Lavere lønn blant innvandrere

Publisert:

For første gang har SSB laget lønnsstatistikk for innvandrere. De hadde en månedslønn som i gjennomsnitt utgjorde 86 prosent av lønna for ikke-innvandrere. Lønnsnivået varierer mye avhengig av hvor innvandrerne kommer fra og hvilket yrke de har.

I september 2016 var den gjennomsnittlige månedslønna for lønnsmottakere i Norge på 43 300 kroner. Innvandrerne hadde tilsvarende en månedslønn på 38 000 kroner, mens de øvrige ansatte (altså ikke-innvandrerne) tjente 44 200 kroner. Innvandrere er en sammensatt gruppe mennesker som kommer til Norge med helt ulike forutsetninger og grunnlag for å delta på arbeidsmarkedet. Blant annet har innvandrere fra ulike land ofte ulik kompetanse, og det gjenspeiler seg i valg av arbeidssted og yrke. Dette fører igjen til store lønnsforskjeller mellom innvandrere med forskjellig landbakgrunn. For eksempel ser vi at afrikanske innvandrere hadde en gjennomsnittslønn på 34 000 kroner, mens vesteuropeiske innvandrere i snitt tjente 47 300 kroner.

Hvordan har SSB kommet frem til tallene?

For første gang har SSB laget lønnsstatistikk for innvandrere. I datagrunnlaget til den årlige lønnsstatistikken for 2016 har vi skilt ut innvandrere som en egen gruppe, og videre gruppert dem etter fødeland. Dermed har vi kunnet undersøke hvor mye innvandrere tjener i forhold til andre.

Lønnsbegrepet i statistikken er gjennomsnittlig månedslønn. Datagrunnlaget er det samme som i den årlige lønnsstatistikken for 2016. Materialet er basert på innrapporterte lønnsopplysninger til A-ordningen for september 2016. Statistikken måler lønn i et arbeidsforhold, og ikke for personer. Det vil si at en person med flere arbeidsforhold vil være grunnlag for flere enheter. For deltidsansatte blir lønna regnet om til hva de ville tjent dersom de var sysselsatt på heltid (heltidsekvivalenter). Statistikken dekker personer med ansettelsesforhold der det er utbetalt lønn i tellingsmåneden. Selvstendig næringsdrivende er ikke med i statistikken.

Hvem er innvandrere i statistikken?

SSB definerer innvandrere som bosatte personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, og som har fire utenlandsfødte besteforeldre. Totalt er det litt over 400 000 arbeidsforhold i lønnsstatistikken som innehas av innvandrere. Det er vanlig å dele innvandrere inn i grupper etter fødeland. I denne analysen har vi delt innvandrere inn i følgende grupper:

  • Norden utenom Norge (Norden)
  • Vest-Europa
  • Øst-Europa
  • Afrika
  • Asia med Tyrkia (Asia)
  • Nord-Amerika og Oseania (Nord-Amerika)
  • Sør- og Mellom-Amerika

Lønnsstatistikken er ikke en sysselsettingsstatistikk, men størrelsen på gruppene samsvarer i stor grad med sysselsettingsstatistikk for innvandrere.

Innvandrernes norskfødte barn er ikke definert som innvandrere. Personer på korttidsopphold i Norge er heller ikke definert som innvandrere siden de ikke er registrert bosatte i Norge. Norskfødte med innvandrerforeldre og de på kortidsopphold samles med personer uten innvandrerbakgrunn. Denne gruppa kaller vi i analysen «øvrige ansatte», «ikke-innvandrere» eller «andre ansatte».

Innvandrere fra Afrika tjener minst

Samlet sett har innvandrerne et lavere lønnsnivå enn ikke-innvandrere, slik det kommer frem i tabell 1 og figur 1. Gjennomsnittslønna for innvandrerne er 38 000 kroner. Det tilsvarer 86 prosent av lønna for ikke-innvandrere på 44 200 kroner. De største innvandrergruppene i statistikken er Øst-Europa og Asia med Tyrkia (heretter kalt Asia). Begge med over 100 000 ansatte. Den minste er Nord-Amerika og Oseania (heretter kalt Nord-Amerika) med litt over 6 000 ansatte. Med så forskjellig størrelse på innvandrergruppene gir ikke gjennomsnittet samlet sett et godt bilde på hva innvandrere med forskjellig landbakgrunn tjener. Når innvandrerne fordeles etter fødeland, ser vi en heterogen gruppe der lønnsnivået varierer mellom opphavslandene.

Tabell 1 Antall arbeidsforhold og gjennomsnittlig månedslønn per september 2016. Innvandrere etter landbakgrunn, og ansatte eksklusive innvandrere

Til tabellen

Figur 1. Gjennomsnittlig månedslønn per september 2016. Innvandrere etter landbakgrunn, og ansatte uten innvandrere
Figur 1. Gjennomsnittlig månedslønn per september 2016. Innvandrere etter landbakgrunn, og ansatte uten innvandrere
Gjennomsnittlig månedslønn Gjennomsnittlig månedslønn
Sør- og Mellom-Amerika 38100
Nord-Amerika og Oseania 51100
Asia med Tyrkia 36100
Afrika 34000
Øst-Europa 34500
Vest-Europa 47300
Norden utenom Norge 45500
Av dette:
Innvandrere i alt 38000
Ansatte uten innvandrere 44200
I alt 43300

Innvandrere fra Norden utenom Norge (heretter kalt Norden), Vest-Europa, Nord-Amerika har høy lønn i forhold til innvandrerne samlet sett. De tjener også mer enn øvrige ansatte. Innvandrerne fra Nord-Amerika har den høyeste gjennomsnittslønna: 51 100 kroner i måneden. Det er 18 prosent mer enn de øvrige ansatte. I de øvrige innvandrergruppene er lønna en del lavere. Dårligst gjennomsnittslønn har afrikanere med 34 000 kroner. Dermed har innvandrere fra Afrika bare 77 prosent av lønna til de øvrige ansatte.

Har ikke de samme yrkene

Vanligvis avhenger lønna av hvilket yrke man har, og hva man tjener innenfor et yrke, avhenger blant annet av arbeidsoppgaver og ansvarsnivå. Hvilke yrker som er mest vanlig for innvandrere, varierer med landbakgrunnen. Lønnsforskjellene blir vanligvis mindre når vi sammenligner ansatte med samme yrke. Det er også enkelte yrker der innvandrere i snitt har høyere lønn enn ikke-innvandrere med samme yrke.

Mange renholdere og håndverkere fra Øst-Europa

Yrker som ligner hverandre, samles i yrkesgrupper, slik som ledere og håndverkere. Figur 2 viser at innvandrere fra forskjellige land og øvrige ansatte fordeler seg ulikt mellom yrkene.

Figur 2. Andel av innvandrere etter landbakgrunn, og ansatte uten innvandrere per yrkesgruppe¹
Figur 2. Andel av innvandrere etter landbakgrunn, og ansatte uten innvandrere per yrkesgruppe¹
Ansatte uten innvandrere Norden utenom Norge Vest-Europa Øst-Europa Asia med Tyrkia
Akademiske yrker (akademikere) 24.7 28.8 35.9 11.0 14.9
Håndverkere 7.9 7.4 8.6 22.9 3.5
Renholdere, hjelpearbeidere mv. 4.1 3.0 6.0 19.3 18.8

Akademiske yrker (akademikere) omfatter for eksempel leger, lærere og økonomer. I denne yrkesgruppen er det vanligvis behov for minst fire år med høyere utdanning. Disse yrkene er mer vanlige blant innvandrere fra Norden og Vest-Europa enn for dem fra Øst-Europa og Asia. Vi finner samme mønster for ledere og høyskoleyrker, slik tabell 2 viser. Mange av innvandrerne fra Øst-Europa og Asia arbeider derimot som renholdere, hjelpearbeidere mv. Litt under 20 prosent av de ansatte herfra har disse yrkene. Blant nordiske innvandrere er det bare 3 prosent med slike yrker. Når vi ser på håndverkere, skiller østeuropeerne seg klart fra de andre gruppene. 23 prosent av de ansatte fra Øst-Europa er håndverkere, og det er klart mer enn hos de andre innvandrerne. For eksempel er det bare 7 prosent av innvandrerne fra Norden som er håndverkere.

Antall ansatte innvandrere per yrke samsvarer med sysselsettingsstatistikk som viser antall innvandrere per næringsområde. Den viser blant annet at mange østeuropeere er sysselsatt i bygg- og anleggsnæringa, der det er naturlig at mange er håndverkere.

Akademikere med innvandrerbakgrunn tjener mest

Sammenhengen mellom lønn og yrke er den samme for innvandrere og øvrige ansatte, som det kommer frem i tabell 2. Ledere og akademikere tjener vanligvis mest, mens renholdere, hjelpearbeidere mv. er dem som i snitt tjener minst. Ulik fordeling mellom høyt og lavt lønnede yrker forklarer en del av lønnsforskjellene mellom innvandrere med forskjellig landbakgrunn. Forskjellene blir mindre når vi sammenligner ansatte som har de samme yrkene.

Tabell 2: Gjennomsnittlig månedslønn og antall arbeidsforhold per yrkesgruppe¹. Innvandrere etter landbakgrunn, og ansatte eksklusive innvandrere

Til tabellen

Figur 3. Gjennomsnittlig månedslønn etter yrkesgruppe¹ per september 2016. Innvandrere etter landbakgrunn, og ansatte uten innvandrere
Figur 3. Gjennomsnittlig månedslønn etter yrkesgruppe¹ per september 2016. Innvandrere etter landbakgrunn, og ansatte uten innvandrere
Ansatte uten innvandrere Innvandrere I alt Norden utenom Norge Vest-Europa Øst-Europa Asia med Tyrkia
Akademiske yrker (akademikere) 49400 51100 52000 55500 48200 49800
Salg/service/omsorg 32700 31000 32800 31300 30400 30600
Håndverkere 37000 33800 38400 36600 33100 32900

Akademiske yrker (akademikere) er den eneste yrkesgruppa der innvandrerne samlet sett tjener mer enn øvrige ansatte. Med 46 200 kroner har afrikanske innvandrere lavest gjennomsnittslønn blant akademikerne. Det tilsvarer 94 prosent av gjennomsnittet for akademikere som ikke er innvandrere. For salg-, service- og omsorgsyrker (salg- og serviceyrker) finner vi lignende relative lønnsforskjeller: Her er det innvandrerne fra Øst-Europa som tjener minst med 30 400 kroner. Lønna deres tilsvarer dermed 93 prosent av det de øvrige ansatte med samme yrke tjener. For håndverkere er forskjellene større. Den store gruppa med østeuropeiske håndverkere tjener i snitt 33 100 kroner, som er 89 prosent av lønna til øvrige ansatte med tilsvarende yrker.

Folk med samme yrke har ofte samme lønn

Yrkesgruppene er satt sammen av yrker med lignende arbeidsoppgaver, men som likevel kan ha forskjellig lønnsnivå. Vi har sett på yrkene med flest innvandrere. I noen av yrkene har landbakgrunn lite å si for lønna, mens det i andre yrker er større forskjeller mellom innvandrerne, slik det kommer frem i tabell 3. Det er også yrker der innvandrerne uansett landbakgrunn tjener mer enn øvrige ansatte.

Tabell 3. Gjennomsnittlig månedslønn og antall arbeidsforhold i yrker¹ med flest arbeidsforhold for innvandrere

Til tabellen

Figur 4. Innvandrere sin lønn som andel av lønn for ikke-innvandrere i samme yrke¹. Verdi over 100 vil si at innvandrere tjener mer enn ikke-innvandrere
Figur 4. Innvandrere sin lønn som andel av lønn for ikke-innvandrere i samme yrke¹. Verdi over 100 vil si at innvandrere tjener mer enn ikke-innvandrere
Innvandrere I alt Norden utenom Norge Vest-Europa Øst-Europa Afrika Asia med Tyrkia
Sykepleiere 104.3 103.8 101.2 104.1 104.1 105.7
Bussjåfører og trikkeførere 100.9 99.7 100.9 100.3 100.3 102.0
Tømrere og snekkere 94.5 105.8 100.9 93.6 80.5 84.3
Renholdere i bedrifter 92.2 99.7 94.4 91.3 90.9 93.1

Sykepleiere tilhører yrkesgruppa med akademikere. Det er ett av yrkene der innvandrere både samlet og etter landbakgrunn tjener mer enn de øvrige ansatte. Samlet er lønna for innvandrerne på 43 600 kroner, som er 4 prosent mer enn de øvrige sykepleierne. Akkurat som for sykepleiere er bussjåfører og trikkeførere ett av yrkene der landbakgrunn har lite å si for lønna. De som kjører buss og trikk, tjener omtrent det samme, uavhengig av landbakgrunn og om de er innvandrere eller ikke. Samlet tjener innvandrerne 34 700 kroner, som er 300 kroner mer enn andre ansatte med samme yrke.

Blant snekkere og tømrere er hele 85 prosent av innvandrerne fra Øst-Europa. Samlet tjener innvandrerne 32 400 kroner, tilsvarende 94 prosent av lønna for snekkerne som ikke er innvandrere. Gjennomsnittslønna for innvandrerne sett under ett er sterkt påvirket av østeuropeerne, men lønna varierer en del mellom innvandrerne. For eksempel tjener de fra Norden 36 300 kroner, og det er 13 prosent mer enn østeuropeerne som har 32 100 kroner. Det er også 6 prosent mer enn de som ikke er innvandrere.

Når det gjelder renholdere, tjener innvandrerne i snitt 29 500 kroner. I forhold til lønna for de som ikke er innvandrere, tilsvarer det 92 prosent. Også blant renholdere skiller de fra Norden seg ut med høyere lønn enn andre innvandrere. Med et snitt på 31 900 kroner tjener de omtrent det samme som øvrige renholdere, og 9 prosent mer enn de fra Øst-Europa som har 29 200 kroner.

Mange faktorer påvirker lønna

At de med samme yrke ikke tjener det samme, er ikke overraskende. Erfaring, arbeidsoppgaver og ansvarsnivå er noen av faktorene som kan påvirke lønna innenfor et yrke. For innvandrere kan for eksempel botiden i Norge også være viktig. De med lengre botid er i mange tilfeller bedre integrert og mestrer blant annet språket bedre enn nyankomne. Språkkunnskaper og lignende kan påvirke arbeidsoppgavene, som videre har betydning for hvor mye man får i lønn.

Innvandrere er en sammensatt gruppe

Statistikken viser at lønna for innvandrere varierer med landbakgrunnen, og at forskjellene i stor grad skyldes at innvandrerne er ulikt fordelt mellom yrker med forskjellig lønnsnivå. Innvandrerne er en variert gruppe mennesker med helt forskjellige egenskaper og forutsetninger for å jobbe. Det er mange faktorer som kan forklare hvorfor innvandrerne vanligvis ikke har de samme yrkene. Innvandringsgrunn og utdanningsnivå er to av dem.

Arbeidsinnvandrere og flyktninger med ulike forutsetninger

Arbeid og flukt med påfølgende familiegjenforening er de vanligste årsakene til at personer innvandrer til Norge. Arbeidsinnvandrere og flyktninger har i mange tilfeller helt forskjellig forutsetninger for å delta på arbeidsmarkedet.

Arbeidsinnvandrere har tradisjonelt kommet fra Norden og Vest-Europa. Etter utvidelsen av EU i 2004 er det derimot østeuropeerne som har dominert arbeidsinnvandringen, og blitt den største innvandrergruppa i Norge (Dzamarija 2017). Arbeidsinnvandrere har vanligvis kompetanse som er etterspurt, og de kommer raskt i arbeid. Flyktninger har i større grad kommet fra Afrika og deler av Asia. Denne gruppen har varierende kompetanse når de kommer til Norge, og en del av dem har et lite gunstig utgangspunkt for å arbeide. Dermed sliter en del med å komme i arbeid, og ofte er jobben en viktig del av integreringen (Næsheim 2016).

