338054
/varehandel-og-tjenesteyting/statistikker/stvareh/aar
338054
statistikk
2018-04-20T08:00:00.000Z
Varehandel og tjenesteyting
no
stvareh, Varehandel, strukturstatistikk, butikkhandel, detaljhandel, engroshandel, agenturhandel, foretak, bedrifter, sysselsatte, omsetning, lønnskostnader, bruttoinvesteringer, næringsfordeling, motorvogner, motorsyklerVarehandel, Varehandel og tjenesteyting
true

Vi har fått henvendelser de siste dagene fra publikum om at noen utgir seg for å være SSB. De har fått e-post med beskjed om at de har vunnet en mobil. Dette er ikke fra Statistisk sentralbyrå og vi oppfordrer alle til å slette den.

Varehandel, strukturstatistikk

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

4,7 %

økning i omsetning for bedrifter i varehandel

Strukturstatistikk for varehandel, næring 45-47. Endelige tall
2016Endring i prosent
2015 - 20162012 - 2016
Foretak
Antall foretak50 239-0,5-1,4
Antall sysselsatte384 637-0,15,0
Omsetning (mill. kr)1 565 428,24,812,1
Bearbeidingsverdi (mill. kr)216 123,33,211,6
Brutto driftsresultat (mill. kr)60 338,96,612,2
 
Bedrifter
Antall bedrifter65 913-0,30,2
Antall sysselsatte387 563-0,25,2
Omsetning (mill. kr)1 616 251,84,712,4
Lønnskostnader (mill. kr)158 373,12,111,7
Brutto investeringer (mill. kr)12 150,710,725,4

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Hovedtall, etter næringshovedgruppe. Bedrifter

Hovedtall, etter næringshovedgruppe. Bedrifter1
BedrifterSysselsatteOmsetning (mill. kr)2Lønnskostnader (mill. kr)Bruttoinvesteringer (mill. kr)
1Tall på et mer detaljert næringsnivå finner du i tabell 07916 i Statistikkbanken.
2Merverdiavgift er ikke inkludert.
I alt201665 913387 5631 616 251,8158 373,112 150,7
 201566 119388 2021 543 632,3155 062,510 976,6
45 Handel med og reparasjon av motorvogner20169 97450 084238 466,525 341,62 028,6
 20159 84549 009217 921,824 063,31 746,1
46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner201619 085107 967899 510,368 299,24 709,0
 201519 109110 989860 894,768 097,53 894,7
47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner201636 854229 512478 275,064 732,15 413,0
 201537 165228 204464 815,862 901,75 335,7

Tabell 2 
Hovedtall etter sysselsettingsgruppe og næring. Bedrifter

Hovedtall etter sysselsettingsgruppe og næring. Bedrifter1
2016
BedrifterSysselsatteOmsetning (mill. kr)2Lønnskostnader (mill. kr)Bruttoinvesteringer (mill. kr)
1Tall på et mer detaljert næringsnivå finner du i tabell 07917 i Statistikkbanken
2Merverdiavgift er ikke inkludert.
45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner
I alt65 913387 5631 616 251,8158 372,912 150,6
0-9 sysselsatte54 685150 727437 835,849 509,83 641,7
10-19 sysselsatte7 961105 852362 193,340 853,02 162,8
20-49 sysselsatte2 69475 960359 440,035 516,02 034,8
50-249 sysselsatte55347 858357 389,527 456,53 539,3
250 eller flere sysselsatte207 16699 393,25 037,6772,0
45 Handel med og reparasjon av motorvogner
I alt9 97450 084238 466,525 341,62 028,6
0-9 sysselsatte8 46519 72964 795,97 718,5648,9
10-19 sysselsatte1 02413 661......
20-49 sysselsatte42412 24073 923,37 291,8494,2
50-249 sysselsatte604 193......
250 eller flere sysselsatte1261......
46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner
I alt19 085107 967899 510,368 299,24 709,0
0-9 sysselsatte16 40232 732218 722,216 717,61 095,9
10-19 sysselsatte1 57421 107......
20-49 sysselsatte84224 533185 911,816 418,0668,0
50-249 sysselsatte25324 511288 799,018 311,71 875,9
250 eller flere sysselsatte145 084......
47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner
I alt36 854229 512478 275,064 732,15 413,0
0-9 sysselsatte29 81898 266154 317,725 073,71 896,9
10-19 sysselsatte5 36371 084176 524,320 866,01 538,3
20-49 sysselsatte1 42839 18799 605,011 806,2872,6
50-249 sysselsatte24019 154......
250 eller flere sysselsatte51 821......

