Mer enn 8 av 10 bor i tettsteder

Ett år tidligere, ved inngangen til 2018, var andelen 81,7 prosent. Andelen av befolkningen som bor i tettsteder har økt med mellom 0,25 og 0,35 prosentpoeng i hvert av de seks siste årene, ifølge nye tall fra statistikken Tettsteders befolkning og areal.

Store forskjeller mellom tettstedene

De fleste tettsteder er små, men de fleste bor i store tettsteder. 338 av de 990 tettstedene som fantes per 1. januar 2019 hadde færre enn 500 innbyggere, og til sammen 746 tettsteder hadde færre enn 2 000. I disse 746 tettstedene bodde det 504 400 personer, mens nesten fire ganger så mange personer – 1 909 500 – bodde i tettsteder med over 100 000 innbyggere, selv om det bare fantes seks slike.

Nytt av året er at Fredrikstad/Sarpsborg tettsted er blant landets fem mest folkerike tettsteder, mens Drammen har falt tilbake. Dette skyldes hovedsakelig at et område med 10 300 innbyggere som tidligere var en del av Drammen tettsted, nå utgjør det nye Konnerud tettsted.

Mest spredt i Hedmark

Mens Oslo tettsted bidrar til at Oslo fylke er fylket med størst andel innbyggere i tettbygde strøk – 99,4 prosent – ligger Hedmark og Oppland i den andre enden av skalaen: Her bor henholdsvis 58,9 og 59,3 prosent av befolkningen i et tettsted.

Beboere i tettsteder er litt yngre enn de som bor i spredtbygde strøk: 83,7 prosent av personer under 30 år bor i tettsteder, mot 78,8 prosent av de som er 60 år eller eldre. Videre har gjennomsnittsalderen i spredtbygde strøk økt fra 40,8 år til 42,1 år siden 1. januar 2014, mens økningen ikke har vært like stor i de tettbygde strøkene: Fra 38,5 år til 39,3 år.

Mer areal til mer tettbefolkede tettsteder

Ved inngangen til året utgjorde de 990 tettstedene 2 206,5 kvadratkilometer, noe som er 1,4 kvadratkilometer mer enn året før. Dermed bor 82 prosent av befolkningen innenfor 0,7 prosent av Norges samlede areal. Sett under ett har de tettbygde strøkene en befolkningstetthet på 1 980 innbyggere per kvadratkilometer.