338178
/varehandel-og-tjenesteyting/statistikker/stjenester/aar
338178
statistikk
2018-04-24T08:00:00.000Z
Varehandel og tjenesteyting
no
stjenester, Annen tjenesteyting, strukturstatistikk, reparasjonsvirksomhet, personlig tjenesteyting, foretak, sysselsatte, omsetningTjenesteyting, Varehandel og tjenesteyting
true

Vi har fått henvendelser de siste dagene fra publikum om at noen utgir seg for å være SSB. De har fått e-post med beskjed om at de har vunnet en mobil. Dette er ikke fra Statistisk sentralbyrå og vi oppfordrer alle til å slette den.

Annen tjenesteyting, strukturstatistikk

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

4,2 %

Økning i omsetning for frisering og skjønnhetspleie fra 2015 til 2016

Strukturstatistikk for annen tjenesteyting, næring 95-96. Endelige tall
Antall/Mill. krProsent
20162015 - 20162012 - 2016
Foretak
Antall foretak13 4043,219,2
Antall sysselsatte27 6342,111,4
Omsetning18 668,03,816,7
Bearbeidingsverdi10 530,33,515,9
Brutto driftsresultat3 549,03,116,6
 
Bedrifter
Antall bedrifter13 8913,218,6
Antall sysselsatte27 7132,111,7
Omsetning18 678,43,917,2
Lønnskostnader7 021,43,816,0
Bruttoinvesteringer601,531,935,7

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Helsestudio-, massasje- og solstudiovirksomhet. Hovedtall, etter fylke

Helsestudio-, massasje- og solstudiovirksomhet. Hovedtall, etter fylke12
2016
Antall bedrifterSysselsatte (personer)Omsetning (Mill.kr)Lønnskostnader (Mill.kr)Bruttoinvesteringer (Mill.kr)
1Treningssentre er ikke inkludert.
2Merverdiavgift er ikke inkludert.
3Svalbard, Jan Mayen og den norske kontinentalsokkel.
 
Hele landet1 4321 6041 021,4239,029,8
 
Østfold9713172,220,23,9
Akershus172177112,126,62,5
Oslo231299204,455,63,3
Hedmark4641......
Oppland564931,45,22,4
Buskerud1007938,63,10,3
Vestfold454525,75,70,6
Telemark393522,86,20,8
Aust-Agder343220,54,31,1
Vest-Agder576845,37,50,5
Rogaland153184130,527,211,3
Hordaland117156108,626,7-4,7
Sogn og Fjordane243116,33,71,3
Møre og Romsdal578245,014,00,5
Sør-Trøndelag (-2017)728561,415,61,4
Nord-Trøndelag (-2017)311913,82,02,5
Nordland545034,06,50,0
Troms - Romsa332313,92,30,6
Finnmark - Finnmárku1215......
Andre norske områder316......

Tabell 2 
Annen tjenesteyting. Hovedtall, etter næringsgruppe. Foretak

Annen tjenesteyting. Hovedtall, etter næringsgruppe. Foretak1
ForetakSysselsatte personerOmsetning (mill. kr)Lønnskostnader (mill. kr)Produksjonsverdi (mill. kr)2Bearbeidingsverdi (mill. kr)Bruttoinvesteringer (mill. kr)
1Merverdiavgift er ikke inkludert.
2Til faktorpriser.
3Treningssentre er ikke inkludert.
Hele landet
201512 99027 07517 980,26 733,317 109,910 176,6451,0
201613 40427 63418 668,06 981,317 680,610 530,3611,4
 
95 Reparasjon av varer til personlig bruk
20151 2862 2872 304,6762,12 206,91 069,316,2
20161 2962 2152 333,9746,22 290,71 091,321,6
95.1 Reparasjon av datamaskiner og kommunikasjonsutstyr
20152551 0041 245,7477,21 168,1579,74,9
20162799271 202,9438,91 172,3556,68,4
95.2 Reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk
20151 0311 2831 058,9284,91 038,8489,611,3
20161 0171 2881 131,0307,21 118,4534,813,2
96 Annen personlig tjenesteyting
201511 70424 78815 675,65 971,214 902,99 107,4434,8
201612 10825 41916 334,06 235,215 389,99 439,0589,8
96.01 Vaskeri- og renserivirksomhet
20152302 7052 634,21 057,62 610,61 597,6235,2
20162232 7572 700,81 075,82 674,81 613,1340,2
96.02 Frisering og annen skjønnhetspleie
20158 09118 3779 871,34 113,09 249,16 059,6102,3
20168 31218 61110 292,34 315,79 494,96 286,2134,8
96.03 Begravelsesbyråvirksomhet og drift av kirkegårder og krematorier
20153091 1891 567,2498,91 470,6734,361,5
20163171 2601 607,5515,61 502,2747,568,2
96.04 Virksomhet knyttet til kroppspleie og fysisk velvære3
20151 3561 455975,1223,9964,5385,622,5
20161 4181 2601 025,2241,51 009,8403,529,8
96.09 Personlig tjenesteyting ikke nevnt annet sted
20151 7181 062627,877,7608,1330,213,3
20161 8381 183708,386,6708,2388,716,9

Tabell 3 
Annen tjenesteyting. Hovedtall, etter sysselsettingsgruppe. Foretak

Annen tjenesteyting. Hovedtall, etter sysselsettingsgruppe. Foretak1
Sysselsettinsgruppe2016
0-910-1920-4950-249250-
1Merverdiavgift er ikke inkludert.
2Til faktorpriser.
3Treningssentre er ikke inkludert.
I alt
Foretak13 05725669184
Sysselsatte18 7173 2041 9611 7502 002
Lønnskostnader (mill. kr)3 646,01 077,2668,7671,6917,9
Omsetning (mill. kr)11 257,02 250,91 344,51 522,72 292,9
Produksjonsverdi (mill. kr)10 680,52 090,41 270,21 422,22 217,3
Bearbeidingsverdi (mill. kr)26 239,21 295,0789,6803,01 403,5
Bruttoinvesteringer (mill. kr)224,624,240,422,1300,1
 
95 Reparasjon av varer til personlig bruk
Foretak1 27116531
Sysselsatte1 303196135226355
Lønnskostnader (mill. kr)258,591,6......
Omsetning (mill. kr)1 122,8275,3......
Produksjonsverdi (mill. kr)1 103,2271,3......
Bearbeidingsverdi (mill. kr)2479,2138,3......
Bruttoinvesteringer (mill. kr)14,61,0......
96 Annen personlig tjenesteyting3
Foretak11 78624064153
Sysselsatte17 4143 0081 8261 5241 647
Lønnskostnader (mill. kr)3 387,4985,6......
Omsetning (mill. kr)10 134,21 975,7......
Produksjonsverdi (mill. kr)9 577,31 819,1......
Bearbeidingsverdi (mill. kr)25 760,01 156,7......
Bruttoinvesteringer (mill. kr)210,023,2......

Tabell 4 
Annen tjenesteyting. Hovedtall, for næringshovedområde, etter fylke. Bedrifter

Annen tjenesteyting. Hovedtall, for næringshovedområde, etter fylke. Bedrifter1
2016
Antall bedrifterSysselsatte (personer)Omsetning (Mill. kr)Lønnskostnader (Mill. kr)Bruttoinvesteringer (Mill. kr)
1Merverdiavgift er ikke inkludert.
2Svalbard, Jan Mayen og den norske kontinentalsokkel.
 
Hele landet13 89127 71318 678,47 021,4601,5
Østfold9411 503945,3306,514,9
Akershus1 5542 7892 010,3699,838,9
Oslo2 1384 2752 974,41 215,164,5
Hedmark5481 020725,6243,210,1
Oppland513922579,3202,715,8
Buskerud8451 7051 284,9426,769,6
Vestfold6651 209717,8264,217,2
Telemark458849615,0220,521,4
Aust-Agder318486287,298,48,2
Vest-Agder5571 043767,3242,815,7
Rogaland1 2052 5401 659,6631,4152,4
Hordaland1 1832 8131 860,6752,732,0
Sogn og Fjordane251516335,9140,010,8
Møre og Romsdal5931 422849,1351,116,0
Sør-Trøndelag (-2017)7311 7651 233,2482,248,0
Nord-Trøndelag (-2017)323557314,2131,38,3
Nordland5531 136721,2288,433,4
Troms - Romsa359821586,7232,214,5
Finnmark - Finnmárku153333206,690,34,7
Andre norske områder2394,21,85,1

Tabell 5 
Annen tjenesteyting. Hovedtall, etter næringsgruppe. Bedrifter

Annen tjenesteyting. Hovedtall, etter næringsgruppe. Bedrifter1
BedrifterSysselsatte personerLønnskostnader (mill. kr)Omsetning (mill. kr)Bruttoinvesteringer (mill. kr)
1Merverdiavgift er ikke inkludert.
2Tall etter 4-siffernace for næring 95 finnes i tabell nr. 07954 i Statistikkbanken.
3Treningssentre er ikke inkludert.
Hele landet
201513 46027 1536 765,217 985,0455,9
201613 89127 7137 021,418 678,4601,5
 
95 Reparasjon av varer til personlig bruk
20151 3222 408814,12 448,716,5
20161 3332 348810,12 492,121,7
95.1 Reparasjon av datamaskiner og kommunikasjonsutstyr2
20152781 060500,31 316,84,9
2016302999466,71 304,58,4
95.2 Reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk2
20151 0441 348313,81 131,911,5
20161 0311 349343,41 187,613,3
96 Annen personlig tjenesteyting
201512 13824 7455 951,115 536,3439,4
201612 55825 3656 211,316 186,3579,8
96.01 Vaskeri- og renserivirksomhet
20153012 6761 045,42 505,7235,2
20162982 7141 058,82 567,4330,2
96.02 Frisering og annen skjønnhetspleie
20158 38918 3754 112,59 871,0107,0
20168 62018 6154 316,510 290,4134,9
96.03 Begravelsesbyråvirksomhet og drift av kirkegårder og krematorier
20153611 179493,81 559,561,4
20163691 249510,61 598,868,1
96.04 Virksomhet knyttet til kroppspleie og fysisk velvære3
20151 3691 453221,6972,422,4
20161 4321 604239,01 021,429,8
96.09 Personlig tjenesteyting ikke nevnt annet sted
20151 7181 06277,7627,813,3
20161 8391 18386,6708,316,9

Tabell 6 
Annen tjenesteyting. Hovedtall, etter sysselsettingsgruppe. Bedrifter

Annen tjenesteyting. Hovedtall, etter sysselsettingsgruppe. Bedrifter1
2016
0-910-1920-4950-249250-
1Merverdiavgift er ikke inkludert.
Næringsområde S
Antall bedrifter13 49730770170
Antall sysselsatte20 3673 8392 0101 4970
Lønnskostnader (mill. kr)4 235,71 330,7694,1760,80,0
Omsetning (mill. kr)12 559,42 782,11 565,11 771,80,0
Bruttoinvesteringer (mill. kr)254,054,368,2225,10,0
 
95 Reparasjon av datamaskiner, husholdningsvarer og varer til personlig bruk
Antall bedrifter1 2992455.
Antall sysselsatte1 417316153462.
Lønnskostnader (mill. kr)324,5159,379,1247,2.
Omsetning (mill. kr)1 306,5412,8154,2618,6.
Bruttoinvesteringer (mill. kr)14,81,20,15,7.
96 Annen personlig tjenesteyting
Antall bedrifter12 1982836512.
Antall sysselsatte18 9503 5231 8571 035.
Lønnskostnader (mill. kr)3 911,21 171,4615,0513,6.
Omsetning (mill. kr)11 252,92 369,31 410,91 153,2.
Bruttoinvesteringer (mill. kr)239,253,168,1219,4.

Tabell 7 
Frisering og annen skjønnhetspleie. Hovedtall, etter fylke

Frisering og annen skjønnhetspleie. Hovedtall, etter fylke1
2016
Antall bedrifterSysselsatte (personer)Omsetning (Mill. kr)Lønnskostnader (Mill. kr)Bruttoinvesteringer (Mill. kr)
1Merverdiavgift er ikke inkludert.
2Svalbard, Jan Mayen og den norske kontinentalsokkel.
 
Hele landet8 62018 61510 290,44 316,5134,9
Østfold591924475,3161,40,9
Akershus9051 8641 074,1440,54,8
Oslo1 3142 7691 748,3692,736,3
Hedmark348678353,7141,32,5
Oppland319625323,6123,65,4
Buskerud479942495,7191,29,6
Vestfold407852460,4190,51,6
Telemark285567313,3128,32,2
Aust-Agder211350184,867,86,7
Vest-Agder380699388,8134,03,5
Rogaland7611 764949,6404,310,0
Hordaland7661 9971 029,4477,911,8
Sogn og Fjordane168349199,981,54,8
Møre og Romsdal386992502,6234,31,4
Sør-Trøndelag (-2017)4451 224648,2315,711,0
Nord-Trøndelag (-2017)185428227,2109,82,1
Nordland359810446,1204,26,5
Troms - Romsa225542341,1152,06,4
Finnmark - Finnmárku85233......
Andre norske områder216......

Om statistikken

Strukturstatistikken for annen tjenesteyting er en del av næringsstatistikken og gir detaljert informasjon om aktiviteten i sektoren på bakgrunn av regnskapstall.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Foretak

I Standard for næringsgruppering (SN) er et foretak den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet.

Bedrift

I SN er bedrift definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet som hovedsakelig driver med aktiviteter innenfor en bestemt næringsgruppe.

Eiere uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket

Eiere omfatter eiere av enkeltpersonsforetak eller ansvarlig selskap, som daglig arbeider i foretaket. Medeiere i aksje- og andelslag som har lønnet arbeid i foretaket er ikke inkludert.

Lønnstakere

Antall lønnstakere er hentet fra A-ordningen fra og med 2015. En lønnstaker er en person som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Arbeidsgiver plikter å sende inn månedlig rapportering for alle som mottar lønn. Det er også gjort unntak for visse typer arbeidsforhold hvor arbeidsgiver ikke har vanlig instruksjonsmyndighet overfor den som mottar lønn. I tallene for lønnstakere er alle arbeidsforhold i en enhet i løpet av året lagt til grunn. Det er gjort kontroller slik at én person kun kan ha et arbeidsforhold i samme bedrift, men kan være registrert som ansatt i flere bedrifter samtidig.

Lønnstakere i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antallet i løpet av året.

Sysselsetting

Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere. Personer med mer enn ett arbeidsforhold vil kunne være telt med som sysselsatt i flere næringer. Sysselsettingstallene i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antall sysselsatte i løpet av året.

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/a-ordningen-en-datakilde-for-tre-etater

I forhold til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken , hvor en person kun telles med i hovedjobben, kan samme person her ha flere arbeidsforhold samtidig. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunkt i personer som er sysselsatte, mens strukturstatistikken sier noe om bedriftene og foretakene som inngår i populasjonen. Antall sysselsatte i strukturstatistikken vil derfor ikke være direkte sammenlignbart med antall sysselsatte i annen statistikk.

Innleid arbeidskraft fra vikarbyråer er ikke inkludert i sysselsettingstallene. Innleid arbeidskraft i bygge- og anleggsnæringen fra norske vikarbyråer er inkludert i strukturstatistikken for næringsgruppe 74.502 - Utleie av arbeidskraft. Innleid arbeidskraft fra utenlandske vikarbyråer er ikke inkludert i strukturstatistikken.

Årsverk

Tallene omfatter antall årsverk utført av lønnstakere i foretaket. Tilsvarer antall lønnstakere omregnet til antall fulltidsekvivalenter.

Omsetning

Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter, fratrukket både offentlige tilskudd og gevinst ved salg av anleggsmidler. Spesielle offentlige avgifter vedrørende salget, og skatter og avgifter er inkludert i omsetningen, mens merverdiavgift ikke er inkludert.

stvareh_omsetning_fig

Handelsvarer

Handelsvarer er varer som selges videre uten noen form for bearbeiding i bedriften.

Totale kjøp av varer og tjenester

Med totale kjøp av varer og tjenester regnes verdien av alle varer og tjenester som er kjøpt i løpet av året for videresalg, til bruk i foretakets egen produksjonsprosess eller for lager. Investering er ikke inkludert i disse tallene.

Lønnskostnader

Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer o.l., arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltmannsforetak eller ansvarlige selskap og til familiemedlemmer uten fast lønn.

Utgift til avlønning av vikarer

Utgift til avlønning av vikarer omfatter betaling til vikarbyråer og lignende organisasjoner for personale som disse skaffer. Bare betalinger for personale som ikke er knyttet til yting av en bestemt industriell eller ikke-industriell tjeneste, tas med.

Produksjonsverdi

Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg. Kjøp av varer og tjenester for videresalg er trukket fra, mens aktiverte egne investeringsarbeid er lagt til.

Bearbeidingsverdi

Som bearbeidingsverdi menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og spesielle offentlige avgifter, samt korrigert for endringer i beholdningen av råvarer og konsumvarer. Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer og andre offentlige tilskudd/refusjoner er inkludert.

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultatet som skapes av driftsvirksomheten etter fradrag av arbeidskraftskostnader. Det kan beregnes ut fra bruttoprodukt til faktorkostnad minus lønnskostnader. Det er saldoen som er disponibel for enheten, og som gjør det mulig for den å tilbakebetale investorer og kapitalinnskytere, betale skatt og finansiere alle eller deler av sine investeringer.

Inntekter og utgifter klassifisert som finansielle eller ekstraordinære i selskapets regnskap, utelates fra brutto driftsresultat.

Bruttoinvestering
Bruttoinvesteringer omfatter anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg (unntatt boliger), maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk), både nye og brukte. Påkostninger er lagt til, mens salg av brukt realkapital er trukket fra. Bruttoinvesteringer oppgis uten inngående merverdiavgift.

Bruttoinvesteringer ble tidligere innhentet på skjema for de som var i utvalget. For resten av populasjonen ble bruttoinvesteringer beregnet. Fra og med strukturundersøkelsen 2008 blir bruttoinvesteringer hentet fra saldoskjema RF1084B som er innlevert til skattedirektoratet. Det gir en mer korrekt verdi for bruttoinvesteringer enn tidligere årganger.

Anskaffelser

Dette omfatter anskaffelser av nyervervede varige driftsmidler og aktiverte påkostninger på egne aktiva.

Anskaffelser i nyervervede varige driftsmidler omfatter alle nyervervede varige driftsmidler som er anskaffet og ferdigstilt i løpet av året, eksklusiv investeringer i uberørt eiendom. Ved kjøp benyttes kostpris, ved egenproduksjon benyttes produksjonskost for verdsettelsen av driftsmiddelet. Anskaffelser ved finansiell leasing er inkludert der driftsmiddelet er ført som eiendel i balansen.

Aktiverte påkostninger omfatter verdien av alle aktiverte påkostninger og hovedreparasjoner som er kjøpt og utført av andre og/eller foretatt med egne ansatte på egne driftsmidler. Det forutsettes at slike påkostninger øker effektiviteten/verdien av og/eller forlenger levetiden til driftsmiddelet. Ved kjøp vurderes påkostningen til kjøpspris, ved egenproduksjon til produksjonskost.

Salg av driftsmidler

Salg av driftsmidler er beregnet til salgsverdien (erstatningssummen) ved realiseringer av brukte driftsmidler i løpet av året. Driftsmiddelet anses som solgt når det er levert.

Antall nystartede foretak

Antall nystartede foretak omfatter alle nye foretak, både rene nyetableringer (helt nye virksomheter) og nye foretak registrert ved eierskifter, dvs. virksomheter som er registrert for å overta en eksisterende virksomhet.

Antall opphørte foretak

Antall opphørte foretak omfatter både rene virksomheter som legges helt ned og eierskifter, dvs. virksomheter som overtas av et annet foretak.

Standard klassifikasjoner

Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN 2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 3.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for næringslivets strukturer

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå, samt hovedtall for næringsområde etter fylke for næringene 96.020 og 96.040.

Hyppighet og aktualitet

Årlig. Foreløpige tall publiseres 10 måneder etter statistikkårets utløp. Endelige tall blir publisert inntil 16 måneder etter statistikkårets utløp.

Internasjonal rapportering

Ingen.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikken skal vise strukturen i næringsområdet Annen tjenesteyting. Statistikken ble første gang publisert i 1995.

Brukere og bruksområder

Den årlige strukturstatistikken produseres med bakgrunn i nasjonalregnskapets (NR) behov for data.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl.08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest 3 måneder før i Statistikkalenderen.

Likebehandlingsprinsippet

 

 

Sammenheng med annen statistikk

Strukturstatistikken for annen tjenesteyting er en del av Statistisk sentralbyrås næringsstatistikk som dekker de fleste næringer.

Det utarbeides også en regnskapsstatistikk for annen tjenesteyting. Det er noen systematiske forskjeller mellom strukturstatistikken og regnskapsstatistikken. Regnskapsstatistikken omfatter bare aksjeselskaper, mens strukturstatistikken omfatter også andre organisasjonsformer. Det betyr at tallnivået i strukturstatistikken normalt vil være høyere enn i regnskapsstatistikken for sammenliknbare kjennemerker. Regnskapsstatistikken utarbeides bare på foretaksnivå, mens strukturstatistikken også utarbeides på bedriftsnivå. Regionalisering basert på foretaksnivået vil gi andre resultater enn regionaliseringer basert på bedriftsnivået. Strukturstatistikkene baseres i hovedsak på regnskapsopplysninger fra næringsoppgavene som sendes skattemyndighetene, mens regnskapsstatistikken baseres på foretakenes årsregnskaper. Det er enkelte prinsipielle forskjeller mellom disse regnskapsoppstillingene. Sammenlikninger mellom strukturstatistikken og regnskapsstatistikken må derfor gjøres med forbehold.

Strukturstatistikken brukes som grunnlag ved utarbeiding av Nasjonalregnskapet.

Sysselsettingstallene i strukturstatistikken er ikke direkte sammenlignbar med den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Strukturstatistikken viser blant annet et gjennomsnitt av antall sysselsatte gjennom året, mens den registerbaserte sysselsettingsstatistikken viser antall sysselsatte per 4. kvartal i telleåret. Videre inkluderer ikke strukturstatistikken foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner. Se forøvrig definisjon av sysselsatte i avsnitt 4.1.

Lovhjemmel

Statistikkloven §2-2 og §2-3.

EØS-referanse

Rådsforordning nr. 58/97 av 20. desember 1996, endret mars 2008 til (EC) No. 295/2008 of the European Parliament, gjelder næring 95.

Produksjon

Omfang

Statistikk for Annen tjenesteyting er inndelt etter NACE-standard og omfatter næringen:

95 Reparasjon av datamaskiner, husholdningsvarer og varer til personlig bruk.

96 Annen personlig tjenesteyting.

Datakilder og utvalg

For et utvalg av foretakene, herunder alle flerbedriftsforetak , bygger statistikken på Næringsoppgave (NO) og et tilleggskjema med utfyllende opplysninger. Næringsoppgaven blir enten sendt inn sammen med tilleggskjemaet eller rapportert inn elektronisk via Skattedirektoratet.

Informasjon som regnskapstall og omsetning for alle enbedriftsforetak som ikke er med i utvalget blir hentet fra følgende kilder:

  • Elektronisk innleverte næringsoppgaver til Skattedirektoratet
  • Regnskapsregisteret i Brønnøysund
  • Manntallet over merverdiavgiftspliktige (Momsregisteret)

Fra og med statistikkåret 2015 innhentes antall lønnstakere via A-ordningen, hvor Arbeidsgiver plikter å sende inn månedlig rapportering for alle som mottar lønn. Tidligere ble disse tallene innhentet via Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. De to kildene er ikke direkte sammenlignbare.

Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra enkelte foretak.

Fra og med 2008-årgangen blir bruttoinvesteringer hentet fra saldoskjema RF1084B som er innlevert til skattedirektoratet.

Fulltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Det er hentet inn fullstendig sett av oppgaver (NO med tilleggsskjema) fra et utvalg foretak.

Tilleggsskjema blir samlet inn ved hjelp av postalt spørreskjema og med mulighet for å rapportere elektronisk på Internett for de som ønsker det. Skjemaene blir sendt ut i månedsskiftet april/mai etter statistikkårets utløp, med 4 til 5 ukers svarfrist. Foretak som ikke svarer på den første henvendelsen blir fulgt opp skriftlig i opp til 6 måneder etter svarfristens utløp. Foretak som ikke svarer blir ilagt tvangsmulkt.

For de øvrige foretakene er det innhentet omsetningstall og andre vesentlige regnskapsopplysninger fra næringsoppgaver levert elektronisk til Skattedirektoratet og fra årsregnskap i Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Videre er det innhentet omsetningstall fra foretak i Momsregisteret.

På denne måten får en opplysninger fra samtlige foretak.

Det er foretatt editering av næringsoppgavene for de foretakene som inngår i utvalget, dette omfatter også skjemaet hvor tilleggsopplysninger oppgis per bedrift. Særlige kritiske kontrollstørrelser er næringskode, sysselsetting, timeverk, omsetning, lønnskostnader, andre driftskostnader og driftsresultat samt ulike fordelinger av omsetning og egne investeringsarbeider regionalt og etter prosjekttyper. I tillegg editeres tallene for handelsvarekostnader, bruttofortjeneste på handelsvarer og investeringer. Om nødvendig kontaktes oppgavegiver.

Editering av data for hele populasjonen foretas ved å sammenligne data fra foregående år, samt editering mot Bedrifts- og foretaksregisteret. Sluttresultatene blir vurdert opp mot korttidsstatistikker på området, som for eksempel produksjonsindeksen, omsetningsstatistikken og arbeidskraftundersøkelsen.

Ved publisering av foreløpige tall vil ikke datamaterialet være like grundig editert som ved publisering av endelige tall.

For de foretakene i utvalget hvor det foreligger fullstendig NO med tilleggsskjema er ingen variabler estimerte. For disse foretakene er skjemaopplysningene benyttet.

Deretter har vi benyttet de foreliggende data fra elektronisk innleverte næringsoppgaver. For disse foretakene blir kun opplysninger fra tilleggsskjema estimerte. Dernest blir data fra årsregnskap ifølge Regnskapsregisteret benyttet og splittet i sine respektive underposter i henhold til de relative andeler som gir seg av dataene fra NO-utvalget. Til slutt har en tatt hensyn til data ifølge strukturundersøkelsen og fra Momsregisteret i beregningene.

Aksjeselskaper utenom utvalget

For aksjeselskaper utenom utvalget som ikke har levert næringsoppgave elektronisk til Skattedirektoratet er det innhentet bestemte regnskapsopplysninger fra Regnskapsregisteret for aksjeselskaper. En del poster i Regnskapsregisteret er identiske med opplysningene i NO og kan derfor hentes direkte fra Regnskapsregisteret.

De øvrige postene beregnes med hensyn til fordelingen i utvalget (ordnet etter næringsunderguppe og samme størrelsesgruppe med hensyn til omsetning, driftkostnad eller annen relevant fordelingsnøkkel).

Foretak med omsetning ifølge Momsregisteret eller strukturundersøkelsen

NO-postene og postene i tilleggsskjema er estimert med omsetning som nøkkel for de foretakene utenom utvalget hvor omsetning er hentet fra Momsregisteret.

Sysselsettingstall

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/a-ordningen-en-datakilde-for-tre-etater

Sysselsettingstallene gjennomgår, med utgangspunkt i andre kilder, manuell eller maskinell revisjon før publisering. For enheter der man ikke får inn sysselsetting fra register, men har lønnstall eller omsetningstall som tyder på sysselsetting blir sysselsettingen beregnet.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Dersom færre en tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell blir ikke tallene offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå. Dette blir løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Foreløpige tall blir publisert før datagrunnlaget er ferdig revidert, og vil derfor kunne avvike noe fra endelige tall som publiseres innen 16 måneder etter statistikkårets utløp. For foretak i utvalget som ikke er registrert innen publisering, blir foreløpige tall beregnet ved hjelp av andre kilder.

Ved sammenligning mot tidligere publiserte tall, bør brukerne være oppmerksomme på at eldre data kan ha blitt korrigert i forbindelse med revisjonen av siste års statistikk. I tillegg vil ajourføring av næringskoder i Bedrifts- og foretaksregisteret kunne medføre endringer for enkelte av næringene. Slike endringer vil ikke gjenspeiles i tallene for tidligere år.

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/a-ordningen-en-datakilde-for-tre-etater

Bruttoinvesteringer ble tidligere innhentet på skjema for enhetene som var med i utvalget. For resten av populasjonen ble bruttoinvesteringer beregnet. Fra og med 2008-årgangen blir bruttoinvesteringer hentet fra saldoskjema RF1084B som er innlevert til skattedirektoratet. Det gir en mer korrekt verdi for bruttoinvesteringer enn tidligere årganger

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Målefeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål el.l. gir feil svar. Et vanlig eksempel er tall som oppgis i hele kroner i stedet for 1 000 kroner o.l. Bruk av kjente begreper og lett tilgjengelig rettledning reduserer denne typen feil.

Bearbeidingsfeil er feil ved koding eller feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet til maskinlesbart medium eller under revisjonen.

I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsendingen, nekting o.l. Delvis frafall kan skyldes forglemmelser, mangel på data eller andre forhold.

Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten dersom oppgavegiverne f.eks. velger å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.

Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.

Skjevheter i utvalget (f.eks. misvisende stratifisering) kan medføre feil for de variablene hvor det ikke er innhentet opplysninger for alle enhetene i populasjonen. Man antar eksplisitt ved imputeringen at foretak utenfor utvalget har lik kostnads- og inntektsstruktur som foretak i utvalget.

Antall foretak, antall bedrifter, sysselsetting og omsetning er basert på fulltelling. Utvalgsfeil er derfor ikke relevant for disse variablene.

Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med strukturstatistikken. Bedrifts- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger, og enhetsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og Aa-registeret benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.

Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Kjennemerker som næringskode, tilstand o.l. i Bedrifts- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB