Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Grensehandel
Emne: Varehandel og tjenesteyting
-
Neste publisering
-
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for næringslivets konjunkturer
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Bosted . Intervjuobjektets bosted grupperes etter fylke og landsdel.
Forbruket eller handelen defineres som de samlede utgifter til forbruk for en besøkende eller på vegne av en besøkende før eller under reisen og oppholdet på bestemmelsesstedet. Forbruk er inklusive eventuell merverdiavgift og andre avgifter.
Alle lovlige varer og tjenester, skal dekkes. Med tjenester menes f.eks. ulike servicetilbud som frisørtime, tannlegetime, reparasjon eller service på bil.
Lovlig vare er vare som lovlig kan omsettes i Norge, og samsvarer ikke med Toll- og avgiftsmyndighetenes til enhver tid gjeldende regelverk for innføring til Norge. Innkjøp av varer utover eventuelle fastsatte tollkvoter, regnes med uavhengig om den reisende fortoller varen eller om varen ulovlig innføres eller forsøkes innført.
Varer, f.eks. mat og drikke som er innkjøpt i utlandet og som forbrukes på turen, skal også regnes med. Et annet eksempel er bensin og drivstoff som er innkjøpt i utlandet, og som forbrukes på turen, både den delen av turen som foregår i utlandet og den delen som foregår i Norge på vei til og fra utlandet. Innkjøp av f.eks. drivstoff til bil, mat og drikke som kjøpes i Norge, men som forbrukes i utlandet, skal derimot ikke regnes med.
Norske husholdningers kjøp i utlandet av biler eller andre varer som krever fortolling, skal også regnes med. Disse varene må spesifiseres særskilt av oppgavegiver, ellers vil det oppstå dobbeltregistrering idet de fortollede varene også registreres som vareimport ifølge Statistisk sentralbyrås utenrikshandelsstatistikk med varer.
Eventuelle bøter som ilegges av tollmyndighetene skal naturlig nok ikke medregnes.
Innsmuglede ulovlige varer, som narkotika og sprit (alkoholmengde over 60 volumprosent), er normalt ulovlig å omsette i Norge og regnes ikke med. Slike varer regnes likevel som lovlige varer om personen har innhentet nødvendig spesialtillatelse for innkjøpet.
Reisemål . Grupperingen av utenlandske reisemål er land og destinasjoner.
Varefordeling . De innkjøpte varer på grensehandelsturen ble i 2009 fordelt etter 8 varegrupper, mat, mineralvann. vin, øl, brennevin, tobakk, andre varer samt tjenester.
-
Standard klassifikasjoner
-
Ikke relevant
Administrative opplysninger
-
Regionalt nivå
-
Inntil 2. kvartal 2008 Nasjonalt nivå og landsdeler Fra 3. kvartal 2008 Nasjonalt nivå
-
Hyppighet og aktualitet
-
Kvartalsvis som publiseres åtte uker etter utgangen av referansekvartalet
-
Internasjonal rapportering
-
Ikke relevant
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Ikke relevant
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
SSBs Reiseundersøkelse (som bl.a. dekker overnattingsturer til utlandet) og Grensehandelsundersøkelsen (som dekker dagsturer til utlandet) gir en samlet oversikt over norske husholdningers transaksjoner med utlandet, som er viktig input til utenriksregnskapet i SSB.
Statistikken ble etablert i 2004 til erstatning for Norges Banks valutastatistikk som falt bort fra og med 2005.
-
Brukere og bruksområder
-
Offentlige myndigheter, handelsorganisasjoner, og andre med interesse for området. I SSB er seksjon for nasjonalregnskap ved dets utenriksregnskap en sentral bruker av statistikken.
-
Likebehandling av brukere
-
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikrelikebehandling av brukerne.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Sammen med informasjon om utenlandsreisene fra reiseundersøkelsen, inngår grensehandelstallene i Statistisk sentralbyrås utenriksregnskap.
-
Lovhjemmel
-
Statistikkloven § 2-1 (frivillig)
-
EØS-referanse
-
Ikke relevant
Produksjon
-
Omfang
-
Statistikken omfatter et utvalg av den norske befolkning i alderen 16 - 79 år og deres reisevirksomhet når det gjelder antall dagsturer til utlandet, og handel på disse turene.
-
Datakilder og utvalg
-
Til hjelp ved utvalgstrekking brukes Det sentrale folkeregisteret.
Grensehandelsundersøkelsen er basert på et representativt utvalg av 2 000 norske personer i alderen 16 - 79 år. Undersøkelsen er en del av en mer generell undersøkelse, som dekker et videre spekter av problemstillinger knyttet til nordmenns reisevirksomhet.
https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/reise-og-ferieundersokelsen-2010
https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/reise-og-ferieundersokelsen-2011
https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/reise-og-ferieundersokelsen-2012
https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/reise-og-ferieundersokelsen-2013
https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/reise-og-ferieundersokelsen-2015
https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/reise-og-ferieundersokelsen-2016
https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/reise-og-ferieundersokelsen-2017
-
Datainnsamling, editering og beregninger
-
Datainnsamlingen foregår ved telefonintervju.
Det benyttes PC under intervjuet. Intervjueren leser spørsmålene fra skjermen og registrerer svarene direkte. Slik reduseres blant annet mulighetene for å stille feil spørsmål til intervjuobjektet. Svarene lar seg dessuten lettere kontrollere i form av ferdig programmerte grenser for gyldige svar.
I undersøkelsen er reiseomfanget kartlagt for hele kvartalet, mens detaljerte opplysninger om dagsturene kun er kartlagt i siste måned i referansekvartalet. Dessuten er undersøkelsen basert på et utvalg av den norske befolkning. Beregning av tall gjeldende for hele kvartalet og for hele befolkningen, krever en totrinns beregning.
Det innsamlede materialet skal representere hele den norske befolkningen i aldersgruppen 16-79 år, ikke bare nivået for utvalget. Til hjelp i beregningene, er datamaterialet etterstratifisert i 7 landsdeler. Landsdelene er Oslo og Akershus, Hedmark og Oppland, Sør-Østlandet, Agder og Rogaland, Vestlandet, Trøndelag og Nord- Norge.
Sør-Østlandet består av fylkene Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark. Vestlandet består av fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, Trøndelag, mens Nord- Norge består av Nordland, Troms og Finnmark.
Alle summerbare variabler som antall reiser og forbruk multipliseres med en faktor som er lik befolkningen i det aktuelle strata dividert på antall respondenter i samme strata.
I beregningen fra måned til kvartal, er det forutsatt at gjennomsnittlig handlebeløp for reisene siste måned, også gjelder for reisene i de to første måneder i kvartalet. Det blir beregnet et gjennomsnittlig handlebeløp per tur per strata, som er lik total handlebeløp i siste måned i kvartalet for stratum A dividert med antall turer i siste måned for samme stratum.
Det forutsettes også at fordelingen av destinasjonene for dagsturene i siste måned også gjelder for reisene i de første månedene.
Beregningen skjer for hvert intervjuobjekt (IO), og i beregningen er IO'ene inndelt i fire grupper;
Gruppe 1 er IO som har vært på dagstur til utlandet siste måned i kvartalet og som også har dagsturer i første del av kvartalet. Vi antar at disse dagsturene har samme gjennomsnittlig handlebeløp som sitt stratas gjennomsnitt (se ovenfor).
Gruppe 2 er IO som kun har vært på reise siste måned i kvartalet, og som altså ikke har reiser i første del av kvartalet. For disse IO er handlebeløpet i siste måned lik handlebeløpet for hele kvartalet.
Gruppe 3 er IO som kun har vært på dagstur i første del av kvartalet. Om disse IOene finnes ingen andre opplysninger enn totalt antall reiser i kvartalet. Informasjon om handlebeløp etc mangler for disse reisene.
Beregningen fra måned til kvartal for denne gruppen IOer må derfor baseres på opplysninger fra IOer som har reiser i siste måned (gruppe 1 og 2 ovenfor).
Hvert IO i gruppe 3 får et total handlebeløp i kvartalet som er lik sitt stratas gjennomsnittlig handlebeløp per tur, multiplisert med IOs antall turer i hele kvartalet.
Gruppe 4 er IO som ikke har dagsturer til utlandet verken i siste måned eller første del av kvartalet. Disse IO trenger selvfølgelig ingen videre beregninger.
-
Sesongjustering
-
Ikke relevant
-
Konfidensialitet
-
Ikke relevant
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Grensehandelsundersøkelsen ble første gang publisert 2. kvartal 2005 med tall tilbake til 1. kvartal 2004. Disse tallene var feilaktige (se punkt 5.4 ovenfor) og nye reviderte tall er publisert. Tallene er nå sammenlignbare for hele perioden.
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Gjennom utvalgsundersøkelser kan vi anslå forekomsten av ulike fenomener i en stor gruppe (populasjonen) ved å kun måle forekomsten i et mindre utvalg som er trukket fra populasjonen. Dette gir store besparelser sammenlignet med om vi skulle gjennomført målingen i hele populasjonen, men samtidig får vi en viss usikkerhet i anslagene. I en utvalgsundersøkelse bestemmes kvaliteten på dataene av en rekke forhold, og vi kan ikke garantere at alle feil oppdages. Feilkildene kan grovt sett deles i to grupper: a) Feil som skyldes hvem vi intervjuer – her inngår utvalgsfeil, dekningsfeil og frafallsfeil; og b) feil som skyldes hva vi spør om og hvilke svar vi får – her inngår målefeil og bearbeidingsfeil. Usikkerheten som skyldes feil av type a) kan vi i noen grad beregne, og i grensehandel blir denne usikkerheten beregnet og publisert hvert kvartal.
Utvalgsfeil innebærer at fordelingen etter bestemte kjennemerker er annerledes blant dem som er trukket til undersøkelsen enn i befolkningen som helhet. Denne feilen oppstår på grunn av tilfeldigheter i utvalgstrekkingen, og medfører at utvalget ikke representerer et perfekt tverrsnitt av populasjonen. Trekkingen av utvalget i grensehandel blir gjort slik at det ikke inneholder utvalgsfeil når det gjelder fordeling etter alder, kjønn og fylke. Etter hver kvartalsvise utvalgstrekking lages det tabeller som gjør det mulig å sammenlikne utvalget med populasjonen for visse kjennetegn. Ved hjelp av disse kan man forsikre seg om at det ikke har oppstått betydelige utvalgsfeil.
Dekningsfeil betyr at målgruppen for undersøkelsen ikke stemmer helt overens med den gruppen vi trekker utvalget fra. I undersøkelsen vil dette vise seg ved såkalte avganger. Dette kan bl.a. dreie seg om personer som er døde eller personer som har vært bosatt i utlandet i minst seks måneder (utvandret). De fleste avgangene tilhører den siste gruppen. Personene som er igjen i utvalget etter at avgangene er fjernet kalles bruttoutvalget.
Frafallsfeil. Det vil alltid være personer som av ulike årsaker ikke deltar i intervjuundersøkelser. Det kan være personer som ikke ønsker å delta, personer som er forhindret på grunn av språk, sykdom eller reiser, og personer vi ikke kommer i kontakt med. Dette fører til bruttoutvalget ikke er det samme som de personene vi faktisk får intervju med (nettoutvalget). Når kjennemerker ikke har samme fordeling i brutto- og nettoutvalg, vil nettoutvalget ikke være statistisk representativt for målgruppen. Vi finner de største avvikene mellom brutto- og nettoutvalget for kjennemerkene alder og utdanning. Når det gjelder alder, er gruppen 25-44 år underrepresentert i nettoutvalget. For utdanning er de med universitets- eller høyskoleutdanning overrepresentert, mens de med grunnskole, lavere eller ingen utdanning er tilsvarende underrepresentert.
Målefeil kan skyldes spørreskjemaets utforming eller at spørsmål i undersøkelsen blir misoppfattet av de som blir intervjuet. Det er også en viss risiko for at intervjuobjektene oppgir mangelfull eller feil informasjon eller opplysninger under et intervju. Et typisk eksempel på målefeil er når en person som har vært ute og reist oppgir forbruksutgifter for en hel familie når det egentlig bare skal oppgis egne utgifter. Reiser som har blitt registrert med ekstremt høye eller lave verdier blir vurdert enkeltvis. Om mulig korrigeres verdiene, alternativt blir de slettet.
Bearbeidingsfeil. Datainnsamlingen i denne undersøkelsen blir gjort på telefon. Intervjueren følger skjemaet på et dataprogram og får opp et spørsmål av gangen. En viktig fordel med denne innsamlingsmetoden er at alle filtre i spørreskjemaet programmeres på forhånd, og vi kan dermed redusere faren for at intervjuerne stiller feil spørsmål til feil personer. Samtidig ligger det farer i det at filtrene programmeres på forhånd. Eventuelle feil i programmeringen blir gjennomgående, og kan føre til at spørsmål blir verdiløse. Vi har ingen indikasjon på når slike feil har oppstått.
-
Revisjon
-
Ikke relevant