Utdanning er en av de viktigste forutsetningene for arbeid og hvilket yrke man har. Det gjelder både for innvandrere og resten av befolkningen. Fordelen med utdanning er at det er en formell og målbar kompetanse. Mange yrker forutsetter utdanning, og med lite utdanning har man vanligvis færre jobbmuligheter. Yrker med strengere krav til utdanning har i mange tilfeller høyere lønn, og vanligvis tjener de med mye utdanning mer enn de med kortere skolegang. For mange av innvandrerne mangler det opplysninger om utdanningsnivå. For dem med kjent utdanning varierer utdanningsnivået med hvor de kommer fra (Steinkellner 2015).

Det er klar sammenheng mellom utdanning og yrke for innvandrerne med kjent utdanning. Innvandrerne fra Vest-Europa og Norden har utdanningsnivå på høyde med ikke-innvandrerne, og de har derfor i stor grad også de samme yrkene. Arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa har noe lavere utdanningsnivå. For dem er det vanligere med fagutdanning tilsvarende videregående skole. Derfor er det ikke unaturlig at mange er håndverkere og renholdere. Mange av afrikanerne har lite utdanning og en del har ikke fullført grunnskole. De er ofte sysselsatt innen varehandel, renhold og omsorg der det er gode muligheter for jobb, selv om man har lite formell kompetanse.

For mange innvandrere er det tydelig at landbakgrunn i seg selv ikke er avgjørende for hva de tjener. Det er både kompetansen de har med seg og som de har opparbeidet seg i Norge, som i stor grad avgjør hvordan de klarer seg på arbeidsmarkedet, hvilke yrker de har, og dermed hvor mye de tjener.

Hver tredje afrikaner tjener mellom 25 000 og 30 000

Gjennomsnittslønna er et mål på middelverdien i en gruppe. Snittlønna sier lite om hvordan lønna er fordelt innad i gruppa. Lønnsfordelingen gir derimot svar på om det er mange som tjener det samme eller om det er stor forskjell mellom dem som tjener lite og mye.

Figur 5. Fordeling av månedslønn. Innvandrere etter landbakgrunn, og ansatte uten innvandrere
Figur 5. Fordeling av månedslønn. Innvandrere etter landbakgrunn, og ansatte uten innvandrere
Ansatte uten innvandrere Norden utenom Norge Vest-Europa Øst-Europa Afrika
5000-10000 0.13 0.03 0.05 0.05 0.18
10000-15000 0.50 0.10 0.14 0.20 0.67
15000-20000 1.86 0.76 0.96 1.38 1.89
20000-25000 5.41 4.11 5.20 7.76 10.56
25000-30000 11.70 11.41 12.98 29.29 32.03
30000-35000 17.75 16.92 16.00 29.05 22.15
35000-40000 16.74 16.74 14.72 14.01 13.26
40000-45000 14.75 14.86 12.94 7.83 8.42
45000-50000 9.73 10.02 9.08 3.87 4.58
50000-55000 6.24 6.75 6.43 2.27 2.37
55000-60000 3.84 4.42 4.56 1.27 1.23
60000-65000 2.71 3.33 3.37 0.85 0.83
65000-70000 1.95 2.41 2.72 0.56 0.52
70000-75000 1.43 1.69 1.97 0.39 0.32
75000-80000 1.13 1.33 1.65 0.29 0.23
80000-85000 0.87 0.97 1.24 0.25 0.19
85000-90000 0.63 0.78 1.10 0.16 0.15
90000-95000 0.50 0.60 0.94 0.13 0.11
95000-100000 0.36 0.49 0.67 0.08 0.07
100000 - 1.75 2.26 3.28 0.31 0.25

Akkurat som gjennomsnittslønna varierer lønnsfordelingen med innvandrernes landbakgrunn, som figur 5 viser. Innvandrerne fra land i Norden og Vest-Europa har ganske lik fordeling som de øvrige ansatte. Innvandrerne fra Afrika og Øst-Europa har en litt annerledes fordeling, der flere har omtrent samme lønn. De har dermed en «smalere» fordeling enn andre innvandrere og ikke-innvandrere.

Både blant innvandrere og øvrige ansatte er det svært få som tjener under 20 000 kroner i måneden. I intervallet 25 000 – 30 000 kroner finner vi derimot hele 32 prosent av afrikanerne og 29 prosent av østeuropeerne. Til sammenligning befinner 12 prosent av de øvrige ansatte seg i dette intervallet. Øvrige personer og innvandrere fra Norden og Vest-Europa fordeler seg i større grad på høyere lønnsintervaller. Omtrent 10 prosent av innvandrerne fra Norden og de øvrige ansatte tjener mellom 45 000 og 50 000 kroner. Under 5 prosent av innvandrerne fra Afrika og Øst-Europa har lønn i samme intervall. Medianverdien viser at halvparten av de øvrige ansatte tjener over 40 000 kroner, slik tabell 4 viser. Tilsvarende tjener halvparten av afrikanerne mer enn 31 700 kroner.

I toppen av fordelingene er det klare forskjeller mellom innvandrerne. For eksempel tjener tidelen med høyest lønn fra Vest-Europa 74 600 kroner eller mer, og litt over 3 prosent tjener mer enn 100 000 kroner i måneden. Tilsvarende tjener tidelen av afrikanerne med høyest lønn 45 700 kroner eller mer, og omtrent 0,25 prosent av afrikanerne tjener over 100 000 kroner. Det medfører at det er større forskjell mellom dem med høyest og lavest lønn fra Vest-Europa. Forskjellen mellom 1. og 9. desil (tiendedel) er 47 100 kroner for vest-europeerne, og 21 400 kroner for afrikanerne. Blant øvrige ansatte er forskjellen mellom dem nederst og øverst i fordelingen på 37 000 kroner.

Fordelingene er som forventet når man tar hensyn til det analysen har vist rundt yrkestilhørighet og lignende. For eksempel har mange av innvandrerne fra Afrika de samme yrkene, mens de fra Norden i større grad er fordelt på flere yrker. Da er det ikke overraskende at mange afrikanere tjener omtrent det samme, mens lønna varierer mer blant dem fra Norden. Yrkene afrikanerne ofte har, er ikke de der man vanligvis tjener mest, og det passer med fordelingen siden de i større grad er samlet på et lavere lønnsintervall enn de nordiske innvandrerne.

Hvordan fungerer fordeling på desiler?

Observasjonene blir først sortert etter stigende lønn, og deles deretter opp i 10 like store grupper som kalles desilgrupper. Lønna til den siste observasjonen i desilet er grenseverdien. Den første gruppa (desil 1) inneholder tidelen med lavest lønn. 10 prosent av observasjonene tjener dermed mindre enn grenseverdien. Tilsvarende tjener 20 prosent mindre enn grenseverdien i desil 2 osv.

Tabell 4. Desilfordeling av månedslønn per september 2016. Grenseverdier for 1.-9.desil

Til tabellen

Berge, C., Olsen, B., Næsheim, H. M. (2017). Flyktningers vei inn i arbeidsmarkedet.

(Rapporter, 2017/21)

https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/flyktningers-vei-inn-i-arbeidsmarkedet#content

Dzamarija, Minja Tea (2017). Innvandrere og deres norskfødte barn – gruppens sammensetning. Innvandrere i Norge, 2017

https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandrere-og-deres-norskfodte-barn-gruppenes-sammensetning

 

NOU 2013:13 (2013). Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi.

https://www.regjeringen.no/contentassets/7682d9ecd19b4794bb687c160a020f07/no/pdfs/nou201320130013000dddpdfs.pdf

NOU 2016:15 (2016). Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk.

https://www.regjeringen.no/contentassets/77d435e6aa6d421480708c971ce734a9/no/pdfs/nou201620160015000dddpdfs.pdf

 

Næsheim, Helge Nome (2016). Flyktninger på arbeidsmarkedet. Arbeid – mål og arena for integrering.

Samfunnsspeilet 4/2016

https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/arbeid-mal-og-arena-for-integrering

 

Steinkellner, Alice (2015). Befolkningens utdanningsnivå og arbeidsmarkedsstatus.

(Rapporter, 2015/11)

http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/221318?_ts=14c123524d8

Kontakt