402257_not-searchable
/kultur-og-fritid/statistikker/fritid/hvert-3-aar
402257
statistikk
2020-10-28T08:00:00.000Z
Kultur og fritid;Sosiale forhold og kriminalitet
no
fritid, Idrett og friluftsliv, levekårsundersøkelsen, mosjon, trening, turgåing, friluftsaktiviteter (for eksempel bading, turgåing, fisking), idretter (for eksempel svømming, fotball, ski), fritidstilbudIdrett og friluftsliv , Levekår, Kultur og fritid, Sosiale forhold og kriminalitet
true

Idrett og friluftsliv, levekårsundersøkelsen

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

77 %

vært på kortere spasertur

Deltakelse på ulike fritidsaktiviteter i løpet av siste 12 måneder, 16 år og over. Prosent
20162019
Vært på joggetur3939
Drevet med sykling eller vært på sykkeltur3636
Drevet med styrketrening4046
Trener eller mosjonerer minst en gang i uka8380
20172020
Vært på lengre fottur i skogen eller på fjellet5455
Vært på kortere spasertur8577
Vært på kortere skitur i skogen eller på fjellet3433
Stått alpint, snowboard eller telemark2220

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Deltakelse på ulike friluftsaktiviteter siste 12 mnd., 16 år og over. Prosent

Deltakelse på ulike friluftsaktiviteter siste 12 mnd., 16 år og over. Prosent
 Andel personer som har deltatt på ulike aktiviteter i løpet av de siste 12 måneder
 201420172020
Rettet 11. februar 2020
Vært på lengre fottur i skogen eller på fjellet525455
Vært på kortere fottur i skogen eller på fjellet797879
Vært på kortere spasertur858577
Vært på bær- eller sopptur343629
Vært på jakttur877
Vært på fisketur434237
Vært på tur i kano/kajakk/robåt242423
Vært på tur i motor- eller seilbåt434243
Vært på tur med sykkel i naturen403536
Vært på ridetur i naturomgivelser443
Vært på lengre skitur i skogen eller på fjellet252321
Vært på kortere skitur i skogen eller på fjellet393433
Stått på skøyter på islagte vann eller vassdrag777
Stått alpint, snowboard eller telemark222220
Badet i salt- eller ferskvann706771
Antall personer som svarte7 3356 1446 010

Tabell 2 
Deltakelse på ulike treningsaktiviteter siste 12 mnd., 16 år og over. Prosent

Deltakelse på ulike treningsaktiviteter siste 12 mnd., 16 år og over. Prosent
2007201320162019
Vært på joggetur38403939
Drevet med langrenn eller gått på skitur45403537
Drevet med svømming17262122
Drevet med sykling eller vært på sykkeltur40453636
Drevet med organisert dans5534
Gått på gruppetrening, aerobic, yoga eller trim17181617
Drevet med styrketrening30394046
Spilt fotball16141313
Spilt håndball3222
Spilt ishockey, bandy eller innebandy5545
Spilt tennis, squash eller badminton6878
Spilt basketball4434
Spilt volleyball8767
Drevet med friidrett2222
Drevet med kampsport3223
Kjørt slalåm, telemark eller snowboard20221920
Spilt golf5444
Gått på skøyter.1299
Gått raske turer77.7376
Trent spinning, på tredemølle eller med treningsapparat..3437
Drevet med annen trening eller mosjon5421414
Trener eller mosjonerer aldri11657
Trener eller mosjonerer minst en gang i uka73828380
Antallet personer som svarte3 2126 1406 8596 080

Tabell 3 
Deltakelse på ulike friluftslivsaktiviteter siste 12 mnd., etter antall ganger, 16 år og over. Prosent

Deltakelse på ulike friluftslivsaktiviteter siste 12 mnd., etter antall ganger, 16 år og over. Prosent
2020
0 ganger1-2 ganger3-10 ganger11-24 ganger25 ganger eller mer
Vært på lengre fottur i skogen eller på fjellet465221215
Vært på kortere fottur i skogen eller på fjellet212151546
Vært på kortere spasertur232161247
Vært på bær- eller sopptur71101532
Vært på jakttur931311
Vært på fisketur6381865
Vært på tur i kano/kajakk/robåt7791121
Vært på tur i motor- eller seilbåt57111977
Vært på tur med sykkel i naturen6451768
Vært på ridetur i naturomgivelser972101
Vært på lengre skitur i skogen eller på fjellet7951042
Vært på kortere skitur i skogen eller på fjellet6761764
Stått på skøyter på islagte vann eller vassdrag934300
Stått alpint, snowboard eller telemark8071021
Badet i salt- eller ferskvann298321615

Tabell 4 
Deltakelse på ulike treningsaktiviteter siste 12 mnd., etter antall ganger. 16 år og over. Prosent

Deltakelse på ulike treningsaktiviteter siste 12 mnd., etter antall ganger. 16 år og over. Prosent
2019
0 ganger1-2 ganger3-10 ganger11-24 ganger25 ganger eller mer
Vært på joggetur6129622
Drevet med langrenn eller gått på skitur6351698
Drevet med svømming782857
Drevet med sykling eller vært på sykkeltur6429518
Drevet med organisert dans960102
Gått på gruppetrening, aerobic, yoga eller trim8313210
Drevet med styrketrening5514536
Spilt fotball871525
Spilt håndball980101
Spilt ishockey, bandy eller innebandy951211
Spilt tennis, squash eller badminton922311
Spilt basketball961200
Spilt volleyball931311
Drevet med friidrett980101
Drevet med kampsport970101
Kjørt slalåm, telemark eller snowboard8061032
Spilt golf961211
Gått på skøyter915410
Gått raske turer2517958
Trent spinning, på tredemølle eller med treningsapparat6415624

Tabell 5 
Deltakelse på ulike friluftslivsaktiviteter siste 12 mnd., etter kjønn, 16 år og over. Prosent

Deltakelse på ulike friluftslivsaktiviteter siste 12 mnd., etter kjønn, 16 år og over. Prosent
2020
Begge kjønnMennKvinner
Vært på lengre fottur i skogen eller på fjellet555852
Vært på kortere fottur i skogen eller på fjellet797980
Vært på kortere spasertur777380
Vært på bær- eller sopptur292533
Vært på jakttur7113
Vært på fisketur374628
Vært på tur i kano/kajakk/robåt232521
Vært på tur i motor- eller seilbåt434739
Vært på tur med sykkel i naturen363734
Vært på ridetur i naturomgivelser325
Vært på lengre skitur i skogen eller på fjellet212419
Vært på kortere skitur i skogen eller på fjellet333432
Stått på skøyter på islagte vann eller vassdrag777
Stått alpint, snowboard eller telemark202416
Badet i salt- eller ferskvann717270
Antall personer som svarte6 0103 1362 874

Tabell 6 
Deltakelse på ulike treningsaktiviteter siste 12 mnd., etter kjønn, 16 år og over. Prosent

Deltakelse på ulike treningsaktiviteter siste 12 mnd., etter kjønn, 16 år og over. Prosent
2019
Begge kjønnMennKvinner
Vært på joggetur394335
Drevet med langrenn eller gått på skitur373736
Drevet med svømming222222
Drevet med sykling eller vært på sykkeltur363933
Drevet med organisert dans425
Gått på gruppetrening, aerobic, yoga eller trim17827
Drevet med styrketrening464447
Spilt fotball13207
Spilt håndball223
Spilt ishockey, bandy eller innebandy573
Spilt tennis, squash eller badminton8106
Spilt basketball452
Spilt volleyball776
Drevet med friidrett231
Drevet med kampsport332
Kjørt slalåm, telemark eller snowboard202516
Spilt golf462
Gått på skøyter9810
Gått raske turer767279
Trent spinning, på tredemølle eller med treningsapparat373637
Drevet med annen trening eller mosjon141612
Trener eller mosjonerer aldri776
Trener eller mosjonerer minst en gang i uka807882
Antallet personer som svarte6 0803 1852 895

Tabell 7 
Deltakelse på ulike friluftslivsaktiviteter siste 12 mnd., etter alder, 16 år og over. Prosent

Deltakelse på ulike friluftslivsaktiviteter siste 12 mnd., etter alder, 16 år og over. Prosent
2020
Alder i alt16-24 år25-44 år45-66 år67 år eller eldre
Vært på lengre fottur i skogen eller på fjellet5562635828
Vært på kortere fottur i skogen eller på fjellet7985868359
Vært på kortere spasertur7774817773
Vært på bær- eller sopptur2921273430
Vært på jakttur78884
Vært på fisketur3745413922
Vært på tur i kano/kajakk/robåt2336272210
Vært på tur i motor- eller seilbåt4359464426
Vært på tur med sykkel i naturen3638394218
Vært på ridetur i naturomgivelser38520
Vært på lengre skitur i skogen eller på fjellet213024238
Vært på kortere skitur i skogen eller på fjellet3334383715
Stått på skøyter på islagte vann eller vassdrag7171140
Stått alpint, snowboard eller telemark203926172
Badet i salt- eller ferskvann7184767545
Antall personer som svarte6 0107291 8432 2721 166

Tabell 8 
Deltakelse på ulike treningsaktiviteter siste 12 mnd., etter alder, 16 år og over. Prosent

Deltakelse på ulike treningsaktiviteter siste 12 mnd., etter alder, 16 år og over. Prosent
2019
Alder i alt16-24 år25-44 år45-66 år67 år eller eldre
Vært på joggetur397254307
Drevet med langrenn eller gått på skitur3736434218
Drevet med svømming2227242215
Drevet med sykling eller vært på sykkeltur3640413820
Drevet med organisert dans46334
Gått på gruppetrening, aerobic, yoga eller trim1722201612
Drevet med styrketrening4678543824
Spilt fotball13391961
Spilt håndball210210
Spilt ishockey, bandy eller innebandy517620
Spilt tennis, squash eller badminton824951
Spilt basketball418410
Spilt volleyball730620
Drevet med friidrett27210
Drevet med kampsport38310
Kjørt slalåm, telemark eller snowboard203827182
Spilt golf49443
Gått på skøyter9181461
Gått raske turer7673778164
Trent spinning, på tredemølle eller med treningsapparat3761423318
Drevet med annen trening eller mosjon1414141512
Trener eller mosjonerer aldri725712
Trener eller mosjonerer minst en gang i uka8084808176
Antallet personer som svarte6 0807271 8382 3301 185

Om statistikken

Statistikken kartlegger deltakelse i frilufts- og treningsaktiviteter. I delen om friluft kartlegges aktiviteter hvor man oppholder seg i friluft, som turer på fjellet og fiske. I delen om trening kartlegges fysisk aktivitet, som jogging, lagidrett og yoga. Tallene er basert på Levekårsundersøkelsen EU-SILC.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Treningsaktiviteter

Drevet med langrenn eller gått på skitur. Refererer til skiturer for mosjon. Skiturer i skog og mark eller på fjellet regnes med hvis formålet er fysisk aktivitet.

Drevet med sykling eller vært på sykkeltur. Referer til sykkelturer for mosjon. Sykling for transport regnes med hvis formålet er fysisk aktivitet.

Organisert dans. Før 2007 var formuleringen «drevet med folke-/selskapsdans, eller (jazz-)ballett».

Gått på gruppetrening, aerobic, yoga eller trim. Gruppetrening og yoga ble inkludert i spørsmålet i 2016. Før dette var formuleringen «aerobic, gymnastikk, trimøvelser eller lignende».

Tennis, squash eller badminton. Badminton ble inkludert i spørsmålet i 2013.

Trent spinning, på tredemølle eller med treningsapparat. Andelen som har løpt på tredemølle, drevet med spinning eller annen kondisjonstrening med treningsapparat.

Annen trening eller mosjon. Andelen som svarer at de deltar i andre aktiviteter enn de som spørres om i undersøkelsen. Andelen varierer mellom undersøkelsene, avhengig av hvor godt de foregående spørsmålene fanger opp befolkningens aktivitetsvaner hvert år.

Trener eller mosjonerer aldri. Andelen som svarer at de aldri driver med fysisk aktivitet i fritiden for å trene eller mosjonere.

Trener eller mosjonerer minst en gang i uka. Andelen som svarer at de en gang i uka eller oftere driver med fysisk aktivitet i fritiden for å trene eller mosjonere.

 

Friluftsliv

Lengre fottur eller skitur i skogen eller på fjellet. Her regnes turer som varer mer enn 3 timer

Kortere fottur eller skitur i skogen eller på fjellet. Her regnes turer som varer mindre enn 3 timer

Standard klassifikasjoner

Alder

Personene er gruppert etter alder ved inngangen av året da intervjuene ble foretatt.

Bostedsstrøk

Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk. Som spredtbygd strøk regnes spredt bosetting og husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte. Tettbygd strøk blir videre inndelt i tre grupper basert på innbyggertall (under 20 000, 20 000- 99 999, og over 100 000).

Landsdel

Den 1. januar 2020 ble fylkesinndelingen i Norge endret. Fra og med 2020 bruker SSB følgende landsdeler:

Oslo og Viken
Innlandet
Agder og Sør-Østlandet: Vestfold og Telemark, Agder
Vestlandet: Rogaland, Møre og Romsdal, Vestland
Trøndelag
Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark.

Før 2020 brukte SSB følgende landsdeler:

Oslo og Akershus
Østlandet ellers: Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark
Agder og Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland
Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Trøndelag (Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag til og med 1. januar 2018)
Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark

Familiefase

Personer grupperes etter hvilken familiefase de er i, og dette baseres på personens alder, samlivsstatus (enslig/ i parforhold), om personen har barn og yngste barns alder. Enslig refererer til personer som ikke lever i et parforhold (de kan likevel bo med andre, for eksempel med sine foreldre eller barn). Par refererer til både gifte og samboende. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år.

Utdanning

Respondentens høyeste fullførte utdanningsnivå.
Grunnskole
Videregående
Universitet og høyskole kort (opptil 4 år).
Universitet og høyskole lang (4 år eller mer).

Økonomisk status

Variabelen dekker personens egen oppfatning av viktigste aktivitet på intervjutidspunktet. Dette skiller seg fra definisjonen fra ILO (International Labour Organization), som har en forhåndsdefinert klassifisering av økonomisk status.

Yrkesaktiv heltid: Består både av ansatte og selvstendig næringsdrivende
Yrkesaktiv deltid: Består både av ansatte og selvstendig næringsdrivende
Arbeidsledig
Student: inkluderer i tillegg til studenter også personer i arbeidsrettet opplæring og verneplikt
Alders- eller avtalefestet (AFP) pensjonist
Ufør eller ikke i stand til å arbeide
Hjemmearbeidende

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Regionalt nivå

Landsrepresentativt, gis tall for landsdeler og bostedsstrøk.

Hyppighet og aktualitet

Undersøkelsene om Friluftsliv er del av Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Fra og med 2011 består Levekårsundersøkelsen EU-SILC av en fast kjerne av spørsmål som stilles hvert år, og temabolker med varierende tema som kommer hvert tredje år. Den faste kjernen dekker i hovedsak husholdning, bolig, økonomi, helse og arbeid. Hvert tredje år kommer det noen tema i tillegg, og i år er dette Friluftsliv, og Organisasjonsaktivitet og sosial og politisk deltakelse. I tillegg finnes to andre temabolker: Treningsaktiviteter og Bolig og boforhold (neste gang i 2021). I tillegg til de årlige og varierende temaene i Levekårsundersøkelsen blir det gjennomført separate undersøkelser for helse, omsorg og sosial kontakt og arbeidsforhold og arbeidsmiljø hvert tredje år. Se ‘Formål og historie’ for mer informasjon om undersøkelsen.

Internasjonal rapportering

Levekårsundersøkelsen EU-SILC slik vi gjennomfører den i Norge er samordnet med Eurostats undersøkelse Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC). EU-SILC er en europeisk utvalgsundersøkelse om inntekt, sosial ekskludering og levekår som er samordnet via EU’s statistikkorgan Eurostat, og forankret i det europeiske statistiske system (ESS).

Levekårsundersøkelsen EU-SILC består både av spørsmål som samles inn i hele Europa som del av EU-SILC og av spørsmål bestemt nasjonalt. Data som samles inn i hele Europa som en del av EU-SILC overføres til Eurostat årlig. Mikrodata om EU-SILC er gjort tilgjengelig for forskere og studenter gjennom Eurostat. Dette inkluderer både tverrsnitts- og paneldata.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med kodete variabler, tilkoplede opplysninger og vekter blir lagret. Anonymiserte filer er også tilgjengelige for forskere og studenter gjennom NSD – Norsk senter for forskningsdata.

Bakgrunn

Formål og historie

Formål

Levekårsundersøkelsen skal gjøre det mulig å belyse hovedtrekk og ulikheter i befolkningens levekår, og å følge utviklingen i disse over tid. Over en treårsperiode skal Levekårsundersøkelsen EU-SILC, sammen med de egne undersøkelsene om arbeidsmiljø og helse, omsorg og sosial kontakt, dekke de viktigste levekårsområdene i den norske befolkningen.

Historie

De første levekårsundersøkelsene ble gjennomført seks ganger mellom 1973 til 1995. Undersøkelsene belyste da de mest generelle levekårskomponentene; økonomi, boforhold, fritid, sosialt nettverk, helse, utdanning, sysselsetting og arbeidsforhold.

I 1996 ble det innført et samordnet system for levekårsundersøkelser. Systemet besto av årlige levekårsundersøkelser med en årlig, gjentagende panelundersøkelse (EU-SILC f.o.m. 2003), og rullerende nasjonale undersøkelser. Temaene i de nasjonale undersøkelsene ble gjentatt hvert tredje år. De rullerende temaene bestod av arbeidsmiljø, boforhold, fritidsaktiviteter og offer for lovbrudd, og helse, omsorg og sosial kontakt.

I 2011 ble det nåværende systemet for surveybasert levekårsstatistikk innført. Et viktig formål med det nye systemet var bedre samordning med internasjonale rapporteringsbehov. De nasjonale temaene i levekårsundersøkelsen ble  samordnet med Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC). Det nye systemet dekker i stor grad tidligere tema, men det er også utviklet nye tema for å belyse politisk deltakelse, sosialt nettverk og økonomiske og sosiale problemer.

I tillegg til de faste levekårsundersøkelsene gjennomfører Statistisk sentralbyrå, på oppdrag utenfra, enkeltstående levekårsundersøkelser blant utvalgte grupper.

Brukere og bruksområder

De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskningsmiljøene innen områdene arbeidsmiljø, helse og omsorg, boforhold, fritid og nærmiljø, og levekår generelt.

Ut over dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på levekårsområdet.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no. Publisering av statistikk skal forhåndsvarsles senest tre måneder i forveien i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling

Sammenheng med annen statistikk

Levekårsbegrepet spenner svært vidt og denne statistikken har derfor sammenheng med mange andre statistikker.

Opplysninger om boforhold finnes også i registerbasert statistikk om boforhold. Denne gir mulighet for en vesentlig mer detaljert geografisk oppsplitting, men omfatter færre variabler og mindre informasjon. Forbruksundersøkelsen samler også inn opplysninger om boforhold. Den gir bl.a. en mer fullstendig oversikt over alle typer boutgifter.

Opplysninger om arbeidsforhold får en fra flere kilder. Arbeidskraftundersøkelsen er en viktig kilde og gir en del opplysninger som supplerer opplysningene i levekårsundersøkelsen, f.eks. om opplæring i yrkeslivet, helgearbeid, arbeidstidsordninger og om funksjonshemmedes forhold til arbeidsmarkedet. En del registre som Arbeidstaker-/arbeidsgiver registret, sykefraværsregisteret m.m er også relevante. Opplysningene i disse registrene kan også utnyttes i Levekårsundersøkelsen.

Formue og inntekt koples fra registeropplysningene i Inntekts- og formuesstatistikken. Dessuten benyttes enkelte demografiske opplysninger, og opplysninger om utdanning og stønader.

Lovhjemmel

Frivillig undersøkelse

EØS-referanse

1177/2003

Produksjon

Omfang

Populasjonen er bosatte personer i alderen 16 år og over som ikke bor i institusjon.

Datakilder og utvalg

Datakildene er intervjuopplysninger fra de årlige representative utvalgsundersøkelsene og ulike tilkoblede registeropplysninger.

Bruttoutvalget til levekårsundersøkelsen EU-SILC består av omlag 11 500 personer.

Utvalget er trukket etter prosedyrer for tilfeldig utvalg.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling skjer i hovedsak ved telefonintervju (Computer Assisted Telephone Interview CATI) og i noen tilfeller ved besøksintervju (Computer Assisted Personal Interview CAPI). Datainnsamlingen til levekårsundersøkelsen EU-SILC foregår i hovedsak fra januar til mai i intervjuåret.

Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres det at bare gyldige koder for svaralternativer registreres.

I undersøkelser der næring og yrke samles inn kodes disse sentralt i SSB.

Til utvalget er det trukket personer. Analyseenheten er primært person, men i noen tilfeller også husholdning. Bruk av husholdning som analyseenhet krever bruk av vekter (se mer om vekter i delen om Nøyaktighet og pålitelighet).

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

SSB har utarbeidet retningslinjer for kobling av ulike datakilder for statistiske formål. Retningslinjene bygger på SSBs rammekonsesjon for personregistre gitt av Datatilsynet, samt Statistikkloven. I følge disse retningslinjene kan svarene som gis i undersøkelser bare brukes til å lage statistikk, dvs. en kan bare gi opplysninger for grupper, ikke for enkeltindivider. Ved kobling mot registre, blir det brukt en spesiell teknikk (kryptering) som betyr at det på den koblete datafilen ikke er mulig å identifisere personer ut fra avgitte svar eller registeropplysninger.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Friluftsliv

Friluftsliv har vært tema i undersøkelsene i 1997, 2001, 2004, 2007, 2011, 2014 og 2017. Temaet bygger delvis på tidligere levekårsundersøkelser. Enkelte tidsserier på friluftsliv kan føres tilbake til de generelle levekårsundersøkelsene 1980-1995. I undersøkelsene om Friluftsliv har hovedutvalget vært personer i alderen 16 år og eldre. I 2004, 2007 og 2013 ble det også stilt spørsmål til et utvalg barn i alderen 6-15 år.

Fra og med 2011 er noen friluftsaktiviteter tatt bort i Levekårsundersøkelsen om friluftsliv og noen av spørsmålene er endret noe i forhold til årene 1997-2007. Først og fremst er varigheten på enkelte aktiviteter endret. Tidligere skilte vi mellom dagstur og tur med overnatting, nå skiller vi mellom kort og lang tur (over/under tre timer). I tillegg til dette er innsamlingsmetoden endret. Tidligere var informasjonen innhentet per brev, mens det siden 2011 er brukt telefonintervju. For mer om sammenliknbarhet over tid, se https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/fritidsaktiviteter-1997-2014

Kategoriene som kan sammenlignes med de tidligere levekårsundersøkelsene, er

  • Vært på bær- eller sopptur siste 12 måneder
  • Vært på jakttur siste 12 måneder
  • Vært på fisketur siste 12 måneder
  • Vært på ridetur i naturomgivelser siste 12 måneder
  • Gått på skøyter på islagte vann eller vassdrag siste 12 måneder
  • Stått alpint, snowboard eller telemark siste 12 måneder
  • Badet i salt- eller ferskvann siste 12 måneder
  • Vært på kortere spasertur siste 12 måneder (spørsmålet er ikke stilt i 2011)

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Frafallsfeil 

Utvalget til levekårsundersøkelsen EU-SILC er trukket for å være representativt for den norske befolkningen 16 år og over, og består av omtrent 11 500 personer hvert år.

Ikke alle personer som blir trukket ut til utvalget deltar i undersøkelsen. De som ikke deltar representerer et frafall fra utvalget.

Dersom frafallet ikke er like stort i alle grupper vil det skape et skjevt utvalg som ikke lenger fullt ut er representativt for den befolkningen som undersøkes. Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall i levekårsundersøkelsen, se dokumentasjonsrapport.

For å korrigere for at frafallet kan skape et skjevt utvalg er tallene i tabellene vektet. Referansen for vektingen er bruttoutvalget. Følgende kjennemerker inngår i vektingen: Kjønn, alder, utdanning og familiestørrelse.

Varians

Når resultater bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter får en utvalgsusikkerhet, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for størrelsen av utvalgsusikkerhet. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på. Det er laget en tabell som viser hvordan standardavviket i gjennomsnitt avhenger av antallet observasjoner (intervjuede personer) som ligger til grunn for et prosenttall.

For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-1,96*S) og (M+1,96*S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabell a til å finne konfidensintervaller. Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 70 er 3,2 når linjesummen (tallet på observasjoner) er 300. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 +/-(1,96*3,2), dvs. det strekker seg fra 63,7 til 76,3 prosent.

Se tabell a. Størrelsen av standardavvik i prosent

Revisjon

Ikke relevant

Analyser, artikler og publikasjoner

Barn fra vestkanten mest aktive i Oslo

Barn fra vestkanten mest aktive i Oslo

Publisert 16. februar 2021

Barn og unge i hovedstaden er omtrent like fysisk aktive og deltar i friluftsliv i samme omfang som resten av landet. Samtidig er det store forskjeller innad i Oslo. Barn fra Ytre by vest er mest aktive, det samme gjelder barn fra husholdninger hvor foreldre har høy inntekt og utdanning.

Les artikkelen
9 av 10 barn og unge går på tur

9 av 10 barn og unge går på tur

Publisert 14. januar 2021

Barn trente mer og var oftere på fottur i 2020 enn i 2013. Deltakelsen i frilufts- og idrettsaktiviteter er høy, men hva de driver med, har endret seg på de sju årene.

Les artikkelen
Skigåing har blitt mindre populært

Skigåing har blitt mindre populært

Publisert 28. oktober 2020

Langt færre nordmenn oppgir at de går på ski nå enn for ti år siden. Nedgangen er størst blant de med høy utdannelse. Samtidig er det flere som går fotturer i skog og mark og bader utendørs.

Les artikkelen
Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2019. Tema: idrettsaktiviteter.

Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2019. Tema: idrettsaktiviteter

Publisert 16. januar 2020

Levekårsundersøkelsen EU-SILC er en årlig levekårsundersøkelse som gjennomføres av Statistisk sentralbyrå.

Les publikasjonen
Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2017

Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2017. Tema: Friluftsliv, organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk

Publisert 9. februar 2018

Levekårsundersøkelsen EU-SILC er en årlig levekårsundersøkelse som gjennom¬føres av Statistisk sentralbyrå. Undersøkelsen brukes til offisiell statistikk og er en del av EU-SILC- samarbeidet (Statistics on Income and Living Conditions) koordinert av Eurostat.

Les publikasjonen
Slik har vi det – livskvalitet og levekår

Slik har vi det – livskvalitet og levekår - utgave 2017

Publisert 13. juni 2017

Hvordan har vi det i Norge? For å si noe om dette har vi satt sammen data fra ulike kilder i SSB om utvalgte tema, eller livsområder, som er viktige for folks livskvalitet og levekår.

Les artikkelen

Fritidsaktiviteter 1997-2014

Publisert 1. juni 2015

I aldersgruppen 16-79 år er det blitt mer vanlig å trene og mosjonere de siste årene. Barn trente like ofte og mye i 2013 som de første årene etter millennieskiftet. Det er de mest fysisk aktive barna som også er de ivrigste kulturbrukerne.

Les publikasjonen

Over 80 og fortsatt fysisk aktiv

Publisert 14. oktober 2015

57 prosent av menn i aldersgruppen 80-89 år trener tre ganger eller mer hver uke. 37 prosent av kvinner på samme alder trener like ofte. Det er liten forskjell mellom personer tidlig i 80-årene og dem som er nærmere 90.

Les artikkelen

Friluftsliv og idrett appellerer stadig til barna

Publisert 19. mai 2015

Barn driver i like stor grad som før organisert trening. Åtte av ti barn trener minst én gang i uka. Sykling, skitur og svømming er stadig de mest populære idrettene. Barn flest går også tur i skog og fjell, og en større andel barn enn voksne går på ski.

Les artikkelen

Mosjon, friluftsliv og kulturaktiviteter

Publisert 22. april 2009

Den fysiske aktiviteten i fritiden har økt de seinere åra for de voksne (16-79 år).

Les publikasjonen

Trening, mosjon og friluftsliv

Publisert 16. juni 2004

Kvinner og menn er gjennomgående nesten like ivrige til å trene og mosjonere. Tre av fire er aktive minst en gang per måned. Alder er den faktoren som i størst grad har sammenheng med mosjon.

Les publikasjonen

Kontakt