Tabell 3 
Hovedtall for næringshovedområdet, etter fylke. Bedrifter

Hovedtall for næringshovedområdet, etter fylke. Bedrifter
2016
BedrifterSysselsatte (personer)Omsetning (mill. kr)1Lønnskostnader (mill. kr)Bruttoinvesteringer (mill. kr)
1Merverdiavgift er ikke inkludert.
2Svalbard, Jan Mayen og den norske kontinentalsokkel.
Hele landet65 913387 5631 616 251,8158 372,912 150,6
Østfold4 03419 40464 130,67 386,4470,8
Akershus8 14156 098319 921,328 012,92 349,0
Oslo9 04462 714356 826,832 662,42 677,6
Hedmark2 45912 91643 463,74 504,6384,3
Oppland2 33912 71234 818,14 325,2248,2
Buskerud4 09621 40573 924,68 433,4635,0
Vestfold3 37417 91168 578,97 112,2603,2
Telemark2 31111 46732 572,94 061,4236,5
Aust-Agder1 4817 55724 139,72 575,3228,0
Vest-Agder2 52213 34337 536,04 587,1217,6
Rogaland5 36531 572105 480,511 814,0822,7
Hordaland5 48834 249143 647,912 821,4875,1
Sogn og Fjordane1 3406 72929 924,22 203,7232,6
Møre og Romsdal3 31517 81069 212,66 585,6412,8
Sør-Trøndelag (-2017)3 51821 85481 455,38 190,6656,3
Nord-Trøndelag (-2017)1 5898 31522 378,12 788,8144,0
Nordland2 74915 46851 071,44 978,2300,7
Troms - Romsa1 80711 26243 635,33 823,3497,1
Finnmark - Finnmárku9164 64613 162,41 453,5151,4
Andre norske områder225131371,452,97,6

Tabell 4 
Hovedtall, etter næringshovedgruppe. Foretak

Hovedtall, etter næringshovedgruppe. Foretak1
ForetakSysselsatteOmsetning (mill. kr)2Lønnskostnader (mill. kr)Produksjonsverdi (mill. kr)Bearbeidingsverdi (mill. kr)Bruttoinvesteringer (mill. kr)
1Tall på et mer detaljert næringsnivå finner du i tabell 07920 i Statistikkbanken
2Merverdiavgift er ikke inkludert.
I alt201650 239384 6371 565 428,2155 784,3450 191,2216 123,312 070,3
 201550 492385 1501 494 110,6152 863,9435 750,4209 477,911 118,9
45 Handel med og reparasjon av motorvogner20168 68449 958238 639,825 261,874 192,935 583,02 020,2
 20158 64048 936218 178,723 983,868 825,333 428,71 739,7
46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner201616 959105 371843 245,965 270,1221 323,396 365,04 429,6
 201516 964108 053800 800,965 263,7216 367,894 016,44 001,5
47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner201624 596229 308483 542,565 252,4154 675,084 175,35 620,5
 201524 888228 161475 131,163 616,5150 557,382 032,95 377,7

Tabell 5 
Hovedtall, etter sysselsettingsgruppe og næringshovedgruppe. Foretak

Hovedtall, etter sysselsettingsgruppe og næringshovedgruppe. Foretak1
2016
ForetakSysselsatteOmsetning (mill. kr)2Lønnskostnader (mill.kr)Produksjonsverdi (mill. kr)Bearbeidingsverdi (mill. kr)Bruttoinvesteringer (mill. kr)
1Tall på et mer detaljert næringsnivå finner du i tabell 07921 i Statistikkbanken.
2Merverdiavgift er ikke inkludert.
45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner
I alt50 239384 6371 565 428,2155 784,3450 191,2216 123,312 070,3
0-9 sysselsatte43 36996 101282 293,731 440,899 463,944 347,31 985,7
10-19 sysselsatte4 42758 967207 318,923 166,467 171,030 489,41 167,3
20-49 sysselsatte1 70948 454255 592,623 645,167 141,533 118,71 122,9
50-249 sysselsatte58059 255367 274,630 987,0102 668,244 324,22 347,7
250 eller flere sysselsatte154121 860452 948,346 545,1113 746,763 843,75 446,7
45 Handel med og reparasjon av motorvogner
I alt8 68449 958238 639,825 261,874 192,935 583,02 020,2
0-9 sysselsatte7 65715 66043 694,35 523,418 730,67 967,7531,4
10-19 sysselsatte6018 00731 773,13 883,812 022,25 028,7114,8
20-49 sysselsatte2988 77355 769,34 834,713 846,56 590,5274,2
50-249 sysselsatte11311 41861 687,07 046,818 376,39 526,7348,4
250 eller flere sysselsatte156 10045 716,13 973,111 217,26 469,5751,4
46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner
I alt16 959105 371843 245,965 270,1221 323,396 365,04 429,6
0-9 sysselsatte14 91726 326158 615,712 980,547 924,320 105,0759,0
10-19 sysselsatte1 13315 25893 025,59 433,831 088,513 064,7554,9
20-49 sysselsatte62818 497146 570,012 767,338 202,318 541,3455,3
50-249 sysselsatte24825 431265 635,817 805,070 408,727 361,41 455,7
250 eller flere sysselsatte3319 859179 398,912 283,533 699,517 292,61 204,7
47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner
I alt24 596229 308483 542,565 252,4154 675,084 175,35 620,5
0-9 sysselsatte20 79554 11579 983,712 936,932 808,916 274,6695,3
10-19 sysselsatte2 69335 70282 520,39 848,824 060,312 396,0497,6
20-49 sysselsatte78321 18453 253,36 043,015 092,77 986,9393,4
50-249 sysselsatte21922 40639 951,86 135,213 883,27 436,1543,5
250 eller flere sysselsatte10695 901227 833,430 288,568 829,940 081,73 490,6

Om statistikken

Strukturstatistikken for varehandel er en del av næringsstatistikken og gir detaljert informasjon om aktiviteten i sektoren på bakgrunn av regnskapstall. Statistikken omfatter både foretak og bedrifter, og brukes som grunnlag i nasjonalregnskapet. Tallene leveres også til Eurostat.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Foretak

I Standard for næringsgruppering (SN) er et foretak den minste kombinasjon av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet.

Bedrift

I SN er en bedrift definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet hvor det vanligvis utføres aktiviteter som faller innenfor en spesiell næringsgruppe.

Beliggenhet

Beliggenheten er i samsvar med kommuneinndelingen pr. 1. januar i referanseåret. I enkelte næringer kan et foretak drive virksomhet i flere kommuner eller fylker uten å være delt i flere bedrifter. I slike tilfeller er foretakets samlede virksomhet registrert der foretaket har sin kontoradresse.

Eiere uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket

Eiere omfatter eiere av enkeltmannsfirma eller ansvarlig selskap, familiemedlemmer uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket o.l. Medeiere i aksje- og andelsselskap som har lønnet arbeid i foretaket er ikke inkludert. Det er heller ikke familiemedlemmer til eiere av enkeltmannsfirma eller ansvarlig selskap når de har fast avtalt lønn.

Lønnstakere

En lønnstaker er en person som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse.

Lønnstakere i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antallet i løpet av året. Innleid arbeidskraft fra vikarbyråer er ikke inkludert.

Sysselsetting

Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere som arbeider i enheten.

Deltidslønnstakere


Deltidslønnstakere er definert som lønnstakere som arbeider mindre enn 30 timer per uke.

Årsverk

Tallene omfatter antall årsverk utført av lønnstakere i foretaket. Tilsvarer antall lønnstakere omregnet til antall fulltidsekvivalenter.

Omsetning

Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter fratrukket både offentlige tilskudd og gevinst ved salg av anleggsmidler. Spesielle offentlige avgifter vedrørende salget, og skatter og avgifter er inkludert i omsetningen, mens merverdiavgift ikke er inkludert.

stvareh_omsetning_fig

Handelsvarer

Handelsvarer er varer som selges videre uten noen form for bearbeiding i bedriften.

Totalt kjøp av varer og tjenester

Med totalt kjøp av varer og tjenester regnes verdien av alle varer og tjenester som er kjøpt i løpet av året for videresalg, til bruk i foretakets egen produksjonsprosess eller for lager. Anskaffelser av materielle anleggsmidler er ikke inkludert i disse tallene.

Lønnskostnader

Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer o.l., arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltpersonforetak eller ansvarlige selskap og til familiemedlemmer uten fast lønn.

Lønn

Omfatter lønn, feriepenger, honorarer o.l. Arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader er ikke inkludert.

Sosiale kostnader

Omfatter arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader.

Utgifter til avlønning av vikarer

Omfatter betaling til vikarbyråer og lignende organisasjoner for personale som disse skaffer.

Produksjonsverdi

Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg. Kjøp av varer og tjenester for videresalg er trukket fra, mens aktiverte egne investeringsarbeider er lagt til.

stvareh_produksjon_fig

Bearbeidingsverdi

Med bearbeidingsverdi menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og korrigert for endringer i beholdning av råvarer og konsumvarer. Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer og andre offentlige tilskudd/refusjoner er inkludert.

stvareh_bearbeiding_fig

Brutto driftsresultat

Består av bearbeidingsverdi fratrukket lønnskostnader.

Bruttoinvestering

Bruttoinvestering regnes som anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg, maskiner, verktøy, redskap, inventar, programvare, transportmidler (unntatt til privat bruk), både nye og brukte.

Påkostninger er lagt til, mens salg av brukt realkapital er trukket fra. Bruttoinvesteringer oppgis med fradrag for inngående merverdiavgift.

Anskaffelser

Dette omfatter anskaffelser av nyervervede varige driftsmidler og aktiverte påkostninger på egne aktiva.

Anskaffelser i nyervervede varige driftsmidler omfatter alle nyervervede varige driftsmidler som er anskaffet og ferdigstilt i løpet av året, eksklusiv investeringer i uberørt eiendom. Ved kjøp benyttes kostpris, ved egenproduksjon benyttes produksjonskost for verdsettelsen av driftsmiddelet. Anskaffelser ved finansiell leasing er inkludert der driftsmiddelet er ført som eiendel i balansen.

Aktiverte påkostninger omfatter verdien av alle aktiverte påkostninger og hovedreparasjoner som er kjøpt og utført av andre og/eller foretatt med egne ansatte på egne driftsmidler. Det forutsettes at slike påkostninger øker effektiviteten/verdien av og/eller forlenger levetiden til driftsmiddelet. Ved kjøp vurderes påkostningen til kjøpspris, ved egenproduksjon til produksjonskost.

Salg av driftsmidler

Salg av driftsmidler er beregnet til salgsverdien (erstatningssummen) ved realisering av brukte driftsmidler i løpet av året. Beløpet er inklusiv merverdiavgift. Driftsmidlet anses som solgt når det er levert.


 

Standard klassifikasjoner

Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 4 .

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for bygg- og tjenestestatistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå. For endelige tall også på fylkesnivå for noen variabler. Inndelinger på kommunenivå kan bestilles.

Hyppighet og aktualitet

Årlig. Foreløpige tall publiseres 10 måneder etter statistikkårets utløp. Endelige tall blir publisert innen 18 måneder etter statistikkårets utløp.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon, lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Strukturstatistikken for varehandel er en del av næringsstatistikken og gir detaljert informasjon om aktiviteten i sektoren på bakgrunn av regnskapstall. Varehandel er definert under næringshovedområde G: Varehandel, reparasjon av motorvogner. Statistikken følger EU sin forordning for strukturstatistikk.

Første gang statistikken ble publisert var i 1956 og dagens form fikk den i 1995. Fra og med statistikkåret 2001 er det publisert foreløpige tall for antall enheter, omsetning og sysselsetting på foretaksnivå.

Brukere og bruksområder

Den årlige strukturstatistikken produseres med bakgrunn i nasjonalregnskapets (NR) behov for data, samt i henhold til EUs forordning for strukturstatistikk. I tillegg skal allmennhetens behov for informasjon imøtekommes, og blant dem som etterspør tallmaterialet finner vi departementer og ulike bransjeforeninger. Næringslivet og andre brukere bestiller også spesielt tilpasset statistikk for varehandel på oppdrag.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Strukturstatistikken for varehandel er en del av Statistisk sentralbyrås næringsstatistikk som dekker de fleste næringer. I tillegg til strukturstatistikk publiseres det også ulike korttidsstatistikker for de enkelte næringer. Disse viser tall for kortere tidsrom enn et år og vanligvis for hele landet under ett.

Det vil kunne være noe avvik mellom strukturstatistikken og den terminvise omsetningsstatistikken. Det skyldes at noen av foretakene i strukturstatistikken har avvikende regnskapsår, mens den terminvise omsetningsstatistikken følger kalenderåret.

Det utarbeides også en regnskapsstatistikk for varehandelsnæringene. Det er noen systematiske forskjeller mellom strukturstatistikken og regnskapsstatistikken. Regnskapsstatistikken omfatter bare aksjeselskaper, mens strukturstatistikken omfatter også andre organisasjonsformer. Det betyr at tallnivået i strukturstatistikken normalt vil være høyere enn i regnskapsstatistikken for sammenliknbare kjennemerker. Regnskapsstatistikken utarbeides bare på foretaksnivå, mens strukturstatistikken også utarbeides på bedriftsnivå. Regionalisering basert på foretaksnivået vil gi andre resultater enn regionaliseringer basert på bedriftsnivået. Sammenlikninger mellom strukturstatistikken og regnskapsstatistikken må derfor gjøres med forbehold.

Strukturstatistikken brukes som grunnlag ved utarbeiding av Nasjonalregnskapet.

Sysselsettingstallene i strukturstatistikken er ikke direkte sammenlignbar med andre statistikker for sysselsetting, for eksempel den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunkt i personer som er sysselsatte, mens strukturstatistikken sier noe om bedriftene og foretakene som inngår i populasjonen. Brukerne bør være oppmerksomme på at definisjoner og metode avviker noe mellom de ulike statistikkene og at det derfor vil være forskjeller i tallene. Se forøvrig definisjon av lønnstakere og sysselsatte i avsnittet med definisjoner.

Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-2, § 2-3 og § 3-2.

EØS-referanse

Rådsforordning nr. 58/97 av 20. desember 1996

Produksjon

Omfang

Strukturstatistikken for næringshovedområde G (varehandel, reparasjon av motorvogner) er inndelt etter NACE-standard (se punkt 4.2) og omfatter næringene:

45: Handel med og reparasjon av motorvogner.

46: Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner.

47: Detaljhandel, unntatt med motorvogner.

De aller fleste foretakene innenfor disse næringene er med i statistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret.

Unntaket er foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner, det vil si foretak med sektorkodene 6100 eller 6500. Foretak innenfor denne delen av offentlig forvaltning vil ikke inngå i strukturstatistikken for varehandel selv om de formelt sett skulle drive virksomhet som faller inn under næringene nevnt over.

Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak, det vil si foretak med sektorkodene 1110, 1120, 1510 og 1520, som er med i statistikken dersom de driver virksomhet som faller inn under næringen over.

Foreløpige tall blir publisert på foretaksnivå på 3-siffer næringsnivå, mens endelige tall blir publisert både på bedrifts- og foretaksnivå for flere næringsnivåer.

EUs strukturforordning krever først og fremst statistikk på foretaksnivå. Videre er det av hensyn til nasjonalregnskap og andre norske brukere, også utarbeidet bedriftsstatistikk for variablene sysselsetting, omsetning, lønnskostnader og investeringer.

Datakilder og utvalg

Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdet i statistikkåret. Populasjonen er inndelt i delpopulasjoner, kalt strata, etter kriteriene næring og antall sysselsatte. På bakgrunn av disse strataene trekkes et representativt utvalg som skal sende inn fullstendig sett av opplysninger: Næringsoppgave (NO) og et tilleggsskjema med utfyllende opplysninger. Trekkesannsynligheten mellom strataene varierer, men alle foretak med mer enn en bedrift blir uansett trukket.

For alle foretak som ikke er med i utvalget hentes data fra følgende kilder:

  • Elektronisk innleverte næringsoppgaver til Skatteetaten
  • Regnskapsregisteret i Brønnøysund
  • Manntallet over merverdiavgiftspliktige (Momsregisteret)

Fra og med statistikkåret 2015 innhentes antall lønnstakere via A-ordningen, hvor Arbeidsgiver plikter å sende inn månedlig rapportering for alle som mottar lønn. Tidligere ble disse tallene innhentet via Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. De to kildene er ikke direkte sammenlignbare.

Informasjon om investeringer hentes fra saldoskjema RF1084B som er innlevert til Skatteetaten.

Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra enkelte foretak.

Datainnsamling, editering og beregninger

Det er hentet inn fullstendig sett av oppgaver (næringsoppgaver med tilleggsskjema) fra et utvalg foretak.

Tilleggsskjema blir i all hovedsak samlet inn elektronisk via internett. Foretak som ikke svarer blir ilagt tvangsmulkt.

Næringsoppgaver og saldoskjemaopplysninger fra Skattedirektoratet, omsetningstall fra foretak i Momsregisteret, årsregnskap fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund samt sysselsettingstall fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret er alle innhentet elektronisk.

Det er foretatt grundige kontroller og evt. opprettinger av tilleggsskjema og næringsoppgaver for de foretak som inngår i utvalget. Særlig kritiske kontrollstørrelser er næringskode, sysselsetting, omsetning, lønnskostnader, andre driftskostnader og driftsresultat. I tillegg kontrolleres og editeres tallene for handelsvarer og bruttoinvesteringer. Om nødvendig kontaktes oppgavegiver.

Kontroll av data for hele populasjonen foretas ved å sammenligne data fra foregående år, samt se på forhold mellom forskjellige variabler. Sluttresultatene blir vurdert opp mot korttidsstatistikker på området, som for eksempel Detaljomsetningsindeksen og den terminvise omsetningsstatistikken.

Ved publisering av foreløpige tall vil ikke datamaterialet være like grundig editert som ved publisering av endelige tall.

Foretak i utvalget, hvor det foreligger fullstendig NO med tilleggsskjema, får ingen variabler estimert. For foretak hvor det er innhentet næringsoppgave fra skattedirektoratet blir kun opplysninger fra tilleggsskjema estimert. For de resterende foretakene blir alle variabler bortsett fra omsetning og sysselsetting estimert på bakgrunn av tall fra utvalget. For enheter der man ikke får inn sysselsetting fra register, men har lønnstall eller omsetningstall som tyder på sysselsetting, blir sysselsettingen allikevel beregnet.

Omsetning og sysselsetting regnes som fulltellingsvariabler og brukes som grunnlag for å estimere manglende data på andre variabler. Metoden for å estimere manglende data for enheter utenfor utvalget var frem til og med 2010 basert på at man brukte et gjennomsnitt blant foretak med samme næring i utvalget for den variabelen som skulle estimeres (rateestimat). Fra 2011 benytter man en metode som baserer seg på at man ut fra gitte kriterier skal finne den enheten i utvalget som ligner mest på enheten man skal estimere tall for og bruker denne enheten sine verdier i stedet for et gjennomsnitt av verdier fra flere foretak (nærmeste nabo). Kriteriet for å finne nærmeste nabo er næringskode kombinert med forholdet omsetning/sysselsetting, i nevnte rekkefølge.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell eller en eller to enheter dominerer, blir ikke tall offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Dette blir løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Ved næringsplassering av enhetene har vi frem til og med referanseåret 2001 brukt Standard for næringsgruppering fra 1994 (SN94). Fra referanseåret 2002 til referanseåret 2007 har vi bruk Standard for næringsgruppering fra 2002 (SN2002) . Dette fører til at noen få næringer ikke kan sammenlignes bakover i tid på 4- og 5- siffernivå. Dette er markert med brudd i tabellene som er berørt. På 2-siffernivå var det ingen endringer som følge av skifte av næringsstandard. På 3-siffernivå var det heller ingen endringer, med unntak av at to næringer skiftet kode.

Fra og med referanseåret 2008 er Standard for næringsgruppering fra 2007 (SN2007) tatt i bruk. Den viktigste endringen innenfor varehandelen er at bensinstasjonene er blitt en del av detaljhandelen. I tillegg er det foretatt en del oppsplittinger av næringer for å kunne gi bedre bransjestatistikk. For eksempel har sportsbutikker og kiosker blitt skilt ut som egne næringer.

Bruttoinvesteringer ble tidligere innhentet på skjema for enhetene som var med i utvalget. For resten av populasjonen ble bruttoinvesteringer beregnet. Fra og med 2008-årgangen blir bruttoinvesteringer hentet fra saldoskjema RF1084B som er innlevert til skattedirektoratet. Det gir en mer korrekt verdi for bruttoinvesteringer enn tidligere årganger.

Fra og med statistikkåret 2015 innhentes antall lønnstakere via A-ordningen, hvor Arbeidsgiver plikter å sende inn månedlig rapportering for alle som mottar lønn. Tidligere ble disse tallene innhentet via Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. De to kildene er ikke direkte sammenlignbare.

Foreløpige tall blir publisert før datagrunnlaget er ferdig revidert, og vil derfor kunne avvike noe fra endelige tall som publiseres innen 18 måneder etter statistikkårets utløp. For foretak i utvalget som ikke er registrert innen publisering, blir foreløpige tall beregnet ved hjelp av andre kilder.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil kunne inneholde måle-, bearbeidings- og utvalgsfeil.

Målefeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål o.l. gir feil svar. Et vanlig eksempel er tall som oppgis i hele kroner i stedet for 1 000 kroner o.l. Bruk av kjente begreper og lett tilgjengelig rettledning reduserer denne typen feil.

Bearbeidingsfeil er feil ved koding eller feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet til maskinlesbart medium eller under editeringen.

I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsendingen, nekting o.l. Delvis frafall kan skyldes forglemmelser, mangel på data eller andre forhold.

Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten dersom oppgavegiverne f.eks. velger å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.

Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.

Skjevheter i utvalget (f.eks. misvisende stratifisering) kan medføre feil for de variablene hvor det ikke er innhentet opplysninger for alle enhetene i populasjonen. Man antar eksplisitt ved imputeringen at foretak utenfor utvalget har lik kostnads- og inntektsstruktur som foretak i utvalget.

Variablene som inngår i foreløpige tall (antall foretak, sysselsetting og omsetning) er basert på fulltelling. Utvalgsfeil er derfor ikke relevant for disse variablene.

Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med strukturstatistikken. Bedrifts- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger, og enhetsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og AA-registeret benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.

Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Kjennemerker som næringskode, tilstand o.l. i Bedrifts- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra.

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB