296934
/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/stbygganl/aar
296934
statistikk
2017-06-02T08:00:00.000Z
Bygg, bolig og eiendom
no
stbygganl, Bygge- og anleggsvirksomhet, strukturstatistikk, byggevirksomhet, foretak, bedrifter, sysselsatte, omsetning, bruttoinvesteringer, lønnskostnader, næringer (for eksempel riving, VVS-arbeid, veibygging), foretaksstørrelse, nystartede foretak, opphørte foretak, oppføring av bygninger, anleggsvirksomhet, spesialisert bygge- og anleggsvirksomhetBygg og anlegg, Bygg, bolig og eiendom
true

Bygge- og anleggsvirksomhet, strukturstatistikk

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

5,8 %

økning i omsetning for bygge- og anleggsvirksomhet fra 2014 til 2015

Strukturstatistikk for bygge- og anleggsvirksomhet, næring 41-43. Endelige tall
Antall/Mill. krProsent
20152014 - 20152011 - 2015
Tabellene er oppdatert 15. juni med data for bruttoinvesteringer.
Foretak
Antall foretak56 6542,712,0
Antall sysselsatte229 6711,715,0
Omsetning482 751,55,834,5
Bearbeidingsverdi156 636,75,832,9
Brutto driftsresultat44 120,17,437,6
 
Bedrifter
Antall bedrifter57 7282,812,2
Antall sysselsatte231 0311,615,1
Omsetning489 066,75,834,8
Lønnskostnader113 450,05,031,0
Bruttoinvesteringer14 161,448,550,5

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Hovedtall for bygge- og anleggsvirksomhet. Bedrifter

Hovedtall for bygge- og anleggsvirksomhet. Bedrifter1
Antall bedrifterSysselsatte (personer)Lønnskostnader (mill. kr)Omsetning (mill. kr)Bruttoinvesteringer (mill. kr)
1Merverdiavgift er ikke inkludert.
Tabellene er oppdatert 15. juni med data for bruttoinvesteringer.
Sum næringsområde F
201456 154227 347108 079,2462 273,79 538,4
201557 728231 031113 450,0489 066,714 161,4
41 Oppføring av bygninger
201423 34377 76035 683,7220 908,05 169,5
201524 17278 44536 864,1236 428,69 003,6
41.1 Utvikling av byggeprosjekter
20145 7655 4193 692,465 272,13 168,8
20156 3085 8013 892,473 946,37 526,4
41.2 Oppføring av bygninger
201417 57872 34131 991,2155 635,92 000,7
201517 86472 64432 971,7162 482,31 477,2
42 Anleggsvirksomhet
20141 07617 72811 797,051 217,41 062,9
20151 15520 81713 965,157 989,81 577,0
42.1 Bygging av veier og jernbaner
201447212 2758 579,238 910,5725,9
201552113 7349 580,142 331,81 273,6
42.2 Bygging av vann- og kloakkanlegg, og anlegg for elektrisitet og telekommunikasjon
20144634 6072 763,910 270,7289,4
20154986 2503 928,413 600,6273,9
42.9 Bygging av andre anlegg
2014141846453,92 036,247,6
2015136833456,62 057,429,6
43 Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet
201431 735131 85960 598,5190 148,23 306,0
201532 401131 76962 620,8194 648,33 580,8
43.1 Riving og grunnarbeid
20147 05927 13512 195,650 003,11 612,5
20157 29227 10412 685,849 501,31 526,0
43.2 Elektrisk installasjonsarbeid, VVS-arbeid og annet installasjonsarbeid
20148 50458 48030 871,984 509,6697,6
20158 59658 42931 547,386 478,7942,9
43.3 Ferdiggjøring av bygninger
201410 45922 1726 694,121 957,6317,5
201510 67822 3167 185,323 304,1323,0
43.9 Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet
20145 71324 07210 836,933 678,1678,3
20155 83523 92011 202,535 364,2788,8

Tabell 2 
Hovedtall, etter sysselsettingsgruppe og næringshovedgruppe. Bedrifter

Hovedtall, etter sysselsettingsgruppe og næringshovedgruppe. Bedrifter
2015
0-9 sysselsatte10-19 sysselsatte20-49 sysselsatte50-249 sysselsatte250 eller flere sysselsatte
1Merverdiavgift er ikke inkludert.
Tabellene er oppdatert 15. juni med data for bruttoinvesteringer.
I alt
Bedrifter52 4273 0601 68353028
Sysselsatte (personer)80 28841 38449 68645 93413 739
Lønnskostnader (mill. kr)25 831,320 781,627 702,329 109,610 025,1
Omsetning (mill. kr)1169 136,169 890,8100 736,0108 875,140 428,7
Bruttoinvesteringer (mill. kr)10 260,3980,31 104,41 445,1371,4
41 Oppføring av bygninger
Bedrifter22 4621 0055301669
Sysselsatte (personer)30 30913 64515 66814 5144 309
Lønnskostnader (mill. kr)9 363,16 451,48 493,99 433,53 122,3
Omsetning (mill. kr)1103 540,826 319,440 368,650 262,515 937,3
Bruttoinvesteringer (mill. kr)7 968,2328,7150,2473,483,1
42 Anleggsvirksomhet
Bedrifter8181411097710
Sysselsatte (personer)1 7951 9453 3217 2656 491
Lønnskostnader (mill. kr)796,81 138,52 130,34 893,35 006,3
Omsetning (mill. kr)15 312,45 865,39 339,517 456,820 015,9
Bruttoinvesteringer (mill. kr)506,389,0284,8451,1245,8
43 Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet
Bedrifter29 1471 9141 0442879
Sysselsatte (personer)48 18425 79430 69724 1552 939
Lønnskostnader (mill. kr)15 671,513 191,817 078,214 782,81 896,6
Omsetning (mill. kr)160 282,937 706,151 027,941 155,94 475,5
Bruttoinvesteringer (mill. kr)1 785,8562,6669,3520,542,5

Tabell 3 
Bygge- og anleggsvirksomhet. Strukturstatistikk etter næringshovedområdet, og fylke. Bedrifter

Bygge- og anleggsvirksomhet. Strukturstatistikk etter næringshovedområdet, og fylke. Bedrifter
2015
BedrifterSysselsatte (personer)Lønnskostnader (mill. kr)1Omsetning (mill. kr)1Bruttoinvesteringer (mill. kr)1
1Merverdiavgift er ikke inkludert
2Svalbard, Jan Mayen og den norske kontinentalsokkel
Tabellene er oppdatert 15. juni med data for bruttoinvesteringer.
I alt57 728231 031113 450,0489 066,714 161,4
Østfold3 54413 0846 045,824 949,21 287,3
Akershus6 52221 82410 219,050 413,71 116,8
Oslo5 56333 23219 571,694 776,93 695,4
Hedmark2 3427 7113 366,113 424,9318,9
Oppland2 7878 7563 633,014 536,0332,1
Buskerud4 14314 5516 776,831 064,1607,9
Vestfold2 99110 5454 946,619 371,2718,7
Telemark2 3637 0233 134,011 416,4257,9
Aust-Agder1 6514 4901 908,67 319,0171,5
Vest-Agder2 5519 0094 565,918 273,5250,0
Rogaland4 44621 14011 042,045 936,71 401,0
Hordaland5 31923 11311 731,850 771,21 215,0
Sogn og Fjordane1 5055 1372 148,98 114,9304,2
Møre og Romsdal3 00011 5045 271,420 278,7525,8
Sør-Trøndelag2 97213 2886 664,128 654,5946,6
Nord-Trøndelag1 3575 3172 397,69 897,5235,4
Nordland2 35011 0245 206,618 438,2375,6
Troms - Romsa1 6066 8313 215,014 775,6301,7
Finnmark - Finnmárku7023 2441 475,86 211,297,1
Andre norske områder214208129,6443,12,5

Tabell 4 
Bygge- og anleggsvirksomhet. Hovedtall, etter næringsundergruppe. Foretak

Bygge- og anleggsvirksomhet. Hovedtall, etter næringsundergruppe. Foretak1
ForetakSysselsatte (personer)Lønnskostnader (mill. kr)Omsetning (mill. kr)Produksjonsverdi (mill. kr)Bearbeidingsverdi (mill. kr)2Bruttoinvesteringer (mill. kr)
1Merverdiavgift er ikke inkludert.
2Til faktorpriser.
Tabellene er oppdatert 15. juni med data for bruttoinvesteringer.
Sum næringsområde F
201455 150225 776107 000,9456 315,6452 091,0148 062,29 135,7
201556 654229 671112 516,6482 751,5481 274,8156 636,713 904,3
41 Oppføring av bygninger
201423 12780 81938 157,8230 389,8227 864,057 930,55 025,7
201523 95681 56839 254,0245 313,2244 803,862 036,09 250,4
41.1 Utvikling av byggeprosjekter
20145 7165 2863 573,164 366,162 798,513 281,42 789,7
20156 2635 6973 791,773 092,372 566,316 050,17 524,7
41.2 Oppføring av bygninger
201417 41175 53334 584,7166 023,6165 065,544 649,12 236,1
201517 69375 87135 462,3172 220,9172 237,545 985,91 725,7
42 Anleggsvirksomhet
201494514 2339 024,238 422,438 420,211 830,7745,1
201595217 54311 400,845 612,645 596,114 051,61 030,6
42.1 Bygging av veier og jernbaner
20143829 0406 014,627 291,227 291,97 664,5445,3
201540310 7137 244,831 547,231 537,68 822,3795,2
42.2 Bygging av vann- og kloakkanlegg, og anlegg for elektrisitet og telekommunikasjon
20144244 3782 581,39 222,79 219,73 590,9252,2
20154166 0443 732,312 152,512 141,64 635,0209,1
42.9 Bygging av andre anlegg
2014139815428,21 908,51 908,6575,447,6
2015133786423,71 912,91 916,9594,326,4
43 Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet
201431 078130 72459 819,0187 503,4185 806,878 300,93 364,9
201531 746130 56061 861,8191 825,7190 874,980 549,13 623,3
43.1 Riving og grunnarbeid
20146 99326 80912 028,749 196,049 070,117 136,31 607,7
20157 21926 80812 506,548 905,548 960,417 868,11 524,4
43.2 Elektrisk installasjonsarbeid, VVS-arbeid og annet installasjonsarbeid
20148 03457 97530 489,583 385,482 300,736 901,4779,4
20158 12957 64931 059,184 730,884 037,537 611,4996,7
43.3 Ferdiggjøring av bygninger
201410 42122 1516 615,721 763,521 327,99 964,6306,6
201510 65022 3457 212,223 400,023 138,010 515,2321,7
43.9 Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet
20145 63023 78910 685,133 158,533 108,114 298,6671,1
20155 74823 75811 084,034 789,334 739,114 554,4780,5

Tabell 5 
Hovedtall, etter sysselsettingsgruppe og næringshovedgruppe. Foretak

Hovedtall, etter sysselsettingsgruppe og næringshovedgruppe. Foretak
2015
0-9 sysselsatte010-019020-049050-249250-
1Merverdiavgift er ikke inkludert.
2Til Faktorpriser
Tabellene er oppdatert 15. juni med data for bruttoinvesteringer.
I alt
Antall foretak51 9652 7821 45840544
Sysselsatte78 45337 43842 66336 38334 734
Lønnskostnader (mill. kr)124 673,318 466,623 249,822 532,823 594,1
Omsetning (mill kr)1163 621,160 767,084 190,886 794,287 378,4
Produksjonsverdi (mill. kr)1162 820,960 555,483 942,986 461,687 494,0
Bearbeidingsverdi (mill. kr)1251 378,122 704,928 626,626 758,227 168,9
Bruttoinvesteringer (mill. kr)110 158,6921,41 050,91 265,7507,8
 
41 Oppføring av bygninger
Antall foretak22 35695448814513
Sysselsatte29 91312 89714 32112 37412 063
Lønnskostnader (mill. kr)19 093,65 981,07 570,37 821,08 788,1
Omsetning (mill kr)1101 579,123 721,833 949,741 922,444 140,3
Produksjonsverdi (mill. kr)1101 035,023 773,834 014,241 723,844 257,0
Bearbeidingsverdi (mill. kr)1225 996,77 033,19 187,79 679,710 138,9
Bruttoinvesteringer (mill. kr)17 901,9324,9148,2561,3314,1
42 Anleggsvirksomhet
Antall foretak74292673714
Sysselsatte1 5571 2772 0333 8338 843
Lønnskostnader (mill. kr)1654,0717,91 227,42 464,36 337,1
Omsetning (mill kr)14 062,42 983,06 106,08 508,523 952,8
Produksjonsverdi (mill. kr)14 070,02 987,26 104,08 495,423 939,5
Bearbeidingsverdi (mill. kr)121 012,6957,81 624,72 723,67 732,9
Bruttoinvesteringer (mill. kr)1483,961,7269,1141,274,7
43 Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet
Antall foretak28 8671 73690322317
Sysselsatte46 98323 26426 30920 17613 828
Lønnskostnader (mill. kr)114 925,611 767,714 452,112 247,58 468,9
Omsetning (mill kr)157 979,634 062,344 135,236 363,419 285,3
Produksjonsverdi (mill. kr)157 715,933 794,443 824,836 242,419 297,5
Bearbeidingsverdi (mill. kr)1224 368,814 714,117 814,214 354,89 297,2
Bruttoinvesteringer (mill. kr)11 772,7534,8633,6563,2119,0

Om statistikken

Strukturstatistikk for bygge- og anleggsvirksomhet er en del av næringsstatistikken, og gir detaljert informasjon om aktiviteten i sektoren på bakgrunn av regnskapstall. Statistikken omfatter både foretak og bedrifter, og brukes som grunnlag i nasjonalregnskapet. Tallene leveres også til Eurostat.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Foretak

I Standard for næringsgruppering (SN) er et foretak den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet.

Bedrift

I SN er bedrift definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet som hovedsakelig driver med aktiviteter innenfor en bestemt næringsgruppe.

Eiere uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket

Eiere omfatter eiere av enkeltpersonsforetak eller ansvarlig selskap, som daglig arbeider i foretaket. Medeiere i aksje- og andelslag som har lønnet arbeid i foretaket er ikke inkludert.

Lønnstakere

Antall lønnstakere er hentet fra A-ordningen fra og med 2015. En lønnstaker er en person som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Arbeidsgiver plikter å sende inn månedlig rapportering for alle som mottar lønn. Det er også gjort unntak for visse typer arbeidsforhold hvor arbeidsgiver ikke har vanlig instruksjonsmyndighet overfor den som mottar lønn. I tallene for lønnstakere er alle arbeidsforhold i en enhet i løpet av året lagt til grunn. Det er gjort kontroller slik at én person kun kan ha et arbeidsforhold i samme bedrift, men kan være registrert som ansatt i flere bedrifter samtidig.

Lønnstakere i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antallet i løpet av året.

Sysselsetting

Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere. Personer med mer enn ett arbeidsforhold vil kunne være telt med som sysselsatt i flere næringer. Sysselsettingstallene i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antall sysselsatte i løpet av året.

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/a-ordningen-en-datakilde-for-tre-etater

I forhold til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken , hvor en person kun telles med i hovedjobben, kan samme person her ha flere arbeidsforhold samtidig. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunkt i personer som er sysselsatte, mens strukturstatistikken sier noe om bedriftene og foretakene som inngår i populasjonen. Antall sysselsatte i strukturstatistikken vil derfor ikke være direkte sammenlignbart med antall sysselsatte i annen statistikk.

Innleid arbeidskraft fra vikarbyråer er ikke inkludert i sysselsettingstallene. Innleid arbeidskraft i bygge- og anleggsnæringen fra norske vikarbyråer er inkludert i strukturstatistikken for næringsgruppe 74.502 - Utleie av arbeidskraft. Innleid arbeidskraft fra utenlandske vikarbyråer er ikke inkludert i strukturstatistikken.

Årsverk

Tallene omfatter antall årsverk utført av lønnstakere i foretaket. Tilsvarer antall lønnstakere omregnet til antall fulltidsekvivalenter.

Omsetning

Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter, fratrukket både offentlige tilskudd og gevinst ved salg av anleggsmidler. Spesielle offentlige avgifter vedrørende salget, og skatter og avgifter er inkludert i omsetningen, mens merverdiavgift ikke er inkludert.

For foretakene som leverer næringsoppgave (type 2) består omsetningen av følgende poster:
p3000 Salgsinntekt og uttak, avgiftspliktig
+ p3100 Salgsinntekt og uttak, avgiftsfri
+ p3200 Salgsinntekt og uttak, utenfor avgiftsområdet
+ p3500 Uopptjent inntekt
+ p3600 Leieinntekt fast eiendom
+ p3650 Leieinntekt av rettigheter - jakt, fiske mv
+ p3695 Annen leieinntekt
+ p3700 Provisjonsinntekt
+ p3900 Annen driftsrelatert inntekt

Kjøp av handelsvarer

Med kjøp av handelsvarer regnes verdien av alle varer som er kjøpt inn av foretaket for videresalg uten ytterligere bearbeiding.

Totale kjøp av varer og tjenester

Med totale kjøp av varer og tjenester regnes verdien av alle varer og tjenester som er kjøpt i løpet av året for videresalg, til bruk i foretakets egen produksjonsprosess eller for lager. Investering er ikke inkludert i disse tallene.

Lønnskostnader

Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer o.l., arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltmannsforetak eller ansvarlige selskap og til familiemedlemmer uten fast lønn.

Utgift til avlønning av vikarer

Utgift til avlønning av vikarer omfatter betaling til vikarbyråer og lignende organisasjoner for personale som disse skaffer. Bare betalinger for personale som ikke er knyttet til yting av en bestemt industriell eller ikke-industriell tjeneste, tas med.

Produksjonsverdi

Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg. Kjøp av varer og tjenester for videresalg er trukket fra, mens aktiverte egne investeringsarbeid er lagt til.

Bearbeidingsverdi

Som bearbeidingsverdi menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og spesielle offentlige avgifter, samt korrigert for endringer i beholdningen av råvarer og konsumvarer. Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer og andre offentlige tilskudd/refusjoner er inkludert.

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultatet som skapes av driftsvirksomheten etter fradrag av arbeidskraftskostnader. Det kan beregnes ut fra bruttoprodukt til faktorkostnad minus lønnskostnader. Det er saldoen som er disponibel for enheten, og som gjør det mulig for den å tilbakebetale investorer og kapitalinnskytere, betale skatt og finansiere alle eller deler av sine investeringer.

Inntekter og utgifter klassifisert som finansielle eller ekstraordinære i selskapets regnskap, utelates fra brutto driftsresultat.

Bruttoinvesteringer

Som bruttoinvestering er regnet anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg (unntatt boliger), maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk), både nye og brukte. Påkostninger er lagt til, mens salg av brukt realkapital er trukket fra. Bruttoinvestering oppgis med fradrag for inngående merverdiavgift.

Anskaffelser

Dette omfatter anskaffelser av nyervervede varige driftsmidler og aktiverte påkostninger på egne aktiva.

Anskaffelser i nyervervede varige driftsmidler omfatter alle nyervervede varige driftsmidler som er anskaffet og ferdigstilt i løpet av året, eksklusiv investeringer i uberørt eiendom. Ved kjøp benyttes kostpris, ved egenproduksjon benyttes produksjonskost for verdsettelsen av driftsmiddelet. Anskaffelser ved finansiell leasing er inkludert der driftsmiddelet er ført som eiendel i balansen.

Aktiverte påkostninger omfatter verdien av alle aktiverte påkostninger og hovedreparasjoner som er kjøpt og utført av andre og/eller foretatt med egne ansatte på egne driftsmidler. Det forutsettes at slike påkostninger øker effektiviteten/verdien av og/eller forlenger levetiden til driftsmiddelet. Ved kjøp vurderes påkostningen til kjøpspris, ved egenproduksjon til produksjonskost.

Salg av driftsmidler

Salg av driftsmidler er beregnet til salgsverdien (erstatningssummen) ved realiseringer av brukte driftsmidler i løpet av året. Driftsmiddelet anses som solgt når det er levert.

Antall nystartede foretak

Antall nystartede foretak omfatter alle nye foretak, både rene nyetableringer (helt nye virksomheter) og nye foretak registrert ved eierskifter, dvs. virksomheter som er registrert for å overta en eksisterende virksomhet.

Antall opphørte foretak

Antall opphørte foretak omfatter både rene virksomheter som legges helt ned og eierskifter, dvs. virksomheter som overtas av et annet foretak.

Standard klassifikasjoner

Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN 2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 3.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Bygge- og anleggsvirksomhet, strukturstatistikk
Emne: Bygg, bolig og eiendom

Ansvarlig seksjon

Seksjon for bygg- og tjenestestatistikk

Regionalt nivå

Foreløpige tall kun på nasjonalt nivå. Ved endelige tall gis også hovedtall for næringshovedområdet etter fylke. Øvrige tall på fylkesnivå kan bestilles.

Hyppighet og aktualitet

Årlig. Foreløpige tall publiseres 10 måneder etter statistikkårets utløp. Endelige tall blir publisert inntil 16 måneder etter statistikkårets utløp.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon, lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Strukturstatistikken for bygge- og anleggsvirksomhet er en del av næringsstatistikken, og gir detaljert informasjon om aktiviteten i sektoren på bakgrunn av regnskapstall.

Statistikken følger normen til EUs forordning for strukturstatistikk. Statistikken ble første gang publisert i 1966, og er publisert i dagens form siden 1995. Fra og med statistikkåret 2001 er det publisert foreløpige tall for antall enheter, sysselsetting og omsetning på foretaksnivå. Fra og med 2002 er det også publisert foreløpige tall for produksjonsverdi, totalt kjøp av varer og tjenester, lønn og investeringer.

Brukere og bruksområder

Den årlige strukturstatistikken produseres med bakgrunn i nasjonalregnskapets (NR) behov for data samt i henhold til EUs forordning for strukturstatistikk. I tillegg etterspør departementer og ulike bransjeforeninger tallmaterialet. Næringslivet og andre brukere bestiller også spesielt tilpasset statistikk for bygge- og anleggsvirksomhet på oppdrag.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl.08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest 3 måneder før i Statistikkalenderen.

Likebehandlingsprinsippet

Sammenheng med annen statistikk

Strukturstatistikken for bygge- og anleggsvirksomheten er en del av Statistisk sentralbyrås næringsstatistikk som dekker de fleste næringer. I tillegg til strukturstatistikk publiseres det også ulike korttidsstatistikker for enkelte næringer. Disse viser tall for kortere tidsrom enn år og vanligvis for hele landet under ett.

For bygge- og anleggsvirksomhetene utgis også det kvartalsvis produksjonsindeks og ordrestatistikk, månedlig, kvartalsvis og årlig byggearealstatistikk samt terminvis omsetningsstatistikk.

Det utarbeides også en regnskapsstatistikk for bygge- og anleggsnæringene. Det er noen systematiske forskjeller mellom strukturstatistikken og regnskapsstatistikken. Regnskapsstatistikken omfatter bare aksjeselskaper, mens strukturstatistikken omfatter også andre organisasjonsformer. Det betyr at tallnivået i strukturstatistikken normalt vil være høyere enn i regnskapsstatistikken for sammenliknbare kjennemerker. Regnskapsstatistikken utarbeides bare på foretaksnivå, mens strukturstatistikken også utarbeides på bedriftsnivå. Regionalisering basert på foretaksnivået vil gi andre resultater enn regionaliseringer basert på bedriftsnivået. Strukturstatistikkene baseres i hovedsak på regnskapsopplysninger fra næringsoppgavene som sendes skattemyndighetene, mens regnskapsstatistikken baseres på foretakenes årsregnskaper. Det er enkelte prinsipielle forskjeller mellom disse regnskapsoppstillingene. Sammenlikninger mellom strukturstatistikken og regnskapsstatistikken må derfor gjøres med forbehold.

Strukturstatistikken brukes som grunnlag ved utarbeiding av Nasjonalregnskapet og som datagrunnlag for trekking av utvalg for ordre- og produksjonsstatistikken for bygg og anlegg.

Ved sammenligning mot andre statistikker for sysselsetting, som for eksempel Arbeidskraftundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå eller statistikk basert på A-ordningen, bør brukerne være oppmerksomme på at definisjoner og metode avviker noe mellom de ulike statistikkene og at det derfor vil være forskjeller i tallene. Strukturstatistikken følger definisjonene som er gitt i EUs forordning for strukturstatistikk.

Videre inkluderer ikke strukturstatistikken foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner. Se forøvrig definisjon av sysselsatte i avsnitt 4.1.

Lovhjemmel

Statistikkloven §2-2, §2-3 og §3-2.

EØS-referanse

Rådsforordning nr. 58/97 av 20. desember 1996.

Produksjon

Omfang

Strukturstatistikken for bygge- og anleggsvirksomhet er inndelt etter NACE-standard og omfatter næringen:

41 Oppføring av bygninger

42 Anleggsvirksomhet

43 Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet

De aller fleste foretak innenfor denne næringen er med i statistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret.

Unntaket er foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner. Foretak innenfor denne delen av offentlig forvaltning vil ikke inngå i strukturstatistikken for bygge- og anleggsvirksomheten selv om de formelt sett skulle drive virksomhet som faller inn under næringen som er nevnt over.

Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak som er med i statistikken dersom de driver virksomhet som faller inn under næringen over. Det samme gjelder i teorien foretak innenfor alle andre sektorer.

Statistikken omfatter ikke Forsvarets bygge- og anleggsvirksomhet i egen regi. Statistikken omfatter heller ikke bygge- og anleggsvirksomhet utført i egen regi av foretak som hører hjemme i andre næringer, for eksempel bygge- og anleggsarbeider utført med egne folk av industribedrifter. Unntak fra denne hovedregelen er gjort for noen få elektrisitetsverk hvor kraftutbyggingen er skilt ut som egen bedrift fra kraftforsyningen.

Produksjon av monteringsferdige hus og bygningsartikler, samt bygging og reparasjon av oljeplattformer og moduler (unntatt produksjon av betongplattformer mv.) er ifølge Standard for næringsgruppering klassifisert som industri (næringsgruppen 20.30 og næringsundergruppen 40.110). Tall for disse finnes i publikasjonen NOS Industristatistikk.

I enkelte tilfeller er både hoved- og underentreprenører involvert i samme prosjekt, og ofte er både hoved- og underentreprenør klassifisert i bygge-og anleggsnæringen. I slike tilfeller vil begge foretakenes tall være inkludert i statistikken.

EUs strukturforordning krever først og fremst statistikk på foretaksnivå. Av hensyn til nasjonalregnskap og andre norske brukere er det også utarbeidet bedriftsstatistikk for variablene sysselsetting, omsetning, lønnskostnader og bruttoinvesteringer.

Datakilder og utvalg

For et utvalg av foretakene, herunder alle flerbedriftsforetak , bygger statistikken på Næringsoppgave (NO) og et tilleggskjema med utfyllende opplysninger. Næringsoppgaven blir enten sendt inn sammen med tilleggskjemaet eller rapportert inn elektronisk via Skattedirektoratet.

Informasjon som regnskapstall og omsetning for alle enbedriftsforetak som ikke er med i utvalget blir hentet fra følgende kilder:

  • Elektronisk innleverte næringsoppgaver til Skattedirektoratet
  • Regnskapsregisteret i Brønnøysund
  • Manntallet over merverdiavgiftspliktige (Momsregisteret)

Sysselsetting innhentes via A-ordningen for 2015, mot tidligere år fra AA-registret. Se også sammenlignbarhet over tid og sted, der vil det stå mer om dette.

Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra enkelte foretak.

Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdet i statistikkåret. Populasjonen er inndelt i delpopulasjoner, kalt strata, etter kriteriene næring og antall sysselsatte. Enkelte strata fulltelles, fra andre blir det trukket et representativt antall foretak. Alle flerbedriftsforetak er fra og med 2004 med i utvalget. Til sammen utgjør disse foretakene det utvalget som skal sende inn fullstendig sett av opplysninger (dvs. Næringsoppgave (NO) og tilleggsskjema).

De detaljerte regnskapsopplysningene fra utvalget sammenholdes med den informasjonen som kommer fra de administrative registrene og Strukturundersøkelsen. Til sammen danner dette grunnlaget for beregningen av de økonomiske strukturene i næringen.

Datainnsamling, editering og beregninger

Det er hentet inn fullstendig sett av oppgaver (NO med tilleggsskjema) fra et utvalg foretak.

Tilleggsskjema blir samlet inn ved hjelp av postalt spørreskjema og med mulighet for å rapportere elektronisk på Internett for de som ønsker det. Skjemaene blir sendt ut i månedsskiftet april/mai etter statistikkårets utløp, med 4 til 5 ukers svarfrist. Foretak som ikke svarer på den første henvendelsen blir fulgt opp skriftlig i opp til 6 måneder etter svarfristens utløp. Foretak som ikke svarer blir ilagt tvangsmulkt.

For de øvrige foretakene er det innhentet omsetningstall og andre vesentlige regnskapsopplysninger fra næringsoppgaver levert elektronisk til Skattedirektoratet og fra årsregnskap i Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Videre er det innhentet omsetningstall fra foretak i Momsregisteret.

På denne måten får en opplysninger fra samtlige foretak.

Det er foretatt kontroller og opprettinger av næringsoppgavene for de foretakene som inngår i utvalget, dette omfatter også skjemaet hvor tilleggsopplysninger oppgis per bedrift. Særlige kritiske kontrollstørrelser er næringskode, sysselsetting, timeverk, omsetning, lønnskostnader, andre driftskostnader og driftsresultat samt ulike fordelinger av omsetning og egne investeringsarbeider regionalt og etter prosjekttyper. I tillegg kontrolleres og editeres tallene for handelsvarekostnader, bruttofortjeneste på handelsvarer og investeringer. Om nødvendig kontaktes oppgavegiver.

Kontroll av data for hele populasjonen foretas ved å sammenligne data fra foregående år, samt kontroller mot Bedrifts- og foretaksregisteret. Sluttresultatene blir vurdert opp mot korttidsstatistikker på området, som for eksempel produksjonsindeksen, omsetningsstatistikken og arbeidskraftundersøkelsen.

Ved publisering av foreløpige tall vil ikke datamaterialet være like grundig revidert som ved publisering av endelige tall.

For de foretakene i utvalget hvor det foreligger fullstendig NO med tilleggsskjema er ingen variabler estimerte. For disse foretakene er skjemaopplysningene benyttet.

Deretter har vi benyttet de foreliggende data fra elektronisk innleverte næringsoppgaver. For disse foretakene blir kun opplysninger fra tilleggsskjema estimerte. Dernest blir data fra årsregnskap ifølge Regnskapsregisteret benyttet og splittet i sine respektive underposter i henhold til de relative andeler som gir seg av dataene fra NO-utvalget. Til slutt har en tatt hensyn til data ifølge strukturundersøkelsen og fra Momsregisteret i beregningene.

Aksjeselskaper utenom utvalget

For aksjeselskaper utenom utvalget som ikke har levert næringsoppgave elektronisk til Skattedirektoratet er det innhentet bestemte regnskapsopplysninger fra Regnskapsregisteret for aksjeselskaper. En del poster i Regnskapsregisteret er identiske med opplysningene i NO og kan derfor hentes direkte fra Regnskapsregisteret.

De øvrige postene beregnes med hensyn til fordelingen i utvalget (ordnet etter næringsunderguppe og samme størrelsesgruppe med hensyn til omsetning, driftkostnad eller annen relevant fordelingsnøkkel).

Foretak med omsetning ifølge Momsregisteret eller strukturundersøkelsen

NO-postene og postene i tilleggsskjema er estimert med omsetning som nøkkel for de foretakene utenom utvalget hvor omsetning er hentet fra Momsregisteret.

Sysselsettingstall

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/a-ordningen-en-datakilde-for-tre-etater

Sysselsettingstallene gjennomgår, med utgangspunkt i andre kilder, manuell eller maskinell revisjon før publisering. For enheter der man ikke får inn sysselsetting fra register, men har lønnstall eller omsetningstall som tyder på sysselsetting blir sysselsettingen beregnet.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Dersom færre en tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell blir ikke tallene offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå. Dette blir løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/a-ordningen-en-datakilde-for-tre-etater

Foreløpige tall blir publisert før datagrunnlaget er ferdig revidert, og vil derfor kunne avvike noe fra endelige tall som publiseres innen 16 måneder etter statistikkårets utløp. For foretak i utvalget som ikke er registrert innen publisering, blir foreløpige tall beregnet ved hjelp av andre kilder.

Ved sammenligning mot tidligere publiserte tall, bør brukerne være oppmerksomme på at eldre data kan ha blitt korrigert i forbindelse med revisjonen av siste års statistikk. I tillegg vil ajourføring av næringskoder i Bedrifts- og foretaksregisteret kunne medføre endringer for enkelte av næringene. Slike endringer vil ikke gjenspeiles i tallene for tidligere år.

Fra og med 2003 ble Mesta AS skilt ut som et privat selskap fra Statens vegvesen, og er tatt med i statistikken.

Frem til og med 2003 rapporterte foretak i utvalget sysselsettingstall på spørreskjema. Fra og med statistikkåret 2004 innhentes også sysselsettingstall for enheter som inngår i utvalget via Arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret (Aa-registeret).

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Returnerte skjemaer leses optisk og sjekkes maskinelt. Et optisk bilde av skjemaet lagres elektronisk, og kontrolleres deretter manuelt for å sikre størst mulig grad av korrekte data. Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil likevel kunne inneholde måle- og bearbeidingsfeil.

Målefeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål el.l. gir feil svar. Et vanlig eksempel er tall som oppgis i hele kroner i stedet for 1 000 kroner o.l. Bruk av kjente begreper og lett tilgjengelig rettledning reduserer denne typen feil.

Bearbeidingsfeil er feil ved koding eller feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet til maskinlesbart medium eller under revisjonen.

I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsendingen, nekting o.l. Delvis frafall kan skyldes forglemmelser, mangel på data eller andre forhold.

Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten dersom oppgavegiverne f.eks. velger å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.

Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.

Skjevheter i utvalget (f.eks. misvisende stratifisering) kan medføre feil for de variablene hvor det ikke er innhentet opplysninger for alle enhetene i populasjonen. Man antar eksplisitt ved imputeringen at foretak utenfor utvalget har lik kostnads- og inntektsstruktur som foretak i utvalget.

Antall foretak, antall bedrifter, sysselsetting og omsetning er basert på fulltelling. Utvalgsfeil er derfor ikke relevant for disse variablene.

Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med strukturstatistikken. Bedrifts- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger, og enhetsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og A-ordningen benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.

Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Kjennemerker som næringskode, tilstand o.l. i Bedrifts- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra.

Revisjon

Strukturstatistikk for Bygge- og anleggsvirksomhet

er en årsstatistikk med publisering for både foreløpige og endelige tall.

Foreløpige tall publiseres ca. ti måneder etter statistikkårets utgang. Denne publiseringen omfatter kun variablene antall foretak, omsetning og sysselsetting. Den statistiske enheten er foretak.

Ved publisering av endelige tall, blir de foreløpige tallene revidert. Disse publiseres normalt seksten til sytten måneder etter statistikkårets utgang. Disse erstatter de foreløpige tallene for statistikkåret, og omfatter i tillegg langt flere variabler. Tall for både foretak og virksomheter/bedrifter er inkludert.

Kontakt

Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/stbygganl?id=2184

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB