Sysselsetting, registerbasert, 2004, 4. kvartal

Alle fylkene med unntak av Østfold, Oslo, Oppland, Sogn og Fjordane, Nordland og Troms hadde en økning i antall sysselsatte fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004. Etter Vest-Agder var økningen størst i Hedmark og Rogaland, med henholdsvis 1,8 og 1,6 prosent. Dette viser nye tall fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.

Alle fylkene hadde vekst i tjenesteytende næringer

Veksten var størst i Hedmark med 2,9 prosent. Også Aust-Agder, Vest-Agder, Nord-Trøndelag, Rogaland og Finnmark Finnmárku hadde en økning på over 2 prosent. Økningen i de tjenesteytende næringene kom særlig innenfor varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Alle fylkene hadde en økning i disse næringene, med unntak av Oslo og Sogn og Fjordane, som hadde nedgang innenfor forretningsmessig tjenesteyting. I transport og kommunikasjon og finansiell tjenesteyting opplevde de fleste fylkene en nedgang.

Vestfold, Vest-Agder, Rogaland og Nord-Trøndelag var de eneste fylkene med økning i sekundærnæringene. Oppgangen var størst i Vest-Agder og Rogaland, begge med 1,3 prosent. Det var industrien som bidro til økningene i Vestfold og Vest-Agder, mens det i Rogaland og Nord-Trøndelag var bygge- og anleggsvirksomheten.

I primærnæringene var det nedgang i alle fylkene. Størst var nedgangen i Sogn og Fjordane og Vest-Agder, med henholdsvis 9,8 og 7,8 prosent. Telemark hadde lavest nedgang med 0,4 prosent.

Sysselsatte fra nye EU-land

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken dekker i utgangspunktet bare sysselsetting blant de som ifølge folkeregisteret er registrert bosatt i Norge. Dette er i tråd med internasjonale anbefalinger fra ILO (den internasjonale arbeidsorganisasjonen) når det gjelder arbeidsmarkedsstatistikk. Det vil imidlertid også være grupper av personer som arbeider i Norge uten at de er definert som registrert bosatt. Statistisk sentralbyrå har blant annet med midler fra Arbeids- og sosialdepartementet sett på mulighetene for å dekke sysselsetting også blant disse. Foreløpig kan vi bare gi tall for dem som er lønnstakere. Grunnlagsregistrene skal i teorien fange opp det aller meste av lønnstakerforholdene, men det er nok en del underrapportering både når det gjelder inn- og utmelding av arbeidsforhold. I Om statistikken er det gitt en noe nærmere omtale av datagrunnlaget.

Tallene viser at lønnstakere som ikke var registrert bosatt, bare utgjorde en liten andel - 1,1 prosent - av dem som defineres som sysselsatte i den ordinære sysselsettingsstatistikken i 4. kvartal 2004. Men endringstall fra 4. kvartal 2003 viser at veksten blant "ikke registrert bosatt" var sterk i forhold til sysselsatte som var registrert bosatt. Økningen for ikke registrert bosatt var på 14,3 prosent, mens den var 0,6 prosent for registrert bosatt.

Når det gjelder lønnstakere fra de nye EU-landene som ikke er registrert bosatt, så utgjør de en svært liten av andel, 0,14 prosent av dem som defineres som sysselsatte i den ordinære sysselsettingsstatistikken i 4. kvartal 2004. De sto imidlertid for drøyt halvparten av veksten i gruppen "ikke registrert bosatt". De fleste kom fra Polen (66,7 prosent) og Litauen (23,2 prosent). Også blant dem som er registrert bosatt, har det vært en relativt sterk vekst i sysselsatte personer med bakgrunn fra de nye EU-landene. Ser man registrert bosatt og ikke registrert bosatt under ett - 10 843 personer - utgjorde andelen med bakgrunn fra nye EU-land om lag 0,48 prosent av alle sysselsatte. De fleste av disse kom til Norge før EU-utvidelsen 1. mai 2004.

Lønnstakere fra de nye EU-landa som ikke var registrert bosatt utgjorde i 4. kvartal 2004 størst andel av sysselsettingen innenfor primærnæringene (1,3 prosent), bygge- og anleggsvirksomhet (0,4 prosent) og foretningsmessig tjenesteyting (0,4 prosent). Forretningsmessig tjenesteyting vil i denne sammenheng i hovedsak gjelde næringen utleie av arbeidskraft. I praksis vil disse ha sitt arbeidssted i andre næringer.

Når det gjelder måling av sysselsetting i nasjonalregnskap og annen økonomisk statistikk, er det noe andre internasjonale anbefalinger som gjelder enn for arbeidsmarkedsstatistikken. Her tar man utgangspunkt i hjemmehørende produksjonsenheter/bedrifter og ikke i bosatte personer. Problemstillingen ble nærmere omtalt ved siste publisering av kvartalsvise nasjonalregnskapstall .

Kvalitet og sammenlignbarhet over tid

Det er laget reviderte tall for 4. kvartal 2003. Dels skyldes dette forbedringer i produksjonsopplegget og dels forbedringer i data som er rapportert inn til registrene som statistikken baseres på. I Statistikkbanken publiseres både gamle og reviderte tall for 2003.

Forbedringer i produksjonsopplegget berører lønnstakere i småjobber, hvor opplysningene om faktisk arbeidssted har vært mangelfulle. Spesielt i statlig forvaltning for Oslo ga dette utslag. Ved at det nye opplegget er kjørt på tall for 4. kvartal 2003 skal ikke dette gi feil i endringstall til 4. kvartal 2004.

For primærkommunene har det vært mangler i rapporteringen til arbeidstakerregisteret. En kvalitetsforbedring ble startet mot slutten av 2004, men er ennå ikke avsluttet. Forbedringene går i hovedsak ut på en mer korrekt fordeling av ansatte på de ulike deler av kommunenes virksomhet. En del av forbedringene har kommet med i datagrunnlaget for denne publiseringen. Der det var relevant, er forbedringen forsøkt lagt tilbake til tallene også for 4. kvartal 2003. Det vil likevel være slik at det i enkelte kommuner kan forekomme relativt store endringstall som skyldes kvalitetsforbedringen. Det vil slå ut i næringer hvor det er mye kommunal virksomhet, som helse- og sosialtjenester, undervisning samt offentlig administrasjon.

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken kommer ut årlig. Det publiseres også tabeller med mer detaljer for sysselsatte innen helse- og sosialtjenester 17. juni og innvandrere 23. juni. Tabeller er tilgjengelig med kommunetall i Statistikkbanken. For mer informasjon om den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, se Om statistikken.

Tabeller:

• Tabell 1 Befolkning og sysselsatte 16-74 år, etter kjønn og bostedsfylke. 4. kvartal 2003 og 2004
• Tabell 2 Sysselsatte 16-74 år, etter alder og bostedsfylke. 4. kvartal 2003 og 2004
• Tabell 3 Sysselsatte 16- 74 år, etter alder og bostedsfylke. 4. kvartal 2003 og 2004. Prosent av befolkningen i hver gruppe
• Tabell 4 Sysselsatte 16-74 år, etter alder og bostedsfylke. 4. kvartal 2003 og 2004. Prosent
• Tabell 5 Sysselsatte 16-74 år, etter alder og bostedsfylke. Menn. 4. kvartal 2003 og 2004. Prosent
• Tabell 6 Sysselsatte 16-74 år, etter alder og bostedsfylke. Kvinner. 4. kvartal 2003 og 2004. Prosent
• Tabell 7 Sysselsatte 16-74 år, etter kjønn, avtalt/vanlig arbeidstid per uke og bostedsfylke. 4. kvartal 2003 og 2004. Prosent
• Tabell 8 Sysselsatte 16-74 år, etter alder, avtalt/vanlig arbeidstid per uke og bostedsfylke. 4. kvartal 2004. Prosent
• Tabell 9 Sysselsatte 16-74 år, etter kjønn, arbeidsstedsfylke og næring. 4. kvartal 2003 og 2004
• Tabell 10 Sysselsatte 16-74 år, etter kjønn, arbeidsstedsfylke og næring. 4. kvartal 2004. Prosent
• Tabell 11 Sysselsatte 16-74 år, etter kjønn, avtalt/vanlig arbeidstid per uke og næring. 4. kvartal 2004. Prosent
• Tabell 12 Sysselsatte 16-74 år, etter alder og næring. 4. kvartal 2004. Prosent
• Tabell 13 Sysselsatte 16-74 år, etter sektor og næring. 4. kvartal 2004
• Tabell 14 Sysselsatte 16-74 år, etter kjønn, fagfelt og utdanningsnivå. 4. kvartal 2003 og 2004
• Tabell 15 Sysselsatte 16-74 år, etter utdanningsnivå, kjønn og bostedsfylke. 4. kvartal 2003 og 2004. Prosent
• Tabell 16 Sysselsatte 16-74 år, etter yrke og arbeidsstedskommune. 4. kvartal 2004
• Tabell 17 Sysselsatte 16-74 år, etter yrke og kjønn. 4. kvartal 2003 og 2004 (Rettet 16. juni 2005 kl. 1115.)
• Tabell 18 Sysselsatte 16-74 år, etter yrke og alder. 4. kvartal 2004
• Tabell 19 Lønnstakere ikke registrert bosatt i Norge, etter næring. I prosent av sysselsatte registrert bosatt. 4. kvartal. 2003 og 2004