357478
/varehandel-og-tjenesteyting/statistikker/stvareh/aar-forelopige
357478
statistikk
2018-11-06T08:00:00.000Z
Varehandel og tjenesteyting
no
stvareh, Varehandel, strukturstatistikk, butikkhandel, detaljhandel, engroshandel, agenturhandel, foretak, bedrifter, sysselsatte, omsetning, lønnskostnader, bruttoinvesteringer, næringsfordeling, motorvogner, motorsyklerVarehandel, Varehandel og tjenesteyting
true

Varehandel, strukturstatistikk

Fra og med 5. November 2019 vil ‘Varehandel, strukturstatistikk’ bli publisert i statistikken ‘Næringenes økonomiske utvikling’.

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

1 643

milliarder kroner - omsetning til varehandelsnæringene i 2017

Strukturstatistikk for varehandel. Foreløpige tall
Foreløpige tallEndelige tall
20172016
1Merverdiavgift er ikke inkludert.
Næringsområde G (næring 45-47)
Antall foretak49 44750 239
Antall sysselsatte389 854384 637
Omsetning (mill. kr)11 642 714,51 565 428,2

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Hovedtall for foretak, etter næringshovedgruppe

Hovedtall for foretak, etter næringshovedgruppe
ForetakSysselsatteOmsetning (mill. kr)
201620172016201720162017
45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner50 23949 447384 637389 8541 565 4281 642 715
45 Handel med og reparasjon av motorvogner8 6848 77549 95851 676238 640259 216
45.1 Handel med motorvogner, unntatt motorsykler2 9873 03917 60318 060144 541158 987
45.2 Vedlikehold og reparasjon av motorvogner, unntatt motorsykler4 3024 35725 10026 18572 14577 513
45.3 Handel med deler og utstyr til motorvogner, unntatt motorsykler1 0941 0886 4176 56619 53620 168
45.4 Handel med motorsykler, deler og utstyr. Vedlikehold og reparasjon av motorsykler3012918388652 4182 547
46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner16 95916 668105 371105 776843 246890 410
46.1 Agenturhandel1 9271 8453 0682 8615 2565 583
46.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr2222203 4253 40320 82321 465
46.3 Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler1 9571 95617 19817 394333 809350 391
46.4 Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk4 3804 34221 34621 420117 501122 945
46.5 Engroshandel med IKT-utstyr1 0741 0236 5906 77736 06138 340
46.6 Engroshandel med andre maskiner og annet utstyr3 5293 49324 86924 535110 934111 759
46.7 Engroshandel med spesialisert vareutvalg ellers2 9112 86625 61426 155205 473225 902
46.9 Uspesifisert engroshandel9599233 2613 23113 39014 026
47 Detaljhandel, unntatt salg av motorvogner24 59624 004229 308232 402483 543493 089
47.1 Butikkhandel med bredt vareutvalg4 1984 05381 49180 984198 443200 394
47.2 Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger9159478 1088 98123 39723 821
47.3 Detaljhandel med drivstoff til motorvogner96294712 50612 60542 50643 202
47.4 Butikkhandel med IKT-utstyr i spesialforretninger5024682 4892 3654 9474 750
47.5 Butikkhandel med andre husholdningsvarer i spesialforretninger3 6893 61637 46537 80081 58283 729
47.6 Butikkhandel med bøker, musikkartikler og andre fritidsartikler i spesialforretninger1 7851 74316 81717 31526 01626 980
47.7 Annen butikkhandel i spesialforretninger7 2736 96464 45965 58588 23289 894
47.8 Torghandel196198261280227247
47.9 Detaljhandel utenom utsalgssted5 0765 0685 7126 48718 19320 073

Om statistikken

Strukturstatistikken for varehandel er en del av næringsstatistikken og gir detaljert informasjon om aktiviteten i sektoren på bakgrunn av regnskapstall. Statistikken omfatter både foretak og bedrifter, og brukes som grunnlag i nasjonalregnskapet. Tallene leveres også til Eurostat.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Foretak

I Standard for næringsgruppering (SN) er et foretak den minste kombinasjon av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet.

Bedrift

I SN er en bedrift definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet hvor det vanligvis utføres aktiviteter som faller innenfor en spesiell næringsgruppe.

Beliggenhet

Beliggenheten er i samsvar med kommuneinndelingen pr. 1. januar i referanseåret. I enkelte næringer kan et foretak drive virksomhet i flere kommuner eller fylker uten å være delt i flere bedrifter. I slike tilfeller er foretakets samlede virksomhet registrert der foretaket har sin kontoradresse.

Eiere uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket

Eiere omfatter eiere av enkeltmannsfirma eller ansvarlig selskap, familiemedlemmer uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket o.l. Medeiere i aksje- og andelsselskap som har lønnet arbeid i foretaket er ikke inkludert. Det er heller ikke familiemedlemmer til eiere av enkeltmannsfirma eller ansvarlig selskap når de har fast avtalt lønn.

Lønnstakere

En lønnstaker er en person som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse.

Lønnstakere i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antallet i løpet av året. Innleid arbeidskraft fra vikarbyråer er ikke inkludert.

Sysselsetting

Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere som arbeider i enheten.

Deltidslønnstakere


Deltidslønnstakere er definert som lønnstakere som arbeider mindre enn 30 timer per uke.

Årsverk

Tallene omfatter antall årsverk utført av lønnstakere i foretaket. Tilsvarer antall lønnstakere omregnet til antall fulltidsekvivalenter.

Omsetning

Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter fratrukket både offentlige tilskudd og gevinst ved salg av anleggsmidler. Spesielle offentlige avgifter vedrørende salget, og skatter og avgifter er inkludert i omsetningen, mens merverdiavgift ikke er inkludert.

stvareh_omsetning_fig

Handelsvarer

Handelsvarer er varer som selges videre uten noen form for bearbeiding i bedriften.

Totalt kjøp av varer og tjenester

Med totalt kjøp av varer og tjenester regnes verdien av alle varer og tjenester som er kjøpt i løpet av året for videresalg, til bruk i foretakets egen produksjonsprosess eller for lager. Anskaffelser av materielle anleggsmidler er ikke inkludert i disse tallene.

Lønnskostnader

Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer o.l., arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltpersonforetak eller ansvarlige selskap og til familiemedlemmer uten fast lønn.

Lønn

Omfatter lønn, feriepenger, honorarer o.l. Arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader er ikke inkludert.

Sosiale kostnader

Omfatter arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader.

Utgifter til avlønning av vikarer

Omfatter betaling til vikarbyråer og lignende organisasjoner for personale som disse skaffer.

Produksjonsverdi

Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg. Kjøp av varer og tjenester for videresalg er trukket fra, mens aktiverte egne investeringsarbeider er lagt til.

stvareh_produksjon_fig

Bearbeidingsverdi

Med bearbeidingsverdi menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og korrigert for endringer i beholdning av råvarer og konsumvarer. Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer og andre offentlige tilskudd/refusjoner er inkludert.

stvareh_bearbeiding_fig

Brutto driftsresultat

Består av bearbeidingsverdi fratrukket lønnskostnader.

Bruttoinvestering

Bruttoinvestering regnes som anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg, maskiner, verktøy, redskap, inventar, programvare, transportmidler (unntatt til privat bruk), både nye og brukte.

Påkostninger er lagt til, mens salg av brukt realkapital er trukket fra. Bruttoinvesteringer oppgis med fradrag for inngående merverdiavgift.

Anskaffelser

Dette omfatter anskaffelser av nyervervede varige driftsmidler og aktiverte påkostninger på egne aktiva.

Anskaffelser i nyervervede varige driftsmidler omfatter alle nyervervede varige driftsmidler som er anskaffet og ferdigstilt i løpet av året, eksklusiv investeringer i uberørt eiendom. Ved kjøp benyttes kostpris, ved egenproduksjon benyttes produksjonskost for verdsettelsen av driftsmiddelet. Anskaffelser ved finansiell leasing er inkludert der driftsmiddelet er ført som eiendel i balansen.

Aktiverte påkostninger omfatter verdien av alle aktiverte påkostninger og hovedreparasjoner som er kjøpt og utført av andre og/eller foretatt med egne ansatte på egne driftsmidler. Det forutsettes at slike påkostninger øker effektiviteten/verdien av og/eller forlenger levetiden til driftsmiddelet. Ved kjøp vurderes påkostningen til kjøpspris, ved egenproduksjon til produksjonskost.

Salg av driftsmidler

Salg av driftsmidler er beregnet til salgsverdien (erstatningssummen) ved realisering av brukte driftsmidler i løpet av året. Beløpet er inklusiv merverdiavgift. Driftsmidlet anses som solgt når det er levert.


 

Standard klassifikasjoner

Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 4 .

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for næringslivets strukturer

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå. For endelige tall også på fylkesnivå for noen variabler. Inndelinger på kommunenivå kan bestilles.

Hyppighet og aktualitet

Årlig. Foreløpige tall publiseres 10 måneder etter statistikkårets utløp. Endelige tall blir publisert innen 18 måneder etter statistikkårets utløp.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon, lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Strukturstatistikken for varehandel er en del av næringsstatistikken og gir detaljert informasjon om aktiviteten i sektoren på bakgrunn av regnskapstall. Varehandel er definert under næringshovedområde G: Varehandel, reparasjon av motorvogner. Statistikken følger EU sin forordning for strukturstatistikk.

Første gang statistikken ble publisert var i 1956 og dagens form fikk den i 1995. Fra og med statistikkåret 2001 er det publisert foreløpige tall for antall enheter, omsetning og sysselsetting på foretaksnivå.

Brukere og bruksområder

Den årlige strukturstatistikken produseres med bakgrunn i nasjonalregnskapets (NR) behov for data, samt i henhold til EUs forordning for strukturstatistikk. I tillegg skal allmennhetens behov for informasjon imøtekommes, og blant dem som etterspør tallmaterialet finner vi departementer og ulike bransjeforeninger. Næringslivet og andre brukere bestiller også spesielt tilpasset statistikk for varehandel på oppdrag.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Strukturstatistikken for varehandel er en del av Statistisk sentralbyrås næringsstatistikk som dekker de fleste næringer. I tillegg til strukturstatistikk publiseres det også ulike korttidsstatistikker for de enkelte næringer. Disse viser tall for kortere tidsrom enn et år og vanligvis for hele landet under ett.

Det vil kunne være noe avvik mellom strukturstatistikken og den terminvise omsetningsstatistikken. Det skyldes at noen av foretakene i strukturstatistikken har avvikende regnskapsår, mens den terminvise omsetningsstatistikken følger kalenderåret.

Det utarbeides også en regnskapsstatistikk for varehandelsnæringene. Det er noen systematiske forskjeller mellom strukturstatistikken og regnskapsstatistikken. Regnskapsstatistikken omfatter bare aksjeselskaper, mens strukturstatistikken omfatter også andre organisasjonsformer. Det betyr at tallnivået i strukturstatistikken normalt vil være høyere enn i regnskapsstatistikken for sammenliknbare kjennemerker. Regnskapsstatistikken utarbeides bare på foretaksnivå, mens strukturstatistikken også utarbeides på bedriftsnivå. Regionalisering basert på foretaksnivået vil gi andre resultater enn regionaliseringer basert på bedriftsnivået. Sammenlikninger mellom strukturstatistikken og regnskapsstatistikken må derfor gjøres med forbehold.

Strukturstatistikken brukes som grunnlag ved utarbeiding av Nasjonalregnskapet.

Sysselsettingstallene i strukturstatistikken er ikke direkte sammenlignbar med andre statistikker for sysselsetting, for eksempel den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunkt i personer som er sysselsatte, mens strukturstatistikken sier noe om bedriftene og foretakene som inngår i populasjonen. Brukerne bør være oppmerksomme på at definisjoner og metode avviker noe mellom de ulike statistikkene og at det derfor vil være forskjeller i tallene. Se forøvrig definisjon av lønnstakere og sysselsatte i avsnittet med definisjoner.

Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-2, § 2-3 og § 3-2.

EØS-referanse

Rådsforordning nr. 58/97 av 20. desember 1996

Produksjon

Omfang

Strukturstatistikken for næringshovedområde G (varehandel, reparasjon av motorvogner) er inndelt etter NACE-standard (se punkt 4.2) og omfatter næringene:

45: Handel med og reparasjon av motorvogner.

46: Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner.

47: Detaljhandel, unntatt med motorvogner.

De aller fleste foretakene innenfor disse næringene er med i statistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret.

Unntaket er foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner, det vil si foretak med sektorkodene 6100 eller 6500. Foretak innenfor denne delen av offentlig forvaltning vil ikke inngå i strukturstatistikken for varehandel selv om de formelt sett skulle drive virksomhet som faller inn under næringene nevnt over.

Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak, det vil si foretak med sektorkodene 1110, 1120, 1510 og 1520, som er med i statistikken dersom de driver virksomhet som faller inn under næringen over.

Foreløpige tall blir publisert på foretaksnivå på 3-siffer næringsnivå, mens endelige tall blir publisert både på bedrifts- og foretaksnivå for flere næringsnivåer.

EUs strukturforordning krever først og fremst statistikk på foretaksnivå. Videre er det av hensyn til nasjonalregnskap og andre norske brukere, også utarbeidet bedriftsstatistikk for variablene sysselsetting, omsetning, lønnskostnader og investeringer.

Datakilder og utvalg

Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdet i statistikkåret. Populasjonen er inndelt i delpopulasjoner, kalt strata, etter kriteriene næring og antall sysselsatte. På bakgrunn av disse strataene trekkes et representativt utvalg som skal sende inn fullstendig sett av opplysninger: Næringsoppgave (NO) og et tilleggsskjema med utfyllende opplysninger. Trekkesannsynligheten mellom strataene varierer, men alle foretak med mer enn en bedrift blir uansett trukket.

For alle foretak som ikke er med i utvalget hentes data fra følgende kilder:

  • Elektronisk innleverte næringsoppgaver til Skatteetaten
  • Regnskapsregisteret i Brønnøysund
  • Manntallet over merverdiavgiftspliktige (Momsregisteret)

Fra og med statistikkåret 2015 innhentes antall lønnstakere via A-ordningen, hvor Arbeidsgiver plikter å sende inn månedlig rapportering for alle som mottar lønn. Tidligere ble disse tallene innhentet via Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. De to kildene er ikke direkte sammenlignbare.

Informasjon om investeringer hentes fra saldoskjema RF1084B som er innlevert til Skatteetaten.

Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra enkelte foretak.

Datainnsamling, editering og beregninger

Det er hentet inn fullstendig sett av oppgaver (næringsoppgaver med tilleggsskjema) fra et utvalg foretak.

Tilleggsskjema blir i all hovedsak samlet inn elektronisk via internett. Foretak som ikke svarer blir ilagt tvangsmulkt.

Næringsoppgaver og saldoskjemaopplysninger fra Skattedirektoratet, omsetningstall fra foretak i Momsregisteret, årsregnskap fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund samt sysselsettingstall fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret er alle innhentet elektronisk.

Det er foretatt grundige kontroller og evt. opprettinger av tilleggsskjema og næringsoppgaver for de foretak som inngår i utvalget. Særlig kritiske kontrollstørrelser er næringskode, sysselsetting, omsetning, lønnskostnader, andre driftskostnader og driftsresultat. I tillegg kontrolleres og editeres tallene for handelsvarer og bruttoinvesteringer. Om nødvendig kontaktes oppgavegiver.

Kontroll av data for hele populasjonen foretas ved å sammenligne data fra foregående år, samt se på forhold mellom forskjellige variabler. Sluttresultatene blir vurdert opp mot korttidsstatistikker på området, som for eksempel Detaljomsetningsindeksen og den terminvise omsetningsstatistikken.

Ved publisering av foreløpige tall vil ikke datamaterialet være like grundig editert som ved publisering av endelige tall.

Foretak i utvalget, hvor det foreligger fullstendig NO med tilleggsskjema, får ingen variabler estimert. For foretak hvor det er innhentet næringsoppgave fra skattedirektoratet blir kun opplysninger fra tilleggsskjema estimert. For de resterende foretakene blir alle variabler bortsett fra omsetning og sysselsetting estimert på bakgrunn av tall fra utvalget. For enheter der man ikke får inn sysselsetting fra register, men har lønnstall eller omsetningstall som tyder på sysselsetting, blir sysselsettingen allikevel beregnet.

Omsetning og sysselsetting regnes som fulltellingsvariabler og brukes som grunnlag for å estimere manglende data på andre variabler. Metoden for å estimere manglende data for enheter utenfor utvalget var frem til og med 2010 basert på at man brukte et gjennomsnitt blant foretak med samme næring i utvalget for den variabelen som skulle estimeres (rateestimat). Fra 2011 benytter man en metode som baserer seg på at man ut fra gitte kriterier skal finne den enheten i utvalget som ligner mest på enheten man skal estimere tall for og bruker denne enheten sine verdier i stedet for et gjennomsnitt av verdier fra flere foretak (nærmeste nabo). Kriteriet for å finne nærmeste nabo er næringskode kombinert med forholdet omsetning/sysselsetting, i nevnte rekkefølge.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell eller en eller to enheter dominerer, blir ikke tall offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Dette blir løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Ved næringsplassering av enhetene har vi frem til og med referanseåret 2001 brukt Standard for næringsgruppering fra 1994 (SN94). Fra referanseåret 2002 til referanseåret 2007 har vi bruk Standard for næringsgruppering fra 2002 (SN2002) . Dette fører til at noen få næringer ikke kan sammenlignes bakover i tid på 4- og 5- siffernivå. Dette er markert med brudd i tabellene som er berørt. På 2-siffernivå var det ingen endringer som følge av skifte av næringsstandard. På 3-siffernivå var det heller ingen endringer, med unntak av at to næringer skiftet kode.

Fra og med referanseåret 2008 er Standard for næringsgruppering fra 2007 (SN2007) tatt i bruk. Den viktigste endringen innenfor varehandelen er at bensinstasjonene er blitt en del av detaljhandelen. I tillegg er det foretatt en del oppsplittinger av næringer for å kunne gi bedre bransjestatistikk. For eksempel har sportsbutikker og kiosker blitt skilt ut som egne næringer.

Bruttoinvesteringer ble tidligere innhentet på skjema for enhetene som var med i utvalget. For resten av populasjonen ble bruttoinvesteringer beregnet. Fra og med 2008-årgangen blir bruttoinvesteringer hentet fra saldoskjema RF1084B som er innlevert til skattedirektoratet. Det gir en mer korrekt verdi for bruttoinvesteringer enn tidligere årganger.

Fra og med statistikkåret 2015 innhentes antall lønnstakere via A-ordningen, hvor Arbeidsgiver plikter å sende inn månedlig rapportering for alle som mottar lønn. Tidligere ble disse tallene innhentet via Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. De to kildene er ikke direkte sammenlignbare.

Foreløpige tall blir publisert før datagrunnlaget er ferdig revidert, og vil derfor kunne avvike noe fra endelige tall som publiseres innen 18 måneder etter statistikkårets utløp. For foretak i utvalget som ikke er registrert innen publisering, blir foreløpige tall beregnet ved hjelp av andre kilder.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil kunne inneholde måle-, bearbeidings- og utvalgsfeil.

Målefeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål o.l. gir feil svar. Et vanlig eksempel er tall som oppgis i hele kroner i stedet for 1 000 kroner o.l. Bruk av kjente begreper og lett tilgjengelig rettledning reduserer denne typen feil.

Bearbeidingsfeil er feil ved koding eller feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet til maskinlesbart medium eller under editeringen.

I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsendingen, nekting o.l. Delvis frafall kan skyldes forglemmelser, mangel på data eller andre forhold.

Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten dersom oppgavegiverne f.eks. velger å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.

Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.

Skjevheter i utvalget (f.eks. misvisende stratifisering) kan medføre feil for de variablene hvor det ikke er innhentet opplysninger for alle enhetene i populasjonen. Man antar eksplisitt ved imputeringen at foretak utenfor utvalget har lik kostnads- og inntektsstruktur som foretak i utvalget.

Variablene som inngår i foreløpige tall (antall foretak, sysselsetting og omsetning) er basert på fulltelling. Utvalgsfeil er derfor ikke relevant for disse variablene.

Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med strukturstatistikken. Bedrifts- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger, og enhetsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og AA-registeret benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.

Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Kjennemerker som næringskode, tilstand o.l. i Bedrifts- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra.

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB