Porteføljeinvesteringer i utlandet

Porteføljeinvesteringer

Finansiell investering som ikke har som formål å være en varig økonomisk forbindelse. Porteføljeinvesteringer har en kortere investeringshorisont enn direkteinvesteringer og eierandelen i selskapet det investeres i er under 20 prosent.

Verdipapirer 

Omfatter aksjer, obligasjoner, sertifikater og verdipapirfondsandeler.

Markedsverdi 

Den faktiske verdi/pris et finsansobjekt handles til.

Manualene SNA2008 og ESA2010 er kildene bak klassifisering av verdipapirer og sektorinndeling, dessuten følges IMF's  "Balance of Payments Manual" for avgrensing av porteføljeinvesteringer. Den sjette utgaven av IMFs håndbok, BPM6, og ESA2010 følges fra og med referanseår 2012. ISO-standarden 3166 benyttes for landavgrensning.

Institusjonelle sektorer er grupperinger av institusjonelle enheter. De institusjonelle enhetene klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap. En institusjonell enhet innehar beslutningsautonomi og kan avgi et fullstendig regnskap. I de fleste tilfeller vil den institusjonelle enheten være sammenfallende med juridisk enhet eller fysisk person.

Navn: Porteføljeinvesteringer i utlandet
Emne: Utenriksøkonomi

Seksjon for finansregnskap

Ikke relevant

Årlig. Publiseres i juni.

Rapportering til Det internasjonale valutafondet (IMF).

Ikke relevant

Statistikken inngår i IMFs koordinerte porteføljeundersøkelse (Coordinated Portfolio Investment Survey - CPIS) og som Norge har forpliktet seg til å delta i. Første porteføljeundersøkelse ble gjennomført i 1997 og fra 2001 har undersøkelsene vært årlige. Tall i statistikkbanken finnes fra og med referanseår 2004. Med porteføljeinvestering menes her eie av verdipapirer, dvs. aksjer, obligasjoner og sertifikater der formålet er avkastning og ikke varig innflytelse eller kontroll over utstederen av verdipapiret

Hovedbruker er IMF som bruker undersøkelsene til internasjonale sammenligninger.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Porteføljeinvesteringene i denne statistikken er konsistente med funksjonen porteføljeinvesteringer i statistikken Fordringer og gjeld overfor utlandet. Ulike revisjonssykluser kan føre til små ulikheter mellom de to statistikkene. 

Statistikken bygger på ulike primærkilder (jf. punktet om datakilder og utvalg) med sine tilhørende hjemler. De viktigste hjemlene er Statistikkloven, Lov om tilsynet med kredittforetak, forsikringsselskaper og verdipapirer (tilsynsloven) og Forskrift til § 27 i sentralbankloven om opplysningsplikt.

Ingen EU-rettsakt.

Statistikken omfatter i prinsippet alle institusjoner, foretak og personer som eier verdipapirer utstedt av utlendinger, men for detaljer se punktet "Datakilder og utvalg". Verdipapirer er begrenset til aksjer og andeler (inkludert andeler i verdipapirfond), obligasjoner og sertifikater. Det betyr at f. eks. derivater ikke er med i statistikken. Verdipapirer som inngår i Norges Banks internasjonale reserver regnes ikke som porteføljeinvesteringer.

De viktigste kildene er:

- årlig regnskapsstatistikk for Norges Bank (inkl. plassering av Statens pensjonsfond Utland), banker, andre kredittinstitusjoner, finansielle holdingselskaper, verdipapirfond, forsikringsselskaper og pensjonskasser (konsesjonsbelagte foretak)

- årsdata som innhentes i forbindelse med rapportering av utenriksøkonomi og som omfatter statlige eide og privateide ikke-finansielle foretak samt andre finansielle foretak enn de som er nevnt ovenfor 

- registerdata fra norske depoter og fra Verdipapirsentralen (VPS)

De årlige undersøkelsene for konsesjonsbelagte finansielle foretak er totaltellinger, med unntak av pensjonskasser som er en utvalgstelling. Undersøkelsen for foretak i ikke-finansiell sektor/finansielle foretak uten konsesjon og registerdata for utenlandske verdipapirer i norske depoter er basert på utvalgstellinger med høy dekning av populasjonene.

Statistisk sentralbyrå samler i utgangspunktet inn data for alle sektorene i økonomien, men da total populasjonen er ukjent, er innsamlingene delvis basert på utvalg og alle kilder er ikke like godt dekket.

Fordelingen mellom porteføljeinvesteringer og direkteinvesteringer kontrolleres, da dette er et viktig skille som går mellom eie under 20% (porteføljeinvesteringer) og over 20 % (direkteinvesteringer). Fordelingen på land kontrolleres eller vurderes mot andre kilder der dette er mulig.

På grunn av god dekning av totalpopulasjonen i datakildene er det ikke behov for oppvekting der tallene er basert på utvalg.

Ikke relevant

Tall blir ikke offentliggjort dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, da dette kan medfører fare for identifisering.

Tallene i porteføljestatistikken er fra og med 2001 i utgangspunktet sammenlignbare, men bl.a. er datagrunnlaget for ikke-finansielle foretak og husholdninger endret i 2004 og vil påvirke tallene. I 2004 fikk Statistisk sentralbyrå en ny undersøkelse om utenriksøkonomi som erstattet finanstellingen og valutastatistikken i Norges Bank. Tall i statistikkbanken finnes fra og med referanseår 2004.

Det kan forekomme måle- og bearbeidingsfeil i regnskapsdataene. Disse feilene kan skyldes:

* feil ved overføring/rapporteringen av data fra foretakenes primærregnskap til SSB

* foretakene benytter ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper

* foretakene har ulike bokføringstidspunkt

* det er mangelfylte oppgaver fra rapportørene

Alle store investorer skal være med i undersøkelsen, men frafall kan forekomme. 

Skjevheter i utvalget kan påvirke den detaljerte landfordelingen, men disse skjevhetene er ikke av betydning på totalnivå.

Landfordelingen kan i noen tilfeller være basert på landet der papiret er utstedt i stedet for landet der utstederen er hjemmehørende.

Nye tall for år 2015 er publisert. Tallene for 2016 er foreløpige tall.