338100
/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/stbygganl/aar
338100
statistikk
2018-05-04T08:00:00.000Z
Bygg, bolig og eiendom
no
stbygganl, Bygge- og anleggsvirksomhet, strukturstatistikk, byggevirksomhet, foretak, bedrifter, sysselsatte, omsetning, bruttoinvesteringer, lønnskostnader, næringer (for eksempel riving, VVS-arbeid, veibygging), foretaksstørrelse, nystartede foretak, opphørte foretak, oppføring av bygninger, anleggsvirksomhet, spesialisert bygge- og anleggsvirksomhetBygg og anlegg, Bygg, bolig og eiendom
true

Bygge- og anleggsvirksomhet, strukturstatistikk

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

8,0 %

økning i omsetning for foretak fra 2015

Strukturstatistikk for bygge- og anleggsvirksomhet, næring 41-43. Endelige tall
Antall/Mill. krProsent
20162015 - 20162012 - 2016
Foretak
Antall foretak57 3771,38,7
Antall sysselsatte234 6242,211,7
Omsetning521 467,58,027,3
Bearbeidingsverdi164 230,44,824,0
Brutto driftsresultat44 981,92,019,2
 
Bedrifter
Antall bedrifter58 4881,39,0
Antall sysselsatte235 7932,111,8
Omsetning526 872,37,727,7
Lønnskostnader120 178,55,925,9
Bruttoinvesteringer12 772,4-9,830,3

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Hovedtall for bygge- og anleggsvirksomhet. Bedrifter

Hovedtall for bygge- og anleggsvirksomhet. Bedrifter1
Antall bedrifterSysselsatte (personer)Lønnskostnader (mill. kr)Omsetning (mill. kr)Bruttoinvesteringer (mill. kr)
1Merverdiavgift er ikke inkludert.
Sum næringsområde F
201557 728231 031113 450,0489 066,714 161,4
201658 488235 793120 178,5526 872,312 772,4
41 Oppføring av bygninger
201524 17278 44536 864,1236 428,69 003,6
201624 54880 63639 869,1260 663,76 026,1
41.1 Utvikling av byggeprosjekter
20156 3085 8013 892,473 946,37 526,4
20166 7005 9034 110,085 354,04 587,9
41.2 Oppføring av bygninger
201517 86472 64432 971,7162 482,31 477,2
201617 84874 73335 759,1175 309,71 438,2
42 Anleggsvirksomhet
20151 15520 81713 965,157 989,81 577,0
20161 16820 70414 429,760 652,73 053,5
42.1 Bygging av veier og jernbaner
201552113 7349 580,142 331,81 273,6
201655113 86110 091,244 957,32 675,1
42.2 Bygging av vann- og kloakkanlegg, og anlegg for elektrisitet og telekommunikasjon
20154986 2503 928,413 600,6273,9
20164695 9813 854,413 156,2307,9
42.9 Bygging av andre anlegg
2015136833456,62 057,429,6
2016148862484,12 539,270,5
43 Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet
201532 401131 76962 620,8194 648,33 580,8
201632 772134 45365 879,7205 555,93 692,8
43.1 Riving og grunnarbeid
20157 29227 10412 685,849 501,31 526,0
20167 41726 88512 949,451 699,01 589,0
43.2 Elektrisk installasjonsarbeid, VVS-arbeid og annet installasjonsarbeid
20158 59658 42931 547,386 478,7942,9
20168 72959 37733 046,091 800,6879,9
43.3 Ferdiggjøring av bygninger
201510 67822 3167 185,323 304,1323,0
201610 80123 1387 697,624 720,6389,0
43.9 Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet
20155 83523 92011 202,535 364,2788,8
20165 82525 05312 186,737 335,7835,0

Tabell 2 
Hovedtall, etter sysselsettingsgruppe og næringshovedgruppe. Bedrifter

Hovedtall, etter sysselsettingsgruppe og næringshovedgruppe. Bedrifter
2016
0-9 sysselsatte10-19 sysselsatte20-49 sysselsatte50-249 sysselsatte250 eller flere sysselsatte
1Merverdiavgift er ikke inkludert.
I alt
Bedrifter53 0993 0551 77153528
Sysselsatte (personer)82 21741 07052 06547 10613 335
Lønnskostnader (mill. kr)27 784,621 385,330 107,730 790,410 110,6
Omsetning (mill. kr)1185 960,071 802,4108 051,4116 188,544 869,9
Bruttoinvesteringer (mill. kr)7 385,8904,41 063,02 942,7476,5
41 Oppføring av bygninger
Bedrifter22 8071 01255416411
Sysselsatte (personer)31 13413 64616 37314 7234 760
Lønnskostnader (mill. kr)10 398,36 679,09 269,49 929,83 592,6
Omsetning (mill. kr)1116 269,527 021,544 378,251 751,621 243,0
Bruttoinvesteringer (mill. kr)5 105,1247,5215,9353,5104,2
42 Anleggsvirksomhet
Bedrifter8221431177610
Sysselsatte (personer)1 7661 9693 5987 2116 160
Lønnskostnader (mill. kr)840,41 238,62 385,15 092,84 872,8
Omsetning (mill. kr)16 567,15 598,49 168,519 681,219 637,6
Bruttoinvesteringer (mill. kr)246,354,1249,12 150,3353,8
43 Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet
Bedrifter29 4701 9001 1002957
Sysselsatte (personer)49 31725 45532 09425 1722 415
Lønnskostnader (mill. kr)16 545,913 467,718 453,215 767,71 645,2
Omsetning (mill. kr)163 123,539 182,554 504,844 755,83 989,4
Bruttoinvesteringer (mill. kr)2 034,4602,8598,0439,018,6

Tabell 3 
Bygge- og anleggsvirksomhet. Strukturstatistikk etter næringshovedområdet, og fylke. Bedrifter

Bygge- og anleggsvirksomhet. Strukturstatistikk etter næringshovedområdet, og fylke. Bedrifter
2016
BedrifterSysselsatte (personer)Lønnskostnader (mill. kr)1Omsetning (mill. kr)1Bruttoinvesteringer (mill. kr)1
1Merverdiavgift er ikke inkludert
2Svalbard, Jan Mayen og den norske kontinentalsokkel
I alt58 488235 793120 178,5526 872,312 772,4
Østfold3 57313 2886 420,025 849,0564,2
Akershus6 64024 02912 273,261 797,91 197,7
Oslo5 50633 07820 120,1101 045,03 295,3
Hedmark2 3877 9743 614,914 910,9547,3
Oppland2 8018 9413 900,615 910,6358,3
Buskerud4 18115 2847 507,933 642,5928,8
Vestfold3 04410 8035 257,222 948,8494,4
Telemark2 3837 3323 382,012 840,2492,8
Aust-Agder1 6604 8262 109,08 804,3218,2
Vest-Agder2 6238 8534 547,219 367,91 012,8
Rogaland4 51719 92210 444,641 632,0463,7
Hordaland5 39123 10212 012,751 547,9929,2
Sogn og Fjordane1 5335 4412 454,19 110,1259,2
Møre og Romsdal3 07711 3015 357,519 842,7421,1
Sør-Trøndelag (-2017)3 04314 0657 438,833 720,6591,1
Nord-Trøndelag (-2017)1 3895 5252 627,811 140,0219,0
Nordland2 36811 2345 437,519 047,7372,6
Troms - Romsa1 6287 1433 557,116 874,1324,7
Finnmark - Finnmárku7293 4591 593,96 356,1108,0
Andre norske områder215193122,3484,0-26,0

Tabell 4 
Bygge- og anleggsvirksomhet. Hovedtall, etter næringsundergruppe. Foretak

Bygge- og anleggsvirksomhet. Hovedtall, etter næringsundergruppe. Foretak1
ForetakSysselsatte (personer)Lønnskostnader (mill. kr)Omsetning (mill. kr)Produksjonsverdi (mill. kr)Bearbeidingsverdi (mill. kr)2Bruttoinvesteringer (mill. kr)
1Merverdiavgift er ikke inkludert.
2Til faktorpriser.
Sum næringsområde F
201556 654229 671112 516,6482 751,5481 274,8156 636,713 904,3
201657 377234 624119 248,5521 467,5519 981,7164 230,412 626,7
41 Oppføring av bygninger
201523 95681 56839 254,0245 313,2244 803,862 036,09 250,4
201624 33483 66542 238,2269 298,4268 713,665 714,56 285,4
41.1 Utvikling av byggeprosjekter
20156 2635 6973 791,773 092,372 566,316 050,17 524,7
20166 6545 8244 036,384 489,684 250,417 787,54 586,4
41.2 Oppføring av bygninger
201517 69375 87135 462,3172 220,9172 237,545 985,91 725,7
201617 68077 84138 201,9184 808,8184 463,247 927,11 699,0
42 Anleggsvirksomhet
201595217 54311 400,845 612,645 596,114 051,61 030,6
201696617 57811 820,649 054,749 031,314 609,42 643,8
42.1 Bygging av veier og jernbaner
201540310 7137 244,831 547,231 537,68 822,3795,2
201642211 0927 786,734 998,734 999,59 605,12 328,2
42.2 Bygging av vann- og kloakkanlegg, og anlegg for elektrisitet og telekommunikasjon
20154166 0443 732,312 152,512 141,64 635,0209,1
20163995 6603 575,411 668,011 642,14 354,1261,8
42.9 Bygging av andre anlegg
2015133786423,71 912,91 916,9594,326,4
2016145826458,52 387,92 389,7650,253,9
43 Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet
201531 746130 56061 861,8191 825,7190 874,980 549,13 623,3
201632 077133 38165 189,7203 114,4202 236,883 906,53 697,5
43.1 Riving og grunnarbeid
20157 21926 80812 506,548 905,548 960,417 868,11 524,4
20167 37326 71212 834,851 077,251 059,718 058,21 591,0
43.2 Elektrisk installasjonsarbeid, VVS-arbeid og annet installasjonsarbeid
20158 12957 64931 059,184 730,884 037,537 611,4996,7
20168 24158 49832 481,190 136,489 742,738 850,8867,5
43.3 Ferdiggjøring av bygninger
201510 65022 3457 212,223 400,023 138,010 515,2321,7
201610 76123 1727 723,624 848,724 589,411 302,9387,0
43.9 Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet
20155 74823 75811 084,034 789,334 739,114 554,4780,5
20165 70224 99912 150,237 052,136 845,015 694,6852,0

Tabell 5 
Hovedtall, etter sysselsettingsgruppe og næringshovedgruppe. Foretak

Hovedtall, etter sysselsettingsgruppe og næringshovedgruppe. Foretak
2016
0-9 sysselsatte010-019020-049050-249250-
1Merverdiavgift er ikke inkludert.
2Til Faktorpriser
I alt
Antall foretak52 5972 7841 52343241
Sysselsatte80 22137 35344 54038 84633 664
Lønnskostnader (mill. kr)126 526,519 011,525 140,624 919,823 650,1
Omsetning (mill. kr)1178 556,863 858,890 568,295 373,493 110,2
Produksjonsverdi (mill. kr)1177 315,963 990,790 121,395 096,093 457,9
Bearbeidingsverdi (mill. kr)1253 822,823 224,430 489,530 121,126 572,6
Bruttoinvesteringer (mill. kr)17 265,5862,0903,12 962,6633,7
 
41 Oppføring av bygninger
Antall foretak22 70196451014613
Sysselsatte30 75812 97714 99512 73312 202
Lønnskostnader (mill. kr)110 142,16 232,18 303,68 357,09 203,4
Omsetning (mill. kr)1113 657,225 251,038 436,342 862,349 091,7
Produksjonsverdi (mill. kr)1112 807,425 542,338 190,342 707,249 466,4
Bearbeidingsverdi (mill. kr)1227 592,37 500,69 862,110 409,210 350,2
Bruttoinvesteringer (mill. kr)15 051,2237,3200,9394,7401,4
42 Anleggsvirksomhet
Antall foretak75189714312
Sysselsatte1 5181 2172 1504 4418 252
Lønnskostnader (mill. kr)1662,8717,91 362,12 984,66 093,2
Omsetning (mill. kr)14 397,03 330,25 545,811 670,724 111,1
Produksjonsverdi (mill. kr)14 394,33 326,55 535,611 667,224 107,7
Bearbeidingsverdi (mill. kr)12976,2842,41 646,53 826,87 317,6
Bruttoinvesteringer (mill. kr)1198,744,9174,22 109,5116,5
43 Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet
Antall foretak29 1451 73194224316
Sysselsatte47 94523 15927 39521 67213 210
Lønnskostnader (mill. kr)115 721,612 061,515 475,013 578,28 353,5
Omsetning (mill. kr)160 502,635 277,746 586,140 840,519 907,4
Produksjonsverdi (mill. kr)160 114,135 121,946 395,440 721,619 883,8
Bearbeidingsverdi (mill. kr)1225 254,214 881,418 980,915 885,18 904,8
Bruttoinvesteringer (mill. kr)12 015,6579,8528,0458,4115,7

Om statistikken

Strukturstatistikk for bygge- og anleggsvirksomhet er en del av næringsstatistikken, og gir detaljert informasjon om aktiviteten i sektoren på bakgrunn av regnskapstall. Statistikken omfatter både foretak og bedrifter, og brukes som grunnlag i nasjonalregnskapet. Tallene leveres også til Eurostat.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Foretak

I Standard for næringsgruppering (SN) er et foretak den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet.

Bedrift

I SN er bedrift definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet som hovedsakelig driver med aktiviteter innenfor en bestemt næringsgruppe.

Eiere uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket

Eiere omfatter eiere av enkeltpersonsforetak eller ansvarlig selskap, som daglig arbeider i foretaket. Medeiere i aksje- og andelslag som har lønnet arbeid i foretaket er ikke inkludert.

Lønnstakere

Antall lønnstakere er hentet fra A-ordningen fra og med 2015. En lønnstaker er en person som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Arbeidsgiver plikter å sende inn månedlig rapportering for alle som mottar lønn. Det er også gjort unntak for visse typer arbeidsforhold hvor arbeidsgiver ikke har vanlig instruksjonsmyndighet overfor den som mottar lønn. I tallene for lønnstakere er alle arbeidsforhold i en enhet i løpet av året lagt til grunn. Det er gjort kontroller slik at én person kun kan ha et arbeidsforhold i samme bedrift, men kan være registrert som ansatt i flere bedrifter samtidig.

Lønnstakere i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antallet i løpet av året.

Sysselsetting

Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere. Personer med mer enn ett arbeidsforhold vil kunne være telt med som sysselsatt i flere næringer. Sysselsettingstallene i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antall sysselsatte i løpet av året.

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/a-ordningen-en-datakilde-for-tre-etater

I forhold til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken , hvor en person kun telles med i hovedjobben, kan samme person her ha flere arbeidsforhold samtidig. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunkt i personer som er sysselsatte, mens strukturstatistikken sier noe om bedriftene og foretakene som inngår i populasjonen. Antall sysselsatte i strukturstatistikken vil derfor ikke være direkte sammenlignbart med antall sysselsatte i annen statistikk.

Innleid arbeidskraft fra vikarbyråer er ikke inkludert i sysselsettingstallene. Innleid arbeidskraft i bygge- og anleggsnæringen fra norske vikarbyråer er inkludert i strukturstatistikken for næringsgruppe 74.502 - Utleie av arbeidskraft. Innleid arbeidskraft fra utenlandske vikarbyråer er ikke inkludert i strukturstatistikken.

Årsverk

Tallene omfatter antall årsverk utført av lønnstakere i foretaket. Tilsvarer antall lønnstakere omregnet til antall fulltidsekvivalenter.

Omsetning

Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter, fratrukket både offentlige tilskudd og gevinst ved salg av anleggsmidler. Spesielle offentlige avgifter vedrørende salget, og skatter og avgifter er inkludert i omsetningen, mens merverdiavgift ikke er inkludert.

For foretakene som leverer næringsoppgave (type 2) består omsetningen av følgende poster:
p3000 Salgsinntekt og uttak, avgiftspliktig
+ p3100 Salgsinntekt og uttak, avgiftsfri
+ p3200 Salgsinntekt og uttak, utenfor avgiftsområdet
+ p3500 Uopptjent inntekt
+ p3600 Leieinntekt fast eiendom
+ p3650 Leieinntekt av rettigheter - jakt, fiske mv
+ p3695 Annen leieinntekt
+ p3700 Provisjonsinntekt
+ p3900 Annen driftsrelatert inntekt

Kjøp av handelsvarer

Med kjøp av handelsvarer regnes verdien av alle varer som er kjøpt inn av foretaket for videresalg uten ytterligere bearbeiding.

Totale kjøp av varer og tjenester

Med totale kjøp av varer og tjenester regnes verdien av alle varer og tjenester som er kjøpt i løpet av året for videresalg, til bruk i foretakets egen produksjonsprosess eller for lager. Investering er ikke inkludert i disse tallene.

Lønnskostnader

Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer o.l., arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltmannsforetak eller ansvarlige selskap og til familiemedlemmer uten fast lønn.

Utgift til avlønning av vikarer

Utgift til avlønning av vikarer omfatter betaling til vikarbyråer og lignende organisasjoner for personale som disse skaffer. Bare betalinger for personale som ikke er knyttet til yting av en bestemt industriell eller ikke-industriell tjeneste, tas med.

Produksjonsverdi

Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg. Kjøp av varer og tjenester for videresalg er trukket fra, mens aktiverte egne investeringsarbeid er lagt til.

Bearbeidingsverdi

Som bearbeidingsverdi menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og spesielle offentlige avgifter, samt korrigert for endringer i beholdningen av råvarer og konsumvarer. Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer og andre offentlige tilskudd/refusjoner er inkludert.

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultatet som skapes av driftsvirksomheten etter fradrag av arbeidskraftskostnader. Det kan beregnes ut fra bruttoprodukt til faktorkostnad minus lønnskostnader. Det er saldoen som er disponibel for enheten, og som gjør det mulig for den å tilbakebetale investorer og kapitalinnskytere, betale skatt og finansiere alle eller deler av sine investeringer.

Inntekter og utgifter klassifisert som finansielle eller ekstraordinære i selskapets regnskap, utelates fra brutto driftsresultat.

Bruttoinvesteringer

Som bruttoinvestering er regnet anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg (unntatt boliger), maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk), både nye og brukte. Påkostninger er lagt til, mens salg av brukt realkapital er trukket fra. Bruttoinvestering oppgis med fradrag for inngående merverdiavgift.

Anskaffelser

Dette omfatter anskaffelser av nyervervede varige driftsmidler og aktiverte påkostninger på egne aktiva.

Anskaffelser i nyervervede varige driftsmidler omfatter alle nyervervede varige driftsmidler som er anskaffet og ferdigstilt i løpet av året, eksklusiv investeringer i uberørt eiendom. Ved kjøp benyttes kostpris, ved egenproduksjon benyttes produksjonskost for verdsettelsen av driftsmiddelet. Anskaffelser ved finansiell leasing er inkludert der driftsmiddelet er ført som eiendel i balansen.

Aktiverte påkostninger omfatter verdien av alle aktiverte påkostninger og hovedreparasjoner som er kjøpt og utført av andre og/eller foretatt med egne ansatte på egne driftsmidler. Det forutsettes at slike påkostninger øker effektiviteten/verdien av og/eller forlenger levetiden til driftsmiddelet. Ved kjøp vurderes påkostningen til kjøpspris, ved egenproduksjon til produksjonskost.

Salg av driftsmidler

Salg av driftsmidler er beregnet til salgsverdien (erstatningssummen) ved realiseringer av brukte driftsmidler i løpet av året. Driftsmiddelet anses som solgt når det er levert.

Antall nystartede foretak

Antall nystartede foretak omfatter alle nye foretak, både rene nyetableringer (helt nye virksomheter) og nye foretak registrert ved eierskifter, dvs. virksomheter som er registrert for å overta en eksisterende virksomhet.

Antall opphørte foretak

Antall opphørte foretak omfatter både rene virksomheter som legges helt ned og eierskifter, dvs. virksomheter som overtas av et annet foretak.

Standard klassifikasjoner

Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN 2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 3.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for næringslivets strukturer

Regionalt nivå

Foreløpige tall kun på nasjonalt nivå. Ved endelige tall gis også hovedtall for næringshovedområdet etter fylke. Øvrige tall på fylkesnivå kan bestilles.

Hyppighet og aktualitet

Årlig. Foreløpige tall publiseres 10 måneder etter statistikkårets utløp. Endelige tall blir publisert inntil 16 måneder etter statistikkårets utløp.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon, lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Strukturstatistikken for bygge- og anleggsvirksomhet er en del av næringsstatistikken, og gir detaljert informasjon om aktiviteten i sektoren på bakgrunn av regnskapstall.

Statistikken følger normen til EUs forordning for strukturstatistikk. Statistikken ble første gang publisert i 1966, og er publisert i dagens form siden 1995. Fra og med statistikkåret 2001 er det publisert foreløpige tall for antall enheter, sysselsetting og omsetning på foretaksnivå. Fra og med 2002 er det også publisert foreløpige tall for produksjonsverdi, totalt kjøp av varer og tjenester, lønn og investeringer.

Brukere og bruksområder

Den årlige strukturstatistikken produseres med bakgrunn i nasjonalregnskapets (NR) behov for data samt i henhold til EUs forordning for strukturstatistikk. I tillegg etterspør departementer og ulike bransjeforeninger tallmaterialet. Næringslivet og andre brukere bestiller også spesielt tilpasset statistikk for bygge- og anleggsvirksomhet på oppdrag.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl.08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest 3 måneder før i Statistikkalenderen.

Likebehandlingsprinsippet

Sammenheng med annen statistikk

Strukturstatistikken for bygge- og anleggsvirksomheten er en del av Statistisk sentralbyrås næringsstatistikk som dekker de fleste næringer. I tillegg til strukturstatistikk publiseres det også ulike korttidsstatistikker for enkelte næringer. Disse viser tall for kortere tidsrom enn år og vanligvis for hele landet under ett.

For bygge- og anleggsvirksomhetene utgis også det kvartalsvis produksjonsindeks og ordrestatistikk, månedlig, kvartalsvis og årlig byggearealstatistikk samt terminvis omsetningsstatistikk.

Det utarbeides også en regnskapsstatistikk for bygge- og anleggsnæringene. Det er noen systematiske forskjeller mellom strukturstatistikken og regnskapsstatistikken. Regnskapsstatistikken omfatter bare aksjeselskaper, mens strukturstatistikken omfatter også andre organisasjonsformer. Det betyr at tallnivået i strukturstatistikken normalt vil være høyere enn i regnskapsstatistikken for sammenliknbare kjennemerker. Regnskapsstatistikken utarbeides bare på foretaksnivå, mens strukturstatistikken også utarbeides på bedriftsnivå. Regionalisering basert på foretaksnivået vil gi andre resultater enn regionaliseringer basert på bedriftsnivået. Strukturstatistikkene baseres i hovedsak på regnskapsopplysninger fra næringsoppgavene som sendes skattemyndighetene, mens regnskapsstatistikken baseres på foretakenes årsregnskaper. Det er enkelte prinsipielle forskjeller mellom disse regnskapsoppstillingene. Sammenlikninger mellom strukturstatistikken og regnskapsstatistikken må derfor gjøres med forbehold.

Strukturstatistikken brukes som grunnlag ved utarbeiding av Nasjonalregnskapet og som datagrunnlag for trekking av utvalg for ordre- og produksjonsstatistikken for bygg og anlegg.

Ved sammenligning mot andre statistikker for sysselsetting, som for eksempel Arbeidskraftundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå eller statistikk basert på A-ordningen, bør brukerne være oppmerksomme på at definisjoner og metode avviker noe mellom de ulike statistikkene og at det derfor vil være forskjeller i tallene. Strukturstatistikken følger definisjonene som er gitt i EUs forordning for strukturstatistikk.

Videre inkluderer ikke strukturstatistikken foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner. Se forøvrig definisjon av sysselsatte i avsnitt 4.1.

Lovhjemmel

Statistikkloven §2-2, §2-3 og §3-2.

EØS-referanse

Rådsforordning nr. 58/97 av 20. desember 1996.

Produksjon

Omfang

Strukturstatistikken for bygge- og anleggsvirksomhet er inndelt etter NACE-standard og omfatter næringen:

41 Oppføring av bygninger

42 Anleggsvirksomhet

43 Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet

De aller fleste foretak innenfor denne næringen er med i statistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret.

Unntaket er foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner. Foretak innenfor denne delen av offentlig forvaltning vil ikke inngå i strukturstatistikken for bygge- og anleggsvirksomheten selv om de formelt sett skulle drive virksomhet som faller inn under næringen som er nevnt over.

Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak som er med i statistikken dersom de driver virksomhet som faller inn under næringen over. Det samme gjelder i teorien foretak innenfor alle andre sektorer.

Statistikken omfatter ikke Forsvarets bygge- og anleggsvirksomhet i egen regi. Statistikken omfatter heller ikke bygge- og anleggsvirksomhet utført i egen regi av foretak som hører hjemme i andre næringer, for eksempel bygge- og anleggsarbeider utført med egne folk av industribedrifter. Unntak fra denne hovedregelen er gjort for noen få elektrisitetsverk hvor kraftutbyggingen er skilt ut som egen bedrift fra kraftforsyningen.

Produksjon av monteringsferdige hus og bygningsartikler, samt bygging og reparasjon av oljeplattformer og moduler (unntatt produksjon av betongplattformer mv.) er ifølge Standard for næringsgruppering klassifisert som industri (næringsgruppen 20.30 og næringsundergruppen 40.110). Tall for disse finnes i publikasjonen NOS Industristatistikk.

I enkelte tilfeller er både hoved- og underentreprenører involvert i samme prosjekt, og ofte er både hoved- og underentreprenør klassifisert i bygge-og anleggsnæringen. I slike tilfeller vil begge foretakenes tall være inkludert i statistikken.

EUs strukturforordning krever først og fremst statistikk på foretaksnivå. Av hensyn til nasjonalregnskap og andre norske brukere er det også utarbeidet bedriftsstatistikk for variablene sysselsetting, omsetning, lønnskostnader og bruttoinvesteringer.

Datakilder og utvalg

For et utvalg av foretakene, herunder alle flerbedriftsforetak , bygger statistikken på Næringsoppgave (NO) og et tilleggskjema med utfyllende opplysninger. Næringsoppgaven blir enten sendt inn sammen med tilleggskjemaet eller rapportert inn elektronisk via Skattedirektoratet.

Informasjon som regnskapstall og omsetning for alle enbedriftsforetak som ikke er med i utvalget blir hentet fra følgende kilder:

  • Elektronisk innleverte næringsoppgaver til Skattedirektoratet
  • Regnskapsregisteret i Brønnøysund
  • Manntallet over merverdiavgiftspliktige (Momsregisteret)

Sysselsetting innhentes via A-ordningen for 2015, mot tidligere år fra AA-registret. Se også sammenlignbarhet over tid og sted, der vil det stå mer om dette.

Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra enkelte foretak.

Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdet i statistikkåret. Populasjonen er inndelt i delpopulasjoner, kalt strata, etter kriteriene næring og antall sysselsatte. Enkelte strata fulltelles, fra andre blir det trukket et representativt antall foretak. Alle flerbedriftsforetak er fra og med 2004 med i utvalget. Til sammen utgjør disse foretakene det utvalget som skal sende inn fullstendig sett av opplysninger (dvs. Næringsoppgave (NO) og tilleggsskjema).

De detaljerte regnskapsopplysningene fra utvalget sammenholdes med den informasjonen som kommer fra de administrative registrene og Strukturundersøkelsen. Til sammen danner dette grunnlaget for beregningen av de økonomiske strukturene i næringen.

Datainnsamling, editering og beregninger

Det er hentet inn fullstendig sett av oppgaver (NO med tilleggsskjema) fra et utvalg foretak.

Tilleggsskjema blir samlet inn ved hjelp av postalt spørreskjema og med mulighet for å rapportere elektronisk på Internett for de som ønsker det. Skjemaene blir sendt ut i månedsskiftet april/mai etter statistikkårets utløp, med 4 til 5 ukers svarfrist. Foretak som ikke svarer på den første henvendelsen blir fulgt opp skriftlig i opp til 6 måneder etter svarfristens utløp. Foretak som ikke svarer blir ilagt tvangsmulkt.

For de øvrige foretakene er det innhentet omsetningstall og andre vesentlige regnskapsopplysninger fra næringsoppgaver levert elektronisk til Skattedirektoratet og fra årsregnskap i Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Videre er det innhentet omsetningstall fra foretak i Momsregisteret.

På denne måten får en opplysninger fra samtlige foretak.

Det er foretatt kontroller og opprettinger av næringsoppgavene for de foretakene som inngår i utvalget, dette omfatter også skjemaet hvor tilleggsopplysninger oppgis per bedrift. Særlige kritiske kontrollstørrelser er næringskode, sysselsetting, timeverk, omsetning, lønnskostnader, andre driftskostnader og driftsresultat samt ulike fordelinger av omsetning og egne investeringsarbeider regionalt og etter prosjekttyper. I tillegg kontrolleres og editeres tallene for handelsvarekostnader, bruttofortjeneste på handelsvarer og investeringer. Om nødvendig kontaktes oppgavegiver.

Kontroll av data for hele populasjonen foretas ved å sammenligne data fra foregående år, samt kontroller mot Bedrifts- og foretaksregisteret. Sluttresultatene blir vurdert opp mot korttidsstatistikker på området, som for eksempel produksjonsindeksen, omsetningsstatistikken og arbeidskraftundersøkelsen.

Ved publisering av foreløpige tall vil ikke datamaterialet være like grundig revidert som ved publisering av endelige tall.

For de foretakene i utvalget hvor det foreligger fullstendig NO med tilleggsskjema er ingen variabler estimerte. For disse foretakene er skjemaopplysningene benyttet.

Deretter har vi benyttet de foreliggende data fra elektronisk innleverte næringsoppgaver. For disse foretakene blir kun opplysninger fra tilleggsskjema estimerte. Dernest blir data fra årsregnskap ifølge Regnskapsregisteret benyttet og splittet i sine respektive underposter i henhold til de relative andeler som gir seg av dataene fra NO-utvalget. Til slutt har en tatt hensyn til data ifølge strukturundersøkelsen og fra Momsregisteret i beregningene.

Aksjeselskaper utenom utvalget

For aksjeselskaper utenom utvalget som ikke har levert næringsoppgave elektronisk til Skattedirektoratet er det innhentet bestemte regnskapsopplysninger fra Regnskapsregisteret for aksjeselskaper. En del poster i Regnskapsregisteret er identiske med opplysningene i NO og kan derfor hentes direkte fra Regnskapsregisteret.

De øvrige postene beregnes med hensyn til fordelingen i utvalget (ordnet etter næringsunderguppe og samme størrelsesgruppe med hensyn til omsetning, driftkostnad eller annen relevant fordelingsnøkkel).

Foretak med omsetning ifølge Momsregisteret eller strukturundersøkelsen

NO-postene og postene i tilleggsskjema er estimert med omsetning som nøkkel for de foretakene utenom utvalget hvor omsetning er hentet fra Momsregisteret.

Sysselsettingstall

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/a-ordningen-en-datakilde-for-tre-etater

Sysselsettingstallene gjennomgår, med utgangspunkt i andre kilder, manuell eller maskinell revisjon før publisering. For enheter der man ikke får inn sysselsetting fra register, men har lønnstall eller omsetningstall som tyder på sysselsetting blir sysselsettingen beregnet.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Dersom færre en tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell blir ikke tallene offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå. Dette blir løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/a-ordningen-en-datakilde-for-tre-etater

Foreløpige tall blir publisert før datagrunnlaget er ferdig revidert, og vil derfor kunne avvike noe fra endelige tall som publiseres innen 16 måneder etter statistikkårets utløp. For foretak i utvalget som ikke er registrert innen publisering, blir foreløpige tall beregnet ved hjelp av andre kilder.

Ved sammenligning mot tidligere publiserte tall, bør brukerne være oppmerksomme på at eldre data kan ha blitt korrigert i forbindelse med revisjonen av siste års statistikk. I tillegg vil ajourføring av næringskoder i Bedrifts- og foretaksregisteret kunne medføre endringer for enkelte av næringene. Slike endringer vil ikke gjenspeiles i tallene for tidligere år.

Fra og med 2003 ble Mesta AS skilt ut som et privat selskap fra Statens vegvesen, og er tatt med i statistikken.

Frem til og med 2003 rapporterte foretak i utvalget sysselsettingstall på spørreskjema. Fra og med statistikkåret 2004 innhentes også sysselsettingstall for enheter som inngår i utvalget via Arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret (Aa-registeret).

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Returnerte skjemaer leses optisk og sjekkes maskinelt. Et optisk bilde av skjemaet lagres elektronisk, og kontrolleres deretter manuelt for å sikre størst mulig grad av korrekte data. Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil likevel kunne inneholde måle- og bearbeidingsfeil.

Målefeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål el.l. gir feil svar. Et vanlig eksempel er tall som oppgis i hele kroner i stedet for 1 000 kroner o.l. Bruk av kjente begreper og lett tilgjengelig rettledning reduserer denne typen feil.

Bearbeidingsfeil er feil ved koding eller feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet til maskinlesbart medium eller under revisjonen.

I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsendingen, nekting o.l. Delvis frafall kan skyldes forglemmelser, mangel på data eller andre forhold.

Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten dersom oppgavegiverne f.eks. velger å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.

Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.

Skjevheter i utvalget (f.eks. misvisende stratifisering) kan medføre feil for de variablene hvor det ikke er innhentet opplysninger for alle enhetene i populasjonen. Man antar eksplisitt ved imputeringen at foretak utenfor utvalget har lik kostnads- og inntektsstruktur som foretak i utvalget.

Antall foretak, antall bedrifter, sysselsetting og omsetning er basert på fulltelling. Utvalgsfeil er derfor ikke relevant for disse variablene.

Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med strukturstatistikken. Bedrifts- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger, og enhetsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og A-ordningen benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.

Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Kjennemerker som næringskode, tilstand o.l. i Bedrifts- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra.

Revisjon

Strukturstatistikk for Bygge- og anleggsvirksomhet

er en årsstatistikk med publisering for både foreløpige og endelige tall.

Foreløpige tall publiseres ca. ti måneder etter statistikkårets utgang. Denne publiseringen omfatter kun variablene antall foretak, omsetning og sysselsetting. Den statistiske enheten er foretak.

Ved publisering av endelige tall, blir de foreløpige tallene revidert. Disse publiseres normalt seksten til sytten måneder etter statistikkårets utgang. Disse erstatter de foreløpige tallene for statistikkåret, og omfatter i tillegg langt flere variabler. Tall for både foretak og virksomheter/bedrifter er inkludert.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB