom årets første måneder. En kald vinter etterfulgt av en tørr og varm værtype har bidratt til høye kraftpriser så langt i år. I tillegg har økte oljepriser og høy dollarkurs medført en betydelig økning i pumpeprisene på drivstoff. Med vår anslåtte utvikling i energiprisene og særavgifter blir KPI-veksten i 2018 på 2,5 prosent, som vil være 0,9 prosentpoeng høyere enn veksten i KPI-JAE. I 2019 anslås veksten i KPI-JAE til å bli 1,7 prosent, og tar seg opp til 2,0 prosent i 2021 som er på linje med inflasjonsmålet. KPI-veksten ventes å bli 1,6 prosent neste år, og ligger deretter nær veksten i KPI-JAE i de påfølgende årene.