237511
/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/bo/hvert-3-aar
237511
Eierandelen holder seg høy og veksten i boutgifter avtar
statistikk
2015-11-25T10:00:00.000Z
Bygg, bolig og eiendom;Sosiale forhold og kriminalitet
no
bo, Boforhold, levekårsundersøkelsen, boliger, boligtyper (for eksempel enebolig, rekkehus, blokk), eie-/leieform, boligstørrelse, boligstandard, boutgifterLevekår, Bolig og boforhold, Bygg, bolig og eiendom, Sosiale forhold og kriminalitet
true
Boforhold, levekårsundersøkelsen 2015 (boligøkonomi, andel boligeiere, bomiljø, type bolig og boligstandard).

Boforhold, levekårsundersøkelsen

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

25 %

av husholdningene bruker mer enn en fjerdedel av inntekten på boutgifter

Boligøkonomi for husholdninger, boligtype og -standard for personer 16 år og over. Kroner og prosent.
20152012 - 2015
Kroner/årEndring i prosent
Renter og avdrag. Gjennomsnitt for eiere74 28615
Husleie. Gjennomsnitt for leiere69 77814
Andel husholdningerEndring i prosentpoeng
Lav boutgiftsandel391
Høy boutgiftsandel251
Andel personerEndring i prosentpoeng
Bor i eid bolig820
Bor i frittliggende enebolig eller våningshus60-3
Bor trangt71
Bor i bolig med fukt og/eller råte7-1

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Boligstørrelse for husholdninger. Prosent

Boligstørrelse for husholdninger. Prosent
2015
1 rom4
2 rom15
3 rom22
4 rom21
5 rom16
6 rom11
7 eller flere rom10
Boligareal under 40 kvm5
Boligareal 40-59 kvm9
Boligareal 60-79 kvm15
Boligareal 80-99 kvm14
Boligareal 100-129 kvm18
Boligareal 130-159 kvm13
Boligareal 160 kvm og over25
Antall personer som svarte6 393

Tabell 2 
Boligtype og -standard for personer. Prosent

Boligtype og -standard for personer. Prosent
2015
Bor i eid bolig82
Leier uten eller med tidsbegrenset leiekontrakt5
Bor i omsorgsbolig. Andel av personer 60 år og over3
Bor i bolig med minst to bad/dusjrom39
Bor trangt7
Opplever å ha liten plass10
Bor svært romslig32
Tilgang til terasse/balkong89
Bor i bolig med fukt og/eller råte7
For lite dagslys i boligen3
Vannbåren varme/varmepumpe viktigste oppvarmingskilde38
Elektrisitet som viktigste oppvarmingskilde46
Ved, pellets og åpen peis som viktigste oppvarmingskilde16
Bor i bolig på flere plan63
Huset tilgjengelig for rullestolbruker33
Alle rom i boligen tilgjengelig for rullestolbruker1
Er fornøyd med boligen totalt sett98
Bor i frittliggende enebolig eller våningshus60
Bor i småhus ellers17
Antall personer som svarte6 393

Tabell 3 
Boligtype for husholdninger. Prosent

Boligtype for husholdninger. Prosent
2015
Bor i våningshus5
Bor i frittliggende enebolig49
Bor i vertikaldelt småhus13
Bor i horisontaldelt småhus7
Bor i boligblokk, bygård25
Er selveier65
Er andels- eller aksjeeier12
Er leieboer uten innskudd18
Bor i tjenestebolig, på framleie eller i lånt bolig2
Disponerer bolig på annen måte4
Bor i leid bolig eid av det offentlige, andel av leietakere11
Bor i leid bolig eid av arbeidsgiver/organisasjon/stiftelse, andel av leietakere7
Bor i leid bolig eid av slekt eller venn, andel av leietakere32
Bor i leid bolig eid av andre private, andel av leietakere40
Bor i hybel, andel av leietakere12
Bor i leid bolig eid av profesjonell utøver, andel av leietakere2
Andel av husholdninger som leier ut rom med separat inngang5
Andel av husholdninger som leier ut rom med felles inngang1
Eier to eller flere boliger9
Eier hytte26
Antall leiere1 006
Antall husholdninger som svarte6 393

Tabell 4 
Bomiljø for personer. Prosent

Bomiljø for personer. Prosent
2015
Har hage eller privat tomt85
Har tilgang til trygt leke- og rekreasjonsområde70
Har tilgang til nærturområde85
Bor i område som er trafikkfarlig for små barn32
Problemer med kriminalitet, vold eller hærverk i boområdet6
Plaget av støv, lukt eller annen forurensing5
Plaget av støy i boligen, som kommer utenfra7
Har søvnproblemer på grunn av støy3
Har bodd i boligen minst 10 år51
Plaget av støy utenfor boligen14
Antall personer som svarte6 393

Tabell 5 
Boligøkonomi for husholdninger

Boligøkonomi for husholdninger
2015
Husleie. Gjennomsnitt for leiere69 778
Husleie per kvm. Gjennomsnitt for leiere1 339
Renter og avdrag. Gjennomsnitt for eiere74 286
Boligrenter. Gjennomsnitt for eiere33 472
Samlede utgifter til boliglån og husleie. Gjennomsnitt for alle79 077
Lav boutgiftsandel39
Høy boutgiftsandel25
Total bokostnad. Gjennomsnitt for alle94 505
Opplever de samlede boutgiftene som svært tyngende6
Leieinntekt. Gjennomsnitt for alle5 199
Antatt salgspris. Gjennomsnitt for eiere. 1000 kr3 374
Eiere med boliglån65
Gjenstående lån. Gjennomsnitt for eiere. 1000 kr1 044
Antall husholdninger som svarte6 393
Antall leiere1 006
Antall eiere5 327

Om statistikken

Statistikken kartlegger boforhold for personer og husholdninger. Den omfatter eierstatus, bomiljø, boligtype, boligstandard og boligøkonomi. Tallene er basert på Levekårsundersøkelsen EU-Silc.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Variablene baseres i hovedsak på selvrapporterte opplysninger. Der opplysningene baseres på register er dette nevnt.

Småhus omfatter våningshus, enebolig, rekke- og kjedehus, tomannsbolig og terrassehus.

Vertikaldelt småhus omfatter rekkehus, vertikaldelt tomannsbolig, kjedehus, atriumhus eller andre sammenbygde hus

Horisontaldelt småhus omfatter horisontaldelt tomannsbolig, tre- eller firemannsbolig eller terrassehus.

Eier hytte Eier hytte eller hus som brukes som fritidsbolig alene eller sammen med andre.

Eid bolig omfatter selveid bolig og bolig eid gjennom borettslag eller boligaksjeselskap.

Bor trangt. En person bor trangt hvis personen bor alene på ett rom eller i flerpersonhusholdning med flere personer enn beboelsesrom. Kjøkken, bad, entre eller små rom under 6 kvm regnes ikke som beboelsesrom.

Bor svært romslig. En person bor svært romslig dersom husholdningen har minst tre beboelsesrom mer enn antallet personer i husholdningen.

Opplever å ha liten plass. Personer som synes boligen er for liten.

Bor i bolig med fukt og/eller råte. Bor i bolig der det er problemer med råte i vinduer eller gulv eller tak som lekker, fukt i vegger eller i gulv.

Boarea l er definert som det totale areal innenfor ytterveggene. I kjeller og på loft skal bare beboelsesrom (alle rom unntatt boder og uinnredet kjeller eller loft) regnes med.

Tilgang til trygt leke- eller rekreasjonsområde. Det finnes et område på minst fem mål som kan brukes til lek eller rekreasjon innen 200 m fra bolig, og det oppfattes som trygt for alle medlemmer av husholdningen å komme til området.

Tilgang til nærturområde. Det finnes et turterreng på minst 200 mål innen 500 m fra boligen.

Område som er trafikkfarlig for små barn . Trafikkforholdene utenfor boligen vurderes slik at en absolutt ikke eller helst ikke bør slippe en femåring ut alene.

Plaget med støv, lukt eller annen forurensning. Har problemer med støv, lukt eller annen forurensning i området rundt boligen på grunn av trafikk, industri eller bedrifter og mener at forurensningen er meget eller noe plagsom.

Plaget av støy i boligen, som kommer utenfra. Har problemer med støy fra naboer eller annen støy utenfra når de oppholder seg inne i boligen og mener denne støyen er meget eller noe plagsom.

Plaget av støy utenfor boligen. Rapporterer noe eller meget plagsom støy fra gate eller veg, fra fly, bedrifter eller bygge- og anleggsvirksomhet når de oppholder seg rett utenfor boligen.

Alle rom i boligen tilgjengelig for rullestolbruker. Døråpningene inn til entré/gang, bad og wc, stue, soverom og kjøkken er minimum 80 cm brede og det er ikke er terskler høyere enn 2,5 cm.

Vanskelig tilgjengelig for rullestolsbruker. Det er trapper, trinn, bratte partier eller andre hindringer som gjør det vanskelig for rullestolbruker å komme fra parkeringsplass til husets inngangsdør.

Samlede utgifter til boliglån og husleie. Omfatter renter og avdrag for eiere med boliglån. Nedbetaling av fellesgjeld gjennom husleien regnes ikke med. Husleie eller fellesutgifter, inkludert utgifter til garasje og felles vaskekjeller og lignende. Utgifter til oppvarming og elektrisitet tas ikke med hvis mulig.

Lav boutgiftsandel. Samlede utgifter utgjør mindre enn 10 prosent av husholdningens disponible inntekt. Inntektsopplysninger er hentet fra Inntektsregisteret.

Høy boutgiftsandel. Samlede utgifter utgjør mer enn 25 prosent av husholdningens disponible inntekt. Inntektsopplysninger er hentet fra Inntektsregisteret.

Total bokostnad. Samlebeløp for ulike poster som inngår i forbruk knyttet til bolig. Årlig sum for utgifter til husleie, fellesutgifter, renter på boliglån (avdrag ikke regnet med), boligforsikring, kommunale avgifter, elektrisitet og brensel, samt utgifter til vedlikehold.

Leieinntekt. Gjennomsnittlig årlig inntekt for husholdninger som leier ut rom som har felles inngang med egen bolig, eller hybel eller leilighet med egen inngang, i samme bolig som de bor.

Standard klassifikasjoner

Opplysninger hentet fra register:

Alder

Personene er gruppert etter alder ved inngangen av året da intervjuene ble foretatt.

Bostedsstrøk

Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk i bestemte størrelsesgrupper. Som spredtbygd strøk regnes foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstiger 50 meter. Fram til 2011 ble denne opplysningen samlet inn i intervjuet, men fra og med 2011 har den blitt hentet fra register.

Landsdel

De enkelte landsdeler omfatter følgende fylker:

Oslo og Akershus

Østlandet ellers: Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark

Agder og Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland

Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Trøndelag: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark

Familiefase

Kjennemerket grupperer den intervjuede personen etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og barnas alder. Kjennemerket skiller mellom enslige og par der par både omfatter gifte og samboende. Enslig refererer altså til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om vedkommende bor alene. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år.

Utdanning

Grunnskole

Videregående

Universitet og høyskole kort (opp til 4 år).

Universitet og høyskole lang (4 år eller mer).

Opplysninger basert på egenrapportering i intervjuet:

Husholdningstype 1

Husholdning er definert som kosthusholdning. Den omfatter alle personer som er fast bosatt på samme adresse og som har felles kost. Adresse er faktisk adresse, ikke formell. Husholdningene er gruppert etter type etter om de omfatter én eller flere personer, om de omfatter ett par (gift eller samboende) og om paret bor sammen med egne barn i alderen 0-19 år. Par uten egne barn er gruppert etter eldste persons alder.

Husholdningstype 2

Definert som kosthusholdning i likhet med Husholdningstype 1. Forsørgede barn er definert som alle barn i alderen 0-17 år, samt økonomisk inaktive personer i alderen 18-24 år som bor sammen med minst en av foreldrene. Økonomisk aktivitet basert på egenrapportert status ved intervjutidspunkt. Alle som har rapportert økonomisk aktivitet forskjellig fra yrkesaktiv på hel- eller deltid er regnet som økonomisk inaktive (se Økonomisk status).

Økonomisk status

Variabelen dekker personens egen oppfatning av viktigste aktivitet på intervjutidspunktet. Dette skiller seg fra ILO definisjonen som har en forhånsdefinert klassifisering av økonomisk status.

Yrkesaktiv heltid: Består både av ansatte og selvstendig næringsdrivende

Yrkesaktiv deltid: Består både av ansatte og selvstendig næringsdrivende

Arbeidsledig

Student: inkluderer personer i arbeidsrettet opplæring og verneplikt

Alders- eller afp pensjonist

Ufør eller ikke i stad til å arbeide

Hjemmearbeidene

Arbeidsintensitet

Arbeidsintensitet er forholdet mellom hvor mange måneder personene 16 år og eldre i en husholdning potensielt kan være yrkesaktive eller studerende i løpet av et år og det antall måneder de faktisk er yrkesaktive eller studerende. Arbeidsintensitet = Sum yrkesaktive måneder i husholdningen / Potensielt antall yrkesaktive måneder i husholdningen. Resultatet varierer mellom 1 og 0. 1 betyr at alle husholdningens medlemmer jobber eller studerer hele året, mens 0 betyr at ingen husholdningsmedlemmer jobber i løpet av året.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Boforhold, levekårsundersøkelsen
Emne: Bygg, bolig og eiendom

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for levekårsstatistikk

Regionalt nivå

Landsrepresentativt, gis tall for landsdeler og bostedsstrøk.

Hyppighet og aktualitet

Levekårsundersøkelsen EU-SILC gjennomføres årlig. Fra og med 2011 består undersøkelsen av en fast kjerne av spørsmål og temabolker med varierende tema. Temaene gjentas med en syklus på tre år. I 2011 og 2014 er tema friluftsliv, organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosial nettverk. I 2012 og 2015 er tema bolig og boforhold og utsatthet og uro for lovbrudd. I 2013 og 2016 er tema kulturbruk, idrett og fysisk aktivitet. Det blir hvert tredje år gjennomført egne undersøkelser for helse, omsorg og sosial kontakt (sist i 2012) og arbeidsforhold og arbeidsmiljø (sist i 2013).

Internasjonal rapportering

Fra og med 2011 er datafangsten for de nasjonale temaene i levekårsundersøkelsene samordnet med levekårsundersøkelsen Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC). EU-SILC er en europeisk utvalgsundersøkelse om inntekt, sosial ekskludering og levekår som er samordnet via EU’s statistikkorgan Eurostat, og forankret i det europeiske statistiske system (ESS).

Data fra EU-SILC overføres til Eurostat årlig. Årlige tverrsnittsfiler dekker året t-1. Årlige panelfiler dekker t-2 til og med t-5.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med kodete variabler, tilkoplede opplysninger og vekter blir lagret. Anonymiserte filer er også tilgjengelige for forskere og studenter gjennom NSD - Norsk senter for forskningsdata.

Bakgrunn

Formål og historie

Det er to hovedformål levekårsundersøkelsene tar sikte på å tilfredsstille. De skal for det første gjøre det mulig å belyse hovedtrekkene ved ulike sider av befolkningens levekår og ulikheter i befolkningens levekår. For det andre skal levekårsundersøkelsen gjøre det mulig å følge utviklingen i befolkningens levekår, både utviklingen i levekårenes nivå og ulikheter.

Levekårsundersøkelsen EU-SILC vil, sammen med undersøkelsene om arbeidsmiljø og helse, omsorg og sosial kontakt, over en 3-årsperiode dekke mange viktige levekårsområder.

Det ble fra 1973 til 1995 gjennomført seks generelle levekårsundersøkelser. Undersøkelsene belyser levekårskomponentene økonomi, boforhold, fritid, sosialt nettverk, helse, utdanning, sysselsetting og arbeidsforhold.

I 1996 ble det innført et samordnet system for levekårsundersøkelser. Systemet besto av årlige levekårsundersøkelser med rulerende tema og en årlig panelundesøkelse. Arbeidsmiljø var tema i 1996, 2000, 2003, 2006 og 2009. Boforhold, fritidsaktiviteter og offer for lovbrudd var tema i 1997, 2001, 2004 og 2007. Helse, omsorg og sosial kontakt var tema i 1998, 2002, 2005 og 2008. Den årlige panelundersøkelsen dekket noen viktige hovedtema.

Fra og med 2011 er det innført et nytt system for surveybasert levekårsstatistikk. Et viktig formål med det nye systemet var bedre samordning med internasjonale rapporteringsbehov, EU-SILC. Det nye systemet dekker i stor grad tidligere tema, men det er også utviklet nye tema for å belyse politisk deltakelse, sosialt nettverk og økonomiske og sosiale problemer.

De faste levekårsundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå består, fra og med 2011, av en årlig undersøkelse, Levekårsundersøkelsen EU-SILC, en levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø som gjennomføres om lag hvert tredje år (sist i 2013), og en levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt som også gjennomføres om lag hvert tredje år (sist i 2012). Levekårsundersøkelsen EU-SILC har en fast årlig kjerne av spørsmål som i hovedsak dekker husholdning, bolig, økonomi, helse og arbeid. Hvert år kommer det noen tema i tillegg, og disse er satt sammen slik at de gjentas hvert tredje år. Disse er: Fritid og friluftsliv, organisasjonsaktivitet og sosial og politisk deltakelse (første gang i 2011). Utdyping av bolig og boforhold samt uro og utsatthet for lovbrudd (første gang i 2012). Idrettsaktivitet og kulturaktiviteter (første gang i 2013).

I tillegg til de faste levekårsundersøkelsene gjennomfører Statistisk sentralbyrå, på oppdrag utenfra, enkeltstående levekårsundersøkelser blant utvalgte grupper.

Brukere og bruksområder

De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskningsmiljøene innen områdene arbeidsmiljø, helse og omsorg, boforhold, fritid og nærmiljø, lovbrudd og levekår generelt.

Ut over dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på levekårsområdet.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling

Sammenheng med annen statistikk

Levekårsbegrepet spenner svært vidt og levekårsstatistikken basert på levekårsundersøkelsene har derfor sammenheng med mange andre statistikker.

Opplysninger om bolig får en også fra Folke- og boligtellingene. Disse gir mulighet for en vesentlig mer detaljert geografisk oppsplitting. Levekårsundersøkelsen om boforhold i 2001 hentet også enkelte opplysninger fra Folke- og boligtellingen i 2001. Forbruksundersøkelsen samler også inn opplysninger om boforhold. Den gir bl.a. en mer fullstendig oversikt over alle typer boutgifter.

Opplysninger om boforhold får en også fra den årlige Boligstatistikken. Folke- og boligtellingene gir mulighet for en vesentlig mer detaljert geografisk oppsplitting. Levekårsundersøkelsen om boforhold i 2001 hentet også enkelte opplysninger fra Folke- og boligtellingen i 2001. Forbruksundersøkelsen samler inn opplysninger om boforhold. Den gir bl.a. en mer fullstendig oversikt over alle typer boutgifter.

Opplysninger om arbeidsforhold får en fra flere kilder. Arbeidskraftundersøkelsen er en viktig kilde og gir en del opplysninger som supplerer opplysningene i levekårsundersøkelsen, f.eks. om opplæring i yrkeslivet, helgearbeid, arbeidstidsordninger og om funksjonshemmedes forhold til arbeidsmarkedet. En del registre som Arbeidstaker-/arbeidsgiver registret, sykefraværsregisteret m.m er også relevante. Opplysningene i disse registrene kan også utnyttes i LKU.

Levekårsundersøkelsen om fritidsaktiviteter inneholder ikke opplysninger om kulturaktiviteter. Disse får en fra kultur- og medieundersøkelsene som SSB gjennomfører og fra annen kulturstatistikk.

Levekårsundersøkelsen leverer også i noen grad input til miljøstatistikken.

Lovhjemmel

Frivillig undersøkelse.

EØS-referanse

1177/2003

Produksjon

Omfang

Populasjonen er bosatte personer i alderen 16 år og over som ikke bor i institusjon.

Datakilder og utvalg

Datakildene er intervjuopplysninger fra de årlige representative utvalgsundersøkelsene og ulike tilkoblede registeropplysninger.

Bruttoutvalget til levekårsundersøkelsen EU-SILC består av omlag 11 500 personer.

Utvalget er trukket etter prosedyrer for tilfeldig utvalg.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling skjer i hovedsak ved telefonintervju (Computer Assisted Telephone Interview CATI) og i noen tilfeller ved besøksintervju (Computer Assisted Personal Interview CAPI). Datainnsamlingen til levekårsundersøkelsen EU-SILC foregår i hovedsak fra januar til mai i intervjuåret.

Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres det at bare gyldige koder for svaralternativer registreres.

I undersøkelser der næring og yrke samles inn kodes disse sentralt i SSB.

Til utvalget er det trukket personer. Analyseenheten er primært person, men i noen tilfeller også husholdning. Bruk av husholdning som analyseenhet krever bruk av vekter.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Levekårundersøkelsen sitt tema friluftsliv, organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk bygger delvis på tidligere levekårsundersøkelser. Friluftsliv og organisasjonsaktivitet var tema i undersøkelsene i 1997, 2001, 2004 og 2007, mens temaene politisk deltakelse og sosialt nettverk er nytt. Enkelte tidsserier på organisasjonsaktivitet og friluftsliv kan føres tilbake til til de generelle levekårsundersøkelsene 1980-1995.

Levekårsundersøkelsen sitt tema boforhold bygger delvis på boforholdsundersøkelsene. Den første ble gjennomført i 1967, og deretter i 1973, 1981, 1988 og 1995. Enkelte tidsserier kan også føres tilbake til de generelle levekårsundersøkelsene 1980-1995.

Levekårsundersøkelsen sitt tema om ofre for vold og tyveri bygger på de generelle levekårsundersøkelsene som første gang hadde spørsmål om offer for vold i 1983. Innholdet i undersøkelsene imidlertid vært tilnærmet likt fra og med 1997, og hvilke spørsmål som er stilt i de ulike år fremgår av tabellene Statistikkbanken.

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø bygger delvis på Arbeidslivsundersøkelsene 1989 og 1993. Enkelte tidsserier kan altså føres tilbake til 1989. I de senere år har større revisjoner blitt gjort i 2006 og 2009. På noen områder er dermed tidsseriene korte.

Levekårsundersøkelsen om helse bygger delvis på helseundersøkelsene. Den første ble gjennomført i 1968, deretter fulgte undersøkelser i 1975, 1985 og 1995. Enkelte tidsserier kan også føres tilbake til de generelle levekårsundersøkelsene 1980-1995.

Levekårsundersøkelsen om omsorg og sosiale kontakter bygger først og fremst på de generelle levekårsundersøkelsene og flere tidsserier kan føres tilbake til 1980.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Frafallsfeil

Dersom frafallet ikke er like stort i alle grupper vil det skape et skjevt utvalg som ikke lenger fullt ut er representativt for den befolkningen som undersøkes. Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall i levekårsundersøkelsen, se dokumentasjonsrapport.

For å korrigere for at frafallet kan skape et skjevt utvalg er tallene i tabellene vektet. Referansen for vektingen er bruttoutvalget. Følgende kjennemerker inngår i vektingen: Kjønn, alder, utdanning og familiestørrelse.

Varians

Utvalgsusikkerhet får en fordi resultatene bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for størrelsen av utvalgsusikkerhet. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på. Det er laget en tabell som viser hvordan standardavviket i gjennomsnitt avhenger av antallet observasjoner (intervjuede personer) som ligger til grunn for et prosenttall.

For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-1,96*S) og (M+1,96*S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabell a til å finne konfidensintervaller. Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 70 er 3,2 når linjesummen (tallet på observasjoner) er 300. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 +/-(1,96*3,2), dvs. det strekker seg fra 63,7 til 76,3 prosent.

Se tabell a. Størrelsen av standardavvik i prosent

Revisjon

Ikke relevant

Relevant dokumentasjon

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB