Sterk rente- og stønadsbalanse

Utbruddet av korona-viruset preget norsk økonomi i 1. kvartal, men det er foreløpig lite synlig i utenriksregnskapet. Den tydeligste virkningen spores i reisetrafikken, der import og eksport var henholdsvis 5,5 milliarder og 1,7 milliarder kroner lavere enn 1. kvartal 2019. Dette er et kraftig fall, tatt i betraktning at det hovedsakelig skriver seg fra mars måned. Men det er andre forhold som har hatt større effekt på utviklingen i utgifter og inntekter mot utlandet. Lavere priser ga sterk nedgang i eksportinntektene fra råolje og naturgass. Samtidig økte formuesinntektene i Statens pensjonsfond utland. Disse utslagene var vesentlig større enn endringene i reisetrafikken.

Eksport og import

Eksportverdien av varer og tjenester i 1. kvartal 2020 er foreløpig beregnet til 320 milliarder kroner. Dette er nesten 16 milliarder lavere enn samme kvartal året før, og 27 milliarder lavere enn 4. kvartal 2019. Nedgangen i samlet eksport skyldes i hovedsak lavere inntekter fra råolje og naturgass. Inntektene fra råolje og naturgass var 22 milliarder lavere enn i 1. kvartal 2019. Den store svikten i eksportinntekter fra oljesektoren skyldes utelukkende lavere priser. Tall fra Nasjonalregnskapet viser en vekst i volum av olje og gassprodukter på nesten 6 prosent i 1. kvartal 2020, mens prisene altså falt med mer enn 20 prosent.

Tjenestene drar eksporten opp med nesten 7 milliarder kroner i de foreløpige tallene. Det er særlig eksport av finans- og forretningstjenester som øker.

Importen er beregnet til snaut 293 milliarder kroner for 1. kvartal 2020, nominelt om lag på samme nivå med 1. kvartal året før. Det er en jevn oppgang på de fleste vare- og tjenesteposter, men import av reisetrafikk går altså ganske kraftig ned og demper veksten i import.

For mer informasjon om volum- og prisutvikling i eksport og import samt sesongjusterte tall se Kvartalsvis nasjonalregnskap.

Rente- og stønadsbalansen

Med et overskudd på om lag 39 milliarder kroner i de foreløpige beregningene, er rente- og stønadsbalansen historisk sterk. Etter hvert som Statens pensjonsfond utland har vokst seg stort har betydningen av inntekter fra fondet gjort seg godt synlig på den totale rente- og stønadsbalansen. Samtidig er det betydelige svingninger fra kvartal til kvartal. Utbetalingene fra selskaper er knyttet til faste kvartaler. I tillegg påvirkes tallene av fluktuasjoner i valutakurser. I 1. kvartal 2020 hadde vi et sterkt kronefall mot slutten av kvartalet. Det ga høyere inntekter, målt i norske kroner. Sammenlignet med 1. kvartal 2019 var samlede inntekter på rente- og stønadsbalansen over 13 milliarder høyere i 1. kvartal 2020. Samtidig var utgiftene 3 milliarder lavere. Den høye inntektsveksten skyldes først og fremst økte inntekter i Statens pensjonsfond utland.

Finansregnskapet  

Finansregnskapet viser nettofordringer på 8 828 milliarder kroner ved utgangen av 1.kvartal 2020. Dette er en økning på 140 milliarder sammenliknet med utgangen av kvartalet før.

Finanstransaksjoner

Det var finanstransaksjoner som i størst grad bidro til styrkelsen av Norges nettofordringer i årets første kvartal, med nettofinanstransaksjoner på 99 milliarder kroner.

Finansregnskapet viser at norske aktører investerte for 337 milliarder kroner i utlandet i løpet av kvartalet. Utviklingen var i stor grad drevet av norske banker og kredittforetaks investeringer i rentebærende verdipapirer, det vil si obligasjoner og sertifikater, som klassifiseres under porteføljeinvesteringer i utlandet.

Samtidig tok norske aktører opp gjeld på til sammen 238 milliarder kroner. Gjeldsopptaket var størst i kategorien andre finansinvesteringer, hvor norske banker, kredittforetak, samt SPU økte sin lånegjeld mot utlandet. I tillegg økte norske banker sine innskudd fra utlandet i løpet av kvartalet. 

Andre endringer

Det var en svekkelse av kronen dette kvartalet i forhold til kvartalet før, noe som medførte en gevinst på beholdningene holdt i utenlandsk valuta. Dette ga positive utslag i andre endringer.

Samtidig var det nedgang i de globale aksjemarkedene og negative markedskursendringer ga motsatt effekt på andre endringer.

Samlet sett bidro endringer som følge av svingninger i valuta- og markedskurser positivt på Norges netto fordringer overfor utlandet.