Bonus - hvor mye og til hvem?

Med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk har vi i denne rapporten sett på hvordan bonus som avlønningsform har utviklet seg de siste årene. Det er et ganske klart trekk at stadig flere mottar bonus, og at bonusene har økt i størrelse. Andelen heltidsansatte i privat sektor med bonus har steget fra 18 prosent i 1997 til omtrent 28 prosent i 2005. Samtidig har gjennomsnittlige bonuser for bonusmottakerne økt fra vel 1 900 kroner per måned i 1997 til over 3 200 kroner per måned i 2005, eller om lag 68 prosent. Til sammenligning var den generelle lønnsveksten for heltidsansatte i perioden på om lag 45 prosent.

Nivå på bonusutbetalingene er i stor grad knyttet til næring og yrke. Blant de som fikk utbetalt bonus i 2005 var det ansatte i finansnæringen som i gjennomsnitt hadde de største utbetalingene med vel 5 500 kroner per måned. Til sammenligning hadde industriansatte under 1 600 kroner per måned. Ser vi på ulike yrkesgrupper var det blant ledere vi finner de høyeste gjennomsnittlige bonusene, med om lag 6 800 kroner per måned. Minst bonus finner vi i salgs- og kundeserviceyrker med ca 1 200 kroner per måned.

Det er en tendens til at bonusutbetalingene er skjevere fordelt enn andre lønnsarter som inngår i lønnsstatistikken. Det er en forholdsvis liten ”bonus-elite” som mottar en relativt stor andel av de totale utbetalingene. Et illustrerende eksempel kan være at i 2005 mottok 10 prosent av de heltidsansatte i privat sektor mer enn halvparten av all utbetalt bonus dette året.

Blant ledere i det private næringslivet har bonus blitt en hyppigere forekommende avlønningsform de siste årene. I 2005 mottok mer enn en tredjedel av alle ledere bonus fra sin arbeidsgiver, og ledernes andel av de totale bonusutbetalingene har økt fra 22 prosent i 1997 til 29 prosent i 2005. Bonus som andel av samlet månedslønn for ledere har økt svakt fra 1997 til 2005, samtidig som månedslønna har økt med 52 prosent i samme periode.

Også blant lederne er bonusene skjevt fordelt, og nær halvparten av bonusene gikk i 2005 til de 10 prosent ledere med høyest lønn. Det er i virksomheter innen oljesektoren, finans og eiendom vi finner de største lederbonusene.

Ser vi på utdanning og alder viser det seg at bonusutbetalingene har en viss sammenheng med utdanningslengden, og det er de med høyest utdanning som i gjennomsnitt får mest bonus. Når det gjelder alder, ser det ut til at bonus i gjennomsnitt er økende med alderen for aldersgrupper opp til om lag 40-45 år, for så å falle noe fram mot pensjonsalderen.

Ved å betrakte bonusutbetalingene ut fra et kjønnsperspektiv, er det i utpregede mannsdominerte nærings- og yrkesgrupper at bonus forekommer oftest, og i 2005 gikk om lag tre fjerdedeler av ”bonuskaka” til menn. En typisk bonusmottaker ut fra materialet i lønnsstatistikken vil være en mannlig leder i finansnæringen, oljesektoren eller eiendomsbransjen, i 40-årene og med høy utdannelse.

Bonus som lønnsart skiller seg klart fra den avtalte månedslønna. Mens nivået på den avtalte månedslønna i stor grad er knyttet direkte til en persons yrke, utdanning og alder i tillegg til foretakets næring, kan vi ikke uten videre si det samme om bonus. Selv om vi ser at bonusutbetalingene varierer på tvers av disse kjennemerkene, er det andre forhold som forklarer nivået på bonus, og om en person får bonus eller ikke. En enkel lineær regresjonsmodell med variablene fra lønnsstatistikken forklarer kun 20 prosent av variasjonen i bonus, mens den samme modelleringen forklarer 55 prosent av variasjonen i avtalt månedslønn. Dette betyr at det er andre utenforliggende faktorer som betyr mer for bonusutbetalingene. Bonus er en prestasjonsavhengig lønnsart som utbetales i forhold til oppnådde resultater på foretaks- eller individnivå. For å få en bedre forståelse av hvilke forhold som ligger bak utbetaling av bonus, må også ulike regnskaps- og lønnsomhetsmål til det enkelte foretak inkluderes i en analyse. Dette ligger imidlertid utenfor denne rapportens rammer.